Viser innlegg med etiketten fattigdom. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fattigdom. Vis alle innlegg

torsdag 29. februar 2024

Cora Sandel«Alberte og friheten»


Bok nr. 2 i Alberte trilogien, vi er i Paris i årene 1912-13.

I.ste boka i serien finner du Her 

 Det har gått mange år og Alberte har bodd syv år i Paris, og før det noen tid hos onkelen sin i Kristiania. Alberte snakker flytende fransk og underviser andre utlendinger i Fransk. Hun tjener også penger på å skrive artikler til noen norske aviser og er modell for enkelte malere. Hun lever et stille og sparsommelig liv på billige hotell. Hun kan være seg selv og styre livet som hun vil.

Alberte omgir seg med kunstnere av ulikt slag som holder til rundt Monterparnass. Hun elsker store kontraster, og å vandre gatelangs i Paris, det er noe annet enn turer i småby i Nord - Norge. Hun kjenner de ulike luktene, studerer folk og suge i seg inntrykk. Hennes store drøm er å skrive, så hun noterer seg mange stemninger og scener på papir lapper. Kanskje kan det bli til noe en dag ?

Noen ganger er det ikke så mye hun tjener, så da deler hun billige hotellrom med ulike venninner. En av dem er malerinnen Lisel. En dag dukker det opp en Norsk maler, Sivert Næss. Alberte liker ikke han noe særlig, han er ensom og trenger seg på og vil være med over alt. 

Den Danske mannen Veigård forelsker hun seg i. De opplever å bli låst inne i Versailles parken en natt, hun er forelsket. Han drar tilbake til Danmark, og hun hører aldri mer fra han. Det tar lang tid før hun tilfeldigvis får høre at han døde i en ulykke. Dette preget Alberte og hun ble syk av det og holdt på å gå til grunne. Heldigvis dukker Sivert opp og han redder henne fra sult, savnet, smertene og kulden. Sivert har ved ovn og mat. Han har orden på det meste, men snakker håpløst fransk. Hun skjønner at han har noe i seg og kjærlighet oppstår.

Hun får jevnlig brev fra broren Jacob som er sjømann, han blir iallfall et år til, skriver han. Vi hører også om ulykken som rammet foreldrene og mange med dem, i Nord Norge, trist.

 

Hva jeg liker med denne boka: Mange fine betraktninger fra Paris fra den tiden Cora Sandel bodde i Paris. Hun bodde der faktisk i 15 år, så man skjønner hun kjente byen. Hun levde et bohem liv der fra 1906. Akkurat nå tenker jeg veldig på Sigrid Undset sin bok «Jenny» fordi de tolker kunstnermiljøet og naturopplevelsene ganske likt. Men jeg opplever at skrivestilen deres er svært ulik,  det er spennende.

Denne boka kom ut i 1931 og er sterkt inspirert av hennes eget liv. Biografien om Cora Sandel, skrevet av Janneken Øverland har jeg faktisk ulest i bokhylla. En bok jeg har arvet etter mor, ser hun fikk den til jul 1995. Den biografien må jeg lese etter at triologien er ferdig. Har smugtittet i den alt.

Lest fantastisk bra av Gjertrud Jynge, utgitt på Storytel, spilletid 10.17 min.

fredag 26. januar 2024

Thomas Korsgaard "En dag vil vi le av det"

Bok nr. 2 om Tue

Lonny er moren til Tue, hun har fått utbetalt masse penger i pasientskade-erstatning. Hun har kjøpt seg bil, blitt fri og farter rundt. Hun forteller Tue at hun har fått seg kjæreste på Fyn, og skal snart skilles. Det må være en hemmelighet sier hun, først skal det feires kobber- bryllup. Fest ble det, med mange morsomme episoder. Lonny bestemmer seg og kjøper en ferietur til familien, 5stk + Iben (Tue sin venninne) til Tyrkia.

Den dysfunksjonell familie endrer seg ikke i Tyrkia. Ferieturen og penger endrer ikke på familien vaner og samvær. Alle drev med sitt, og et naturlig samvær i familien virket fraværende, men sol fikk de alle sammen.

Tue går andre året på videregående skole. Første skoledag blir han kjent ned Solveig, hun med fotografi-apparatet. De har det en stund spennende sammen, og utfordrer hverandre på mangt... Tue er ensom gutt og sliter med å finne seg selv. Foreldrene som burde være voksene oppfører seg egosentrisk og fjerne fra barnas hverdag.   

Moren fantaserer stadig om å forlate faren, og flytte til Fyn. Tue sender en melding til morens kjæreste, fra hennes telefon om at det er slutt, men da ble det bråk. Faren eksploderer totalt. Kalle, og en kollega av faren sitter og røyker hasj, og drikker hele natta. Litt av noen dop kamerater. Faren er ikke helt god, han tyr ofte til vold og bryr seg lite om Lonny.  

Et kaotisk hjem hvor ingen tar ansvar, det flyter av ting og dritt over alt. Huset ser ut som en rønne, og bedre blir det ikke når Tue sine vegger blir malt svarte. Jula og bestemoren virker heller ikke mye samlende, men kaotisk. En veldig trist oppvekst. Morten, broren til Tue kom seg vekk, og det var bra. Virker som han har bein i nesa.

Tue og moren kunne ha noen gode samtaler, men en dag rømmer han til Iben som bor på Internat. Morris blir en venn som vekker noen begjær hos han..... 

Han kom fra en fattig familie i utgangspunktet, at moren fikk mange penger mellom hendene så drypper det ikke på barna eller omgivelsene. Livet går sin vante gang, med far som jobber og prøver å få tak i penger. Moren som er arbeidsudyktig, nærmest dyrker det nye livet og lever i tv- sofaen. 

Boka avslutter med at Tue skal inn på et utested, moren velter full ut av stedet. Tue kjenner henne igjen i kostymet og tar kontakt.  Hun spurte Tue om han ville være med henne hjem i Taxien. Nei, han skulle flytte til København, noe han ikke fortalte henne om. 

En trist historie, men samtidig må man stadig trekke på smilebåndet, for den er humoristisk. Det er en skremmende historie om å vokse opp under slike forhold. Ser fram til å få med meg siste boka i serien, for å høre om hvordan livet i København ble.



Fakta fra Bindestreken:
Det er ingen hemmelighet at trilogien om hans oppvekst er delvis selvbiografisk.
Thomas Korsgaard, f 1995 Jylland DK. Bøkene ble nominert til EUs litteraturpris, for trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Andre bok: Denne
Tredje boka: "En måtte nok ha vært der" 


Hørt den som lydbok fra Book Bites 6t.16 min.
 

tirsdag 31. oktober 2023

Jon Fosse «Trilogien» Nobelprisvinneren i Litteratur, 2023

  


Nobelpris vinneren i Litteratur for 2023, for en ære!

Jeg har faktisk bare lest ei bok av Jon Fosse før, og når han nå fikk Nobelprisen må man jo lese litt av hans bøker. Derfor måtte jeg se litt mer på hans forfatterskap, og gjett hva jeg hadde i bokhylla, denne boka. Trilogien består av tre små bøker: Andvake, Olavs Draumer og Kveldsvævd.

Spillemannen Asle og Alida er kjærester, de er husløse og ha ingen steder å sove i Bjørgvin. Foreldrene til Asle er døde og Alida har vokst opp hos en mor som ikke har mye godt å si om henne, hun kaller datteren sin for hore. Det unge paret venter barn, de har ikke mer enn det de bærer på.  Asle har to bylter og fela si, og Alida som er høygravid bærer på noe mat. De får ikke husrom noen steder, det er sein høst og kaldt, vil hun føde snart? Det blir natt og en mann kommer og vekker dem, her kan dere ikke sove, sier han. Dere får husvære i herberget der borte, sier mannen. 

Vi høres hvordan de to møttes i et bryllup, der Alida var tjenestejente og Asle spilt sammen med faren sin, spillemannen Sigvald. Kjærligheten mellom Alida og Asle er som en virkelighetsflukt, de stikker av sammen. De stjal en båt og dro fra Dylgja, og kom seg til Bjørgvin. 

De presset seg inn i et hus, hos en kone. Alida ser for seg fremtiden, der de sovner på kjøkkenet i Instegata i Bjørvika. Asle vil gå ut å søke arbeid....  Alida skal kanskje føde, hvor er føde kona? Alida har fått veer, Asle må finne noen som skal hjelpe til. Alida føder vesle Sigvald. Asle var nok ikke helt ærlig på alt og mellom linjene avdekkes det litt av hvert. 

Olav heter han nå, før var han Asle. Alida har blitt Åsta, og nå har de blitt Åsta og Olav Vik. Hvorfor det? Han vil gå til Bjørvika og kjøper ringer, men han havner et annet sted....

Kjærlighetshistorien skildres gjennom nydelig gjennom ungt, håpefull og blind kjærlighet, gjennom en merkelig bevissthetsstrøm og dialog. Historien fanger meg som i en krimgåte, og Åsleik hadde nok med en finger i mye av det som skjedde videre, han var også litt av en luring.

En fortelling som kan tolkes på mange vis, om å bli lurt, fattigdom, kjærlighet, drømmer, skyld og overtro.

Jeg ble helt betatt av historien og skal nok få med meg flere bøker av Jon Foss. Dette likte jeg!

Denne boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2015. 

Jeg har aldri sett så mange priser og utmerkelser før på Wikipedia, som om Jon Fosse

 Denne boka utkom som 3. opplag 2019 på Samlaget. Som separate bøker kom Andvake ut i 2007, Olavs drømmer i 2012 og Kveldsvævd i 2014.


onsdag 18. oktober 2023

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 


                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

tirsdag 25. juli 2023

"Hvis det skulle komme et menneske" av Thomas Korsgaard


Første boka i trilogien om den danske gutten Tue.

 Tue vokste opp i en fattig familie i utkanten av det danske velferdssamfunnet, på Jylland. Moren er gravid og henne nyfødte datter dør. Det ble en stille begravelse, men mye snakk i bygda og folkesnakk om familien.  Tue, sliter sosialt på skolen blir syndebukk på skolen og alle klager på han. En dag ble en skolekamerat med han hjem, de finner ut at de skal leke på låven, noe de ikke hadde lov til å gjøre....

 Familien sliter økonomisk, de har kuer som skal melkes, men gir liten avkasting. Moren sliter med depresjon. De trenger penger og hun får seg en jobber om natten i en vindus fabrikk og snur døgnet på hode. Faren må kjører Tue og broren, Morten til skolen i sin blå fjøs-kjeledress i den gamle lastebilen, de de skammer seg over hver dag.

 Omsorg er det lite av i hjemmet, alt går på halv tolv, med matlaging, oppmerksomhet og kjærlighet for de tre barna Tue, Morten og minstejenta Nina. Moren klarer ikke å jobbe mer og blir tungt medisinert og deprimert. Hun bruker all sin tid foran PC-en, med spill av ulikt slag.  

Tue får reise til bestemoren på ferie og drar dit stadig vekk. Hun er også en litt spesiell dame, men han er bestemorens øye-sten, noe Tue setter pris på. Der blir han vist omsorg og kjærlighet. 

Tue blir utsatt for mye mobbing på skolen, han lider spesielt etter gymtimene da de må dusje, og har ingen kamerater som gir han støtte. Han gjør mye rart, og må stadig innom rektors kontor for å forklare seg. Han er en taus gutt som ikke bruker store ord, eller svarer. Foreldrene må stadig på skolen for å ordne opp i ulike hendelser.  

 Faren fyller 40 år og de har en stor fest, det gikk faktisk bra til slutt. Men gården går det ille med etter hvert. Faren selger gulltanna si, for å få penger. Han driver også med mye snusk og tyveri, skjønner vi. 

Jimmy, er farens eldste sønn, som Tue ikke har hørt om før, dukker opp. Tue fikk en storebror, men hvem var han?

 Iben, er ei jente som blir Tue sin egentlige første venn. De er to har begge problemer de sliter med. Hun av frustrasjon over å ha mistet faren sin og Tue over familien sin. De to finner på mange underlige ting sammen, Hvorfor får han ikke postkort fra henne, når hun er på ferie?

 Bestemoren dør, hans faste punkt og støtte i livet. Hva skjer nå, han skal begynne på gymnaset. Hjemmet rakner og hva skjer? Gleder meg til bok to i serien. 

 En skremmende god beskrivelse av en familie i fattigdom, og guttens opplevelser og holdninger til samfunnet rundt seg. Tue er glad i familien sin, men har et hat/elsk forhold til dem og gården. Alt rotet, døde dyr, hundene og moren som spiller bort penger hun ikke har. 

 

Dette var litt av en fortelling! En bok som sier mye om samfunnet i dag. Fortellingen er fra den danske landsbygda, men kunne gjerne ha vært hvor som helst, f.eks. i en drabantby i Oslo eller et annet sted. Utrolig godt fortalt og godt skildret uten alt for mange og lange forklaringer, så skjønner vi hvordan de lever og har det. 

ANBEFALES!

 Thomas Korsgaard er en ung mann født 1995. Han debuterte i Danmark med denne romanen 21 år gammel. imponerende. 

 Book bites, lydbok, utgitt på norsk 2023, 


lørdag 10. juni 2023

"Den røde Adresseboka" av Sofia Lundberg


En adressebok som gir hukommelsen vinger, og om et omflakkende og spennende liv. 

Doris har blitt 98 år, bor i Stockholm. Hun sitter i sin leilighet gammel, ensom, barnløs og hjelpeløs, hvor ulike hjemme-hjelpere kommer kjappe turer innom med mat og rydder litt. Hennes eneste virkelige kontakt med omverden er grand-niesen Jenny som hun "skyper"  med ukentlig. Jenny bor i USA og har tre barn. 

Doris har sin Adressebok som hun fikk av faren sin i 1928.  Hun blar i den og minnes folk hun kjente, det er en strek over mesteparten av navnene i boka, overstrøket og død. Slik forteller Doris om sitt spennende og omflakkende liv, fra hun mistet faren sin som døde og moren som ble sittende som enke med to barn. 

Doris var fremdeles et barn når hun måtte ut i arbeid, som tjenestejente i et overklasse hus, men mye fester og folk. Der treffer hun mange spennende folk og lærer mye om kunst, kultur og stilarter. Gösta blir en god venn. En dag bestemmer Madamen seg for å flytte til Paris og Doris skal være med som tjenestejenta hennes. Paris ble et eventyr for Doris. 13 åringen ble Doris oppdaget som modell på gata i Paris og ble modell for flere motehus, hun ble nærmest et stil ikon. 

Etter mange år i Paris traff hun Alan, en amerikaner med fransk mor som studerte til Arkitekt. Det var kjærlighet og de hadde mange drømmer. En dag forsvant han..... 

Moren dør i Stockholm, det har gått syv år fra Doris dro fra Sverige. Søsteren Agnes kom til Paris for å bo hos henne, en lillesøster hun ikke kjente mer. Krigen kom til Paris i 1939 og Doris ble arbeidsledig, men en dag kom et brev fra Alan som bodde i USA. Doris selger alt de har og sammen tar de båten fra Frankrike til Amerika. Alan er ikke der for å møte dem, de får et brev i stedet .... Hva gjør vi nå?  Her skal jeg ikke røpe mer ....

Etter mange opplevelser dro Doris tilbake til Stockholm og var husholderske for kunstmaleren Gösta i over 20 år, til han døde. Han var en fargerik mann og Doris levde et godt liv som hans husholderske og venn.  

Nå 98 år gammel har hun blitt utsatt for en hjemmeulykke og er på sykehus. Hun nekter å selge leiligheten for å flytte på gamlehjem, hun vil hjem. Jenny dro fra Amerika og kommer til sykehuset i Stockholm, de hadde et helt spesielt forhold...

Doris har skrevet om minnene sine og livet sitt og vi høre mange triste og mange lykkelige historier. Sjarmerende og rørende fortalt. En god feelgod bok om gamle dager, som man kan drømme seg vekk i. Fra Stockholm, Paris, USA, England og tilslutt Sverige. Sofia Lundberg har skrevet om de medmenneskelige relasjoner, historiske hendelser og endringer i tiden, som går over nesten hundre års syn på folk og utvikling i samfunnet.   

Utgitt 2019, som lydbok i Storytel ca. 8 timer. Boka ble en bestselger når den kom ut i Sverige. 

Jeg har tidligere lest boka Eiketreet, og likte den godt. 



søndag 5. februar 2023

Roy Jacobsen "De Uverdige"


Fortelling om en guttegjeng som vokste opp under krigen i Oslo 

Boka har hoved handling fra tidsperioden 1939-1945. Der møter vi en gutte-gjeng som bor på Østkanten i Oslo. Alle familiene bor i ettroms leiligheter, i det okkuperte Norge. Carl gikk med avisa tidlig på morgen, og kom hjem med diverse varer som han stjal på vegen hjem. Moren sa ingen ting til dette, de er fattige og tok imot. Carl har storesøsteren Mona og lillesøster Agnes. 

Faren til Carl jobbet som hovmester på Hotel Continental og prøvde å være en god far. Han tok med seg det han lett kunne putte i lomma som såpe og etterlatenskaper som gjester har glemt, - parfyme, leppestift osv. til kona og Mona. På hotellet holdt Quisling mange møter og faren får naturligvis høre mye om hva som skjer i Oslo. 

Carl fikk en dag et kart over Oslo av faren, der ni adresser var merket av med et kryss. Faren sa at om det skjer noe med deg skal du si: Wo sind wir, om du kommer i trøbbel med tyskerne. Hva driver faren med, lurer Carl på?

Bare noen dager etter kom statspolitiet og hentet faren, i hjemmet. De ransaket hele leiligheten og tok med seg faren. Moren blir innkalt, for å se hva de har gjort med mannen hennes, han har fått gjennomgått mye og døde. Moren gikk nesten til grunne og ble psykisk knekt. Hun begynte å ta masse piller og fungerte ikke som mor mer. 

Bestevennen til Carl var Olav som gjerne vil bli til noe. De prøvde å tjene penger på å reparere sykler de stjal, og satte i stand, maler dem og solgte. Plutselig en dag var faren til Olav også borte. Hvor har han blitt av? Han heter Aron/Arne, men alle kaller han "Ikke jøden". Han drev med mye rart på loftet, der han tilbringer mye tid.

Tredjemann i venneflokken var Roar. De tre ungguttene prøvde å finne ut av hva som skjuler seg bak kryssene i kartet Carl hadde fått. Det ble en vanvittig lyssky virksomhet, de tømmer husene for verdisaker. Vi skjønner naturligvis hvem husene har tilhørt og alle de verdifulle gjenstandene de solgte til pantelånere. De kommer bort i svartebørs haier og pantelånere, men opptrer de rettferdig ovenfor guttene som bare rundt 16 år, mon tro. 

Olav fikk seg jobb på flyplassen på Fornebu. Carl på gummien, der jobbet han med regnskap og en dag gikk en bombe av, han blir skadet og havner på sykehus. Moren til Olav og de små tvilling søsknene er vekk...  Her er det mye dramatikk som skjer, trist og vondt. Det viser seg at Aron, ikke var død, men hadde rømt til Sverige, da han ble livredd om det skulle skje det sammen med han som med faren til Carl.  

Frigjøring kom. Blendings gardin blir brent og folk jublet. Noen ble sittende i fengsel og andre gikk fri. Atter andre tok affære på egen hånd, som ovenfor Politimannen Cleve.

Men, krigen satt nok dype spor i folk, som aldri kunne glemme hva de var med på. Noen glemte det aldri. Det kom veldig tydelig frem på slutten av boka. 

Å skrive en roman som dette må ha vært ganske spesielt for Roy Jacobsen, han har jo ikke opplevd dette selv. Fortellingen er dramatisk og tematisk spennende. Spesielt synes jeg hvordan skildringen av barna er beskrevet. Den er troverdige og bra. Alt blir framstilt i den vanskelig og kaotisk tid det må ha vært. Jeg kan skjønne at man ble fort voksen og tok ansvar for familien under slike omstendigheter som krig er.

Absolut en fin bok, som jeg likte (litt lang slutt). Krig gjør noe med mennesker. 

Utgitt 2022, hørt som lydbok i Book Bites, 10 timer 8 min. Lest av Lasse Kolsrud.


Andre som har lest boka, se  Tine sin omtale. 

fredag 30. desember 2022

Louis Edouard,Ken Loach "Samtale om kunst og politikk"


Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten. 

 En samtale mellom den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress, blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste. 

Edouard som forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier"  snakker det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det var, men er det enklere i byer? 

«Hope not Hate», å bli med i en bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han skriver om i første boka si  "Farvel til Eddy Belleguelle"  og det er det han ønsker å få fram, ikke empatien. 

 Spennende at de snakker om folk som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for. Skremmende!) 

 Neste tema er hvordan man ser på kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger, komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)

 Tilgangen til kunst og kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og i byene, det bør det gjøres noe med. 

 (Man må lære noe om kunst og kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land. Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk for meg.  Må legge til at moren min jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte bursdag gave.)

 Trygghet i arbeid, bolig, trygd osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka.  (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard, man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).

Det blir et tøft år for mange i år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så  mye som dem. 

 Dette ble et langt innlegg (med innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.

Anbefales!

Sett den opp på pensumlista!

Lest den som bok i Book Bites, 62 sider. 

TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker

Les også gjerne Tine sin omtale


mandag 1. november 2021

"Shuggie Bain" av Douglas Stuart



For en fantastisk bok, en sann historie fra fattigdommen i Skottland

Shuggie er 16 år og har drømmer om å få lære frisørfaget, og å gå på en inspirerende skole, men enn så lenge er det bare drøm, vi er i Glasgow år 1992. Han jobber i en kipp jobb, i grillen på et supermarked. Der er han frustrer over at folk bare velger deler av kyllingene, ikke hele. Det han mister på gulvet, henger han bare opp igjen. Han blander også ulike kropps-vesker i sausene, han driter i alt er frustrert og ensom. Han bor på Mrs. Bakhsh`s hybelhus, er et lite hyggelig sted å bo, men bedre enn å bo på gata. 

Fortellingen hopper kjapt tilbake i tid til Shaggi sin barndom i 1981. Der får vi hører historien om hans oppveksten. Moren, Agnes Bain er fortelleren, hun er 39 år, svært alkoholisert og bor sammen med foreldrene sine i 16 etg. i drabantbyen Sighthill.  De tre barn til Agnes, Catherine, Alexander og Shuggie er seks år. Agnes har også en mann, Rick som er voldelig og kjører taxi om natta, og det er ikke så ofte han kom hjem, han var en skjørtejeger.

Vi hører om Agnes som en dag er full og hun er lei alt. Hun tenner på rommet, hvor de bor. Det gikk heldigvis bra. Rick kommer hjem og sier at de skal flytte, så pakk sammen. Familien blir kjørt til en leilighet i en nedlagt gruveby i utenfor byen, faren bare forlater dem og det går flere år før Shuggi ser faren sin igjen. Agnes er helfrustrert over livet sitt og drikke, for å slukke sorgene sine. Prioriterer øl, fremfor brød når pengene ikke rekker til. Shuggi er bekymret for hva som skal skje med moren. Dette blir verre og verre og han gruer seg hver dag for å komme hjem, åpne døra forsiktig for å tolke stemningen i huset.

Gruvebyen er tømt for arbeid, og det er bare arbeidsløse folk som bor igjen der. Gruvene er en farlig lekeplass for ungene og et sted ungdommene stjeler kobber, for å tjene penger. En dag holder det på å gå galt for Shuggi, når har ikke kommer seg ut av slagghaugene, men blir reddet. 

Han blir mye mobbet over at han går så feminint og danser som ei dame. Han elsker å studere morens sminkepung og noen ganger tar han på litt maskara. Dette er en roman om virkelig fattigdom, om konflikten mellom katolikker og protestanter. Shuggi er en annerledes gutt, og etter at søsteren har flyttet ut og broren ble kastet ut hjemmefra, har Shuggi blitt den som må passe på moren.

Dette er en roman som skildrer livet til en alkoholiker, hvordan hun får tak i penger og lever. Hun drømmer om en rik mann, og Agnes får orden på livet sitt og slutter å drikke etter å ha vært gjennom hjelpeapparatet og blitt tørrlagt. Hun steller ut og inne og jobber. Hun treffer en ny mann, men han skjønner lite av hva hun har lagt bak seg og tvinger henne til å drikke. Da er hun på kjøret igjen.

Historiene er så sterke og vonde at jeg krymper meg over at unger må oppleve slikt. Agnes går fullstendig til grunne. Shuggie blir som 14-15 åring som en mor for moren sin. Han passer på henne, og hun kan ha noen forferdelige raptuser og verden blir grusom mot Shuggi, men han har bare moren og er glad i henne og vil at livet henne skal være bra. Når hun har det bra, har de det fint. Tenk å vise så mye kjærlighet ovenfor moren sin.....hm.

For en roman! Den vant Booker-prisen i 2020, Vel fortjent!

Shuggie Bain er debutromanen til Douglas Stuart og dette er hans egen historie, noe som man nesten ikke skjønner er mulig å gjenfortelle så fantastisk og jordnært. Les mer om   Douglas Stuart (link til Wikipedia) som i dag er moteskaper. Fantastisk, en imponerende mann!

Som det står i omtalen er Douglas sin debutroman en beretning om klasseskille og kjærlighet. Dette er han debutroman, men tolkes av mange som et mesterverk.   

Storytel  lydbok. spilletid: 18 t 19 minutter,  lest på svensk av Viktor Åkerblom

Andre som har blogget om boka, link til : Tine

søndag 10. oktober 2021

Albertine av Chistian Krogh

En fantastisk god klassiker

Boka ble utgitt 1886, skrevet av kunstmaler og forfatter Christian Krogh. Boka ble raskt stoppet og stemplet som usedelig, og beslaglagt. Denne boka satt 18 år gamle Katti Anker Møller og leste, rett etter at den kom ut. (jeg driver og leser denne nye biografien om henne, men måtte repetere denne bok). 

Det var en sjokkerende opplevelse for Katti å lese denne boka som er en usminket, sosialrealistisk fortelling fra samtiden hun levde i. Dette ble for overklassejenta Katti et sjokkerende møte med fattigdommen og at unge jenter solgte kroppen sin i desperasjon. Katti engasjerte seg voldsom i kampen mot ytringsfriheten og i de radikale røster som ønsket boka velkommen. 

Albertine er ei 16 år gammel jente i Kristiania, en fattig, stillferdig jente som bor sammen med den syke broren Edvard og moren. Hun og moren lever av å sy til andre, men selv har de ikke mye pent å ha på seg. Albertine har store drømmer om å treffe en ung velhavende mann, ikke en gammel mann på nærmere de 60 som søstera Oline har giftet seg med. Albertine synes Oline egentlig kunne ha det så godt etter å ha prostituert seg, og fikk straff i 6 måneder på Mangelgården. Dette tok foreldrene hennes veldig tungt og de skammet seg over datteren. Nei, slik skulle ikke hun bli, bestemte hun seg for. 

Oline har pene klær og regnfrakk. Albertine får lånt noen klær av søstera hun og Jossa går ut på byen, der de danser og hygger seg. Hun treffer en mann Helgesen og de kysser. Det blir folkesnakk og en dag blir hun innkalt til politifullmektig Winther. Albertine tørr ikke annet enn å møte opp, der blir hun skjenket full og voldtatt av politimesteren. 

Etter dette bryr hun seg ikke om noe mer, hun ble psykisk knekt og havnet på skråplanet. Boka er et kraftig angrep på hvordan prostituerte ble sett på og behandlet. 

En fantastisk fortelling som Sossen Krogh leser. Hun tolker og leser med så mye patos at man blir bergtatt, en perle av en lydbok. 

Samfunnet og klasseskillet er så fantastisk skildret. Gatene, folket og hvordan de baksnakker hverandre er glimrende. Det var mange år siden jeg leste denne boka (sikkert på skolen), jeg er imponert. 

Spilletid 5timer 16 min i Storytel. Innleser Sossen Krogh.


søndag 28. februar 2021

"Det røde rommet" av August Strindberg

 

 Denne romanen ble Strindberg sitt gjennombrudd som forfatter.

Strindberg skrev boka i 1879, da var han 30 år. En av  litteraturs første naturalistiske, sannferdig og ærlig forfatter fra Sverige. Han beskriver i denne boka hvordan samfunnet fungerte og var i endring. Han var som Georg Brandes, den svenske store modernist, med signaler om det moderne gjennombruddet i samfunnet og formidlingen av dette på slutten av 1800 tallet.

Vi møter Arvid Falk og følger han i et år. Penger er ikke alt for han, frihet og sannheter er mye viktigere prinsipper for han. Familien hans, har en helt annen oppfatning enn han. Arvid  og broren Carl Nicolas blir uvenner, når han forteller om en artikkel han har skrevet som vil avsløre noe stort og viktig i samfunnet. Broren mener han misbruker familiens gode navn og rykte ved å skrive dette i avisa.

Arvid velger å holde seg unna familien og prøver seg på mange ulike jobber, for å finne ut av hvordan det idealistiske samfunn bør være. Vi møter han i mange ulike scener, hos sine venner malerne som er sjalu på hverandre når noen får oppdrag. De selger lite  og er ofte ekstremt fattige og må gå «Til onkel» (pantelåneren) stadig vekk for å få noe i magen.  

Flotte skildringer fra ulike miljøer blant fattige, hvor noen lever i ytterste fattigdom, lider. I trangboddhet, lite mat og kulden om vinteren. Dette på den ene siden og borgerskapet på den andre siden som lever i sus og dus med tjenere og stuepiker. Kvinnen som bruker mesteparten av dagen på å kle seg riktig til de ulike foreninger og tilstellinger de skal på. En skikkelig satirisk skildring av borgerskapet.

Fine skildringer fra kunstnermiljøet på Lill-Jans, det var et fattigkvarter på Stockholms Söder. Sellen som sluttet på Kunstakademiet, og prøver å levere tegninger til illustrerte magasiner for å kunne overleve.  Lundell som er en mester ligger på slagbenken og overvåker lærlingen som maler. Men, han ble også observert i horestrøket for å finne en modell til altertavlen. Mange skjebner fortelles det om, både av kunstnere, teaterfolk og folk som jobbet som dagarbeidere osv.

Litt kvinnesak har han også fått med. Broren er gift med Eugenie og hun har blitt lovet at hun kunne få sove så lenge hun ville og hun vil bestemme over seg selv, ha likestilling og arverett. det skjønte broren Carl N. ingenting av og lo av henne.  

Arvid må etter hvert erkjenne at et idealistisk samfunn ikke eksisterer, han må heller innordne seg slik at han kan tjene penger og han noe fast å leve av. Gift ble han også så penger må man ha.

Jeg synes boka var tung å lese, det var alt for mange dialoger, som ble kjedelig. Litt tung og gammeldags skrevet, men tross dette var det en fin bok, selv har brukt lang tid på å komme igjennom den. Skjønner at dette manus har vært lett å overføre til teater. Jeg har en gang sett det som teaterstykke, det var veldig morsomt. Boka har også mye humor og satiriske replikker.  

August Strindberg (1849- 1912) «Røde rommet» er en selvbiografisk roman og er hans mest kjente. Den har både blitt filmatisert, vist på teater og som tegneserie (den har jeg og kommer tilbake til). Han var også billedkunstner, journalist og dramatiker. Han regnes som en av de stor klassiske forfatterne i Sverige.

Det røde rommet utkom i 1879. denne utkom i 1995, 330 sider

Lest i "1001 bøker" sirkelen. Tema i Juni: Europeisk forfatter,

Linket til smakebit på søndag

onsdag 14. mars 2018

Gardam, Jane "Venner til sist"



Den siste boka om advokatene som styrte det engelske imperiet, hvem var de egentlig?

Bok nr.3 begynner med begravelsen til Old Filth, Edward Feather. Dette til tross, er dette den morsomste og mest rørende av bøkene.  
Det er spennende å høre hva de tenker om hverandre og hvordan de har sett på hverandre. De var en gjeng med engelske advokater i Hong Kong, men de viste egentlig ikke noe særlig om hverandre. De var bare fiender og strebet seg fram, mot høyere og høyere karriere og heder i det engelske imperiets storhetstid. 
Hvordan de har strebet seg fram, med massevis av intriger og mye baksnakkelse om hverandre. Alt dette blir skildret på en fantastisk flott og humoristisk måte. Hun har tydelig en god innsikt om alderdom (forfatteren er selv født i 1928) og ser ironien i de ulike personene også etter deres død.

Den første  boka handler mest om Edward Feather, født i Malaysia. Moren døde og han flytter til ammen og han snakker bare malayisk. Faren sender den stammende gutten til England, for skolegang og han utdanner seg vider til advokat. Edward giftet seg med Betty og de bodde i Hongkong, til de var nær 70 år gamle, flytter de hjem til England.
Bok to handler mest om Betty. Hun levde et barnløst liv med tørrpinnen Edward. 
Det var Edward sin argeste motstander, den kjekke og utadvendte Terence Veneering, som vant Betty sitt hjerte. Betty forgudet hans sønn Harry, som sitt barn.

I denne boka handler det mest om Terence (Terry) Veneering. Hvem var han egentlig?
Vi får vite om hans oppvekst, hvem han var, og mulighetene han fikk. Vi blir også kjent med Edward sin forlover, advokat Fred Fiscal-Smith. Han kjente godt til Veneering sin historie, - den sanne historien om han, for de har kjent hverandre fra de var barn. Noe han ikke gikk rundt og plapret om, men forholdt seg trofast til sin venn Terry Veneering.

Terry ble betraktet som et usedvanlig oppvakt barn, da han vokste opp i Nord England under svært fattige forhold. Moren var kullselger, med hest og vogn. Faren var en russer som brakk ryggen og var sengeliggende mye av tiden. 
Men, Terry med sitt lyse hår var en selvstendig gutt og et viljesterkt barn, som gjennom sin mor hadde fått mye selvtillit og gjennom sin far hadde han arvet et godt hode. 
Terry, snakket russisk med sin far og faren snakket mange språk. 
Som vi skjønner så opplevde Terry litt av en klassereise i sitt liv. Han hadde store ambisjoner fra barnsben av, men å komme fra en slik oppvekst og fram i livet har man også hatt gode medhjelpere på sin veg. 

Fred Fiscal-Smith, kom fra samme sted som Terry.  Han var sønn av rektoren på skolen, litt yngere enn Terry, en flink elev og student.  Han har jobbet mange år i Singapore som advokat. Slik Edward og Terry også gjorde. 
Når de vender nesa hjem kommer de alle i samme situasjon, de hadde tjent mange penger, men penger er ikke alt. Fred ble aldri helt aksepter som nær venn hverken av Edward eller Terry, og er blitt en ensom gammel mann.

Ingen av disse tre har barn, Terry hadde sønnen Harry, han døde i bok to. Så spørsmål rundt arv og streben etter å bli rik er ganske ironisk. Hvem skal arve oss? 
De bosetter seg i nærheten av hverandre i Dorset, alle bortsett fra Fred som flytter tilbake til Nord England. 

Et annet advokat ektepar som også var i Singapore, sammen med Fred var  Dalsy og Willy (død).
Fred blir med Dalsy hjem til Dorset, etter begravelsen til Edward. Fred vil så gjerne snakke om gamle dager. Alle er ikke like klare i hodet og det skjer mye merkelig og morsomt pga dette. Fred blir nærmest skysset på dør og blir veldig skuffet, noe Dalsy angrer på, så det blir forsoning tilslutt.

En fantastisk god serie, jeg har storkost meg med!
Jane Gardam skriver veldig bra, med masse ironi, menneske kunnskap og humor. Veldig gode beskrivelser av folk, klær, stil. Boka er skrevet i og om den tradisjonelle overklassen i stil og form, men konsekvensene av det kan være noe annet...

Dette er en bokserie om vennskap, lidenskap, kjærlighet, lojalitet, uvennskap, svik, mishandling, klassereise, penger, stil, arv osv...
Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i klasse skildringene. 

Denne serien anbefaler jeg, den er veldig bra! 
Kunne skrevet mye om denne boka, men vil ikke røpe alt for mye.

Anders Ribu er fantastisk god til å tolke teksten. Stemmen hans passer så perfekt og han leser så levende og tydelig, veldig bra! 
Takk, Anders Ribu du gjør lydboka til en kjempeopplevelse!

Bilderesultat for gardam jane

1. bok: En ulatelig mann
2. bok: En trofast hustru
3. bok: Venner for livet

Utgitt på LYDBOKFORLAGET
Oversatt fra engelsk: Ragnhild Eikli
spilletid; 6t 50 min
orginal tittel: Last Friends  
Lytteeksemplar fra forlaget


Jane Gardam f 1928, engelsk og har gitt ut mange barnebøker, romaner og noveller. Fra Wikipedia.

Andre som har lest den: 

mandag 21. mars 2016

Irving John "Mysterieavenyen"



Hva er drømmerier, fantasi og hva er de virkelige opplevelsene i ens liv?

Juan Diego vokste opp i Mexico, i fattigdom. Nå har han blitt en voksen mann, en populær forfatter og lærere bosatt i USA, han skal fly til Filippinene. Det er hans tidligere elev Clark, som  har ordnet med reisen og de skal møtes i Manila. Men, reisen tar lang tid pga av dårlig vær og han treffer to damer som hjelper han. Medisinene hans ligger i bagasjen så de må han unnvære og da skjer det noe uventet med kroppen hans. Alle minnene fra dengang han vokste opp i Mexico på -70 tallet kommer tilbake som sprelske historier, eller er det bare drømmene og minnene fra den gang?

Historien hopper mellom den eldre og den unge Juan Diego sitt liv fra søppeldynga og livet der i litt søramerikansk fargerik fortellerstil, med underlige ting som skjer.  I byen Oxocca i Mexico, ved søppeldynga bor Juan Diego, - leseren blir han kalt, der bor han sammen med søsteren Lupe. Mor, Esperanta vasker på misjonsstasjonen og er prostituert på kveldstid, men barna derimot bor trygt hos søppelsjefen som tror, han ikke er deres far.

Juan Diego er 14 år og leser alle slags bøker som han plukker på dynga, han har lært seg selv å lese og leser både spanske og engelske bøker uten noen form for opplæring. Søsteren Lupe, er ei jente på 13 år, hun snakker et merkelig språk og hun leser tankene til folk. Det er bare broren som kan tolke hva hun sier. De flytter inn i barnehjemmet for bortkommende barn da Juan Diego blir skadet. Sirkuset trekker til seg søsknene og Lupe er litt for modig i sin omgang med Hombre....."Vi er de mirakeløse", sier hun. Dette må du lese selv for å finne ut av om det var slik det gikk...sier ikke mer.

Den eldre Juan Diego er på reis og når tablettene for den hjertesyke mannen er i kofferten og han begynner å ta betablokkene i tilfeldige doser sammen med Viagra i ulike porsjoner, settes fantasien i sving. Ja, hva er egentlig sant, hva er virkelighet og hva er fantasi, hvor går grensen mellom dette?
Han opplever og ser på livet som i en revy fra barndommen, med mange merkelige personligheter, alt fra transvestitter, hippier, presteskap og nonner osv som er med fra barndommens hukommelse og opplevelser.

Men, det livet han levde som voksen person kunne ha sett svært anderledes ut om turde det. Hans seksuelle liv som kunne ha vært totalt anderledes beskrives og dette flettes inn i historien med folk han treffer på sin veg.....

Jeg syns at den var til tider veldig bra, med fargerike historiene fra Mexico. Da stokoste jeg meg og så for meg senarier som var svært så burleske. Hva han opplevde og oppveksten med sine adoptivforeldre som ikke var helt A4, men som han forgudet. Hans persongalleri er svært spesielt.
Mens andre ganger var den dødskjedelig og repeterende opp mot litt masete med omtale av folk osv....
Ok, ikke en helt optimal opplevelse til Irving og være, slik som i hans forrige bok leg leste.

Lest av Kyrre Haugen Bakke

Først utgitt: 29.01.2016 på lydbokforlaget
Spilletid: 20:09:14
Antall CDer: 16
ISBN Lydfil: 9788242163301
Målform: Bokmål
Oversetter: Halvor Kristiansen
Sjanger: Roman

Lånt på biblioteket


Andre som har lest boka er Tine

tirsdag 29. desember 2015

Clement Jennifer " En bønn for de bortførte"



En viktig og skremmende bok om folks og spesielt jentenes liv i Mexico.

Hovedperson er ungjenta Ladydi Garcia Martínez. Litt komisk at hun er oppkalt etter Lady Diana, men det skjønner man etterhver at det er ikke en hyllest til henne, men det er ironisk om menn sine begjær til vakre kvinner. 

Vi er i nord Mexico i Guerrero ikke så langt fra grensen til USA, dit alle menn ønsker å dra for å finne lykken. Kvinnene blir boende alene igjen på den fattige landsbygda og må klare seg med småjobber og lever fattig. Det er Ladydi som er jeg stemmen i boka og forteller om fattigdommen, pappaer som drar avgårde og sier de skal komme hjem med penger. Det eneste moren til Ladydi fikk var en parabolantenne slik at hun kunne se på tv. Faren til Ladydi var en svært utro far og kom ikke tilbake, men fikk seg familie i USA og ikke nok med det, han bedro også morens venninner. 

Dette er narkotika område og det sprøytes med giftstoffer over opiumsplantasjene som også treffer deres hjem og skoleveg. Men, det farligste er narkotikakartellene som kommer og raider området for ungjenter. De kommer i store SUVer og kidnappper ungjentene som blir misbrukt, solgt og er bruksgjenstander for dem. Mødrene har instruert jentene til hva de skal gjøre når de hører motordur og det er at de skal gjemme seg i groper i bakken som dekkes seg til. Ladydi gikk stort sett kledd som gutt og moren kalte henne Boy.

Mike er en unggutt fra hjemstedet til Ladydi, han hjelper henne med å få seg jobb i byen. Han kommer i flott bil og henter henne. På vegen er han innom et sted og der skjer det saker og ting, men han kjører henne til stedet hun skal jobbe. En kort og lykkelig tid.....sier ikke mer om det her.

Ladydi havner i fengel og der får vi også andre historier om hvordan kvinner har det, feks i historien fra Luna som kommer Guatemala, fryktelig. Hun føler seg trygg i kvinnefengselet, tross alt.

Boka er skrevet som en roman, men bygger på mange virkelige hendelser og har rot i virkeligheten. Forfatteren sier i etterordet at hun har brukt ti år på å lytte til kvinner som har vært utsatt for volden, norkotikahandelen og kulturen i Mexico. Som hun sier:  kvinner kan selges mange ganger, mens narkotika kan bare selges en gang. I santa Martha Acatitla fengselet har hun snakket med mange kvinner som har fortalt henne sine historier og det er noe av det boka bygger på.

En enormt emosjonell og godt skrevet bok.  En bok jeg anbefaler på det varmeste, den er så bra!
Jeg leste den stort sett i ett for jeg karte ikke å legge den fra meg.

Boka utkom i Mexico i 2013 og på norsk i 2015
oversatt avMerete Alfsen og er totalt på 222 sider
Lånt på biblioteket


Andre som har skrevet om boka er Rose-Marie