Torborg Nedreaas "Av måneskinn gror det ingenting"

 

En gjenganger av en bok jeg bare måtte lese på nytt!

Boka kom ut i 1947, og var Torborg sin aller første roman. Historien omhandler en ung kvinne som forelsker seg hodestups i den litt eldre adjunkten Johannes. Han er ikke gift på daværende tidspunkt, men har en kvinne Svanhild som han skal gifte seg med. Men, det holder han skjult for henne og de har flere eventyr sammen. Hun en vill forelskelse bryter ut i ungjenta. All hennes energi og drømmer handler om han. Lengselen etter han og kjærligheten og ømheten han har for henne. Det er hun ikke vant med, for hun kom fra et hjem hvor faren jobbet, jobbet og jobbet og ble syk og drakk. Moren strevet hele tiden med diverse jobber. Søsteren hennes skulle ha barn uten å være gift, og skammen tok hele familien. Men, søsteren ble gift med barnefaren etter hvert. 

Hun selv strever med kjærligheten, drømmene, og blir gravid. Hun ville være en opportunist og ville føde barnet, selv om samfunnet mente noe annet. Men, da hun fortalte Johannes hvordan det sto til med henne gav han henne penger til abort, så valget ble hennes.....

 Mange fine skildringer, av samfunnet organisten Mork og hans musikk. En trist historie fra en annen tid, men allikevel like viktig i dag som den gang. Å ta sine valg. 

 Bak på boka står det at innholdet i boka ble en brannfakkel for de ugifte kvinners rett til å være mor, og for det ønskede barnets rett til å få livsmuligheter 

 Jeg leste den første gang som helt ung, tror ikke jeg skjønte den helt den gangen, det ble ja, ja, slik var jo livet i gamle dager. 

Andre gang  jeg leste den boka var i 1998, denne bok. En fantastisk trist og heftig historie som jeg aldri helt har glemt, den gjorde noe med meg. 

Denne gangen ryddet jeg i bok-hylla, og klarte ikke gå i fra den, derfor valgte jeg hørt den som lydbok, lest utrolig vakkert av Gørild Mauseth. 

Jeg sier bare:  Har du ikke lest eller hørt denne som lydbok, eller papir, så må du få med deg denne boka. Fantastisk komposisjon, fortellerteknisk, den historiske vakre kjærlighetshistorien og den vonde historien. En skikkelig nydelig, og vond roman om kjærlighet.

Denne boka- min utgave kom ut i 1997, Achehoug, 208 sider. 

"Mandeltreet" av Michelle Cohen Corasanti.

Året er 1955,  i en fattig Palestinsk landsby, der vi blir kjent med en palestinsk familie.

Jeg begynte å lese denne boka for mange år siden, den var litt trist, vond og deprimerende, så jeg orket ikke lese den. Nå har Israel bombet og drept mange nok Palestinere, og flere liv går tapt for hver eneste dag. Når skal dette helvete bli slutt. Det ser ut som om det ikke skal stopp før alle Palestinere er døde på landområdene de har hatt siden Osloavtalen: Kopi fra Googel: 

  (Oslo-avtalen (ofte omtalt som Oslo I) er en historisk avtale mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), signert i 1993 etter hemmelige forhandlinger i Norge. Avtalen var et forsøk på å skape en varig fredsløsning i Midtøsten-konflikten.

Boka starter i 1955. Vi er i en palestinsk landsby, hvor det Israelske militæret styrer. Hovedpersonen er Ichmad Hamid, han er 11 år gammel. Han oppdager at søsteren Amal på to år ikke er i huset. Hvor er lille Amal blitt av? Hun ble sett på et minelagt felt, der det tydelig var advarsel om ikke å gå, men hun var bare et lite barn og hadde gikk ut der. Hun ble sprengt i lufta og døde momentant, da en landmine gikk av. 

Det var lagt ut mange land-miner, men Ichmad hadde studert dem som la ned minene, og har tegnet et kart over dem. Kort tid etter blir familien jaget fra hjemmet sitt av israelske soldater, og eiendommen ble konfiskert. De fikk et lite skur som bolig. Det som Ichman likte var et mandeltre ved skuret, der han kunne klatre i treet og spionere ned til den jødiske bosetningen og huset de hadde før.

Ichman gledet seg til sin 12 årsdag. men noen fremmede kommer og tvinger han til å skjule noen våpen, han ville ikke, men torde ikke annet. Faren Baba ble arrester for dette og familien mister på nytt alt de hadde, når det brennes ned av israelerne. Naturligvis ble dette oppdaget, via at en sladret. Faren måtte ta skylden og fikk 14 år i fengsel. Familien gikk nå for å være terrorister, og de måtte leve i fattigdom. 

De hadde ingen inntekt mer, fratatt alt av busker, jord og appelsin-trærne. Ichmad sluttet på skolen og begynte å arbeide hos Israelere som satte opp hus på Palestinsk grunn. Broren Abbas fikk også jobb der etter hvert, men opplevde noen stygge episoder og ble skadet hard skadet. 

Matematikk, fysikk osv. var Ichman sin store lidenskap, han var en dyktig elev og hans tidligere lærer ville at han skulle delta i en konkurranse, om et universitetsstipend. Han vant og som eneste araber begynner han på sine studier ved et jødisk universitet i 1966. Det ble store omveltninger i livet hans. Ichman ankom i nærmest filler, i forhold til de andre elevene som kom fra overklasse hjem. Han ville frem i livet og målet hans var å hjelpe familien så mye som mulig økonomisk. 

Dette ble helt nytt liv for Ichman. Til og med lærerne på det jødiske universitetet var rasistiske, og mot Ichman. Han overlevde alt og brydde seg lite om hva andre synes om han. Han fikk jøder som venner. Spesielt ble det tøft for han, da han fant ei jødisk kvinne og giftet seg med henne, Nora. Han opplever både kjærligheten og svik fra begge kanter.

Professor Sharon hadde troen på Ichman, han gav han mange muligheter og ble først hans assistent. Seinere samarbeidet de om mange problemstillinger, undervisning, ble gode venner osv. Vi blir kjent med ulike personer i boka, som får et ansikt og referere til sitt ståsted, som kan være helt ulike både menings, politisk og medmenneskelig.  

Broren til Ichman, Abbas som mislikte at Ichmann hadde vært så dum og giftet seg med en Israelsk jente. Han kom han aldri over det og ville ikke ha noe med broren å gjøre. De var to brødre, som hadde stått hverandre så nært som barn, var som to uvenner. Ichman som den rike professoren og broren som Hamar krigeren. 

Her i denne bok belyses konflikten ganske godt, den prøver å se til begge sider, men det er naturligvis den Palestinske vi blir presentert for her. Det er greit for meg å få det fra den siden også, og at den fokuserer på Palestinernes liv på Gaza stripa. Nå har det gått mange år siden denne boka kom ut i 2012 og mye har skjedd. Her beskrives tidsrommet 1955- 2009. Og alle vet hvor forferdelig styre i Israel er og har som mål og tømme Gaza- stripa for Palestinere. 

En forferdelig trist og gripende fortelling som ble skrevet i 2012 av en Amerikansk forfatter. Nå er det snart ikke mulig å leve der mer, men konflikten er ikke over.      

Lydbok, spilletid 9.33 min, utgitt 2014.

Barbara Kingsolver "Demon Copperhead"

En skremmende historie om å overleve i fattigdommens Amerika. 

 Mora er 18 år gammel, da hun som narkomani føder den rødhårede lille gutten, Demon. Han  ble født uten hjelp i morens husvogn, men, heldigvis kom ei kvinne og hjalp til. Se, der kom Demon til verden. Han vokste opp i små kår i et fattig miljø, der kobberhodeslanger, (en farlig slange) var det viktigste han lærte at han måtte passe seg for. Moren hadde småjobber, men hadde egentlig mer enn nok med seg selv, og å ruse seg. Hun var mange ganger på rus-klinikk, men det hjalp lite. De bodde stort sett i ei husvogn og levde på matkupongene de fikk. Demon fikk alltid litt mat av Misses Pegett, moren til hans beste venn.

Faren var en rødhårete mann som døde før Demon ble født. Moren hans, Betzy møtte opp etter begravelsen, og ville ha omsorgen av sønne-sønnen Demon. Bestemoren var redd for den nyfødte gutten, og hun skjønte at moren ikke var i stand til å beholde han. Slik ble det ikke, barnet ble hos moren, men det var naboene som tok seg av og omsorgen for han. Verre  ble det da han fikk en stefar som var skikkelig voldelig. 

Han vokste opp, men som 10 åring ble han av barnevernet sendt til et gårdsbruk, når moren var på rehab. Det var en skremmende opplevelse og lese om. Bonden som brukte barna som arbeidskraft, på gården. Bedre ble det ikke når han fikk et nytt hjem, med en oppblåsbar madrass på vaskerommet. Her ble han også utnyttet av en familie som hadde nok problemer selv. Han kom seg heldigvis unna dem også, til slutt. Barnevernet fungerte ikke og fulgte han ikke opp. 

Demon viste han hadde noe familie, men han hadde hørt navnet på Bestemoren og stedet hun bodde, men hvor var det.  Etter en lang og kronglete veg, med mange vonde opplevelser på vegen fant han fram til Betzy, bestemoren. Demon var jo like så rødhåret som hennes sønn var, så det var ingen tvil om at han var barnebarnet hennes. 

Hun, var en eldre kvinne og hadde nok å stelle med, så hun sendte han videre til et nytt liv, ja, til en helt ny verden. Endelig hadde han kommet til et stort hus, med en mann og ei som kalte seg Anges, men het egentlig Agnes. Han ble med på fotballaget og ble en slags stjerne, men så skadet han seg. Da er det en kort veg til dop. og det ble det for han også.... 

I Demon sitt liv ble det mange nedturer, med fattigdom,- utnyttelse, voldelig stefar og noen få oppturer. Det er Demon som er fortelleren, det er både skrekk-scener og morsomme episoder han havnet i, særlig i de dysfunksjonelle fosterhjemmene. 

Man kan bli skikkelig rystet over Amerika, hvordan fattigdom, hjelpe apparatet, piller og mye annet av stimulerende midler som florerer i samfunnet. Han opplever det utroligste, det er mye handling, kanskje litt mye utbrodering om dop? Men, skjønner at det er et stort problem hos de fattige og syke uten midler, og at det fungerer på denne måten. (har jo sett reportasjer om dette på tv).

En skremmende bok, hvor det også er gode personer, vennskap, godhet og ikke minst kjærlighet som gjør at Demon klarer seg, til slutt. Han klarte å komme seg vekk fra dopet og traff sin kjæreste, så det ble nok et fint liv uten dop for dem, en fin slutt.   

Utgitt som lydbok 2024, Fra Kagge. Lånt fra book bites 22t. 7min. 

Vinner av Pulitzerprisen 2023

Del 3: Fra Bogota til Manizales

Turen gikk videre fra Bogota til Manizales, hvor vi i 1989 hentet de tre barn våre. 

Vi forlater Bogota, en kjempestor, mange-millioner stor by, hovedstaden i Colombia. 

Litt grått og skiftende vær på flyturen. Byen Manizales ligger i Andesfjellene

Morsomt å se landskapet med hus,  kaffe og bananplantasjer om hverandre fra lufta

Hotellet lå midt i byen og var rent og hyggelig, med god frokost.

Det har vært så mye fokus på adopsjon i media det siste, seinest et tv program i går 22 april. (der trakk de fram nesten bare negative siden ved å bli adoptert) 

 

Vår eldste adoptiv datter Ana Rita, var syv år da vi adoptert henne. Hun  fikk noen sterke opplevelser når hun kom til hjembyen sin Manizales. Å møte tiggere, og å se og oppleve folk som lette etter mat i søppel-sekkene som var kastet på gata. Det ble flere ganger svært vanskelig for henne, for sterke minner  kom opp i henne, hun hadde selv levd det harde livet, med moren på jakt etter mat.

For henne var denne turen spesielt viktig tror jeg. Å få kjenne atmosfæren, luktene og å se, og ikke minst få spise Colombiansk mat. (Det er veldig mye god mat i Colombia). Hun er glad for at hun i dag bor i Norge, og at hennes tre voksene sønner får vokser opp her i trygge, rolige Norge. 

 

Jeg må legge til at vi vekket en del oppmerksomhet, når vi (to blekansikter) var rundt sammen med de to Colombianske voksene barna våre. Alle vi møtte, og de vi kom i snakk med synes var våre barn var heldige som ble adoptert, bort fra fattigdom. Og de roste oss for at vi tok dem med tilbake til føde-landet, slik at de kunne se og oppleve landet selv som voksene. De to hadde ikke vært tilbake siden vi hentet søskenflokken. 

Manizales, denne vakker kirken og plassen lå rett bak hotellet vårt

                                Plassen var omringet av flott hus og kunst, en viktig  møteplass i byen.

Politiet var veldig synlig over alt i Colombia, mange hyggelige restauranter. 

 

Hovedgata kalte vi "Palmegata", den var som en hovedgate i sentrum, hyggelig og spennende.

Vi tok gondolbane til den andre siden av byen, hvor det var nye  høyhus og boliger. 

Gatene i selve byen Manizales er veldig bratte og husene er fargerike over alt.

En helt vanlig gate hvor søppelet blir kastet ut på gata, til venstre i bilde. 

Slik at folk kunne forsyne seg av det de fant. 

 

Skutere var nok det mest vanlige fremkomstmiddel i byen, og det var mange verksteder.

 

Her er vi og tar en pust i bakken på et typisk fattig serveringssted. Dette området var det faktisk ganske skummelt å være i, så vi kom oss kjapt unna når brusen var drukket opp.

 

Trapper og bakker opp og ned. Utsikt over en dal, hvor det gikk hester og kuer. 

En typisk bolig litt utenfor bykjernen. En kaktus vokser i et tørt tre.

Manizales var en pen by i sentrum, men man skulle langt unna før slummen møtte oss. 

 

Manizales har en av Colombias mest kjente Tyre-fekter arenaer. 

Bananer grodde i de bratte sidene, og mange steder var det der, de bostedsløse bodde svært primitivt. 

 

Det ble en liten nedtur da vi skulle dra fra Manizales. Hotellet hadde lovet oss å bestille en stor taxi  til flyplassen Pereira (ca to timer unna), men det hadde de glemt. Vi tapte de flybillettene, så vi måtte kjøpe nye fly-billetter til vårt siste stopp, til Santa Marta i Karibien. Der skulle  hvor vi være den siste  uka. 

Hotellet påtok seg ingen skyld og vi måtte også betale for en ekstra natt. En litt sur opplevelse.

Dagen etter kom en gammel bil, med en hyggelig mann til avtalt tid og kjørte oss til flyplassen.

Historien fortsetter i Santa Marta. 

Del 1: Fra BOGOTA, finner du Her 

Del 2: Fra Bogota, finner du Her

Del 2:  Bogota, finner du Her  

           

Del 3,  Til Manizales. Finner du her 

 

Del 4  Santa Marta, karibien, og hjem HER 

Thomas Hylland Eriksen "Veien til Barranquilla"

 

  

 Jeg startet dagen, med å lese i Klassekampen fredag den 29 nov.  Forfatteren Thomas Hylland Eriksen, av boka jeg leser nå er død, etter åtte års sykdom. Jeg har faktisk aldri lest noen bøker av Thomas Hylland Eriksen før, men han er en kjent stemme fra radio, aviser og tv. Han ble bare 62 år. Trist!

 En merkelig opplevelse var det å åpne denne boka som starter med handlingen fra Bogota på Helloween, en feiring jeg skjønner er meget spesiell i Bogota. Men, for oss lesere viser det seg at denne dagen endret alt for den unge gutten, som heter Pablo Henriquez. Han hadde en drøm om å bli rik en dag, helst før han ble tyve år. Han ville dra til Grønland eller Australia, der ville han tjene mye penger, ikke leve i fattigdom slik familien hans. Pablo opplevde denne kvelden å bli forfulgt av to menn. Tilslutt sovne han på ei trapp, etter å ha gått seg vill utpå natta. Plutselig våknet han, og der var det en seddel. En stor seddel som det sto: 50 Mil pesos på. (ca. 5000 n.kr.)

Den andre personen vi blir kjent med er professor Simon Arriba de las Casas. Han bor i Bogota, gift med Gloria og har to voksne barn. Han er professor ved Nasjonal Universitetet i Bogota som samfunnsforsker, og kommer egentlig fra byen Barranquilla. Simon hadde ikke vært tilbake til sin barndoms by på mange, mange år. Nå var han lei jobben på universitetet, og kona Gloria. De hadde sklidd fra hverandre. De to voksne barna var bare opptatte av sitt og brydde seg ikke om han mer.. 

Ganske frustrert, går Simon rund og tenker på hva han skal gjøre. Han er lei alt og møter Pablo, der de har vært og tisset på en kafe. Vakta skal til å kaste Pablo (14 år) ut av stedet, men Simon kjenne han igjen fra Den Protestantisk Stiftelsen han har jobbet med. Simon tar hånd om Pablo. De to finner hverandre og blir enige om å forlate Bogota sammen, allerede neste dag. Simon finner et billig sted Pablo kan sove og henter han neste dag.

Så starter den lange turen, hvor det skjer mye rart, og Pablo er litt av en historie forteller, selv om han bare er 14 år. Han har opplevd mye og reflekterer over mye rart. Han forbinder og tolker alt fra miljø, stemning osv. med ulike lukter. En svært spesiell gutt, som tenker og føler på er stort ansvar ovenfor sine to søsken Caro og Gabi. Faren som bare drikker og kommer hjem, full og moren er hun død?

Det er en lang biltur Fra Bogota til kystbyen Barranquilla. Bilturen ble mer og mer surrealistisk, de kjører seg vekk og kom til noen merkelige landsbyer. Bensintanken som aldri blir tom, osv. Det tippet nesten over når Simon blir tatt av FARC og Pablo redder han. Her ble det så mye merkelig og magisk at jeg synes det lignet for mye på Gabriel Garcia Marques sine fortellinger. Det ble litt ugreit i mitt hode. De to kom seg til Barranquilla til slutt, og ble der .... 

Knut Hamsun "Sult"

Når sulten tar tak i enn, klarer man da å jobbe med fortellinger?

Wow, for en fortelling! Jeg ble revet med og har levd meg inn i livet til den unge skribenten. Han som vil leve av å skrive, men som ikke fikk alt han skrev på trykk. Han er en stolt person som ikke lar seg pille på nesa, men når han ikke har flere penger. 

 Vi er i Kristiania, ca. år 1880 og sulten griper tak i han, han har vært å pantet alt han har, for å få seg mat. Nå har han ingen ting mer å pante og har ikke penger til husvære mer. Når vesten også må selges, synes han selv at han må ta seg sammen, for å få seg mat og tak over hodet for natten. Han har så høye ambisjoner om å klare seg som skribent, men ingen vil se, eller være imøtekommende med det han skriver. 

Han er loslitt - fillet, arbeidsløse og en sulten mann. Han har ingen venner eller et kunstnermiljø som han kan oppsøke for å få sove hos, eller hjelpe han. Han er en ensom ulv med en fremmed dialekt, som ingen ønsker å komme nær. 

 Sulten blir han og mer og mer desperat gal av å gå sulten. Han drømmer om de mest fantastiske historier han vil skrive. I hodet hans bobler det nærmest over, men de kommer nok ikke slik ned på et papir som han vil ha til. Å være forfatter eller journalist som han også kaller seg er vanskelig. Tekstene er for desperate til å komme i avis osv. 

Han prøver  også  å skrive et drama fra middelalderen, men innser at han ikke kan nok om den tiden. Vi følger han i all hans galskap og idiotiske påfunn. Hvordan han ikke innser sine egne behov, men takker nei i beskjedenhet og stolthet over å få ting. Det ble kjønn vending der han legger igjen en kake den lille gutten. En veldig spennende og godt skrevet roman om sult, skrive-angst, fattigdom, selvoppholdelsesdrift og stolthet. Han kom seg heldigvis videre, men ville han klare havet? 

Det har gått mange år siden jeg leste boka, så jeg fikk lyst til å høre den som lydbok. Jeg fant den på Book Bites som lydbok, lest av Aksel Hennie, han leste veldig bra. 

Det var godt med en repetisjon av romanen. Jeg har lest denne boka flere ganger som ung, -voksen og som student. Jeg har også lest og blogget om den fantastiske tegneserien om boka. , den kan absolutt anbefales å ta en titt på.  

Boka kom ut i 1890, og er i "lesesirkelen 1001 bøker". 

Kategori 11, forfatter som har mottatt Nobelprisen 1903"

Viola Ardone "Gutten fra Napoli"

                     En rørende italiensk historie om et barns oppvekst i etterkrigstiden.

Vi er i Italia, Napoli i året 1946. Syv år gamle Amerigo bor sammen med moren sin i et av Napolis fattigkvarter. De lever i fattigdom og selger filler, slik at de får mat på bordet. More er eneforsørger, og faren vet han ikke hvem er. Moren får tilbudet om at Amerigo kan få bli med en gruppe barn som skal sendes til velstående folk i Nord-Italia. De skal der være en stund som familiemedlemmer, få mat, klær, skolegang og stell. Det ble et vanskelig valg for moren, men hun så ingen annen utvei enn å takke ja til tilbudet om å sende han vekk over vinteren. Hun har mistet en sønn som døde fra henne, og ville denne sønnen det beste.

Han og noen kamerater fra fattig-kvartalet blir send av gårde til Bologna, med tog. De vet ikke hvor de skal og hva som skal skje. Amerigo er heldig og kommer han til en stor familie, på en gård som har kyr, melk, kjøtt og han får nye varme klær og skolegang. Familien er en kjærlig familie som tar godt vare på han. Der i huset er det mye latter, leker og musikk og han trives etter hvert veldig godt i familien. Far i huset spiller fiolin og han lager en liten fiolin til han som han lærer å spille på.  Amerigo trives så godt at han gruer seg for å komme hjem til moren all fattigdommen, tausheten, lite mat og lite kjærlighet. 

Etter hvert må han reise tilbake til moren, fattigdommen og skomakerlære. Ingenting kan måle seg av opplevelser og hjertelighet slik han opplevde hos fosterfamilien. Der utviklet han seg til en trygg gutt, som viste hva han ville. Moren forsto han ikke, når han kom hjem og det ble konflikt. Han rømte tilbake til familien, og ble der. Han utdannet seg som musikker og ble kjent, men reiste sjelden hjem til moren, etter hennes svik i barndommen. 

Moren dør da Amerigo er nesten femti år, han begynner å få andre tanker om moren i begravelsen. Han vil aller helst ikke gi seg til kjenne, men det var ikke mulig. Han har en ny bror, er onkel og kjenner ikke familien sin. Han søker etter alle svar om hvem han var, hvem var faren osv. 

 Jeg likte boka godt, både det historiske med fattigdommen i sør etter krigen, som ble en voldsom kontrast for Amerigo da han kom til Nord -Italia. Men, også hvor kald og lite forståelse moren hadde til han, i forhold til varmen og fellesskapet han opplevde i sin nye familie. Han tok et valg som endret livet han på godt og vond, ser han i ettertid. 

Hans egne følelser førte han fram og videre ut i verden, men som det også ble problematiske for han å takle fult ut. En sterk roman om identitetsproblematikk, familie, tilknytting og valgene han tok så tidlig i livet. Kunne han tatt seg mer av moren som voksen, ikke vært så egosentrisk? Han fikk noen svar etter begravelsen som endret litt på synet hans, skjønte jeg eller håpet jeg bare det? 

 

Boka ble utgitt 2021, hørt som lydbok fra Book Bites

 

Mikael Niemi "Stein i silke"

                             Hvordan skal jeg starte å fortelle om denne boka, hm?

 Vi er i Sverige utenfor Pajala, et sted som ligger like ved den finske grensa, i Tornedalen langt nord, men sør for Kiruna. Dette er hjemplassen til forfatteren også. Det skal bygges en vei, og i en myr finner de i år 2017 levninger etter et menneske, hvem kan det være....?

Historien starter tidlig på 1900 tallet, det er fattigdom, et sterkt klassedelt samfunn. Mange finske har emigrert over grensa til Sverige, for å livberge seg. Hvordan skal man få tak penger? De brenner tjære, en helvetes hard og slitsom jobb. De hugger furu og stubbene skal også opp, alt skal med, for at det skal bli mye fortjeneste ut av tjærebrenningen.

Vi møter husmannen Eino, kona Saara og deres tre barn, Algot, Martha og Lasse, gjennom boka.  Vi følger familien gjennom flere slektsledd.  Eino Vanhakoski kom fra en gård, broren Wilhelm fikk overta den og Eino fikk ingenting. Siste gang de møttes var i morens begravelse, etter det var de uvenner på livstid. Begge brødrene var forelsket i Saara, Eino vant Saara sitt hjerte så han fikk henne. Gjorde hun det rette valget?

Eino ble en fattig mann som levde med hardt arbeid og forbannet broren som gjorde det godt, med nybrott og stadig flere kyr på båsen.  Jeg synes romanen tok helt av når Eino må selge kua Tahti for å betale for husrom på torpet, da ble jeg skikkelig trist og rørt av situasjonen. Kona Saara sørger og prøver å stanse han, for hva skal de leve av, spør hun? Hun har et helt annet syn på livet enn Eino. 

Vei-foreningen skal ha arbeidsfolk til utbedring og vedlikehold. Eino og flere med han ser en mulighet til å tjene penger. Det er Wilhelm som på 30tallet er bonde, kontor mann og står i spissen for å ruste opp vegen. Han er en hensynsløs mann og går imot arbeidernes krav, det er mange om jobbene og de underbyr hverandre slik at de jobber nesten gratis, men mat må man ha.  

Einos stolthet og stahet er sterk, han slite i det harde arbeidet og tjener nesten ingen ting. Det blir opprør når akkorden på jobben blir mindre og mindre lønnsomt, og det ender i et opprør bland de fattige i området. Saara undrer på hvordan hennes liv hadde blitt om hun hadde valgt Wilhelm som mann, han gir henne i gave et vakkert sjal. Barna til Eino gjør også opprør, Algot og Martha får også nok av familien de drar og Saara?  Det er bare Lasse av barna, som ble igjen. 

Boka hopper frem og tilbake i tid, men det er tydelig merket. Sakte men sikkert i disse frem og tilbake blikkene og hendelsene rulles historien fram. Siw og faren hennes drar nordover til Wilhelm som er dødssyk i1979. Siw har det med å se inn i ting som har skjedd og som skal skje, en egenskap faren også har. Ingen fra Einos familie dukker opp i Wilhelms begravelsen. 

Etter hvert skjønner vi hvem Siw og faren David er, men det røper jeg naturligvis ikke. Det kommer fram sein i boka, hvem forfedrene var. En bok om klasseforskjeller, sult og ungdom som lever ut sine drømmer og det får noen konsekvenser. De tar noe valg som endrer livene deres totalt.

 Algot fikk sine drømmer oppfylt, byttet navn til Svensson og fikk datteren Hedvig. Av henne får Siw vite mye om slekten og hun skjønner hvem tante Lindeløw egentlig var, og hvorfor hun var så energisk ovenfor henne. Martha sine drømmer om flere barn, det ble ikke mulig.... Algot og Martha var sammen som venner i sør Sverige, mens lillebror Lasse ble boende i Tornedalen. 

 Vi følger utgravingen av hvem levningene var, og hører den, en trist historie.

For en fantastisk bok, den leste jeg ferdig for en uke siden, men den surrer stadig vekk og dukker opp i hjernen min. Mikael Niemi skriver så man glemmer alt rundt seg og historiene fanger meg på en spesiell måte, med beskrivelsene av folket, livet, slitet, hatet, kjærlighet osv.... En fantastisk god bok

Utgitt på Oktober Forlag, 2024, 491 sider.  Kjøpt i bokklubben, glemte å avbestille den, heldigvis!

Cora Sandel«Alberte og friheten»

Bok nr. 2 i Alberte trilogien, vi er i Paris i årene 1912-13.

I.ste boka i serien finner du Her 

 Det har gått mange år og Alberte har bodd syv år i Paris, og før det noen tid hos onkelen sin i Kristiania. Alberte snakker flytende fransk og underviser andre utlendinger i Fransk. Hun tjener også penger på å skrive artikler til noen norske aviser og er modell for enkelte malere. Hun lever et stille og sparsommelig liv på billige hotell. Hun kan være seg selv og styre livet som hun vil.

Alberte omgir seg med kunstnere av ulikt slag som holder til rundt Monterparnass. Hun elsker store kontraster, og å vandre gatelangs i Paris, det er noe annet enn turer i småby i Nord - Norge. Hun kjenner de ulike luktene, studerer folk og suge i seg inntrykk. Hennes store drøm er å skrive, så hun noterer seg mange stemninger og scener på papir lapper. Kanskje kan det bli til noe en dag ?

Noen ganger er det ikke så mye hun tjener, så da deler hun billige hotellrom med ulike venninner. En av dem er malerinnen Lisel. En dag dukker det opp en Norsk maler, Sivert Næss. Alberte liker ikke han noe særlig, han er ensom og trenger seg på og vil være med over alt. 

Den Danske mannen Veigård forelsker hun seg i. De opplever å bli låst inne i Versailles parken en natt, hun er forelsket. Han drar tilbake til Danmark, og hun hører aldri mer fra han. Det tar lang tid før hun tilfeldigvis får høre at han døde i en ulykke. Dette preget Alberte og hun ble syk av det og holdt på å gå til grunne. Heldigvis dukker Sivert opp og han redder henne fra sult, savnet, smertene og kulden. Sivert har ved ovn og mat. Han har orden på det meste, men snakker håpløst fransk. Hun skjønner at han har noe i seg og kjærlighet oppstår.

Hun får jevnlig brev fra broren Jacob som er sjømann, han blir iallfall et år til, skriver han. Vi hører også om ulykken som rammet foreldrene og mange med dem, i Nord Norge, trist.

 

Hva jeg liker med denne boka: Mange fine betraktninger fra Paris fra den tiden Cora Sandel bodde i Paris. Hun bodde der faktisk i 15 år, så man skjønner hun kjente byen. Hun levde et bohem liv der fra 1906. Akkurat nå tenker jeg veldig på Sigrid Undset sin bok «Jenny» fordi de tolker kunstnermiljøet og naturopplevelsene ganske likt. Men jeg opplever at skrivestilen deres er svært ulik,  det er spennende.

Denne boka kom ut i 1931 og er sterkt inspirert av hennes eget liv. Biografien om Cora Sandel, skrevet av Janneken Øverland har jeg faktisk ulest i bokhylla. En bok jeg har arvet etter mor, ser hun fikk den til jul 1995. Den biografien må jeg lese etter at triologien er ferdig. Har smugtittet i den alt.

Lest fantastisk bra av Gjertrud Jynge, utgitt på Storytel, spilletid 10.17 min.

Thomas Korsgaard "En dag vil vi le av det"

Bok nr. 2 om Tue

Lonny er moren til Tue, hun har fått utbetalt masse penger i pasientskade-erstatning. Hun har kjøpt seg bil, blitt fri og farter rundt. Hun forteller Tue at hun har fått seg kjæreste på Fyn, og skal snart skilles. Det må være en hemmelighet sier hun, først skal det feires kobber- bryllup. Fest ble det, med mange morsomme episoder. Lonny bestemmer seg og kjøper en ferietur til familien, 5stk + Iben (Tue sin venninne) til Tyrkia.

Den dysfunksjonell familie endrer seg ikke i Tyrkia. Ferieturen og penger endrer ikke på familien vaner og samvær. Alle drev med sitt, og et naturlig samvær i familien virket fraværende, men sol fikk de alle sammen.

Tue går andre året på videregående skole. Første skoledag blir han kjent ned Solveig, hun med fotografi-apparatet. De har det en stund spennende sammen, og utfordrer hverandre på mangt... Tue er ensom gutt og sliter med å finne seg selv. Foreldrene som burde være voksene oppfører seg egosentrisk og fjerne fra barnas hverdag.   

Moren fantaserer stadig om å forlate faren, og flytte til Fyn. Tue sender en melding til morens kjæreste, fra hennes telefon om at det er slutt, men da ble det bråk. Faren eksploderer totalt. Kalle, og en kollega av faren sitter og røyker hasj, og drikker hele natta. Litt av noen dop kamerater. Faren er ikke helt god, han tyr ofte til vold og bryr seg lite om Lonny.  

Et kaotisk hjem hvor ingen tar ansvar, det flyter av ting og dritt over alt. Huset ser ut som en rønne, og bedre blir det ikke når Tue sine vegger blir malt svarte. Jula og bestemoren virker heller ikke mye samlende, men kaotisk. En veldig trist oppvekst. Morten, broren til Tue kom seg vekk, og det var bra. Virker som han har bein i nesa.

Tue og moren kunne ha noen gode samtaler, men en dag rømmer han til Iben som bor på Internat. Morris blir en venn som vekker noen begjær hos han..... 

Han kom fra en fattig familie i utgangspunktet, at moren fikk mange penger mellom hendene så drypper det ikke på barna eller omgivelsene. Livet går sin vante gang, med far som jobber og prøver å få tak i penger. Moren som er arbeidsudyktig, nærmest dyrker det nye livet og lever i tv- sofaen. 

Boka avslutter med at Tue skal inn på et utested, moren velter full ut av stedet. Tue kjenner henne igjen i kostymet og tar kontakt.  Hun spurte Tue om han ville være med henne hjem i Taxien. Nei, han skulle flytte til København, noe han ikke fortalte henne om. 

En trist historie, men samtidig må man stadig trekke på smilebåndet, for den er humoristisk. Det er en skremmende historie om å vokse opp under slike forhold. Ser fram til å få med meg siste boka i serien, for å høre om hvordan livet i København ble.

Fakta fra Bindestreken:

Det er ingen hemmelighet at trilogien om hans oppvekst er delvis selvbiografisk.

Thomas Korsgaard, f 1995 Jylland DK. Bøkene ble nominert til EUs litteraturpris, for trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Første boka: Hvis det skulle komme et menneske.

Andre bok: Denne

Tredje boka: "En måtte nok ha vært der" 

Hørt den som lydbok fra Book Bites 6t.16 min.

 

Jon Fosse «Trilogien» Nobelprisvinneren i Litteratur, 2023

  

Nobelpris vinneren i Litteratur for 2023, for en ære!

Jeg har faktisk bare lest ei bok av Jon Fosse før, og når han nå fikk Nobelprisen må man jo lese litt av hans bøker. Derfor måtte jeg se litt mer på hans forfatterskap, og gjett hva jeg hadde i bokhylla, denne boka. Trilogien består av tre små bøker: Andvake, Olavs Draumer og Kveldsvævd.

Spillemannen Asle og Alida er kjærester, de er husløse og ha ingen steder å sove i Bjørgvin. Foreldrene til Asle er døde og Alida har vokst opp hos en mor som ikke har mye godt å si om henne, hun kaller datteren sin for hore. Det unge paret venter barn, de har ikke mer enn det de bærer på.  Asle har to bylter og fela si, og Alida som er høygravid bærer på noe mat. De får ikke husrom noen steder, det er sein høst og kaldt, vil hun føde snart? Det blir natt og en mann kommer og vekker dem, her kan dere ikke sove, sier han. Dere får husvære i herberget der borte, sier mannen. 

Vi høres hvordan de to møttes i et bryllup, der Alida var tjenestejente og Asle spilt sammen med faren sin, spillemannen Sigvald. Kjærligheten mellom Alida og Asle er som en virkelighetsflukt, de stikker av sammen. De stjal en båt og dro fra Dylgja, og kom seg til Bjørgvin. 

De presset seg inn i et hus, hos en kone. Alida ser for seg fremtiden, der de sovner på kjøkkenet i Instegata i Bjørvika. Asle vil gå ut å søke arbeid....  Alida skal kanskje føde, hvor er føde kona? Alida har fått veer, Asle må finne noen som skal hjelpe til. Alida føder vesle Sigvald. Asle var nok ikke helt ærlig på alt og mellom linjene avdekkes det litt av hvert. 

Olav heter han nå, før var han Asle. Alida har blitt Åsta, og nå har de blitt Åsta og Olav Vik. Hvorfor det? Han vil gå til Bjørvika og kjøper ringer, men han havner et annet sted....

Kjærlighetshistorien skildres gjennom nydelig gjennom ungt, håpefull og blind kjærlighet, gjennom en merkelig bevissthetsstrøm og dialog. Historien fanger meg som i en krimgåte, og Åsleik hadde nok med en finger i mye av det som skjedde videre, han var også litt av en luring.

En fortelling som kan tolkes på mange vis, om å bli lurt, fattigdom, kjærlighet, drømmer, skyld og overtro.

Jeg ble helt betatt av historien og skal nok få med meg flere bøker av Jon Foss. Dette likte jeg!

Denne boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2015. 

Jeg har aldri sett så mange priser og utmerkelser før på Wikipedia, som om Jon Fosse

 Denne boka utkom som 3. opplag 2019 på Samlaget. Som separate bøker kom Andvake ut i 2007, Olavs drømmer i 2012 og Kveldsvævd i 2014.