Dette er en herlig bok!
Ove Røsbak leser selv og Reiersrud spiller. Dialekten hans er bare fantastisk, litt vell brei noen ganger men mange flotte hedmarks ord og endinger tross alt.
Det er helt utrolig at man kan ha og klare å beholde sin dialekt på den måten som Ove Røsbak har, tenk det er under 2 mil fra Hamar.
Det er helt utrolig at man kan ha og klare å beholde sin dialekt på den måten som Ove Røsbak har, tenk det er under 2 mil fra Hamar.
Jeg synes også den er utrolig morsom fordi han forteller om Furnes og hva som skjedde der da han vokste opp. Om barndomsminner, besteforeldre, skrømt og mye annet som er fjern for unge mennesker i dag. Det er så fritt og lekende fortalt. Litt morsomt for oss når han forteller om faren som gikk på Gålås skolen, som vi i dag eier og er hytta vår, og alle naboene i Furnesåsa som han beskriver.
Jeg har humret, smilt og storkost meg med denne lydboka nå de første arbeidsdagene av skoleåret til og fra jobb. Så denne helga ble i Furnesåsa for oss, da satt jeg og tenkte på hva han skrev i boka noen hundre meter unna.
En bok bare til hygge og fornøyelse, for de som liker historier, slektsfortellinger, fakta og fiksjon.
En bok bare til hygge og fornøyelse, for de som liker historier, slektsfortellinger, fakta og fiksjon.
Har vært på opplesningskveld med Ove Røsbak på Nansenskolen på Lillehammer. Han er veldig mangfoldig, var og rørende, men også hysterisk morsom. Og for et kroppsspråk. Han leser med hele seg! Elsker dialekten :)
SvarSlett