Da ble jeg bare gående heime! Skriver pappa.
Han prøver å komme inn på landbruksskolen der broren Arnold hadde gått, men Vik (Rektoren)
sa til han i en samtale han var på:
" Du passer ikke inn som bonde, men skal på annen utdanning eller videre på høyskole."
sa Vik.
Ganske så vakre og fin ord til pappa, -ærlige men vanskelieg ord/situasjon og takle for pappa.
Dette skriver han i et langt brev til faren som jobber Oslo.
Der forteller han at faren må ikke tenke eller finne på å komme hjem til Onøya, der er det ikke arbeid å få.
"Men far, kan du ikke gjøre alt for å prøve å skaffe meg en jobb der sør?"
brevet er avsluttet med disse kjappe skissene, som sier ganske mye:
sint/fortvilet ung mann, i brev til faren som bor i Oslo
Pappa hatet havet og stevet på Onøy. Han ville ut i verden og helst sørover til Oslo som vi ser.
Han var teknisk interessert og ville bli til noe som vi skjønner, men hvordan?
Han var teknisk interessert og ville bli til noe som vi skjønner, men hvordan?
Dette kan ikke ha vært lett!
SvarSlettMen så flott at rektor på Landbruksskolen så og sa at han ikke passet til bonde.
"Ung mann lengter ut", sånn er det vel ofte, men det er fortvilt når det er så vanskelig å få det til.
Ja, det var jo ikke enkelt den gang. De hadde jo ikke mulighetene med lån og stipend som det er i dagens samfunn.
SlettMen, så får jeg lese videre i brevbunken for 1946 og se hva som skjedde da....spennende når jeg ikke selv!