Pedersen Ragnar "Rusletur i mathistorien"

En annerledes og informativ bok om tradisjoner og mat.

Matbøker pleier jeg ikke å lese fra perm til perm, men dette er ikke en slik oppskriftsbok. Men en fin julebok å sitte og lese i om gamle mat tradisjoner og gamle kulturhistoriske tilbakeblikk på skikker ol. fra Hedemark.
Jeg har virkelig storkost meg. Noen eksempler fra boka kommer her, som er inndelt i mange ulike kapitler og tematikk rundt maten, skikker og kosthold:

Fårikålen er den norsk? Om de norske tradisjonene og morsomme historier. F.eks om den danske damen som trodde pepperen i fårekålen skulle tygges.  Videre hva som serveres til, ulike varianter og til de moderne som serverer fårikål med rosa champagne. Der er jeg nok enig med skribenten som syns at øl og akevitt er beste egnede tilbehør. Slike morsomme historier får vi høre om spekeskinka, pølser, spekesild, rakfisk, lagesilda som det har blitt fisket mye av i Mjøsa.

Rødbeter og varianter av Bortsjtsj som har lange tradisjoner i hele øst Europa, men som vi ikke er så godt kjent med. Det er jo egentlig litt underlig, for det er husmannskost billig og enkel å lage.
Der mener han at så lenge vi ikke sette vodka flaska på bordet smaker det ikke perfekt. Det er jeg uenig i, jeg elsker den retten, med masse rømme i og jeg foretrekker nok en øl til i stedet vodka.

Ja for suppa, det er en matrett vi nesten har glemt. Før var det fin selskapsmat, som jeg husker fra barndommen med fiskekabaret/aspik og loff etterpå når det skulle være fint.
Ordet sod kommer fra gammelnorsk og var en kunst å få god.  Gikk det litt i glemmeboka da ferdigsuppa kom på 50 tallet?
Jeg elsker å lage blomkål og annen suppe fra bunnen så det stemmer nok ikke helt for meg.

Viste du at vi har over 2000 rekevarianter i verden? Reka sitt seksualliv er jo spesielt, ved at den er "fakultativ hermafroditt", det vil si den elsker seg selv. Første gang den gyter er den hann, når den blir større er det hunnreke. Det var først på 1600tallet vi begynte å spise reker og det var naturligvis overklassen som startet ned det også.

På 1800tallet ble det vanlig med fjørfe, mange kvinner hadde høner gjerne på kjøkkenet som gav litt avkastning og det var penger kona  selv kunne disponere. Kylling slo først igjennom på 60 tallet den gang de begynte med kyllingoppdrett.

Han forlarer så morsomt, fargerikt og har en flott tone i teksten. En utrolig fin liten kosebok, til glede for øye og ganen med fine fotografier i som tematisk passer perfekt.


Ragnar Pedersen har vært sjefskonservator  ved Hedmarksmuseet i mange år. Nå er han professor ved universitetet i Oslo. Boka er laget over mat koserier han har hatt på Hamar over en toårsperiode.


Utgitt av Hamar Historielag 2014, årbok på 88sider med fine fotografier til.
En fin gavebok!