søndag 17. juli 2016

Slapgard Sigrun" Maleren"




En roman om maleren A. C. Svarstad som kjempet mange kamper, som far, kunstner og ektemannen til Sigrid Undset.

Dette er boka om maleren Anders Castus Svarstad som etterhvert ble gift med Sigrid Undset. Han er en helt annen mann en jeg hadde tenkt meg. En mann med sterke følelser for de der hjemme, var en hardt arbeidende kunstner som ikke levde det såkalte "Kunstnerlivet", som man tror bare er å drikke, preike og ha store visjoner. Nei, det var en hardt arbeidende mann som kom seg frem, en mann som ville opp og ut å jobbe -strever for hver krone som kommer inn. Å være gift med hun, ulvinnen var ikke enkelt.

Anders Castus Svarstad , f 1869- 1947 vokste opp under fattige kår og han følte skam den dagen Svarstad gikk under lensmannens hammer og de måtte flytte ut i en trekkfull husmannsstue på Ringerike. Faren var en driftig dekorasjonsmaler som malte i de fornemmes hus og var læremester for Anders. Anders ville ikke gå på skolen, men male som far og etterhvert ble målet hans, å bli kunstner.
Faren lærte og indoktrinerte han tidlig at: Håndverk må du lære "Det er det ingen som kan ta fra deg", gutt.
Det var harde tider og drømmen om Amerika var sterk i fam. Mange dro, fetter, onkel og tante dro avsted, men de fikk en våt begravelse i havet på overfarten til det forjettende land, de fikk difteri.

23 år gammel, etter å ha gått på Kunst og Håndverksskolen i Kristiania i tre år og lært om farger, teknikk, kunsthistorie og stilhistorie med Cristian Krogh som lærer, reiser han til Amerika. Mulighetenes land, for han vil bli stor kunstner. På overfarten går det "gjet-ord" om hvor flink han er til å spikke små ting og sitter aldri med hendene i fanget. Kaptein Børresen får høre om dette og det skal vise seg at dette ble et viktig bekjentskap for Anders videre i livet, han tegner portrett av han osv.
Han ankommer New York og tar toget videre til Chicago, hvor den store verdensutstillingen skal være dette året, men livet går ikke helt slik han vill. Det er for mange arbeidssøkende og alt er vanskelig og det er kalt og han sulter. Han blir i Amerika fra.

1906, han er på Academie Colarossi i Paris og har lært mye om Goethe sin palett. Anders har stor selvtillit og er sikker på at en dag vil han slå igjennom. Han er gift med Ragna og de har tre små barn, men lite penger. Han elsker sin rødhårede kone, men ser at hun sliter hardt, denne stolte høvding datteren fra Trysil.
Anders jobber iherdig og reiser rundt, han bruker all sin fritid til å spikke figurer til ungene han savner. Samtidig bruker han tiden fornuftig, for da slipper han kneipene og alt som følger med det. Han har vært og sett mye kunst i Amsterdam, og studert Rembrandt osv.  Kaptein Børresen har har hjulpet han videre.
 
Sigrid Undset har vært på utstillingen hans i Kristiania Kunstforening i 1908 og kjøpte der et bilde av Anders. Bildet Vøyenenga. Hun hadde da gitt ut sin første bok Fru Marta Oulie og ble omtalt som skandaleforfatteren. Hun har drømt om å bli maler selv og liker dette bildet ekstra godt, og sier om han at: "han er en betrakter av tiden".

Han har nylig kommet tilbake til Roma etter et opphold i Napoli i 1909. Det er snart jul og han savner barna sine og Ragna, men så skjer det noe som setter han helt ut av kurs......
Den norske forfatterinnen Sigrid Undset bor like ved han i Roma og han treffer på henne over alt...
Hans fiendskap til maleren Henrik Sørensen, er morsomt å lese.........kan ikke fortelle alt

Han skriver iherdig om sine reiser og opplevelser i sin notatblokk, men ingenting om sine to opphold på Glittre sanatorium. Derfra er mye av stoffet til boka hentet fra og brev. Om vennskapet med den spesielle presten Luigi som hjalp og støttet Svarstad. Dette var gjensidig og Anders utførte også oppdrag for Luigi og støttet han i hans kamp for gruvearbeiderne både i Italia og da han ble bortvist fra Vatikanet.

Fasinerende og høre om hans tanker om komposisjon, farger og stemninger han vil formidle, men også om hva slags kunst han likte og ikke satte pris på. Han vil være seg selv og ikke tilhøre en gruppe, eller flokk.


Bilder Anders var veldig fornøyde med: «Panaletto Santa Lucia» og er malt i Napoli i 1909.  Oslobilde med tydelig perspektiv i begge, noe han var veldig opptatt av å få til.
Andre bilder av Svarstad finner du HER

Bildet av Tora Halmstrøm var et av portrettene han likte aller best av de portrettene han hadde malt.


På bryllupsreisen i London er han og ser bilder av Matisse 1. bilde og Picasso sitt "Pikene i Avignon, 1907", Fy faen for noe svineri, sier han om bildene og er sint og irritert på kunstens veger og folk som hyller disse bildene, sterke meninger.....


Hans gamle gode venn Rousseaus, som også var med på utstillingen hyllet han.  De er naivistiske, men har perspektiv.


Del 2 av boka begynner med Anders C. sitt samliv med Sigrid Undset og det er et liv som er ganske så likt som " Kristin og Erlend i Kristin Lavransdatter", noe han selv også sier "jeg er Erlend". De elsket hverandre, men klarte ikke å leve sammen.

De får sønnen Anders som er syk og Sigrid som reiser hjem til Norge, med sønnen. Anders som er fortvilet over at han ikke ble med hjem og føler at han svikter, henne. Han har så store tanker og vyer om kunsten, men da han kommer hjem til Sigrid og Anders og begge har blitt runde ser han at hun har endret seg.

Skilsmissen med Ragna gikk smertefritt, men han bruker mye energi og omtanke på henne og barna. Han har så gode tanker om henne. Ebba og Gunhild blir plassert på et barnepensjonat, men Trond vil hun beholde, selv om hun jobbet hardt og tjente lite.
Han blir så lykkelig den dagen han får et stort stipend og kan gi penger til Ragna slik at Trond kan få hjelp og han selv kan reise til Paris. Sigrid kommer også til Paris på vårparten. "Vi må finne tilbake til kunsten, vi må løfte hverandre, sier han". Hun mener hun gjør det og skriver på sine middelalderromaner, mens hun handler inn servise og klær. Besøket i Monets hage, hvor hun får med seg stiklinger er en drøm for Sigrid, hun drømmer om hus og hage.

De flytter til en større leilighet i Kristiania, og etterhvert flytter Svarstad sine tre barn inn der. De kaller Sigrid for Mor og hun er gravid, med Mosse.
Sigrid og Anders var uenige i alt. Trond, 8år som ikke hadde språk og hun lurte på hvor de genene kom fra, det måtte være Ragna, hun hadde lite pent å si noe om. Sigrid selv, skulle være den perfekte husmor og bakte og var husmor til uti fingerspissene.
På forsommeren 1919 er Sigrid igjen gravid og stikker avgårde til Lillehammer og legger igjen et brev til han. "Jeg er lei av å slite meg ut for dine, skriver hun".  På Lillehammer får hun etterhvert tak i et hus, Bjerkebæk. Hans blir født, og foreldrene har isfront mellom seg. Han vil ikke bo på Lillehammer, kunstnerbyen, ha!. Han får ikke til å male og hennes bøker får kritikk for å være platte.

Svarstad flytter til Kampen. Ebba har blitt 19 år og styrer huset. Hun gjennomskuer faren og ser at han lengter etter Sigrid. Han drar så ofte han kan til Lillehammer for å besøke barna, særlig Mosse som setter så pris på han. Det eneste ordet hun kan si er pappa.




(Bildet) Henrik Sørensen, var og ble hans bitre fiende allerede i Italia, da han fulgte flokken og ble Matisse sin disippel som, Svarstad kalte han. Det toppet seg helt da Anders C. Svarstad ble innstilling som nr 1, i stillingen som professor på Kunstakademiet, etter Cristian Krogh. Store krefter ble satt i sving og Anders tapte, for Revold fikk jobben....

Dette ble atter et nederlag for Anders C. Svarstad og han krangler og er uenig i Georg Brandes teorier. Han skriver i avisen og blir uvenner med alle for alle jobber i flokk, som Matisse. Alle snur han ryggen bortsett fra Søren Onsager. De starter privat kunstskole, med 14 elever

Hun, Sigrid konvertere til katolikk og sier at ekteskapet til Svarstad er ugyldig fordi Ragna lever og det blir oppløst 1927. "Ulvinnen har drevet meg inn i skyggen og H. Sørensen har spist meg, sier han." Han mister selvtilliten.






Svarstad kaller Mosse og Trond "Englebarna våre", han likte ikke ordet tilbakestående. Var det min feil bebreidet han seg stadig vekk for.
Sigrid får Nobelprisen i 1928 og han selger bilder, men alt er forandret. Ensomheten og en bunke sedler er ikke noe for han. Han opplever voldsom lykke da Hans rømmer til han, fra kostskolen i Asker. Den spilloppmakeren og uromakeren som hun har sendt fra seg, men som ikke har lov til å oppsøke sin far.

Mosse dør i  - 39, et voldsomt slag og han er bare en statue i begravelsen. Det er hennes barn og hun har ordnet alt. "Ikke steng meg ute tigger han" han er 70 år og hun 57år og han drømmer om henne. De feirer hans 70årsdag, med barna. Gunhild og Ebba har ordnet alt. Anders og Gunvor som skal gifte seg og Hans, hva skal det bli av han?
Det blir krig og han skal ha en utstilling i Stockholm, da får han beskjed om at Anders er skutt ved Segalstad bru "Kjærlighetsbarnet deres". Sigrid er på veg til Amerika og de treffes. Hun gjør sorgen til sitt politiske budskap og avisene hadde førstesidebilder av Nobelprisvinnerens sønn var død på forsiden. Han bar mitt navn, men det teller ikke, er ikke nevnt. Hard for han. "Jeg har vært i ilden, nå er jeg i asken, sier han".

H. Sørensen vil gjerne inn på sykeleie, men får ikke komme inn. Han vil be om unnskylding, det er for seint sier Svarstad, når han får beskjeden om at han har vært der.

Til Slutt:
Her skjønner vi at det har vært to sterke sjeler som har elsket hverandre og hatet hverandre til de grader. Mange av mine replikker har hun brukt i sine bøker og kaller de sitt åndsverk, osv. To mennesker som man ser veldig tydelig er modellene i Kristin og Erlend og i hennes andre bøker som Jenny.

Jeg syns denne boka var fantastisk bra, den forteller om kunstnere som han jobbet med og ting de slet med, teknisk og teoretisk i kunsten. Veldig mange kjente navn er oppgitt i boka og jeg har nesten fått en gratis gjennomgang og opplevelse av kunsthistorien i denne tiden på nytt. Jeg kjenner problematikken og skjønner deres syn og følelser fra kunsthistorien, men det er fortalt så personlig gjennom Svarstad. Jeg har kost meg og bladd i kunstbøker og sett på hva de kranglet om ved å se på bilder, spennende.

Hva som er oppdiktet og hva som er sant vet ikke jeg. Men et annet syn på Sigrid Undset har jeg fått. Hun var litt av ei ulvinne, det skal være sikkert. Jeg kunne skrevet så mye, men les den selv fordi den er så godt skrevet..........

UTROLIG BRA BOK!

Utgitt på Cappelen Dam i 2015, 423 sider.
Lånt på biblioteket

Anbefales på det varmeste om man er int. kunst og kultur og hva ellers som foregikk politisk i dette  tidsbildet.
Jeg har storkost meg med denne boka.

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset
Biografi, Ørjaseter, bok
Min hedersstol til Sigrid Undset 
Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD
Jenny,bok
Smykke jeg har laget til Jenny, hommage til Jenny" osv 
Lykkelige dager, bok
Blomsterglede, bok

Kom på at det var mange kunstnere nevt i boka og en av de var kunstneren Halfdan Holbø fra Lillehammer, som var Svarstad sin elev. Litt morsomt for pappa gikk på mange kurs hos han, da han bodde på Lillehammer.

6 kommentarer:

  1. Gjett om jeg gleder meg til å lese boken etter å ha lest innlegget ditt. Får lyst til å kaste meg over den med en gang og igjenlese biografier om Sigrid Undset og romanen Jenny. Den har jeg lest en del ganger faktisk, og heldigvis er den i bokhylla mi. Veldig godt boktips!

    SvarSlett
  2. Jeg likte den veldig godt og jeg må nok lese boka som Sigrun Slapgard har skrevet om Sigrid Undset. Jeg har lest utrolig mye om henne og jobbet med henne tematisk, se over. Så av og til går noe en hus forbi.

    SvarSlett
  3. Jeg likte også denne boka godt og Svarstad fikk min sympati. god gjenopplevelse av boka dette innlegget ditt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var sanderlig ikke et lett liv sammen med Sigrid Undset og jeg syns denne boka var utfyllende selv om det ikke var en biografi, men bygger på biografisk stoff. Det er litt vanskelig å vite hva hva som er dikting og hva som er fakta. En biografi kan aldri bli 100 prosent riktig, men å kalle denne boka som bygger på biografisk stoff for roman syns jeg er litt misvisende.

      Slett
  4. Ikke lett å komme på kant med mennesker hele tiden. Det må tappe han for krefter.
    Jeg synes bildene hans er veldig fine.
    Nå må du ta en titt på innlegget på bloggen min om Vikingtreffet i Borre. Det vil du like!
    Jeg ønsker deg fine dager. Hilsen Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var nok ikke enkelt å være han. Sigrid Undset var nok ikke helt den kvinnen privat som hun ønsker å være i bøkene sine, feks: lykkelige dager.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!