Pamuk Orhan "Kvinnen med rødt hår"

                                           

Faren forsvinner og savnet sønnen får etter trygghet, lengsler og litteratur!

Historien begynner med at Cem sier "Jeg ville bli forfatter, men ble byggmester og ingeniør". Han unnskylde seg for å nevne mange små detaljer, for han vil forklare seg om hva som skjedde i 1985.

Cem gikk første året på videregående og gikk med mat til faren om kvelden. Han hadde et Apotek i Istanbul, men så en dag kommer han ikke hjem?

Dette hadde skjedd før, men da hadde han har blitt fengslet og satt da to år i fengsel på grunn av sitt politiske arbeid. Faren forlot han og moren, hadde han en annen dame?

Cem og moren flytter til slektninger, for de mottar ikke penger fra far eller fra Apoteket. Cem må jobbe og får tilbud om å være med brønnmester Mahmut til en liten by utenfor Istanbul for å grave en brønn. Om kveldene forteller de hverandre historier og Cem ser opp til Mahmut som til en far. I byen møter Cem en dag på en vakker kvinne med rødt hår. Hvem er hun og han blir besatt av å få se henne igjen.

De graver og graver på dagtid og går til landsbyen på kvelden. Han finner ut av at hun og truppen driver et teater. Plutselig en dag tar han en beslutning og går inn og ser teaterstykket hvor kvinnen med rødt hår jobber, historien tar en brå vending i Cem sitt liv.....jeg  røper ikke mer.

Fortellingen er en fortelling om savnet og jakten etter far, sønnen som leter etter farsfigurer. Historien som gjentar seg og alt dette er forankret i Cem sin søken og interesse for, det greske stykket om "Kong Ødipus", som drepte sin far og giftet seg med sin mor osv.. Om østenes fortelling "Rostam og Sohrab". -der faren dreper sønnen. Eller som man finner i de russiske eventyrene om Ivan den grusomme.. De omhandler savnet sviket og dyp lengsel.

Cem gifter seg og de har et lykkelig ekteskap, det eneste som mangler i livet deres er barn. Dette gnager dem selv om de har penger. Han og kona driver et suksessrikt byggefirma med navn Sohrab. Mange år seinere vender Cem tilbake til brønnen, hva skjedde med mester Mahmut? 
Hendelsen som skjedde i ungdommen da han var hjelpegutten til mester Mahmut har plaget han hele livet.

I tredje kapittel som fortelles av kvinnen med det røde hår får vi vite mange av sannhetene, om livet og hva som skjedde. Hva er sant og hva er usannheter?

Det dere leser og forteller blir virkelighet, sier kvinnen med rødt hår.

 Orhan Pamuk har skrevet en fantastisk spennende bok om våre lengsler og forestillinger om fedre og sønner. Hvordan det å lese kan berike et menneske og å få det til å se. Dette kan tolkes i ulike situasjoner og meninger. Noe som var viktig for dem som levde i Tyrkia under et autoritært system. 

Jeg har reist en del rundt i Tyrkia og den utviklingen som Pamuk forteller om fra 1985 frem til i dag er en rivende utvikling. Særlig med vannforsyning og med de fine bildene han forklarer utviklingen med i henhold til brønn boring, og samfunnet generelt. Fantastisk enkelt og symbolsk fortalt!

En fantastisk flott fortelling, som jeg anbefaler på det varmeste!
Jeg ble helt bertatt av fortellingen.
Denne gangen har jeg ikke røpet for mye av innholdet for det vokser seg frem etterhvert og bør ikke røpes.

Lest av Øystein Røger, flott!

Orhan Pamuk vant nobelprisen i Litteratur i 2006

Produsert av: LBF lytte-eksemplar fra   LYDBOKFORLAGET  
Først utgitt: 08.05.2017
Originaltittel: Kirmizi Saçli Kadin
Spilletid: 06:41:49 
ISBN Lydfil: 9788242164827
Målform: Bokmål
Oversetter: Ingeborg Fossestøl Amadou
Sjanger: Roman

Bok utgitt av Gyldendal

Noen bilder fra Istanbul: Vann har alltid vært et stort problem for Istanbul, så her ser vi:

 Akveduktene ledet vannet ned i enorme sisterner under byen . Basilika sisternen er dette, en skog av marmorsøyle under fine avrundede hvelvinger av rød murstein. 65 meter i bredden og 140meter lang er dette den største. Den ble bygd på 500 tallet av 336 søyler. Imponerende å være der, nå er det bare litt vann og karpefisk der

 Akveduktene ble bygd opp i romersk tid, de står der den dag i dag som viktige minner om hvor vannet ble fraktet. Denne var 20km lang som vannet ble ført i og randt ned i sisternen på bildet over.

 Topkapi- palasset, inngangen. Der alle de flotte skriftene var oppbevart.

De vakre smågatene i Istanbul
Jeg drømmer om en dag å komme tilbake til Istanbul...