Per Petterson "Til Sibir"

 

Jeg ryddet litt i bokhylla mi og fant igjen denne Petterson boka jeg aldri har fått lest. Den handler om en kvinne som minnes sine dager fra barndom og oppvekst, fra hun var 7 til hun ble 23år. 

Jeg har tidligere i måneden lest Per Petterson sin siste bok, og liker bøkene hans. Så derfor ble denne lest. En vakker historisk skildring fra barne- ungdomstiden, og det spesielle sterke forholdet hun hadde til store broren Jesper. Fantastisk godt skildret. Hovedpersonen, - fortelleren er født på Nord- Jylland i 1926. Familien var en dansk arbeiderfamilie og her skildres samfunnet, religion og mange sterke scener hun endrer fra da krigen kom til Danmark. (jeg har jo lest en del bøker av Petterson og vet hans mor kommer fra Danmark, så jeg tenker det er noe biografisk også i denne fortellingen.)

Boka starter med fortellingen om broren Jesper, som elsket og skremte henne hver gang de kjørte med hest forbi noen løve skulpturer, på vegen fra byen, da hun var rundt syv år.  Men, stort sett var de gode venner og holdt sammen i et hjem som ikke var helt enkelt. Med en svært religiøs mor og en far som var snekker og ikke alltid fikk det til å gå rundt. 

Alle stundene sammen med broren Jesper betydde alt for henne, hun hadde ikke så mange venninner. Så broren var den hun så opp til og de holdt sammen i tykt og tynt. Krigen kom til Danmark og de opplevde mye sammen, Flotte skildringer av samfunnet som endret seg og fra krigens dager. Jesper sin store eventyr-drøm var å dra til Marokko, til det mystiske og varme land, mens hun drømte om å dra til Sibir. 

Krigen endret alle drømmer og livet gikk ikke akkurat sik de hadde drømt om. Hun drar til København, Stockholm og videre til slekt i Oslo. Der prøver hun prøver å leve et voksenliv. Boka avsluttes når hun er 23 år og .....

En følelses ladet, god og fin bok som traff meg midt i hjertet. Kan absolutt anbefales, selv om vi i dag har en verden.... 

Utgitt på Forlaget Oktober 1996, dette er en bokklubb bok fra 2004.