Hamsun Knut "Markens grøde"

  

At Knut Hamsun fikk Nobelprisen for denne boka i 1920, forunder meg ikke et sekund.

Markens grøde har jeg lest flere ganger før, og trodde jeg husket hva den handlet om, siste gang var i 1996 når den kom ut i århundrets bibliotek. Nå når jeg har lest noen av Hamsun sine bøker og ser de i sammenheng med hans liv, biografiene får bøkene en ny mening for meg. 

Jeg fikk tak i dennelydbokutgaven og  har lyttet til denne. Fantastisk med opplesning!

Boka er så poetisk og vakkert skrevet at jeg drømmete meg helt vekk. I denne boka tolkes menneskenes søken på jakt etter et bedre liv, selvstendig og det fri liv i ødemarken. Men savnet etter en kvinne kommer, så slag i slag med kjærlighet, barnefødsler, husbygging, drap, fengselsstraff, ensomhet, lykke sjalusi, vekst på alle kanter, at barna lykkes, drømmen om det fullkommen,...i korte trekk 

Dette er en bok nesten alle har lest eller hørt om i skolesammenheng, og tror man husker den. Men jeg ble faktisk mektig imponert over denne boka, for jeg husket langt i fra alt som skjedde som er like så aktuelt i dag som den gang. 

Om kjøp og salg av eiendom, rettigheter, naboer, samfunn i utvikling, handelsmannen som tror at her skal han tjene mange penger, kalkulasjoner som ikke er opptil forventningene ...

Boka kom ut i desember 1917 og det gikk mot slutten av første verdenskrig. Hamsun selv med familien hadde flyttet til Larvik, en småby de ikke likte seg i og Hamsun var på jakt etter et nytt landbruksprosjekt og det ble Nørholm etterhvert. Boka er skrevet som et savn etter jord og kalles "Jordbrukets evangelium"

Hamsun fikk veldig blest rundt denne boka og Gyldendal gav ut Hamsun samlede verker i ti bind i 1918, derfor hadde Hamsun penger til å kjøpe herregården Nørholm. 

Fra boka:

Isak, hvor kom han fra? var han en fredløs?

Han fant seg jord og slo seg ned, så kommer Inger og det blir fryd, barn og det vokser og gror både i hus, fjøs, i barneflokken og materielt. De klarte seg så bra og var lykkelige, men så kom samen med haren og Inger som har lidd hele livet med hareskår, skjemmes over å få et slikt barn, det blir tragisk. Dette er på en måte kjernestoffet, det som alle husker.

Kanskje dette skyldes at man har blitt eldre at man ser helt andre ting i boka. Husker man barna?

Den eldste Eleseus, han husket ikke jeg. Det var gutten som hele tiden ble beskrev med de slanke pene hendene som var så flink til å skrive og ble sendt til byen. Hva brukte han alle pengene til der?

Seinere når han flyttet og overtok handelsboden på Storborg. Han var bare opptatt av å stase seg ut og være stor mann på handelsreise. Han kjøpte inn mye merkelig, pynte og kvinnerelatert ting. Hamsun sier ikke med et ord noe om legningen hans, men vi skjønner hans beskrivelser. 

Arv, miljø og genetiske er dette spennende. Her for hundre år siden skrev han om å få et annerledes barn som var morens øyenstein og som de støttet så godt som mulig, men han var ikke akkurat familiens stolthet der han satt pyntet og fjong. Eleseus valg om å reise til Amerika, dette ble en løsning for alle, tenker jeg.

Sivert som er deres perfekte arbeidersønn er tidlig utpekt til å overta Sellanraa. Han er sliteren som moren og faren, en livsglad og sterk gutt. Antageligvis fikk han tjenestetausa etter at fare dro til bygda og hentet henne igjen. Isak ordet opp, selv om han var veldig fåmælt, og han ville ikke fortelle noen hva han drev med, før man så det selv.

Geissler er en viktig person i boka, han var lensmann, men blir avsatt og er en lurendreier, men støtter Isak og Inger i alt og hjelper dem frem, den gode medspiller. Han er en kapitalist, industri-entrepenør og et bymenneske som ønsker fremskritt.  Den onde er Oline på mange måter det motsatte. 

Naboene hører vi også om særlig Aksel og Barbro. Borbro sin familie med faren Bred som måtte selge alt på auksjon, men kom seg på fote igjen med kafedrift i bygda.

De to minste jentene hører vi lite til, men Inger sitt svermeri er vakkert og nydelig beskrevet når Gunnar dukker opp.

Dette er en roman med mange fasetter og den er virkelig dagsaktuell den dag i dag, mye av tematikken. Den fikk Nobelprisen i 1920.

Utrolig bra!

Lest av Karl Erik Harr, han er kjent som billedkunstner og har illustrert omslaget til denne serien med lydinnspillinger. Kari Erik Harr leste veldig godt han hadde en rolig flott stemme og han leste på nordnorsk dialekt, flink. Han er selv fra Kvæfjord, Troms.

Lydboka varte i nesten 13 timer

Utgitt på Lydbokforlaget 2002
Lånt på bibloteket

Etter å ha lest boka måtte jeg se filmen. Det ble denne stumfilmen, det synes jeg var helt greit og passet utmerket. Sort- hvit med talen i skrift og musikk med kringkasting-orkesteret hele tiden i bakgrunnen. Dette er essensen, det vi husker som jeg skrev ovenfor og den stemmer ikke helt med boka.

Andre bøker av Hamsun jeg har skrevet om her på bloggen

Biografiene og bøkene. 

Jeg har nok kommet til den konklusjonen at Hamsun er litt som Sigrid Unset,med serie om Kristin Lavransdatter, man ser ny ting i bøkene jo eldre man blir. Han skriver om så ulike typer,skjebner man kjenner igjen, alle historiene- historisk sett og de endrede rollene vi har og får i vårt eget liv.