søndag 19. august 2018

Marstein, Trude "Så mye hadde jeg"





Hvem bestemmer hvem vi er og hvordan vi blir?

Et familiedrama over en femtiårs periode beskrives.  Hovedpersonen er Monica og boka starter med hennes oppvekst i Fredrikstad, og vi følger henne frem til i dag som en moden kvinne, med en del tilbakeblikk på vegen. Alle kravene og forventningene man stiller til seg selv, livet og omverdenen. 

Monica er 13 år, hun elsker å snakke med tante Liv og synes foreldrene er superidioter og prøver å irritere dem hele tiden, på det hun vet ikke foreldrene aksepterer. At hun tar pannekakene med fingrene, ikke vasker seg når hun har vært og ridd osv. Vi hører om hennes oppvekst, hennes forhold til søsken og resten av familien.

Monica flyttet til Oslo for å studere, der skjer den første store kjærlighets opplevelse med Frode, han slår opp og hun føler at alt er tapt. Seinere som 27 åring blir hun "kjæreste" med en professor på universitetet som er 19 år eldre, Roar. Han er gift og har to barn og har ikke tenkt å forlate dem, men vil ha henne også.....
Hun bor i et kollektiv og synes livet er dødskult, hun kan gjøre hva hun vi og er sin egen herre. Så flyttet hun sammen med Torleif, etter at de har blitt sammen og bodd sammen i kollektivet.  Søsteren Kristin og venninner får barn, det skal aldri hun ha...
Handler om følelser om hvem er man og hva er det virkelige livet? Er jeg lykkelig nå? Alle følelsene som er i og mellom folk, hva er rett og hva eller galt?

Så blir hun sammen med Øystein som har sønnen Ulrik, da endres henne syn seg på barn og når hun aborterer, blir det en katastrofe for henne. Den ender med at Roar og hun blir samboere for en stund.

Mannen i hennes liv blir kokken Geir, de får datteren Maiken når hun er 37 år og lykken er fullkommen for henne. Elise, søsteren og Jan Olav, har barna Jonas og Stian? Monica klarer ikke å like Jan Olav, han irriterer meg sier hun og de to søstrene er på hver sin planet. Hvor vanskelig det kan være å takle søsken, særlig fordi de hele tiden skal komme med erfaringer fra egne barn, eks når Maiken gjør som hun vil og er i opposisjon ....
Tante Liv som har støttet henne hele livet, nå er hun bare masete, særlig etter at det som skjedde med sønnen Halvor...

Geir og Monica glir lenger og lenger fra hverandre, hun flytter ut.
Alene igjen, hun skulle ta hovedfag i litteraturhistorie, men.... jobbet i reklamebransjen.
Alle drømmer om et lykkelig liv brister, men en dag møter hun poeten Trond Henrik. De flytter til hans småbruk i Askim, med hans lille datter og hennes datter, annen hver uke med og uten barn. Monica har blitt 46 år, jobber i Oslo, har høner og synes livet på landet er fantastisk!

Her synes jeg virkelig romanen tar seg opp. 
Veldig bra skildringer av jentenes protester, opplevelsene av hvordan det er å bo så ustabilt annen hver uke hos mor og far. Særlig Maiken føler at hun ikke hører til noen steder. Hun blir frustrert og likeglade, mobber medelever og er på veg på ville veger. 
Monica flytter tilbake til Oslo, og må love datteren og ikke få nye kjærest. Den utspekulerte tenåringen Maiken, får det slik hun vil. En rappkjeftet sterk jente som kjenner sine rettigheter. 

Torleif fra kollektivet, som hun også var kjæreste med er hennes aller beste venn og hun betror seg til han. En god støtte i livet, vakkert!

Foreldrene dør, mange tanker som svirrer rundt. Det er naturlige og gode beskrivelser av forholdet hun har med dem, sinne, kjærlighet og frustrasjon. Var de lykkelige sammen?
Den sterkeste opplevelsen er tross alt i begravelsen til svogeren Jan Olav, der hun ser søsteren som en eldre kvinne og hun er 57 år og har forbrukt mange menn før hun treffer den siste, det er Lars som er mannen i mitt liv.... 

Konklusjon:
Det virker som en overfladisk roman i begynnelsen, faktisk ganske lenge ,(litt som å sitte i kantina og lytte til frustrerte enslige damer mandag morgen) 
Etterhvert kommer man inn i tankegangen til denne Monica og flere og flere plan åpner seg og man blir utrolig godt kjent med denne personen og ser hennes verden med alle fasettene livet har.
 På søker etter den perfekte mannen, hva er kjærlighet? Medmenneskeligheten eller det egosentriske?  Utrolig mange flotte observasjoner og refleksjoner.
Barn, hvor sint og frustrert hun kan bli over sitt eget barn, men hun er så lykkelig over å ha henne, og stolt over henne som nå har blitt en voksen datter. Mange fine betraktninger om barn, oppvekst. oppdragelse.

Siste halvdel av boka er veldig fengende. Særlig hennes forhold til datteren Maiken er utrolig gripende og hennes forhold til foreldrene og resten av familien. Det ender med en sterk og følsom avslutning hvor det virker som hun har funnet seg selv og lykken. Hun har fått en bred plattform med mange erfaringer og takler situasjonen som lærer godt. Føler at livet er godt! 
Monica er en person jeg ble skikkelig irritert på (i begynnelsen og tenkte gidder jeg å høre på denne lydboka?) Men så fikk jeg mer og mer sympati med henne og kjente meg så godt igjen i mange scener. Man blir eldre ser verden med nye øyner og endrer meninger og oppfatninger for verden er hele tiden i endring.
Komposisjonen av boka likte jeg godt, ved at den hoppet frem og tilbake med mange repetisjoner av hendelser som kan virke små, men har hatt stor en betydning for hvem man har blitt og valg man tar!

En bok som absolutt er verdt å lese eller lytte til slik jeg har gjort.  Den er spekket med visdom, lærdom og handlinger vi alle kan ta lærdom av. 
Charlotte Frogner leser veldig bra.

Les mer om hvem Trude Marstein (f. 1973) er her, hun har gitt ut mange bøker og fått mange priser. Jeg har aldri lest noe av henne før, men skal holde et øye med henne.

LYDBOKFORLAGET, lytteeksemplar
18timer og 39minutter
Lest av Charlotte Frogner
Gyldendal, 432s, utgitt 2018

10 kommentarer:

  1. Denne har jeg også lest, og når sant skal sies så kvier jeg meg til å legge ut omtalen, for jeg likte ikke boken. Jeg kom aldri ut av det overfladiske, og måtte lese meg til hva den egentlig handler om i ettertid. For meg som er en vanlig leser, tenker jeg at jeg bør stå ved mitt førsteinntrykk av boken, til tross for at jeg har vært litt kunnskapsløs når jeg har lest.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte at dette gidder jeg ikke, etter kort tid. Men jeg stod der å malte og malte så da ble den i øret og jeg er glad for det nå. Siden den tok seg opp og jeg begynte å engasjere meg i boka.
      Men det tok litt lang tid før den tok av.

      Slett
    2. Veldig kjekt å høre, følte meg litt "alene" blant de som rynker på nesen. Lydbok har reddet meg (eller boken) mange ganger. Er som deg, glad jeg fortsatte, til tross for at jeg ikke forsto boken før jeg leste om den etterpå.

      Slett
  2. Jeg er veldig usikker på om jeg vil lese denne boka. Jeg har fått med meg at den har fått gode kritikker, men vet kike om temaet er det som interesserer meg mest for tiden. Men selvsagt er måten det gjøres på, viktig.. Jeg leste Marsteins forrige roman: Hjem til meg, som jeg likte sånn middels godt.. så hvis denne også er sånn gagende, trro jeg at jeg blir litt lei.. (frusterte damer i kantina mandag morgen- god beskrivelse- og sånt skravel orker jeg ikke, det er tappende) https://artemisiasverden.blogspot.com/2012/12/hjem-til-meg-av-trude-marstein-tema.html#more
    Leste forøvrig et essay i Bokmagasinet i dag av Vigdis Hjort som tok for seg en roman av Marstein. Verdt å lese.

    SvarSlett
  3. Det er en bok i Vigdis Hjort sin gate, og det måtte jo være noe ved boka, så mye omtale den har fått tenkte jeg. Men andre halvdel av boka var topp, synes jeg,

    SvarSlett
  4. Fin diskussion om boken... takk.
    Hilsen til deg. Jeg ønsker god uke deg. Viola

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er fint at folk har ulike oppfatninger av en og samme bok, det betyr at det er mange tolkningsmuligheter og det er fint!

      Slett
  5. Jeg holder på med 2. bok i den islandske triologien. Grusomt hvordan de hadde det der for 100 år siden! Han skriver veldig spesielt. Er du ferdig med malingen? Bedre nå som det ikke er så varmt!
    Hilsen Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har enda igjen og rense opp to vinduer. Skrapes helt ned, sette inn vindusrutene i vinduskitt og males tre ganger. Mye jobb, for vinduene er så store 180 høye, med 6 ruter det betyr mye jobb. Så skal det ordnes med varevinduer til alle fire vinduene. Tak og vegger er ferdig.
      Lykke til med fortsettelsen av islandske-triologien, de er spesielle.

      Slett
    2. Du er kjempeflink - for en jobb!
      Nå leser jeg siste bok i triologien. Den 2. ble litt langtekkelig med bare snøstorm, selv om den gjorde inntrykk. Tenk hvordan disse familiene hadde det - hvordan holdt de ut?!
      Lykke til med resten av malingen. Kanskje burde jeg hjulpet til! Hilsen Tove

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!