Anitas Diktlesersirkel i september - en Norsk Dikter: Jeg har valgt meg Britt Karin Larsen, fra Elverum.
Denne diktsamlingen kom ut i 2000, før det har hun utgitt 5 diktsamlinger. Her har hun skrevet noen nære og fine dikt som alle mang kan kjenne seg igjen i. Mange av diktene har overskrifter som sier noe om ulike steder som det første diktet jeg viser som viser til der hun bor.
RÅDYR, NORDSKOGBYGDA
Diktene var lenge borte
Nå kommer de fram
som rådyr fra skogen
og nærmer seg
hendene
Eller som dette diktet jeg valgte å fotografere , hvor hun har tenker seg inn i maleriet til Tore Hansen. Han har så mange skogsbilder med den tittelen jeg tenkte å legge ved, men er usikker hvilken hun henviser til og kutter ut det.
Britt Karin Larsen (f .1945) er mest kjent for sine romaner om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner, de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.
Hun har skrevet ca 40 bøker,- romaner, diktsamlinger og nå i disse dager en ny novellesamling.
Teksten under skrev jeg da jeg laget et smykke til henne til Hommage til ... utstillingen.
Se mer: ingunkleppan.blogspot.com
Britt Karin har skrevet noen fantastiske bøker om romanifolket/ tatere og deres historie i Norge. Hvordan barn ble
tatt fra foreldrene sine og plassert i barnehjem/fosterhjem og nærmest forfulgt.
De har blitt behandlet og utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra
norske styresmakter og det var lenge norsk politikk å utrydde egenarten,
språket og livsførsel. Dette er skremmende historier om hvordan et folk har
blitt behandlet i Norge.
Akkurat som kvenene og sigøynerne, har romanifolket/tatere sitt eget språk: romani. Språket har en 500 år
lang historie i Norden og er en viktig del av identiteten til romanifolket, på
samme måte som samisk for samene og norsk for nordmenn. Språket stammer fra et ur romani språk som ble
snakket på Balkan for rundt 700 år siden og før 1300-tallet hadde det utvandret
fra India. Derfor er det indiske innslaget i romani fortsatt tydelig. Mange
romanibarn vokste opp uten å lære romani.
Den største forskjellen på fastboende og romanifolk i dag er jo
selvfølgelig: Romanifolket reiser, har språket og de selger varene sine.
Om du søker opp ordet «tater» finner du ut at det betyr «fantepakk». De
ordene tolker vi som kranglefanter og fyllebøtter. Det blir som å si at alle
muslimer er terrorister, noe som selvfølgelig ikke blir riktig. Taterne regner
seg som de mest troende/ kristne folkeslag i Norge og at de drev eller driver
med avgudsdyrkelse er selvfølgelig noe tull.
Folket på Finnskogen, skogfinner har også Britt Karin Larsen skrevet en fantastisk bokserie om. Det folket har opplevd mye feiltolkninger og har mange myter som vi nordmenn har laget om dem. Disse to folkeslagene blandes ofte sammen i vår dagligtale hverdag. Finnskogen regnes fra Aurskog til Trysil, men de vandret også innover mot Hadeland, Nordmarka og andre steder. Det mest av innvandring var ca. på 1630- 40 fra Finland, de drev svedjebruk. Granskogområder med høy bonitet, trærne hugges, tørkes et år eller to, så brenner det ned og i asken såes det rug i askelaget. Dette gav større avlinger en et tradisjonelt åkerbruk.
Skogfinnene
tilhører språkstammen, finsk- ugriske. De ble oppfattet som om at de drev med
trolldom, men det var bruk av magi i den sjamanisme tradisjon. Der naturoppfatninger
besjeles, dvs. man kommuniserte med krefter i naturen, gjennom ulike ritualer. Kjente
håndverkstradisjoner som fremdeles er i hevd av skogfinnene er Neverhåndverket.
En fletteteknikk av never som de brukte til sko, konter og mye annet, før i
tiden.
Barnebøker har også Britt Karin skrevet. En forfatter som spiller på
mange viktige strenger for de svake i vårt samfunn. Hun har mottatt mange viktige og
prestisjetunge priser for sitt forfatterskap.
Ingen kommentarer:
Nye kommentarer er ikke tillatt.