Oksanen Sofi, "Putins krig mot kvinner"

En utrolig fengende, sterk, fryktelig, skremmende  ondskap om krigføring, slik det alltid har vært.

                     Sofi Oksanen sine bøker er naturligvis ikke lovlig litteratur i Russland. 

Omtale fra forlaget

Russland har aldri tatt et oppgjør med sin imperialistiske fortid. I stedet har Kreml fokusert på å skape fiendebilder, og slik legitimere bruken av seksuell vold i krig og å dehumanisere ofre for menneskerettighetsbrudd. Likestillingen er i sterk tilbakegang i Putins Russland, hvor kvinner trues til stillhet, voldtekt brukes som våpen, og hvor ofre ydmykes i media og trues med mer seksuell vold.

Putins krig mot kvinner er en historie om kolonialisme, undertrykkelse og folkemord. Det er en historie om krig og om kvinner, om kvinners rettigheter og viktigheten av å løfte frem deres stemmer. For vi er nødt til å snakke om krig, og vi er nødt til å snakke om krigsforbrytelser. Stillheten kan aldri vinne. Dette er en nødvendig bok, skrevet med Sofi Oksanens særegne og vakre språk,

Hvordan jeg opplevde boka: En vanskelig bok å skrive noe om, for det hun forteller er så grusomt.

 En skremmende bok som forteller oss om hvordan russerne ser på kvinner, og hvordan seksuell vold   blitt brukt i krig. Sex og mishandling er stadig et viktig våpen i krig, slik det har vært til alle tider og er skremmende like viktig i dagens kriger, noe vi hører lite om. Putins kvinneforakt er et viktig våpen i krigen mot Ukraina også, men også hvordan de tidligere har går fram ovenfor minoriteter og demokrati. En patrikalsk måte og tvinge folket i kne på.  

 Sofi Oksanen starter boka med å fortelle om grandtanten sin, som ble utsatt for ekstremt mye vold, men man snakket ikke om det. Grandtanten forble stum resten av sitt liv, over det hun hadde opplevd som ung jente i Estland, av Russere.  

 Vi hører hvordan Russerne ser ned på Ukrainere og at voldtekt og mishandlingen av unge jenter, og russiske kvinner ofte er godkjent av kona til den russiske soldaten. Den russiske kona er hjemme og liker det mannen driver med????   Hjemmet går kona rundt i undertøy, og andre klesplagg som soldatene har stjålet i husene i Ukraina. Illusjonene som Putin har om russisk stolthet, gjennomsyrer boka. 

 Det er mange former for mishandling og voldtekt. Det er noe både kvinner og menn opplever. Et sterkt og fryktelig bilde blir beskrevet og konsekvensene av mishandling av folk ved å legge inn f.eks. piggtråd i rompehullet (metoden beskrives, fryktelig ekkelt å høre om slik tortur). Det tok nesten natte-søvnen fra meg.

 Sofi Oksanen har en fantastisk evne til å veve sammen sin familie historie fra Estland, og hva som skjedde der under den sovjetiske okkupasjonen. De russiske soldatene og hvor godt de er lønnet, hvor betydningsfulle de er for familien osv. Stjelingen av barn fra Ukraina. For ikke å glemme alt det historiske som Russland har bedrevet og deres storpolitikk i Russland.

 En bok jeg ikke helt klarer å formidle mye fra, det er så mange voldsomme historier, så jeg blir enda mer forbanna på "mister P".

Les den! Bli informert og sjokkert!

Hørt som lydbok fra Book Bites, lest av Anette Hoff, 2024 

Lars Elling "Nei, dette husker vi"

Historien om Filip er en fortsettelse av boka: Fyrstene av Finntjern. Det var en fantastisk bra bok!  

Denne handler om Filip som er barnebarnet til en av de to guttene fra 1.boka. Den handlet om to gutter, Arnstein og Truls, røper ikke mer… Filip er barnebarnet til Arnstein. Filip elsker å besøke farfaren som bor under dem, i huset. Alle kaller de farfaren for "Den gamle", men Filip synes ikke han er gammel og elsker å høre på hans fortellinger fra farfaren var barn og ungdomstid hans fra den gang. De var to fortrolige som elsket, -livet i frihet ute i skog, og mark.

Filip bor i Kvartsvegen 8B på Bekkelaget, alt har nok forandret seg der siden bestefaren var liten, det har blitt villaer og kjøpesenter. De er en guttegjeng på 5, som er som gutter flest. Hvorfor han kaller de med etternavn er litt underlig. Det er bare Filip, de andre heter Henriksen, Myrvold, Bøe, og Vedum. De herjer og er uvenner, men blir venner igjen, for de har lovet hverandre det. En dag finner de katten "Kann" påkjørt og død. Først leker de at de er på jakt i Afrika og har skutt en tiger som de frakter hjem. Men, plutselig skjønner de at katten er død og blir litt forfjamset over egen oppførsel. Uff, trist... 

De lekte slik jeg lekte som barn, fri leker hvor fantasien fikk fritt utløp. Vi fant på masse, bygde hytter, lekte cowboy og indianer osv. 

 Filip var en tegner fra han var en liten gutt, moren pleide å hjelpe han om morgenen å legge tegnepapir i vindusposten. Der gikk det akkurat et A4 ark på langs, og der kunne han lime opp 11 ark av gangen, som ble tapet i sammen. Filip tegnet og tegner det som skjedde utenfor huset, på vegen og alt han opplever fra sin plass i vinduskarmen.  (Ganske så selvbiografisk. Lars Elling er i dag i veldig kjent kunstner, som akkurat nå har en fantastisk flott separat utstilling på Norsk Skogmuseum til 19 oktober. Neste utstiller på Norsk  skogmuseum er vi i Gruppe Taiga med kollegaer.)

 Etter hvert blir det han eldre og flere historier fra skolen dukker opp. Eks: den nye tavla som het Whiteboar som de trodde var et under, men som ikke varte særlig lenge (husker den godt fra min tid som lærer, mye klin).

 Mot slutten av boka har Filip blitt en voksen reflekterende mann. Vi møter han både som turist på Zanzibar, (der har jeg vært også og minnes stedene han forteller om, fantastisk morsomt å høre). For ikke å forglemme tiden han beskriver som skilt småbarnsfar. (Her er det mye selvbiografisk stoff tenker jeg, og det liker jeg)

 En bok jeg ble ferdig med for noen dager siden, men som har svirret i hodet mitt og vokst mer og mer fordi jeg minnet så mange paralleller til min barndom, som jeg også har opplevd. En fin roman! 

Lest av Jan Martin Johnsen 5.t48 min. Lydbok fra book bites.  Utgitt 2025, som bok 237 sider.

Jon Fosse "Vaim"

Historien om Eline og Jatgeir, snekka Eline og Frank/Olav med sjarken Eline.  

Vi er på Vaim, der beskjedene Jatgeir bor, han drar ut med snekka si for å handle og for å få seg en tur med båten Eline. Eline som han var så forelsket i som ung, de bodde begge på Vaim. Han hadde tenkt at hun var nok et fint kone-evne, men en dag lenge etter at han hadde fått båten sin og det sto med store bokstaver ELINE på begge sider av båten, fikk han høre at hun hadde giftet seg, med en mann på Sato.

Dette har gått mange år og Jatgeir har blitt en eldre kone-løs mann. Jatgeir ville så gjerne ta seg en tur, han skulle egentlig ikke ha noe spesielt, han hadde bare på handlelista si kun nål og tråd. Dette trengte han slik at han kunne få sydd knappene ordentlig på plass, der de hang og slang. Han trengte ikke kjøpe nytt, klesplagget var godt nok og han ville reparere dette selv. Vi følger han på sin jakt etter nål og trå til formålet, og to ganger den samme dagen, ble han lurt. Hvordan kunne dette skje, han la seg nedpå for å kvile i Sato, og der dukker Eline opp. Hun er en fritt talende dame, viljesterk dame som vil hjem til Vaim, kan hun få sitte på?

Kunne han ta med Eline i båten seint på kvelden, hun som var en gift kvinne. Eline kom med kofferten sin og gikk ombord. Morsomt hvor naiv og forskrekket han var over situasjonen. Eline ble boende på Vaim til Jatgeir døde. Da oppsøkte hun sin tidligere mann som hun kaller Frank (heter Olav), og fikk høre hvordan han traff Eline som ung, og hva som nå skjedde…..røper ikke det. 

 Jeg ble helt trollbundet av historien, her var det masse humor, ironi, gamle tabuer, ensomhet og er en utradisjonell roman, men som kan virke realistisk slik enkelte liker å leve, slik Eline var spontan og handlet kjapt: en her og nå kvinne. En ganske annerledes roman av Jon Foss, en det jeg har lest av han før.

Kan virkelig anbefale denne boka..  

 Dette er første boka, av serien: Sogene 1. til 3. Utgitt 2025. 

Hørt som lydbok i Book Bites, lest knallgodt av Anderz Eide 2t 51 min.

Oppsumering august og september 2025

 

     Det ble mange fine roturer (hyggelg, trim, sosialt) med "Olav Kvite" Vikingbåten, i sommer.  

Ingvar Ambjørnsen "Hvite Niggere", En realistisk bok fra dop-miljøet i Norge på 70 tallet. Morsom, trist og virkelighetsnær historie. 

 Elin Anna Labba "Dra Ikke til Havet". En sterk historie om Samer, Urbefolkningen og om mor-datter forholdet

Knut Hamsun i Eventyrland:  En litt morsom, men svært gammeldags reiseskildring, en tur Knut Hamsun dro på i 1899,  til Kaukasus. Han fikk sett og opplevd mye, det må ha vært ganske så spesielt og være turist, den gangen.   En helt annen bok fra Hamsun, men hvordan folk omtales er gjenkjennelig, og mange gode selvironiske opplevelser.

 Verdensmestrene, 1. bok i Oslo syklusen. 

Dette er første boka i serien om Lars og vennen hans. Jeg har lest/lyttet til bok 2 og 3 før så litt kjekt å få med seg starten også. 

Denne boka handler om barndommen og oppveksten til Lars som var en sønn i en borgelig familie, med store krav om idrett og hvordan man skulle oppføre seg. 

Hvordan de rike bodde og hadde det og innvandrerne hvordan de ble behandlet i det norske samfunnet.  

En bok jeg har kjent igjen i, hvordan man omgikk folk med ulik status og hvordan de betraktet hverandre. (Dvs. fra min oppvekst/ungdomsår på Nesøya, hvor det bodde steinrike folk og en del skikkelig arbeiderfamilier, en god mix var det der den gangen rundt 70 tallet.) 

September:

 En fantastisk roman, Isslottet av Tarjei Vesaas. Lest utrolig bra! Anbefales og lese på nytt, eller lytte til som lydbok!

 Helga Flatland "Så gjør vi så" En bok som overhode ikke traff meg, men som jeg tror mange synes kan være morsom. Jeg har lest 7 av hennes bokutgivelser og at det kan komme en bok av og til som ikke faller helt på plass, behøver ikke bety noe negativt for forfatteren. Men, å skrive bøker som alle til en hver tid passer for kan feks. begrunnes i egne erfaringer, opplevelser osv hos leseren.  

Jules Verne "Tsarens kurer" Litt av en eventyrroman. Den var spennende og dramatisk. Det var det utroligste Michel Strogoff  som var hovedpersonen  opplevde av krig, sult, forfølgelse, iskulde og Nadia, som han møtte på sin vei fra Moskva til Sibir. En fin god bok. 

 August Strindberg "De lykksaliges ø"

Dette var litt av en spesiell fortelling. Tenk at August Strindberg kunne skrive en så satirisk fortelling om hvordan vi har utviklet oss fra tidenes morgen, men fortellingen starter med det moderne samfunnet. De (en broket forsamling) er ombord i en båt som forliser og de må start livet på nytt på ei sydhavsøya. De som viste alt og kunne alt, og trodde de kunne leve det fri og gode liv på den øde øya. Men, nei det tok ikke lang tid før de begynte å lage lover og regler på denne sydhavsøya, for ikke å bli uvenner.

En fantastisk morsom og god historie, som faktisk ble skrevet for år for mange år siden. Strindberg levde mellom 1849 - 1912, så jeg vet ikke når han skrev dette. Den har sikkert stått i en av hans samlede fortellinger/bøker. (finner ikke alderen). Dette er så godt fremstilt av samfunnet helt fram til vår tid. En Imponerende og morsom fortelling. 

Dette var litt av en spesiell fortelling, fant den på Storytel og varte bare et par timer. 

Vestlandstur, til Bremanger ble det i september: 

Fantastisk vakker over fjellet til Bremanger. 

 

Sommeren har også i år gått med til mye jobbing i Furnes. Mannen min snekrer og jeg maler.  Nytt inngangspartiet (mangler maling) må tørke vinteren, før det kan males ferdig. Gangen nytt gulv, og malt tømmervegger og trapp.  

Vi ror Viking- båten så ofte vi kan på onsdagene, her fra en av de siste turene på Mjøsa i september.

 

Tiden min går for det meste med, til å jobber mot denne utstillingen på Norsk Skogmuseum i Elverum. 

 

Så mye lesing har det ikke blitt for meg i det siste, men kost meg med gamle bøker på lydbok. :)

Jules Verne « Tsarens kurer"

 

 Michel Strogoff, er Tsarens kurer og handlingen er fra Russland en gang på 1870 tallet.  

Etter å ha lest Knut Hamsun sin beretning fra turen han tok til Kaukasus i 1899, fikk jeg lyst til å lese en klassiker fra Jules Verne, der han skrev om Russland. En spenningsroman om tsarens kurer som går igjennom mang en lidelser, for å komme fram til Tsaren i Russland og stoppe krigen, mot tartarene. 

Hovedpersonen Michel Strogoff  får sommeren 1875 bud om at han må  frakte et brev til Tsar Aleksander 11, i Irkutz i Sibir. Han blir kledd opp som en kjøpmann med falske papirer, og drar avgårde fra Moskva, med hesteskyss. En stri tørn. Han skjønner snart at to journalister forfulgte han, og de to (bladfukene) er som to klegger på han. 

På vegen blir han kjent med den unge jenta Nadia, som skal reise til faren sin, siden mora har dødd. En vakker kjærlighetshistorie midt i alle krig og elendighet. Absolutt en pennende og godt fortalt eventyrfortelling.

Boka kom ut i Russland 1863

Jules Gabriel Verne  Fra Wikipedia. (f 1828-1905). Han var en fransk f0rfatter som har skrevet mange romaner, faktisk 54 romaner. Denne er hans 14 roman i rekka. Han er kanskje mest kjent for sine eventyrlige romaner, som: Jorden rundt på 80 dager, som den aller mest kjente fortellingen.  

Kopi fra Wikipedia: Tatarer (tatarisk: er en tyrkisk folkegruppe som har tatarisk som morsmål. De fleste tatarer bor i Russland, der de er den nest største folkegruppen.

Lyttet til den fra Book Bites.