Oksanen Sofi, "Putins krig mot kvinner"

En utrolig fengende, sterk, fryktelig, skremmende  ondskap om krigføring, slik det alltid har vært.

                     Sofi Oksanen sine bøker er naturligvis ikke lovlig litteratur i Russland. 

Omtale fra forlaget

Russland har aldri tatt et oppgjør med sin imperialistiske fortid. I stedet har Kreml fokusert på å skape fiendebilder, og slik legitimere bruken av seksuell vold i krig og å dehumanisere ofre for menneskerettighetsbrudd. Likestillingen er i sterk tilbakegang i Putins Russland, hvor kvinner trues til stillhet, voldtekt brukes som våpen, og hvor ofre ydmykes i media og trues med mer seksuell vold.

Putins krig mot kvinner er en historie om kolonialisme, undertrykkelse og folkemord. Det er en historie om krig og om kvinner, om kvinners rettigheter og viktigheten av å løfte frem deres stemmer. For vi er nødt til å snakke om krig, og vi er nødt til å snakke om krigsforbrytelser. Stillheten kan aldri vinne. Dette er en nødvendig bok, skrevet med Sofi Oksanens særegne og vakre språk,

Hvordan jeg opplevde boka: En vanskelig bok å skrive noe om, for det hun forteller er så grusomt.

 En skremmende bok som forteller oss om hvordan russerne ser på kvinner, og hvordan seksuell vold   blitt brukt i krig. Sex og mishandling er stadig et viktig våpen i krig, slik det har vært til alle tider og er skremmende like viktig i dagens kriger, noe vi hører lite om. Putins kvinneforakt er et viktig våpen i krigen mot Ukraina også, men også hvordan de tidligere har går fram ovenfor minoriteter og demokrati. En patrikalsk måte og tvinge folket i kne på.  

 Sofi Oksanen starter boka med å fortelle om grandtanten sin, som ble utsatt for ekstremt mye vold, men man snakket ikke om det. Grandtanten forble stum resten av sitt liv, over det hun hadde opplevd som ung jente i Estland, av Russere.  

 Vi hører hvordan Russerne ser ned på Ukrainere og at voldtekt og mishandlingen av unge jenter, og russiske kvinner ofte er godkjent av kona til den russiske soldaten. Den russiske kona er hjemme og liker det mannen driver med????   Hjemmet går kona rundt i undertøy, og andre klesplagg som soldatene har stjålet i husene i Ukraina. Illusjonene som Putin har om russisk stolthet, gjennomsyrer boka. 

 Det er mange former for mishandling og voldtekt. Det er noe både kvinner og menn opplever. Et sterkt og fryktelig bilde blir beskrevet og konsekvensene av mishandling av folk ved å legge inn f.eks. piggtråd i rompehullet (metoden beskrives, fryktelig ekkelt å høre om slik tortur). Det tok nesten natte-søvnen fra meg.

 Sofi Oksanen har en fantastisk evne til å veve sammen sin familie historie fra Estland, og hva som skjedde der under den sovjetiske okkupasjonen. De russiske soldatene og hvor godt de er lønnet, hvor betydningsfulle de er for familien osv. Stjelingen av barn fra Ukraina. For ikke å glemme alt det historiske som Russland har bedrevet og deres storpolitikk i Russland.

 En bok jeg ikke helt klarer å formidle mye fra, det er så mange voldsomme historier, så jeg blir enda mer forbanna på "mister P".

Les den! Bli informert og sjokkert!

Hørt som lydbok fra Book Bites, lest av Anette Hoff, 2024 

"Morsmelk" av Nora Ikstena

En roman over da Latvias lå under Sovjet sitt styre. 

Dette var en spesiell bok fra Latvia, spesielt nå når krigen herjer i Ukrainia, og hvordan russerne til all tid har herjet og hersket med folk. En usedvanlig aktuell bok! 

Det er to kvinner som forteller, det tok litt tid i starten og skjønne hvem som fortalte, for de fortalte samme historie fra to ulike synsvinkler, men etter hvert skjønte jeg opplegget og det gikk det greit. Begge forteller stemmene er navnløse, det er mor og datter.  

Moren, født i Riga i 1944 under krigen, da taper tyskerne og 1944 er det sovjethæren som overtar makta. Foreldrene hennes flyktet ut på landsbygda til Babite. De russiske soldatene kom og hugget ned skogen rundt huset deres. Faren ble sint og snakket til dem, da ble han ført vekk til avhør, tortur og fangeleirer. De fikk seinere høre at han var død. Moren klarte de ikke å finne, for hun hadde gjemt seg og den lille datteren skulte hun i en koffert. Hun dro tilbake til Riga med datteren, etter at mannen ble tatt.

Moren elsket datteren sin og hun fikk etter hvert en ny stefar.  Moren vokste opp og var skoleflink. Hun ville bli lege, det ble hun etter hvert. Hennes virkelige far var ikke død viste det seg, etter å ha vært fange og torturert var han psykisk helt ødelagt. Hun besøkte den syke og fattige faren helt til han døde, uten at moren hennes viste det. 

Denne datteren, legen fødte et barn og ble mor i 1969. Moren forsvant i fem dager etter fødselen. Hun var lege, men gav ikke barnet sitt brystmelk? Datteren ble boende hos bestemoren som gav henne melkepulver. Bestemoren og ste-bestefaren ble hennes foreldre og voksenpersoner i livet hennes. Hun fikk en trygg oppvekst og en god start på livet. 

I1977 fikk moren mulighet til å bli forsker i Leningrad. Da tar hun med datteren og flyttet inn hos Larisa, i Leningrad. Moren studert videre og ble ansatt som forsker, hvor hun studerte og jobbet med fertilitet. Moren hjalp naboen Serafima med å bli gravid. Hun var gift med en voldelig mann, og han fortsatte å mishandle kona. Morens, tok til mannen for seg og det ble det konsekvenser av ...

Moren og datteren ble forvist til landsbygda, der mor fikk en legepraksis. Datteren var 9 år og ble mobbet på skolen fra første skoledag. Hun savnet besteforeldrene og deres trygghet. Moren var ustabil og hadde nok med seg selv, hun tok mange tabletter og ruset seg samtidig som hun ble sett på som en flink lege og hadde mange pasienter. Moren prøvd og ta livet sitt, hun hatet russer-lusa, og det autoritære styret, som medførte mye kontroll og restriksjoner. Alle drømte om en dag å bli fri fra russisk styre, og moren hatet hyllesten og de røde faner og alt de måtte lide under av det russisk styre.

Det vokser fram en kjærlighet til moren, og barnet som vokser opp blir på mange vis som en mor for moren. Det er en rørende historie om kjærligheten mellom generasjonene. Fortalt på en sår og usentimental måte som virker så ærlig. Jesse, den spesielle kvinnen som flytter inn hos moren og bor sammen med moren når barnet drar til Riga for å gå på vg. skoler. Fine fortellinger om vennskap, fortalt med humor, og alle de såre og vanskelige temaene i en familierelasjoner, i en vanskelig tid.

Veien mot frihet, var målet og avslutningen var rørende, med fallet av Berlin muren. Som vi vet ble de tre landene fri. Jeg var i 2014 i Vilnius på et museum og det var mange bildene av lenken av mennesker som gikk gjennom alle de tre landene i 1989. Jeg fant ikke bilder på min nye data, men se gjerne: Lenke fra Litauen turen

En veldig spennende og fin bok. Kan virkelig anbefales!

NB: Forfatteren er født i Riga 1969 og har skrevet over 20 bøker og er i dag en av Latvias mest anerkjente og leste forfatter. Denne boka er hennes internasjonale gjennombrudd. (Fra side 3)

Utgitt på norsk Aschehoug 2022. Oversatt av Snorre Karkkonen Svensson

  Tine har blogget om denne boka.

Tolstoj "Anna Karenina"

Klassikeren fra Radioteatere

Anna giftet seg med den 20år eldre mann, etter 9 år synes hun at han er skrekkelig kjedelig. Hun treffer Grev Vronskij og det blir søt musikk og kjærlighet mellom dem. En skikkelig kjærlighetsroman som er en bauta i litteraturhistorien. For det er ikke bare enkelt og dra fra mann og sønnen Sergej (Serjosja) på 9år. 

Hun drar sammen med  Vronsij til Italia, men etter noen mnd vil hun tilbake til russland. Hun lurer seg til til å besøke sønnen, det blir voldsomt for han. 

Tenk å ikke få se han, snakke med han og være nær sitt eget barn, en grusom opplevelse og mer drama blir det, særlig slutten er det voldsom. .......

Jeg sier ikke mer, historien kan du også få med deg via ulike medier som f.eks:  Dette hørespillet fra norsk Radioteater. Jeg synes det kunne være ok å høre hvordan de tolket Anna Karenina i radioteateret, men det ble ganske så kjedelig, å høre teater på CD er ikke det helt store synes jeg, man mister for mye visuelle opplevelser og skrammel fra scena og mange personer i rommet. Det blir litt for urolig for meg, med for mange føringer!

Å høre en lydbok på øret er noe helt annet, da danner man seg egne bilder.

                         

Jeg så denne da den kom på kino vinter/våren 2013, men jeg klarte ikke å glemme denne vakre filmen. Et helt spesielt scenografi laget inne i et gammelt teater. Fantastisk scene som endres så estetisk vakkert innenfor scenerommet. Alle de fantastiske scenene med flotte kostymer,  klærne/kjoler i vannvittige materialer og fargene, nydelig utført og for ikke å snakke om all den fantastiske musikken og danserne. 

Jeg måtte bare låne den og så den to ganger på rad for å få med alt.

Den er bare fantastisk!

Den gamle filmen om Anna Karenina har jeg også sett flere ganger, men den blir kjedelig i forhold til denne.

Bøkene har jeg lest flere ganger og de har mye vakkert mellom linjene som ikke kommer frem hverken via lyd fra teater CDen eller vises i filmen. Men så er det jo to bøker også.