Viser innlegg med etiketten tegne. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tegne. Vis alle innlegg

tirsdag 7. oktober 2025

Lars Elling "Nei, dette husker vi"




Historien om Filip er en fortsettelse av boka: Fyrstene av Finntjern. Det var en fantastisk bra bok!  

Denne handler om Filip som er barnebarnet til en av de to guttene fra 1.boka. Den handlet om to gutter, Arnstein og Truls, røper ikke mer… Filip er barnebarnet til Arnstein. Filip elsker å besøke farfaren som bor under dem, i huset. Alle kaller de farfaren for "Den gamle", men Filip synes ikke han er gammel og elsker å høre på hans fortellinger fra farfaren var barn og ungdomstid hans fra den gang. De var to fortrolige som elsket, -livet i frihet ute i skog, og mark.

Filip bor i Kvartsvegen 8B på Bekkelaget, alt har nok forandret seg der siden bestefaren var liten, det har blitt villaer og kjøpesenter. De er en guttegjeng på 5, som er som gutter flest. Hvorfor han kaller de med etternavn er litt underlig. Det er bare Filip, de andre heter Henriksen, Myrvold, Bøe, og Vedum. De herjer og er uvenner, men blir venner igjen, for de har lovet hverandre det. En dag finner de katten "Kann" påkjørt og død. Først leker de at de er på jakt i Afrika og har skutt en tiger som de frakter hjem. Men, plutselig skjønner de at katten er død og blir litt forfjamset over egen oppførsel. Uff, trist... 

De lekte slik jeg lekte som barn, fri leker hvor fantasien fikk fritt utløp. Vi fant på masse, bygde hytter, lekte cowboy og indianer osv. 

 Filip var en tegner fra han var en liten gutt, moren pleide å hjelpe han om morgenen å legge tegnepapir i vindusposten. Der gikk det akkurat et A4 ark på langs, og der kunne han lime opp 11 ark av gangen, som ble tapet i sammen. Filip tegnet og tegner det som skjedde utenfor huset, på vegen og alt han opplever fra sin plass i vinduskarmen.  (Ganske så selvbiografisk. Lars Elling er i dag i veldig kjent kunstner, som akkurat nå har en fantastisk flott separat utstilling på Norsk Skogmuseum til 19 oktober. Neste utstiller på Norsk  skogmuseum er vi i Gruppe Taiga med kollegaer.)

 Etter hvert blir det han eldre og flere historier fra skolen dukker opp. Eks: den nye tavla som het Whiteboar som de trodde var et under, men som ikke varte særlig lenge (husker den godt fra min tid som lærer, mye klin).

 Mot slutten av boka har Filip blitt en voksen reflekterende mann. Vi møter han både som turist på Zanzibar, (der har jeg vært også og minnes stedene han forteller om, fantastisk morsomt å høre). For ikke å forglemme tiden han beskriver som skilt småbarnsfar. (Her er det mye selvbiografisk stoff tenker jeg, og det liker jeg)

 En bok jeg ble ferdig med for noen dager siden, men som har svirret i hodet mitt og vokst mer og mer fordi jeg minnet så mange paralleller til min barndom, som jeg også har opplevd. En fin roman! 

Lest av Jan Martin Johnsen 5.t48 min. Lydbok fra book bites.  Utgitt 2025, som bok 237 sider.