Maren Uthaug "Ein lykkeleg slutt"

 

En bok om kjærlighet, ulike familie skjebner, døden, og begavelses-byrået. 

Denne begynte som en krim, (følte jeg,) når jeg leste om Gravferds konsulenten Nikolas. Men, der tok jeg feil for den handlet om noe helt annet. Vi følger en familie over flere(seks) generasjoner. 

Litt av en familie historie, historisk morsom og en merkelig historie med tilbakeblikk helt til den første Christian som levde på 1800 tallet. Han var dansk sjømann og havnet på stillehavsøya Tikopia. En merkelig historie om strenge regler på at det ikke skulle være flere innbyggere på øya en 989 mennesker. Når noen giftet seg måtte de vente med å få barn etter at de fikk godkjennelsen,  etter at en av øyboerne døde, slik at befolkningen ikke økte. Dette ble til uventede og vonde opplevelser for mange....

Christian forelsket seg og gifter seg med en av øyas innbyggere, den vakre Konkylie. De måtte vente med å få barn til tre av innbyggerne døde, og da fikk de en sønn, med navn Christian 2. Etter ni -ti år får de en datter og det har de ikke søk tom, så  hun ble født ulovlig, måtte hun dø? Christian 2 har blitt ti år og rømmer hjemmefra og ut på havet, han ofrer seg for familien. Han blir plukket opp svært forkommen av en båt etter mange dager ute på havet i en liten båt. Etter flere år som sjømann, går han i land i Nederland. Der treffer han Fencke og de drar til København. Der resten av historien utspiller seg. 

Historisk sett hører vi hvordan gravferds seremonier, lover og regler rundt dette har endret seg til hvordan det er i dag. For her følger vi historien gjennom denne familien og gravferds-bedriften de etablerte. De får sønnen Christian 3, som får som voksen sin Laura og går i farens fotspor, og bygger opp bedriften. De fikk tvillingene Lillianne og Christian 4. Han er en merkelig skrue som jeg synes ble litt for mye :(.  Christian4 får barn med den dobbelt så gamle Paula. Hun dør rette etter at Kristian 5 ble født. Han er en våken og gløgg gutt og familiebedriften gikk meget godt. 

Christian den 5 bestemmer at sønnen ikke skal hete Christian, men Nikolas. En merkelig mann som naturligvis fortsetter i farens bedrift og bestemmer seg for at hans barn ikke skal bli begravelses agenter..... 

Dette er en bok man nærmest kan lukte stanken, fattigdommen og folke i. Den har ganske mange groteske scener som spriter opp og andre scener ble jeg nesten kvalm av. Den har mye humor i hvordan folkene blir beskrevet, og hvordan folk kan bli rike av at folk dør. For en familie, litt utenom det vanlige.... men, ganske morsomt å høre om så vanvittige skjebner og en veldig godt skrevet bok.  

 

Dette er den tredje romanen Maren Uthaug gav ut. Hun er født norsk, bosatt i Danmark og fikk Læsernes Bogpris i 2020 for denne boka. 

Utgitt på norsk 2021, 375 sider, Samlaget, lånt på Book bites.

Andre bøker jeg har lest av Maren Uthaug, klikk på navnet under innlegget.

Ravatn Agnes "Gjestene"

 

Misunnelse kan gjøre mye rart med folk?

Kai og Karin er et ektepar med to barn, de har fått låne ei hytte av en gammel bekjent av Karin. En jente hun vokste opp med, Iris som i dag er skuespiller. En konflikt ødela vennskapet deres og nå ville helst ikke Karin ha noe mer med henne å gjøre. Så en dag kom det umulige møte, helt tilfeldig ute på byen treffes de. Karin og Kai kom i prat med henne og Kai som er snekker ble raskt hyret til en jobb på hytta.

Dere kan få låne hytta vår, om Kai kan reparere brygga, sier Iris. Barna ble plassert hos besteforeldrene og de dro av sted. Oyyy, for ei hytte? En moderne overklasse hytte med "høy standard", ikke noen vanlig "skjærgårds stuga" i Oslofjorden, nei. 

Karin synes det er flaut og liker seg ikke der, særlig etter at hun hadde gått en tur og en mann hadde kommentert at dette er privat eiendom, men hun latet som ingen ting og pratet med han. Hun synes dette stedet var litt for tåpelig, overfladisk og snobbete. Det er jo alt dette hun kunne ønsket seg innerst inne, men aldri vil få, hun var jo bare en kommuneansatt jurist. Hun ville dra hjem, mens Kai synes det er døds kult å være der. 

Da Karin møtte mannen som sa at det var privat eiendom, hadde hun kommet med en løgn til han. Han hadde provosert henne og hun var litt rappkjefta og ble litt høy på seg selv som bodde på den lekre hytta. Det viser seg at mannen er Per Sinding og kona Hulda Ekhult, Karin sin yndlingsforfatter.

Kai og Karin blir invitert over til forfatterparet, etter at de har møt hverandre igjen. Det blir et psykologisk drama, hvor de forsnakker seg og ikke kan de sosiale kodene, og juger så de tror det selv. En spennende og morsom tematikk, som kanskje ikke er helt vanlig, men som jeg kan se for meg skjer i det virkelige liv. 

Morsomme scener, godt bygd opp dramatisk og et flott komponert plott. Her var det mange ting som slo sprekker, både ekteskap, troverdighet, innsikt og ekteskapet. Jeg satte like stor pris på lydboka, akkurat slik som Per synes det ble et morsomt skuespill. Jeg måtte til stadighet dra på smilebåndet, over alle påfunnene og tullprat. 

Lydbok fra Book bites, utgitt på Samlaget 2022, Lest av Sara Hellmann

Ferrante Elena, "Innafor margane, om gleda ved å lese og skrive"

 Elena Ferrante bekrefter her sin posisjon som en reflektert og litterær tenker!

Her forteller hun om oppvekst og de ulike skrivestiler. Man lærer som barn og skrive og hvordan det utvikler seg til den skolerte måten å skrive på. Hun veksler i bøkene sine mellom disse to kategoriene. Forklaringene om hva som ligger bak skrivingen av de ulike bøkene hun har skrevet, det er spennende å høre om. 

Hvordan hun skifter blikk som forfatter, og hvordan de ulike karakterene fremstår. Hennes utforskning av alle mulighetene innen de ulike sjanger, her hopper hun bevist ut og inn av dem hele tiden.  Man har alle mulighetene i oppbygningen av en roman og hun bruker romanformene om hverandre, bevist.  

Det er morsomt å høre om hvordan en bok som Elena Ferrante skriver utvikler seg. Hun tar oss med inn i tankene om hva en skriveprosess er og om sin skriveprosess av bøkene sine. Hvordan hennes forfatterskap har endret seg og utviklet seg. Hvilket blikk skal man velge? Sitt eget eller andres? 

Napolikvartetten om de to unge jentenes utvikling og valg, der hun skriver på en måte. I bøkene "Kvelande kjærlighet og Sviknedagar" er det det innestengte og hva som egentlig ligger bak fortellingene vi aldri får vite, som blir det åpne mysterium.

Jeg liker også hvordan hun filer på ord og lager stemninger på sin måte i kapitelet Akvamarin, der hun også ramser opp noen viktige triks hun bruker. Dialekter og bruk av dem er også et viktig virkemiddel for henne. 

Hva er en biografi?  Snakker mye om biografien og hvordan den kan tolkes f.eks. tar hun for seg boka om  Gertrud Stein skrevet av Toklas, venninnen hennes . Hun nevner flere forfattere som hun er inspirerte av som: Virginia Woolf, Samuell Beckett De unevnelige, (har jeg liggende, og vil rykke opp på min liste.) osv. Vi plukker hele tiden opp det beviste og det ubeviste vi har hørt og lest. Å skrive er å bruke alt det som er skrevet og opplevd, å omforme det til sitt, sier hun.  

Dette er en bok med så mye spennende tekst, om tanker, forteller teknikk og komposisjon. Denne må jeg skaffe meg, for å ha og skrible og understreke i. 

Veldig Bra!

Elena Ferrante er fremdeles et pseudonym og vi vet enda ikke hvem hun er, (men er det så farlig?). Dette foredraget "om å skrive" skulle egentlig holdes på en Umberto Eco- forelesningen, men avlyst på grunn av pandemien. Det ble lest opp av skuespilleren Manuela Mandrracchi i Teatro Arena del Sole, i Bologna, november 2021.   

Utgitt på Samlaget 2022, sider 102. Oversatt av Kristin Sørsdal, Essay om skriving

 

Ferrante, Elena "Kvelande kjærleik"

Hvem var egentlig Amalia, min mor?

Amalia. 63 år har blitt funnet druknet den 23. mai på min fødselsdag, sier jeg i boka. Det er Delia som hennes eldste datter på 45 år, hun bor i Roma. Mor bodde i min barndomsby Napoli og alle lurte på om far var i begravelsen. Jeg så han helt bakerst, da jeg bar kisten med mor. Han ville ikke gjøre seg synlig for meg og mine to søstre. Det var jeg og onkel Filippo, mors bror som ordnet alt rundt begravelsen, vi hadde ingen samling etter på for jeg har nesten ikke kontakt med søstrene mine, sier hun.

Delia drar hjem til morens leilighet i 4 etg. hun kjører alltid først opp i 6 etg., slik hun gjorde som barn. Det var mitt tilfluktsted når jeg vokste opp, sier hun. Hun hentet nøkkelen til leiligheten hos nabo kona og hun kan fortelle om en mann moren ofte hadde på besøk. En høy flott og svært presentabel eldre mann, da var moren din alltid så glad! sier nabokona.

Hun ser seg rundt i leiligheten til moren og finner en søppelsekk med alt det gamle undertøyet til moren, det var helt utslitt. Når Amalia ble funnet hadde hun bare på seg en eksklusiv ny BH.

Sent på kvelden ringer tlf. det er Caserta, sier han. Han vil gjerne hente noe hos henne og det er posen med undertøy...

Dagen etter drar hun til onkel Filippo for hun vil vite hvem Caserta er. Da, får vi høre om at de har alltid kjent hverandre og vært bitre fiender. Det er et sjokk for Delia å komme hjem til Napoli og se alle de gamle stridigheter er som i gamle dager, da hun vokste opp. Ingen ting er glemt mellom familien og uvennene.

Delia har vokst opp i et hjem hvor faren har prøvd å ha stålkontroll over sin vakre kone, han har vært en voldelig og sjalusi ektemann. Dette preget hele familien og de var aldri trygge for at faren skulle slå moren eller em.  Faren og Caserta var på en måte kompanjonger. Faren levde av å malte sigøyner kvinner som Caserta formidlet. 

Ferrante er fantastisk til å formidle og beskrive alle lyder, støy, øyenkast, bevegelser og stress. Jeg lever meg så inn i boka at man glemmer tid og sted. 

I denne boka utspiller det seg mange fantastiske historier og barndomsminnene til Delia blander seg med nåtid på en fengende og flott måte. Hun treffer igjen mange folk fra barndommen og opplever dem slik de har blitt nå. Flotte bilder av moren, der hun omfavner sine kunder med målebånd og forvandler det til papirmønster som hun klipper ut og sydde til de lekreste kreasjoner. Selv snur og vender moren på sin gamle blå drakt som blir en viktig symbolrekvisitt i boka. Dette blir en viktig del for Delia da hun vil rekonstruere morens siste dager. 

Mer om innholdet sier jeg ikke.  Les den, den er fengende som alle hennes andre bøker og jeg synes de er topp. Jeg leste et sted at hun sammenlignes med Sigrid Undset og i denne boka hadde jeg det i bakhodet og hun er fantastisk på å tolke alle sansene vi bruker, slik Undset var.

Fantastisk bra!

Utgitt på italiensk 1999

Av Samlaget i 2018, 171 sider

Oversatt av Kristin Sørsdal

Lånt på biblioteket
Andre som har lest boka: Rose-Marie,  Reading Randi, Min bok og maleblogg,

Ravatn, Agnes "Verda er ein skandale"

Ei lita bok om å leve det gode livet på landet

Det er undertittelen og  den passer perfekt. Agnes tar med seg mann og baby og flytter fra Oslo. Fra Frogner og hjem til den vesle vestlandsbygda Valevåg. Hun og mannen skal låne det nedlagte småbruket til svigerfamilien hennes i et halvt år. 

Hun har fødselspermisjon og skal bo der over sommeren for å ro seg ned. De flytter inn i et gammelt småbruk langt fra byens liv og larm, men fjell og dyr og uten internett. Her på dette lille stedet med 700 innbyggere er det hennes drømme opphold går, ikke til Paris, New York eller andre hippe steder.

Hun skriver om sin fantastiske nabo, Einar Økland og kona. De lever sitt lykkelige og fri liv og angrer ikke på at de flyttet fra Oslo. Einar Økland er en forfatter født i 1940 i Valevåg, han er som en unge der har flyr avgårde på tur og vil vise henne spennende ting, som flyndre barna i bekken, hvordan bake knekkebrød osv. 

Han er en inspirasjonskilden, mentor, og god venn man kan snakke og lære alt av. Men, forlater jeg Oslo, da glemmer alle meg, sier hun. Nei, sier Einar, han har aldri angret på at han flyttet tilbake til Vestlandet, fra Oslo. 

Det er på Vestlandet hun vil finne roen, til å skrive. Hun er ekspert og har masse selvironi om hvordan man komme i gang. Enten er det pennen eller papiret som ikke er det rette, med for glatt penn eller for glatt pair, feil farge osv.

Bare det og det blir i orden skal jeg komme i gang, kjent situasjon for alle skapende menneske. 

Jeg liker ironien, opplevelsene av seg selv, hvordan man blir sett på i ei lita bygd osv. Alt hun er så lykkelig over å klare, men som må læres.

Internettet som ikke kommer, teller sauer og ser høsten komme, morsomt skrevet!

Hun har et pluralistisk syn og heldigvis bruker hun og mannen dette, så de kjøper huset. Jeg regner med at når hun har fått bodd seg inn kommer hun skikkelig i "flow" til å skrive mye.

Morsomt der hun forteller at Einar og hun som drar til Haugesund på handletur. Einar er kjendis og blir beglodd - noen man ser opp til i byen, der han vandrer med alpelua på snei. Han forsvarer seg med at "En avviker er mykje meir verdsett for han kan ein snakke om", sier Einar

En skikkelig søt liten essaysamling. Absolutt verd å lese!

Jeg så et tv-program med Agnes Ravatn og hennes nabo Einar Økland. Han sa: "Agnes er den nye Sigrid Undset, så dyktig er hun".

Egentlig kunne hun like gjerne kalt boka si - Einar min gode venn og jeg, for hun skriver mye om han og deres vennskap.

Men, jeg har fått med meg at dette har vært reisebrev hun har utgitt i Dag og Tid, dette er nå boka.

Jeg må si at jeg følte denne fortellingen veldig nær, jeg gjorde det samme i 1980. Flytet fra hovedstaden til småbruk, med sau, jobb i skoleverket, lange avstander. Ja, det var det gode liv til man ble sjåfør for unger som skulle delta på et eller annet, hele tiden. Det tok slutt etter 19 og 1/2 år, og det var greit.

Utgitt 2017 på Samlaget

95 sider,

Essaysamling