En fin leseropplevelse av Virginia Woolf sin bok
Hovedpersonene i denne boka er
Her og fru Ramsay og deres 8 barna. De er i sommerhuset sitt på Isle of sky i
Skottland. Der tilbringer de hele sommeren med tjenerskap og med stadig nye
venner som kommer på besøk. Handlingen er lagt til perioden 1910 og 1920.
Jeg synes den virket utrolig
gammeldags og kjedelig til å begynne med. Men når jeg skjønte hva Woolf ville
ha frem i historien og jeg kommer inn i fortellingen, da ble det ganske
interessant å følge med på hva som skjedde. Tanken slo meg at hmm her var det egentlig ganske mye selvbiografisk stoff, fra V. Wolf.
Da gikk det opp for megat hele boka
egentlig ikke har en konkret historie den vil fortelle, men at det samholdet, refleksjonen og hvordan folk tenker og oppfører seg ovenfor
hverandre som er essensen. Hvordan de tenker, statusen i samfunnet, drømmer og fordømmer de har ovenfor hverandre. Alt dette kommer som en tankestrøm, som hopper litt hit og litt dit.
Boka er inndelt i tre avsnitt,
det første heter Vinduet, det er ca halve boka. Der blir vi kjent med familien,
hører om de åtte barna. Særlig James som maser om at de skal ut på fyret, han
er sur på faren og er en skikkelig mammadalt.
Gjestene Lily Brisco, ugift,
maler og en moderne kvinne, hun liker den konservative Fru Ramsay, men kommer
ofte i konflikt med henne. En av de andre gjestene William Bankes, beskriver hun hvor eksentrisk han er og alle vanene hans, men er han noe for henne
den enkemannen som hele tiden sier jeg, jeg, jeg, han tenker bare på seg
selv...
.
Scenen rundt middagsbordet, er
fortreffelig. Fru Ramsay Hun beundret sønnene som dyktige gutter, hun kunne
stole på dem, noe hun ikke kan med døtrene. Vi hører om det lekre fruktfatet,
det perfekte fat, så tar hennes egen datter Rose en pære og ødelegger det
hele, hufffff!
Døtrene som skal giftes bort og
jag etter den perfekte status.
Mange følelser blusser opp,
under diskusjon av politikk, litteratur og forfattere.
Fin refleksjon av Fru Ramsay,
hun gikk opp på rommet sitt og roet seg, for hun måtte få orden på alt og
står og stirrer på treet i vinden, hun føler seg som treet. Vertinnen, moren,
omsorgspersonen, som hele tiden må støtte sin mann og alle som trenger henne.,
hun er som et fyrtårn.
Del 2. Da her det gått ti år og
huset har forfalt, det har vært krig og sønnen Andrew har død under krigen.
Datteren Pru har dødd under en fødsel. Fru Ramsay har død og Ramsay har
blitt enkemann.
Fyret er siste kapittel. James,
Cam og faren skal ut på tur til fyret. De kommer seg seint avgårde og James og
Cam er midt i tenårene og i skikkelig opposisjon til faren, de nærmest hater
han. Mannen som har så sterke meninger og vil styre alt i livet deres. De to
har lovet hverandre å holde sammen mot faren. Cam, hun får plutselig se faren
med litt andre øyner der ute på havet, han er egentlig ingen tyrann.
Lily får endelig malt sitt
bilde...
Dette er en bok som jeg skrev
øverst begynte på tre ganger før jeg kom i gang, men det angrer jeg ikke på. En
vakker, sikkert modig skrevet roman den gang den kom ut, men egentlig like
aktuell den dag i dag. Hvordan vi ser på hverandre, tolker hverandre, vi har
ulike måter å være på og herske på, og oppfører oss på ovenfor ulike
mennesker vi omgås.
En bok det tok lang tid å lese,
det var så mange nyanser/beskrivelser/hendelser jeg ikke ville hoppe over.
Denne vil nok surre rundt i hodet en stund.
Absolutt en nydelig bok, jeg
vil lese mer av Woolf!
Om du lurer på hvorfor jeg har tatt fram denne boka:
Jeg prøver å sette meg inn i hvordan jeg skal visualisere Herbjørg Wassmo. En dag hørte jeg på en iPod, hvor hun ble intervjuet. Herbjørg elsket å lese Virginia Woolf når hun satt fast i noe. Det var spennende tenkte jeg, som ikke har lest så mye av henne, kun Mrs. Dalloway, sett filmen The Hours og skummet H. Hagerup sin biografi.
Valget falt på denne, siden handlingen er fra Skottland, der jeg akkurat hadde vært når jeg begynte på boka.
Utgitt av Bokklubben, 1993
utgitt første gang 1947, på
norsk 1948
199 sider
Lånt på biblioteket
