"Røde orm" av Frans G. Bengtsson

 

Røde Orm en gammel klassiker, bok 1.

Etter å ha lest veldig mange vikingebøker, var det morsomt å lese på nytt denne gamle boka som kom ut i 1967. Det er en arvet bok etter moren min, som hadde lagt en presset firkløver ved hvert kapittel.

 Boka er en flott og morsom beretning om Orm som ved en tilfeldighet ble tatt som fange, da han ville beskytte dyrene sine mot sultne vikinger som ville ha mat. Det var høvding Krok som tok den skadede Orm ombord, han var blodig og fikk kallenavnet Røde Orm. Orm ble tatt som fange, sammen med mye mat. Orm prøvde å påpeke at det var hans sauer, men han fikk som svar at han var heldig som overlevde. Dette ble starten på en 7 års lang reise fra hjem-gården i Skåne og moren Åse. 

 Ombord i Krok sitt skip, ble Orm satt som roer ved siden av Toke som ble hans gode venn i mange år.  En dag fisket de opp en gul mann fra havet hvor det hadde vært et slag. Han var sølvsmeden Salaman fra Cordova og hadde jobbet for keiseren, av han lærte Orm. Det skulle vise seg senere og være nyttig. 

Orm og Toke ble roere i Krok sitt skip i mange år, det var et hardt arbeid og de var i mange sjøslag. F.eks.  av borgen i Ramiros rike og kampene i Andalucia hvor de tok både skatter og kvinner. Toke tok med seg en kvinne som siden ble en hjelper, men mange mistet livet under veis. De krysset på kryss og tvers i Vesterveg og kom bort flere religioner, som muslimer og kristne og deres skikker, men å kristen seg lå langt inne. De røvet og herjet over alt, og fikk uvenner og venner. Det var først når Orm skjønner at Ylva, hun som var kong Haralds datter, som han forelsket seg i. Kong Harald ble han ble uvenner med fikk i England høre at Harald, kongen var død.  Da dro Orm til London, der biskopen i Westminster døpte han og skipets medlemmer for at Orm i bytte skal få igjen sin Ylva. 

 Orm fikk sin Ylva og de giftet seg og dro sammen hjem til mor Åse i Skåne.  Bok 2.ligger klar, den heter Hjemme og i Austerveg 

Denne boka var en fin fortelling uten voldsomme og beskrevne sterke scener som man kan tenke er en mer gammeldags stil, hvor man ikke trengte så mye krydder og utbroderingen for å skjønne. Den har mye humor og forteller godt historien fra ukristen tid. Nå sammenligner jeg denne opp mot Jomsviking-serien (lest 3 av 4) og Harald Hårrådesagen i 5. bind, der de mest grusomste ting forklares, så man grøsser mang en gang. 

Utgitt første gang i 1947, denne i Bokklubben 1967. 215 sider, arvet bok. 

Woolf Virginia "De dro til fyret"

 En fin leseropplevelse av Virginia Woolf sin bok

Hovedpersonene i denne boka er Her og fru Ramsay og deres 8 barna. De er i sommerhuset sitt på Isle of sky i Skottland. Der tilbringer de hele sommeren med tjenerskap og med stadig nye venner som kommer på besøk. Handlingen er lagt til perioden 1910 og 1920.

Jeg synes den virket utrolig gammeldags og kjedelig til å begynne med. Men når jeg skjønte hva Woolf ville ha frem i historien og jeg kommer inn i fortellingen, da ble det ganske interessant å følge med på hva som skjedde. Tanken slo meg at hmm her var det egentlig ganske mye selvbiografisk stoff, fra V. Wolf.

Da gikk det opp for megat hele boka egentlig ikke har en konkret historie den vil fortelle, men at det samholdet, refleksjonen og hvordan folk tenker og oppfører seg ovenfor hverandre som er essensen. Hvordan de tenker, statusen i  samfunnet, drømmer og fordømmer de har ovenfor hverandre. Alt dette kommer som en tankestrøm, som hopper litt hit og litt dit.

Boka er inndelt i tre avsnitt, det første heter Vinduet, det er ca halve boka.   Der blir vi kjent med familien, hører om de åtte barna. Særlig James som maser om at de skal ut på fyret, han er sur på faren og er en skikkelig mammadalt.

Gjestene Lily Brisco, ugift, maler og en moderne kvinne, hun liker den konservative Fru Ramsay, men kommer ofte i konflikt med henne. En av de andre gjestene William Bankes, beskriver hun hvor eksentrisk han er og alle vanene hans, men er han noe for henne den enkemannen som hele tiden sier jeg, jeg, jeg, han tenker bare på seg selv...

.

Scenen rundt middagsbordet, er fortreffelig. Fru Ramsay Hun beundret sønnene som dyktige gutter, hun kunne stole på dem, noe hun ikke kan med døtrene. Vi hører om det lekre fruktfatet, det perfekte fat, så tar  hennes egen datter Rose en pære og ødelegger det hele, hufffff!

Døtrene som skal giftes bort og jag etter den perfekte status.

Mange følelser blusser opp, under diskusjon av politikk, litteratur og forfattere. 

Fin refleksjon av Fru Ramsay, hun gikk opp på rommet sitt og roet seg, for hun måtte få orden på alt og står og stirrer på treet i vinden, hun føler seg som treet. Vertinnen, moren, omsorgspersonen, som hele tiden må støtte sin mann og alle som trenger henne., hun er som et fyrtårn. 

Del 2. Da her det gått ti år og huset har forfalt, det har vært krig og sønnen Andrew har død under krigen. Datteren Pru har dødd under en fødsel. Fru Ramsay har død og Ramsay har blitt enkemann.

Fyret er siste kapittel. James, Cam og faren skal ut på tur til fyret. De kommer seg seint avgårde og James og Cam er midt i tenårene og i skikkelig opposisjon til faren, de nærmest hater han. Mannen som har så sterke meninger og vil styre alt i livet deres. De to har lovet hverandre å holde sammen mot faren. Cam, hun får plutselig se faren med litt andre øyner der ute på havet, han er egentlig ingen tyrann.

Lily får endelig malt sitt bilde...

Dette er en bok som jeg skrev øverst begynte på tre ganger før jeg kom i gang, men det angrer jeg ikke på. En vakker, sikkert modig skrevet roman den gang den kom ut, men egentlig like aktuell den dag i dag. Hvordan vi ser på hverandre, tolker hverandre, vi har ulike måter å være på og herske på, og oppfører oss på ovenfor ulike mennesker vi omgås.

En bok det tok lang tid å lese, det var så mange nyanser/beskrivelser/hendelser jeg ikke ville hoppe over. Denne vil nok surre rundt i hodet en stund.

Absolutt en nydelig bok, jeg vil lese mer av Woolf! 

Om du lurer på hvorfor jeg har tatt fram denne boka: 

Jeg prøver å sette meg inn i hvordan jeg skal visualisere Herbjørg Wassmo. En dag hørte jeg på en iPod, hvor hun ble intervjuet.  Herbjørg elsket å lese Virginia Woolf når hun satt fast i noe. Det var spennende tenkte jeg, som ikke har lest så mye av henne, kun Mrs. Dalloway, sett filmen The Hours og skummet H. Hagerup sin biografi. 

Valget falt på denne, siden handlingen er fra Skottland, der jeg akkurat hadde vært når jeg begynte på boka. 

Utgitt av Bokklubben, 1993

utgitt første gang 1947, på norsk 1948

199 sider

Lånt på biblioteket