Haruki Murakami «Elskede Sputnik»

  

En fantastisk god bok!  

Denne boka til Japanske Haruki Murakami kom ut i på Norsk i 2010.  For en bok! Jeg har lest mange Murakami bøker, men denne tror jeg faktisk er den beste av de jeg har lest. 

Den er så "Japansk" sier jeg som aldri har vært i Japan. Jeg prøve å bli kjent med min Japanske medstudent den gang jeg videreutdannet med som designer i København. Men, den nøtta var vanskelig å knekke og siden har han blitt et bilde av hvordan Japanere er. (Uff, det høres ut som jeg setter dem i bås, det er ikke meningen, men han stemme så godt til hvordan menneskene i boka forholder seg til hverandre). 

Til boka: Sumire, en litt spesiell jente som kler seg ganske sært, litt sluskete. Hun har en god venn K. Han er forelsket i Sumire, men kommer ingen vei, med henne. Sumire ringer han ofte midt på natten og er en god tilhører til hvordan hun ser på verden og drømmene hennes. K er lærer og har en elskerinne, hun er moren til en av han elever, så han er fornøyd så langt med det.

 Sumire drømmer om å skrive, vil bli journalist. Men, en dag treffer hun Miu i en sammenkomst(bryllup) og forelsker seg hodestups i henne. En 17 år eldre kvinne. som driver et firma, import av vin. De blir sittende å prate og Miu tilbyr Sumire jobb. Sumire kan spansk og vil lett lære seg italiensk. Miu kler Sumire opp i forretnings/moteklær hun har får fra en venninne og alt endrer seg. 

 De to drar på innkjøps-tur til Europa. Ukene går og en natt får K, en telefon fra Miu. Du må komme til Hellas! Det har skjedd noe med Sumire.  Her starter en merkelig historie, men fascinerende..... og veldig spennende.

Jeg klart ikke stenge av lydboka. Den grep meg og har sittet i tankene mine i flere dager. Boka handler om ensomhet, forelskelse, kjærlighet, hvor viktig det er å ha en god venn og samtalepartner osv... men litt trist også. En fortelling man tro handler om trekant drama, men nei. den handler om tre mennesker som søker etter lykke, spenning osv......

 

Fantastisk lest av Duc Mai-The, 7 timer, utgitt 20210. 

Haruki Murakami « Elefanten som forsvant»

    En svært typisk Mukakami samling med ulike fortellinger. 

 Noen av dem likte jeg godt, andre ble utrolig kjedelige, f.eks. om han som satt og skrev klagebrev-svar, da ble det flere dagers opphold. Ganske absurd, historier han skriver om, men føler jeg lærer meg mer om japanere, deres tanker og samfunn. Historiene om hvordan man som arbeidsledig, får dagene til å gå. Mange har ensomhet som fellestrekk, også der de lever med ektefelle eller søster. Alle de rare jobbene noen har og man kan ha og leve av i Japan.

Andre fortellinger var så typisk japanske at jeg skjønner at Japanere ikke er helt likt land som oss. Eks: om hvordan foreldre forholder seg til barnas utdanning, giftemål og tradisjonen om at de må godkjennes av dem, ha nogen lunde lik status som dem, eller bedre osv.

 Historiene fra drømmenes verden er det også, noen av dem nærmest panikk historier. Hvorfor rane en Mac Donald? var ganske nerve pirrende. "Brenne låver"(låve-bygninger, uthus) var nærmere også en novelle i krimsjangeren. Den var spennende oppbygd og tankevekkende, synes jeg.  

Kona som dro til Tyskland/Europa for å besøke søsteren sin, med streng beskjed fra mannen sin om å kjøpe Leder-hoser. Da oppdaget hun noe, og foraktet sin mann og dro aldri hjem. 

Mange merkelig fortellinger, men jeg liker disse historiene og lar meg fascinere av dem, men jeg hører bare en av gangen, hver enkelt måtte fordøyes. 

Disse novellene er skrevet i 1980 - 1991. 

Noen av historiene kjenner jeg igjen og utdypet i nyere bøker, eller brukt stemninger fra. 

Hørt noe på lydbok og lest vekselsvis i boka mi. 362 sider, utgitt på Pax 2018  

Murakami Haruki " Hør vinden synger og Flipperspill 1973"

To gamle romaner i ei bok, nå på norsk.

Denne boka består av to kortromaner  fra starten av Murakami sitt forfatterskap, pluss et langt nyskrevet forord. Han forteller i forordet noe som er veldig interessant synes jeg, særlig det han forteller om hvordan han skrev i begynnelsen og valgte å gå over til engelsk, selv om han ikke var flink i engelsk. Dette er spennende og morsomt å få vite. Så nå skjønner jeg han enda bedre og ble inspirert av til å se på en gammel bok: "Norwegian Woods" før jeg leste videre i denne boka.
SÅ, det er derfor han skriver slik..............kult.
Forordet var så fint!
Nå 30 år etter husker han den klare  fornemmelsen om at han skulle skrive. Jeg har "noe"inne i meg og det finnes enda. Skriver han.

Hør vinden synger.1. roman. 
Denne romanen kom ut i 1979, og var debutromanen hans. Med denne  vant han  magasinet Gunzos sin litteraturpris og ble nominert til mange priser.
Dette er velkjent tema fra Murakami sin hånd og det er litt morsomt  å tenke på at her i denne boka startet  det. Hans vennskap med Rotta på Jays Bar, jenter og sommerferie er rammen. Han og Rotta ble et Team, etter at Rotta hadde fyllekjørt og han sier: Flaks kan ikke kjøpes for penger.
De finner på mye rart og mange morsomme ting skjer. Men allikevel er det det typiske melankolske, ensomheten og det undrened i hans romaner som ligger i bakgrunnen.

Flipperspill 1973. 2 roman
Denne romanen kom ut i 1980 og Murakami ble en kjent og populær forfatter.
Her har vi samme persongalleri og det har gått noen år. Han, eller jeg personen driver et oversetterelsebyrå. Vennen Rotta tenker stadig på å skaffe seg jobb, men det forblir med drømmen.
En dag flytter et tvillingpar inn hos hovedpersonen,-jeg. Han klarer ikke å se forskjell på dem bortsett fra at de går i like treningstrøyer med ulike nr. 208 og 209 . Slik klarer han å skille dem, ellers er de helt like og oppfører seg likt, men de er ikke kjærestene hans.
Flipperspillet kom i 1934 og dukket opp samtidig med Hitler, derfor fikk det et dårlig rykte, sier han.Men det er et perfekt spill til å sløse bort tiden på. Flipperspillet som for noen år siden var på Jays Bar er borte, det blir en jakt for å finne det igjen... .røper ikke mer.

Om romanene: de utgjør første og andre del av den såkalte "Serien om Rotta", hvor Sauejakten og dans, dans dans er med.

Hakuri Murakami er født i Kyoto i Japan i 1949, han studerte ved universitetet i Waseda. Han drev en jazzbaren Peter Cat i Tokyo før han slo igjennom som forfatter. Han har oversatt mye amerikansk litteratur til Japans og fått mange priser.
Egentlig er det han skriver ting han har opplevd eller sett, tenker jeg. I de tidligeste romanene iallefall, pga at de er så  rett fra hjertet synes jeg. De er litt slik vi følte oss på slutten av tenårene og tidlig voksen når vi var på veg ut i den store verden med jobb og skoler, er det ikke?
Han skriver retrospektivt og ser livet slik det var og han levde (drømte om) det, slik jeg skjønner det i disse to romanene og i flere av hans romaner.

Hva jeg synes. Jeg elsker Murakami sine bøker og jeg er glad for at jeg tok meg tid til Norwegian Wood, etter forordet. Alle disse som ligner mye i stilen og som han stilmessig er tilbake til igjen i sin siste bok Fargeløse T.T og vennen hans, synes jeg. Fortellerstilen tenker jeg på, for romanserien eller trilogien IQ84 og Kafka på stranden f.eks er mer urealistiske i stilen.
Fantastisk bra bok, løp og kjøp! Fantastisk fin julepresang til tenåringer, tror den vil falle i smak.

Andre som har lest boka er Tine.

Utgitt på Pax 2015,takk for leseeksemplar
boka har276 sider