tirsdag 8. januar 2019

Ishiguro Kazuo "Resten av dagen"




Butleren Stevens sitt liv, stolthet om yrket og hans status over livet

Vi er i 1956, og Mister Stevens, butleren drar på en liten ferie i England, der følger vi han gjennom refleksjon han gjort seg over hva som skjedde med han, kjærligheten, livet som butler og hva han var øyenvitner til for lenge siden.

Han har jobbet på Lord Darlingtons gods, der hans far var butler før han, jobben har nærmest gått i arv i familien. Nå har en ny herre overtatt godset, den amerikanske Farriday, med han et nytt liv, andre vaner. Dette omhandler stil, særlig i den mellommenneskelige omgang med hverandre. Stevens er en gammeldags, blitt en aldrende butler som holder på stilen, tausheten og toleransen ovenfor sin herre på godset.

Den nye godseieren sier at han skal reise vekk en stund, sier han kan ta bilen og ta noen dager fri.
Stevens får låne sin herres stilige bil og drar ut på sitt livs første ferie. Han skal reiser for å besøke den tidligere husbestyrerinnen Mrs. Kentonsom forlot dem så brått, for å gifte seg. De var i mange år svært gode kollegaer og venner, han har fått mange brev av henne opp gjennom årene. Hun er en godt voksen kvinne, han gjerne vil treffe igjen. 
Dette blir en reise gjennom den engelske landsbygden i 1956.

Mens har kjørte, hører vi om hans tanker om sitt yrke som butler, lojaliteten, tilrettelegging, administreringen, pussing og polering av innbo, osv. Han forteller om verdigheten ved å være butler, stil og hvordan man oppfører seg. Hvem som har forutsetninger og hvem som ikke har i dette yrket.
Fordi man må vite om hvor folk står i samfunnet, vise språklige eleganse, om hvordan man styrer et hushold og med innsikt i jakt osv.

Tiden han ser tilbake på er Mrs. Kenton og hva som stod på spill på 1920-30 tallet. Hun kom til og med med formaning om at faren han skjelver sånn, han kan ikke servere på konferansen mars 1923. Dette likte naturligvis ikke Stevens, men de forble venner.

Denne konferansen er en samling med mange høye herrer og damer som diskuterer situasjonen i Europa. Vi hører videre om hvordan den engelske overklassen på 30 tallet ble overtalt av nazistene til å være et mellomledd/være lojale mellom dem og den engelske regjering. Lord Darlington satte Darlington Hall til disposisjon, som gav mange utfordinger for Stevens jobb, eks: å si opp jøder...

Oy, dette høres kjedelig ut, men det var den absolutt ikke. Hans biltur åpner hans sinn og han plumper ut med ting han aldri før har gjort. Han ser plutselig på seg selv som en Lord der han kjører rundt, men hans holdningsløshet og stormannsgalskap lammer han. 

Hans møte med Mrs. Kenton ble ikke som han trodde. Hva hadde han forventet seg etter alle disse årene? Var det virkelig verdt å møte henne? Hvordan kunne det livet blitt? 
Jeg gav mitt beste til Lord Darlington - alt! -sier han.
Han var en engelskmann ut i fingertuppene, men hva vil det egentlig si?
Nå jobbet han for en amerikaner, skjønner han hva engelsk verdighet er?

En veldig bra bok, men det tok litt tid å komme frem til hvor bra jeg egentlig synes den var, men etter at den er ferdig. Knallgod!

En flott bok som sier mye om statusen og endringer i samfunnet fra 1920 tallet til 50-60 tallet. Hvilken holdninger har vi i dag?
Det er så mange fine detaljer man undres over. Hvordan han endrer seg bare på turen, i møte med fattige lokale mennesker, om å bli satt på en pidestall, eller blir gjennomskuet?..... mye bra. 


Kazuo Ishiguro by Kubik.JPG
Utgitt første gang i 1989, denne i 2017
224 s, Lånt                                             

Kazuo Ishiguro ble i 2017 tildelt Nobelprisen i Litteratur 2017 for sitt forfatterskap.
Han er født i Japan i 1954, flyttet til England 1960.


Nå har jeg lånt filmen og skal se den i kveld, med Emma Thompson og Anthony Hopkins.


Håper jeg ikke blir like skuffa som "Sonja" filmen jeg så i romjula. Første dele av karrieren var ok, etterpå at hun var blitt alkoholiker, det var det. Slik vet jeg at det ikke var, har lest to biografier som sier noe annet. Ikke en filmsnutt fra Henie -Onstad sentret, eller den store opptredenen hennes i Norge, det var bare litt isdans for mannen på et tjern, litt skufende.  


Helt til slutt har jeg en tanke: Matias Faldbakken skrev boka The Hills
Har han latt seg inspirere av denne boka, når han skrev The Hills??? 

16 kommentarer:

  1. Flott anmeldelse! Dette er ditt bidrag til januar-kategorien i lesesirkelen?

    Eg las denne romanen under ein togtur frå Oslo til Stavanger for eit par år siden, og syns den var relativt kjedelig. Det rare med heile greia var at togturen vart så mykje kortere, og godt mogleg det hadde med boka å gjere. Tok ei stund som du skriver å finne ut kva som var så bra med den, men det kjem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, det var først på slutte jeg ble helt hekta.Jeg får hive meg på lesesirkelens januar, med kategori om en bok under 250 sider.

      Slett
  2. Leser denne nå. (har derfor ikke lest hele innlegget ditt, kun slutten, mest om Sonja) 1001-sirkel. Litt langsom, men liker den ganske ok, så langt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Leser du den boka akkurat nå? det var jeg ikke klar over.
      Har sett filmen, nå. Den var fin.

      Slett
    2. Ja. Begynte med den søndag, men det går ikke så fort siden jeg er i Oslo på studiesamling. Har lest 77 sider. Kan ikke huske om jeg har sett filmen, men ser for meg A Hopkins som butler, så kanskje for lenge siden.. Var ute og spiste med kullet i kveld, og etter litt nettsurfing, skal jeg lese litt og legge meg. Natta.:)

      Slett
    3. Ferdig med boka i går og blogget om den nå, sånn kjapt.
      En bok som vokser..

      Slett
  3. Hadde sett filmen mange ganger før jeg leste boka og det var innertier for meg. Nå ser jeg at filmen er lagt ut på Netflix. Så ja, enig med deg; ikke kjedelig bok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg storkoste meg med filmen i går, den var utrolig bra spilt og nydelig. Boka setter fingeren på så mange vesentlige små detaljer som er utrolig viktige for mennesket i sin helhet.
      Jeg skal lese flere bøker av denne forfatteren, det er sikkert.

      Slett
  4. Jeg har nå fire bøker jeg skal lese. Har stått på venteliste for flere på biblioteket, og plutselig kommer alle samtidig. Leser på engelsk over 700 sider - "The Moon Sister" av Lucinda Riley - serien om de syv søstre. Tror ikke den er kommet på norsk enda.
    Før jeg fikk den startet jeg på biografien om Margit Sandemo, "Eventyrdronningen", skrevet av Sølvi Wærhaug, men er ikke ferdig. Har lengre tid på den. Veldig spennende å lese om henne.
    Forfatteren kommer til meg på mandag til lunsj. Sølvi var i mange år ansvarlig for bøker i VG, og jeg var jo presseansvarlig for flere forlag, så vi fikk god kontakt. Herlig dame, og hun skriver veldig godt. Du burde lese den boken. Jeg skal tipse henne om din blogg.
    En god helg ønskes av Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
    Svar
    1. Den siste Månesøsteren har kommet på norsk, men den er sikkert fint å lese den på engelsk.
      Lykke til med møtet med Sølvi, det høres spennende ut.

      Skulle du kjede deg er jeg helt sikker på at filmen over denne boka "Resten av dagen" ville du likt. Den er en sjarmerende flott film. Den finnes på biblioteket og på Netflix.
      God helg!

      Slett
  5. Flott omtale! Jeg har lest Never let me go, men selv om jeg likte den, så ble det ikke flere bøker av ham. Kanskje jeg skal forsøke meg på denne også :) Riktig god helg Ingun!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte denne godt, deilig med en litt rolig bok av og til

      Slett
  6. Nå har jeg lest både din og Anita sin omtale og godt var det å se at boken faktisk stod i bokhyllen! :-) Virker som en fin og lavmælt bok, og det er sånt som jeg liker!
    Ha en fortsatt fin helg, Ingun: -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt komisk at jeg og Anita har lest denne nesten samtidig. Jeg lånte to av han før jul, for jeg måtte se hva han skrev. Det ble bare denne som ble lest. Man tror man skal rekke all verden i jula, men slik blir det aldri.

      Slett
  7. Som jeg nevnte hos Anita så er jeg veldig glad i Ishiguro, derfor kjekt å lese at du også likte boka etterhvert. Nå har jeg også Netflix, så den filmen skal jeg jammen se. Men først lese boka, for denne har jeg ikke lest ennå. Og nei, -boka høres IKKE kjedelig ut. Men det er vanskelig å formidle skrivestilen til Ishiguro på en fengende måte, fordi han sniker seg langsomt innpå deg, og plutselig så er man hektet -)

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!