torsdag 1. mars 2018

French, Kari Hilde Hodne "Dødsdømt i Kongo"


En ærlig og sterk bok om kampen en mor hadde for sin dødsdømte sønn i Kongo.

Dette blir bare et kort innlegg om en lang historie:
Moren til Joshua, er en imponerende kvinne som gjennom åtte år jobbet med å få all den hjelp som mulig var til å få sønnen Joshua fri og naturligvis Tjostolv ut av fengselet i Kongo. En svært nøye og subjektiv dagbok-korrekt opplevelse om hendelse gjennom alle årene, dette er henne oppfatning og det hun og familien gjorde. 
Den 11 mai 2009 fikk Sofie, Joshua sin samboer og moren beskjed om at Joshua var fengslet i Kongo.
Hvordan hun som mor opplevde at Joshua og vennen Tjostolv Moland ble fanger. Hvordan rettsaken, alle korrupsjoner, fengsel, sykdom og hennes innsats, hva hun utførte. Dette er en subjektiv og skremmende bok om hvordan saken ble behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og alt det andre moren prøvde å gjøre for sønnen sin. 

Moren til Joshua, er en viljesterk, kilde kritisk og flink kvinne til å ordne opp. Som hun sier, hun er selv født i India av foreldre som jobbet utenlands. Joshua har far som var engelsk(død) og Joshua er oppvokst i ulike land, er fjerde generasjon med en omflakkende internasjonal oppvekst, men har også bodd i Norge, periodevis.
Hun har mye kunnskap om hvordan fengselsforhold og behandling av fanger er i andre land, hun var selv en kvinne som gikk med mat til norske fanger når de bodde og arbeidet i Afghanistan, noe hun også skjønte fort at hun måtte gjøre for sønnen, for at han skulle overleve. Særlig etter 2013 da Tjostolv døde, da ble han alene hvit person i fengselet. Ca. 8000 fanger satt i fengselet. Hvor syk han ble og alle sikkerhets tiltakene.

Hva gjør man, -hvem kontakter man? 
Pinsemenigheten var en viktig  hjelp for henne, særlig Bredgård. Evangelisten Rune Edvardsen, fremstilte seg som kjenner av Kongo og var i Kongo, han gjorde mye merkelig og var ikke seriøs.
Advokatene? De kunne ikke engelsk, det er fransktalende land. De krevde kjempehonorar for alt de skulle gjøre. Diplomatene fra UD hadde hun også mye hjelp av, de betalte ikke løsepenger for å få han ut, slik mange tror. 

Alle fantasiene om hva "guttene" bedrev i Kongo. "Mediene oppførte seg som blodhunder, med negativt og i eventyr-aktig stil. Mye fantasier og usannheter kom på trykk i norske aviser. Hvor fikk de alle ryktene fra? Kongolesere gjør alt for penger og kildekritikk fantes ikke", sier hun i boka. 
Det som hadde stått i avisene ble viktig i rettsaken og brukt mot dem. De ble forhåndsdømt!

Dette er en subjektiv og skremmende bok om hvordan saken ble behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og alt det andre. 
Selve drapet på sjåføren, Abedi Kasongo utløste det hele. Hva og hvorfor var de der, hva har skjedd?
Det sitter igjen en enke etter sjåføren, 27 år, (Joshua var også 27år) gammel med 6 barn. Det ble opplyst i rettsaken at den eldste var 18 år, det kunne ikke stemme. Moren, gransker dette og finner ut at hun er samboer nr. tre med 1. barn, ikke gift. De fem andre barna har to andre mødre. Enken fikk utrolig mye penger, og granskningene viser at det er usikkert om sjåføren døde. For det fantes ikke noe lik, det hevdes at han lever og har fått et nytt navn??? 

Rettsakene, den første hvor de måtte gå i gatene, lenket sammen. Det kunne blitt utrolig farlig, for det var lynsjestemning mot de to. Tolkene som ikke hadde avlagt ed på sin oversettelse, alt gikk på fransk og de fikk ikke oversettelse, det var en farseaktig rettsak, sier moren. Den andre hvor Joshua ble dødsdømp for drapet på Tjostolv var ikke bedre.  

En verden og en historie som er helt surrealistisk, folk skulle ha penger for alt og krevde himmelske pengebeløp. Fengsels opphold, boforholdene og sikkerheten er skremmende å høre om. Eks: på søndager kommer alle inn i fengslene, familie, prostituerte og dop. Det er skumle dager og mange drikker seg fulle.  

J. G Støre var imot og hjelpe de to guttene, han støttet det som stod i avisene. Amnesty var heller ikke interessert i å hjelpe dem, sier moren. Det er en helt subjektiv historie over hva hun opplevde i Kongo. Hun gjorde utrolig mye bra for medfangene i fengselet.

Jeg skjønner nå hvordan hun virkelig har stått på for sønnen, men hvordan reagerte hun?

Tirsdag 27. februar 2018 står Joshua French frem på Dagsrevyen og sier:
"Vi var ikke på gutte-tur i Kongo, men på oppdrag som agenter",
 for meg ble dette litt heftig etter akkurat å ha hørt moren sin historie.


Jeg synes hun skriver bra, det er hennes opplevelser og følelser som kommer frem.
Det er absolutt en bok å lese eller lytte til.
Lest av Bodil Vidnes-Kopperud, veldig bra!

Utgitt på Lydbokforlaget 2018
Spilletid 15.16
Leseeksemplar
Utgitt i bok 2017, 446 sider

Det er utgitt flere bøker om saken:
Morten Strøksnes "Kongo" 2010 han ble siktet for spionasje der nede. 
Fredrik Græsvik, har skrevet om dem i boka " Dømt til døden i Kongo: historien om Tjostolv Moland og Joshua French" 2017.

4 kommentarer:

  1. Dette er sikkert en sterk bok.
    Fin omtale!
    Må få sett det intervjuet med Joshua..

    SvarSlett
  2. Han står på TV å sier akkurat det moren sier at de ikke var- "Agenter på jobb i Kongo". Hun motbeviser det i boka.
    Jeg får faktisk medlidenhet med moren som har brukt så mye ressurser og energi på årene i Kongo og å hjelpe han.
    Jeg lurer egentlig på om det har tørna for han, for hva er vitsen med å fortelle dette? lurer jeg på. Både mot alle de som har hjulpet han underveis og støttet han med penger.
    Eller har han en helt annen grunn?

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette synes også jeg er merkelig. Mener å huske at Norge har brukt 11 mill. kroner på å få han hjem. Visstnok den dyreste hjelpen som er gitt til noen.
      Hva tenker moren nå? Hilsen Tove/fargeneforteller

      Slett
    2. Det er Joshua og familien som betalte 100tusen kr til enka. UD har ikke betalt annet enn at de har vært på mange turer ned dit, og fraktet han hjem i privatfly osv. Men tenk på pressa som har vært der store deler av tiden, det må ha kostet enorme summer også. Denne boka er virkelig verd å lese! Moren var helt fantastisk mot mange medfanger og sto på.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!