Tvillingene har fått navn og dro hver sin veg!
Bok nr. 2om
tvillingbrødrene, Lucas og Claus, her har de fått navn, de var bare omtalt
som tvillingene i første boka. 1.boka Tvillingene dagbok
Denne boka handler om adskillelsen som skjedde da broren ville følge faren som kom fra krigen og ville vekk fra dette samfunnet der løgnen var satt i system og ondskapen herjer.
Claus kom seg over grense uskadd da han og faren prøvde å komme seg over grensa, faren gikk på en mine og døde. Liket av faren, var revet i stykker av bomben. Hva som skjedde med Claus vet ikke Lucas, han får ingen brev fra han. Det eneste han har igjen etter Claus er det som er nedskrevet i den store skriveboka. Sersjanten og soldaten vil avhøre Lucas, men han kan ikke si noe, konklusjonen er at han har fått granatsjokk.
Lucas er bare15 år og har blitt helt alene i verden, savner broren. Han er en gutt som har store følelser for de som lider i samfunnet og trår til med sine midler så godt han kan. Han prøver så godt han kan også være god i dette landet som styres av ondskap, korrupsjon og løgner. Bestemoren døde av hjerneblødning og Moren og babyen ble drept, men skjelettet av dem har han på loftet.
Josef, grønnsakshandleren skjønner at noe er galt med Lucas for han har ikke vært på markedet, ikke spiser han heller. Josef hjelper han på beina igjen.
Jasmin er en ung
jente han ser sitter med et spebarn i armene, hun får flytte inn hos Lucas, med
den nyfødte sønnen sin, Mathias.
Mathias, er ganske
skadet i kroppen fordi Jasmin hadde strammet korsettet, så ingen skulle se at
hun var gravid. Det var Jasmin sin far som var far til barnet hennes, en stor
skam og han sitter nå i fengsel. Lucas hjelper gutten på alle mulige måter
etter hvert som han vokser til, lærer han å takle skavankene.
Bokhandleren Victor, er frustrert over at alt er forbudt og slik blir Lucas kjent med Klara. Klara har klart å smugle mange bøker hjem til seg. Årene går og Lucas er hjemme på dagtid og steller med grønnsaken og dyra. Sørger for matstell til sognepresten og spiller sjakk med han, før han går ut for å spille munnspill på kneipene for soldatene som drikker. Å spille ble en måte for han å tjene penger.
Jasmin har reist? Lucas får hele ansvaret for Mathias. Bokhandleren Victor vil selge å flytte til søsteren sin og Lucas selger det han har av dyr og annet. Han overtar bokhandleren, Lucas og Mathias flytter til byen.
Det er ikke noe
enkelt liv det heller, Mathias blir mobbet og det skjer noe tragisk med han.
Vennen Peter hjelper Lucas, med legitimasjonskort og alt annet opp gjennom årene og årene går. Etter mange år kommer Claus tilbake til småbyen, på et kort visum. Alt er endret, sier han om hjemkomsten. Men hvor er Lucas, han dro herfra da han var 30 år sier Peter? Men er ikke du Lucas? Full forvirring!
Fortellingen var
ikke så god denne gangen synes jeg. Den var knapp og litt hoppende, men
absolutt verd å få med seg.
Min privat oppfatning er at dette må omhandle Ungarn. Med visum, kontroll av russiske soldater og alt. Sommeren 1973 var jeg og en kjæreste i Ungarn (på Interrail), da hadde stort sett russerne reist, men noen var igjen som vakter og folket var helt stressa for hvem vi to var som ble boende i denne lille landsbyen over flere dager. Vi ble stoppet på gata og kryssforhørt osv. Merkelig opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Men minnene og bildene i hodet mitt strømmet på og laget et tydelig bakteppe i fortellingen når jeg leste.
Agota Kristof: Hun var en ungarsk forfatter, født i 1935. Hun flyktet til Russland og i 1956 flyktet hun vider til Sveits. Hun lære seg Fransk og skrev denne boka på fransk, utgitt 1988. Hun døde i 2011 i Sveits. Hun vant den europeiske prisen for fransk litteratur for denne boka (The Notebook) og Gottfried Keller-prisen i Sveits, 2001. Den østeriske statsprisen for europeisk litteratur i 2008
