Den hadde ikke jeg fått med meg, men så at
Storytel akkurat har utgitt den, så da var jeg ikke sein om å prioritere den.
Anne Kat. Herland har skrevet er forrykende forord. Wow, det var bra. Og ikke
mindre skuffet ble jeg over selve boka. Dette var virkelig en verdig
vinner og Gratulerer! Boka som Ragnhild har skrevet er
en så ærlig, flott og naturlig fortalt om hvordan det er å bli syk av ME. Jeg
tar av meg hatten for at hun har utgitt denne.
Ragnhild hadde hatt kyssesyken
og hun ble ikke frisk hun hanglet legen med hva feiler det meg? Det tok lang
tid før hun fikk diagnosen ME, og i tre år var hun nærmest sengeliggende.
Nesten alle bokbloggere har nok lest den, men evner noen enkle episoder:
Hun forteller om hvor jævlig det er å være i 20 årene og være helt utmattet av lyder, lys og alt sliter på henne. Hun har heldigvis en fantastisk mann som hjelper henne og er oppmerksom, det kan heller ikke ha vært enkelt for han. Ragnhild prøvde så godt hun kunne å skjule at hun var syk. Morsomt hvordan hun omtaler energibruken sin, som å lade opp og bli utladet, et fint bilde.
Liker godt at hun tar opp hvor
mye forskning det er på menn, i forhold til kvinner. Det er noe jeg også har
fokusert på i mine foredrag om kvinnene jeg har jobbet med og hedret.
Hvordan den eldre manne pukker
på at hun må flytte på trikken, det kan komme noen som trenger den
handikap plassen. Hun svarer stille at hun skal reise seg om det kommer
noen, for ingen kan se på henne at hun er syk.
Erlend som står ved hennes side
i tykt og tynt, imponerende, med et kyss på kinnet hver dag før han går på
jobb. Han gir tydeligvis ikke opp og de gifte seg og drar på bryllupsreise til
Sør-Afrika, det ble ikke helt vellykket, men hun er lykkelig tross at noe ikke
ble som det skulle.
Her i denne boka er det så
mange ting hun sette fingeren på, som får oss til å tenke over hvordan vi
snakker med folk, presenterer oss med yrke, og ser ned på de som er syke osv.
De jævlig naverne som utnytter samfunnet.
Ideene hun har om at
Sinna-snekkeren burde ha kommet og ryddet opp på barneskoler og andre
offentlige steder er topp, de må ha heis, og brede nok dører til å komme inn
med en rullestol osv. Hvorfor får ikke funksjonshemmede lov å bestille
sitteplasser på en konsert. Et tankevekkende prosjekt fortalt på en morsom
måte, hun har så mange flotte poeng. Hvordan alle rundt henne kommer med råd og
skjønner ikke at hun bare kan ta seg sammen.
Man må yte for å nyte! er
hennes slagord, men skjønner for Erlend at det kan være tøft noen ganger.
Ragnhild prøver å jobbe, men
det går ikke alltid like bra, som når hun må ned og opp igjen seks etasjer i da
det er brannøvelse og heisen står, det må ha vært helt utmattende. Hun måtte
slutte jobben sin, i Flyktninghjelpen, hun hadde svidd av all energi på jobben.
Nav, åpner dørene for mat på bordet og hus, sier hun, men de kontrollerer alt.
Hun har skrevet mange episoder om Nav, men vil ikke sende dem i trykken. Hun er
ikke trygg nok på dem. Ironiske krav, ang meldekortene hun må sende. Hun føler
Nav som en frykt-basert trygghet.
Fantastisk bra bok, godt skrevet, godt og humoristisk fortalt.
Innlest av Lykke Kristine Moen
og forordet av Anne -Kat. Hærland 4t. 15 min. Storytel
