Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås

Denne boka vant åpen klasse i Bokblogger prisen for 2020.  

Den hadde ikke jeg fått med meg, men så at Storytel akkurat har utgitt den, så da var jeg ikke sein om å prioritere den. Anne Kat. Herland har skrevet er forrykende forord. Wow, det var bra. Og ikke mindre skuffet ble jeg over selve boka. Dette var  virkelig en verdig vinner og Gratulerer! Boka som  Ragnhild har skrevet er en så ærlig, flott og naturlig fortalt om hvordan det er å bli syk av ME. Jeg tar av meg hatten for at hun har utgitt denne. 

Ragnhild hadde hatt kyssesyken og hun ble ikke frisk hun hanglet legen med hva feiler det meg? Det tok lang tid før hun fikk diagnosen ME, og i tre år var hun nærmest sengeliggende. 

Nesten alle bokbloggere har nok lest den, men evner noen enkle episoder: 

Hun forteller om hvor jævlig det er å være i 20 årene og være helt utmattet av lyder, lys og alt sliter på henne. Hun har heldigvis en fantastisk mann som hjelper henne og er oppmerksom, det kan heller ikke ha vært enkelt for han. Ragnhild prøvde så godt hun kunne å skjule at hun var syk. Morsomt hvordan hun omtaler energibruken sin, som å lade opp og bli utladet, et fint bilde. 

Liker godt at hun tar opp hvor mye forskning det er på menn, i forhold til kvinner. Det er noe jeg også har fokusert på i mine foredrag om kvinnene jeg har jobbet med og hedret. 

Hvordan den eldre manne pukker på at hun må flytte på trikken, det kan komme noen som trenger den  handikap plassen. Hun svarer stille at hun skal reise seg om det kommer noen,  for ingen kan se på henne at hun er syk. 

Erlend som står ved hennes side i tykt og tynt, imponerende, med et kyss på kinnet hver dag før han går på jobb. Han gir tydeligvis ikke opp og de gifte seg og drar på bryllupsreise til Sør-Afrika, det ble ikke helt vellykket, men hun er lykkelig tross at noe ikke ble som det skulle.

Her i denne boka er det så mange ting hun sette fingeren på, som får oss til å tenke over hvordan vi snakker med folk, presenterer oss med yrke, og ser ned på de som er syke osv. De jævlig naverne som utnytter samfunnet. 

Ideene hun har om at Sinna-snekkeren burde ha kommet og ryddet opp på barneskoler og andre offentlige steder er topp, de må ha heis, og brede nok dører til å komme inn med en rullestol osv. Hvorfor får ikke funksjonshemmede lov å bestille sitteplasser på en konsert. Et tankevekkende prosjekt fortalt på en morsom måte, hun har så mange flotte poeng. Hvordan alle rundt henne kommer med råd og skjønner ikke at hun bare kan ta seg sammen. 

Man må yte for å nyte! er hennes slagord, men skjønner for Erlend at det kan være tøft noen ganger. 

Ragnhild prøver å jobbe, men det går ikke alltid like bra, som når hun må ned og opp igjen seks etasjer i da det er brannøvelse og heisen står, det må ha vært helt utmattende. Hun måtte slutte jobben sin, i Flyktninghjelpen, hun hadde svidd av all energi på jobben. Nav, åpner dørene for mat på bordet og hus, sier hun, men de kontrollerer alt. Hun har skrevet mange episoder om Nav, men vil ikke sende dem i trykken. Hun er ikke trygg nok på dem. Ironiske krav, ang meldekortene hun må sende. Hun føler Nav som en frykt-basert trygghet.

Fantastisk bra bok, godt skrevet, godt og humoristisk fortalt. 

Innlest av Lykke Kristine Moen og forordet av Anne -Kat. Hærland 4t. 15 min. Storytel

Bokbloggerprisvinner i åpen klasse for 2020