"Snu tidevannet med Rosa Luxemburg " av Joke J. Hermsen

Rosa Luxemburg er sentral i denne boka, 

derfor har jeg utelatt å si noe om Hannah Arendt.

Dette er andre bok om Rosa Luxemburg f 1871 i Polen - drept 1919 i Berlin. Hun er en kvinne jeg jobber med for tiden og prøver å finne noe om henne som kan visualiseres i et smykke. (til en utstilling jeg skal være med på i Polen). 

Første boka om Rosa som jeg leste handler om hvem hun var og det kan du lese Her. 

Hennes kampsaker var å forandre verden og gjøre samfunnet til et mer solidarisk sted. Hun kritiserte forbrukersamfunnet og manglende politikken dannelse og krevde endringer. -Løft de fattige menneskene fram og gi dem arbeid og verdighet. Med kortere arbeidsdager, sunne lokaler og vekslende oppgaver. -Lik rett til undervisning for alle, makta skal komme fra hva folket vil ha, ikke diktatur. 

Hun ble sett på som en opposisjonell og farlig kvinne av de høyere ekstreme, som også drepte henne 15 januar 1919. 

Denne boka har med mange brev som kan fortelle meg om Rosas innerste tanker til vennene sin, fra når hun satt i fengsel.  Hun mistet aldri motet i fengselet. Hun skrev og arbeidet med sine tekster. Hun likte å lese, musikk med favorittene Goethe og Mozart, og renessanse kunstnere som Rembrandt. Hun var en moderne, opplyst og intellektuell kvinne som lest all slags litteratur hun kom over, til og med geologi.

Fra fengselet, noen stikkord:

Trylle-nøkkelen hennes vår HÅP, man må se muligheter, «den som ikke har håp har gitt opp».

Hun skriver til vennene sine om opplevelser og minner hun har hatt. Hun maner fram reiser og hendelser som har påvirket hennes lykkelige frie dager. Hvor heldig hun er som kan nyte den vakre kvelds himmelen og glede seg over den, selv bak fengselsmurene. 

Hun var ekstremt opptatt av fuglene utenfor vinduet, hun sang fra Figaro til dem og de kjennte igjen stemmen hennes. To svarttroster kom hver dag når hun roper på dem. Litt politikk kom også naturlig vis med i brevene, men ikke mye.  

Rosa likte ikke søndager og hatet vinteren. Hennes siste møte med broren var et vondt minne, men ellers var hun positiv. 

Hun får noen ganger komme ut i fengsels-hagen. En dag hun reddet en fugl der, da kom hun i lykkerus, skrev hun. Rosa ble etter hvert flyttet til et annet fengsel og fikk ha bøker og pyntegjenstander i cellen sin. Det begynner å bli hjemmehyggelig skriver hun i et av brevene.  

En bok som gav meg litt mer innsikt i hvem Rosa var. Hun må ha vært en helt spesiell sterk kvinne, som tålte så mye motgang. Rosa var en kvinne som hadde steke meninger om kvinnenes  rett i samfunnet,  hennes politikk var sterkt rette mot kvinner og likestilling. 

Vi må huske, at det  var  Rosa sin en god venninne  Clara Zetkin som tok initiativet til den første internasjonale kvinnedagen: 8. mars 1911.    

Husk på disse og alle andre kvinnen i morgen og alt hva de fikk til!

 Gratulere med dagen alle kvinner, på 8. mars!

Utgitt på Existenz forlag 2022, 112 sider.

 

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås

Denne boka vant åpen klasse i Bokblogger prisen for 2020.  

Den hadde ikke jeg fått med meg, men så at Storytel akkurat har utgitt den, så da var jeg ikke sein om å prioritere den. Anne Kat. Herland har skrevet er forrykende forord. Wow, det var bra. Og ikke mindre skuffet ble jeg over selve boka. Dette var  virkelig en verdig vinner og Gratulerer! Boka som  Ragnhild har skrevet er en så ærlig, flott og naturlig fortalt om hvordan det er å bli syk av ME. Jeg tar av meg hatten for at hun har utgitt denne. 

Ragnhild hadde hatt kyssesyken og hun ble ikke frisk hun hanglet legen med hva feiler det meg? Det tok lang tid før hun fikk diagnosen ME, og i tre år var hun nærmest sengeliggende. 

Nesten alle bokbloggere har nok lest den, men evner noen enkle episoder: 

Hun forteller om hvor jævlig det er å være i 20 årene og være helt utmattet av lyder, lys og alt sliter på henne. Hun har heldigvis en fantastisk mann som hjelper henne og er oppmerksom, det kan heller ikke ha vært enkelt for han. Ragnhild prøvde så godt hun kunne å skjule at hun var syk. Morsomt hvordan hun omtaler energibruken sin, som å lade opp og bli utladet, et fint bilde. 

Liker godt at hun tar opp hvor mye forskning det er på menn, i forhold til kvinner. Det er noe jeg også har fokusert på i mine foredrag om kvinnene jeg har jobbet med og hedret. 

Hvordan den eldre manne pukker på at hun må flytte på trikken, det kan komme noen som trenger den  handikap plassen. Hun svarer stille at hun skal reise seg om det kommer noen,  for ingen kan se på henne at hun er syk. 

Erlend som står ved hennes side i tykt og tynt, imponerende, med et kyss på kinnet hver dag før han går på jobb. Han gir tydeligvis ikke opp og de gifte seg og drar på bryllupsreise til Sør-Afrika, det ble ikke helt vellykket, men hun er lykkelig tross at noe ikke ble som det skulle.

Her i denne boka er det så mange ting hun sette fingeren på, som får oss til å tenke over hvordan vi snakker med folk, presenterer oss med yrke, og ser ned på de som er syke osv. De jævlig naverne som utnytter samfunnet. 

Ideene hun har om at Sinna-snekkeren burde ha kommet og ryddet opp på barneskoler og andre offentlige steder er topp, de må ha heis, og brede nok dører til å komme inn med en rullestol osv. Hvorfor får ikke funksjonshemmede lov å bestille sitteplasser på en konsert. Et tankevekkende prosjekt fortalt på en morsom måte, hun har så mange flotte poeng. Hvordan alle rundt henne kommer med råd og skjønner ikke at hun bare kan ta seg sammen. 

Man må yte for å nyte! er hennes slagord, men skjønner for Erlend at det kan være tøft noen ganger. 

Ragnhild prøver å jobbe, men det går ikke alltid like bra, som når hun må ned og opp igjen seks etasjer i da det er brannøvelse og heisen står, det må ha vært helt utmattende. Hun måtte slutte jobben sin, i Flyktninghjelpen, hun hadde svidd av all energi på jobben. Nav, åpner dørene for mat på bordet og hus, sier hun, men de kontrollerer alt. Hun har skrevet mange episoder om Nav, men vil ikke sende dem i trykken. Hun er ikke trygg nok på dem. Ironiske krav, ang meldekortene hun må sende. Hun føler Nav som en frykt-basert trygghet.

Fantastisk bra bok, godt skrevet, godt og humoristisk fortalt. 

Innlest av Lykke Kristine Moen og forordet av Anne -Kat. Hærland 4t. 15 min. Storytel

Bokbloggerprisvinner i åpen klasse for 2020

"Høyt, en reise i Himalaya" av Erika Fatland

 Et eventyr av en bok jeg har lang-lest, i små porsjoner og kost meg med, som om jeg var med på turen!

Erika, er en modig kvinne som reiser alene på kryss og tvers, denne gangen på høytliggende steder i Himalaya. Boka er delt i to deler som omhandler to ulike reiser, selve boka er på over 600 sider. Jeg kjøpte denne i mars/april og begynte å lese, sakte men sikkert har jeg nå kommet meg gjennom den, jeg nyter å følge henne på tur. Denne reisen bukter seg gjennom fem ulike land i Himalaya. Himalaya betyr "Snøens hjem". 

Erika forteller at hun elsket å lese Donald Duck fra hun var liten og hennes første møte med Himalaya var gjennom Carl Barks sine fortellinger om Donald som ville dra "Langtvekkistan" og hun ble inspirert til å dra til land som slutter med "stan". Da Erika var 19 år reiste hun første gang til Himalaya og India. 

Jeg er så imponert over hvordan hun tør å reise helt alene. Hvor flink hun er til å snakke med folk og har lest seg opp på hva som er viktig historisk og kulturelt på de stedene hun drar igjennom. Hun er utdannet sosialantropolog og behersker mange språk. Det som imponerer mest er henses spontane fortellergleder som er så naturlig, men mange sidehenvisninger som er morsomme. Eksempel, de farlige stedene hun dro igjennom, maten som hun fikk servert som hun ser kravler, men spiser osv. 

Del 1. Noen korte glimt: Det er fra hennes reise som varte fra juli - desember 2018. Denne reisen starter langt vest i Kina i byen Kashgar, den berømte gamlebyen, der filmen Drageløperen ble filmet.  Dessverre sier hun, at byen ble restaurert i 2009. Dvs. den ble mer eller mindre revet og nå fremstår den bare som dekorativ kulisse.

All venting i Kina før hun endelig får reise til Pakistan, etter mange kontroller. Folk på bussen som tror på konspirasjonsteorier av ulike slag og mange diskusjoner om jøder, tvilling-tårnene osv. på vei mot grense som er verdens høyeste grenseovergang, på 4693 over havet til Passubreen som smelter og blir fire meter kortere for hver mnd. Hun blir med opp på en kort fjelltur og er sjokkert over all søppelet. 

Bildene er fra boka: Zaina i sin flott drakt fra Kalashfolket og en Apatani-kvinne i fra Zirodalen som har pyntet seg med propper i nesa. Tatoveringene i ansiktet var vanlig pynt.

Hos Kalashfolket blir hun tilbudt ekteskap, av en mann de besøker, som har kone og åtte barn, og kone støtter mannen i at han kan gifte seg med en utlending. Men, Erika er gift og ikke interessert. Hun treffer også Zaina, (bildet) som forteller mye, hun er ugift og har tatt mastergrad. Hun drar og besøker en hun traff på mini-bussen, Muhammed. Han slår kona si åpenlyst og sier det er tradisjon??? Er det rart det blir uenigheter. Det er Taliban de er redde for, i Swatdalen sprengte Taliban i 2007 mange gamle monumenter og mange andre grusomme angrep, f.eks.: skjøt de 132 barneskoleelever osv. UFF!

Videre til India, hun oppsøker Krishna -tempelet og blir med et par hjem for å feire høytid. Hvordan i alle dager tørr hun alene å sette seg inn i en bil og bli med helt ukjente folk?  India er et land hun har reist i før, og hun forklarer godt hvorfor hun liker å reise alene (noe jeg selv synes er nitrist). India har tydeligvis mange sider. Fra store fjell og fjellklatring til verdens beste cannabis i Manala, som de stolte av.

Hun forteller kort om landets historie og delingen av India og Pakistan i 1947.Om Kinas okkupasjon av Tibet i 1950. Til Tibet, der ingen har ytringsfrihet pga. at landet er okkupert av Kina og de folket har ingen rettigheter, de sier at de er fanger i eget land. Det sitter ca. 2000 politiske fanger i Tibet, mye pga. at de er Buddhister, hun besøker templer i Dalai Lamas rike.  

Den livsfarlige vegen gjennom Spitidalen, der reiser man på eget ansvar, noe hun gjør. Det er en vakker beskrivelse når hun er tilbake i India ved den store elven Ganges utløp og fra oppholdet hun hadde i Darjeeling. Der den berømte teen kommer fra, her får vi vite sorter jeg aldri har hørt om og prosessen med te-bladene. 

Hun tar fly fra India til Butan (et kongerike) med hovedstaden, Thimpu 2334 m.o.h. For å komme dit må man kjøpe en full pakke, med hotell, guide osv. Tilbake til India flyr hun til Guwahati, et folk med tatoveringer i ansiktet. De blir giftet vekk ved 12-15 års alderen. Mye snakk om religioner underveis i hele boka, her møter vi også sjamaner som røyker opium, og han som jobber i undervisningsdep. Det er bare når det kommer viktige folk på besøk han behøver å være der, ellers driver han med sitt. India slik vi snakker- ironiserer og tuller med, også er det slik. 

Del 2, fra april- juni 2019: et lite innblikk av hva hun opplever:

Nepal, hun blir med på tur til Mount Everest, et stykke oppover til campen på 5369m. Den turen skildrer hun med all galskap av folk, bærer, søppel, mål som skal nåes og hun selv som opplever høydesyke. Underholdene lesning på en side, men tragisk på en annen måte, med all søppel, turisme og kampen for å overleve. og alle som omkommer der oppe, bare i 2019 var det 11 som omkom. Eks på søppel: 13 tusen kilo med bæsj bæres ned av fjellet av sherpaene på et år. 

I Nepal hører vi også om barnegudinnene. Jenter fra 3 års alder til de får menstruasjonen er kumarier. I Katmandu er det mye fattigdom, folk som har opplevd at husene deres har brent ned og bor i skur ved flyplassen. Mange menn havner på fylla når de mister alt og kvinnen og barna sitter igjen. Jenter som blir tvunget ut i trafficking til India. Jeg visste ikke at Nepalske jenter ble bortført til i et slikt omfang, ca. 30 jenter hver dag blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon. Erika interjuvet en kvinne som ble utsatt for menneskehandel og var på et bordell i India i 22 måneder. Hun ble fri og startet en frivillig organisasjon som hjelper kvinner som blir utsatt for menneskehandel, prisverdig!         

Bildene er fra boka: Angel - vinner av Nepals første skjønnhetskonkurranse for transpersoner. Kvinner med bønneflagg og bønnehjul i nydelige kostymer og smykker ved det hellige fjellet Kailash, de er fra Tibet.

Hva vet vi egentlig om menneskene i Himalaya, her får vi høre noen historier. De forteller om sine tradisjoner, klimaendringer, om politikk, religion, om kjærlighet og politikk. Utrolige skildringer av islam, buddhisme og hinduisme og ikke å forglemme sjamantroen, han som måtte drikke blod fra 120 geiter gjorde inntrykk på meg. En skikkelig kul bok!

Boka rommer så mye, ikke bare de fem landene. Boka har fine kart som jeg liker å følge med på, mange fine bilder og hennes beskrivelse av folk, drakter, skikker, og hva de har opplevd er fantastisk godt skildret. En ren eventyrbok synes jeg. Hun er fantastisk dyktig til å få kontakt med folk og har et stå på mot og energi, man bare må ta av seg hatten for. 

Fantastisk! Fantastisk! For en reise, jeg har drømt meg vekk!

Utgitt på Kagge i 2020, side 624 + mange fine bilder. Oppdaget at boka kom ut som lydbok, da jeg øyeblikkelig var ferdig. (kom ut på storytel ca. midt i Juli) Jeg har faktisk lyst til å høre henne selv lese hele boka, engang (det får bli til vinteren).

Link til omtalen av boka hennes: Grensen, veldig bra

En kort introduksjon til NORGE I HØYMIDDELALDEREN, av Hans Jacob Orning

 

En liten bok med mye fakta om Høymiddelalderen

Høymiddelalderen ble innledet rundt 1050. Det ble slutt på vikingtoktene og stormennene vendte seg i økende grad mot landets egne ressurser for å befeste sin makt. Perioden avsluttes da Svartedauden kom til Norge i 1349. Høymiddelalderen er preget av vekst og fremgang i Norge og røttene som skal bygge staten ble grunnlagt.

Vi kaller tidlig-middelalder fra år 500-1000, på engelsk kalles det The Dark Ages, dette negative hangler delvis på grunn av Romerrikets fall, da det kollapset og tiden regnes som voldelig og kaotisk med viking-plyndringer. Vi har heller ikke så mange skriftlige kilder fra den gangen. Senmiddelalderen forbindes  ofte med nedgang med pesten, befolkningen sank på grunn av pesten og politisk uro. Men, tross dette skjedde mye som endret Norge i høy- middelalderen.

Boka tar for seg 3 hovedtemaer:

1. Gården, bygda og høvdingen.

Folket var bønder og kirka hadde stor makt, det var et samfunn uten noen form for støtte fra det offentlige, folk måtte støtte hverandre. Fikk de problemer måtte de søke vern hos venner, slektninger eller hos høvdingen, der de bodde. Nesten alle var avhengige av jorda, de var bønder og det de kunne produsere var det de levde av. De måtte utnytte alle ressurser. Det var mest små gårder.  Loven fastslo at alle mennesker skulle tilhøre et hushold. Menneskene var knyttet til sin eiendom og den var hellig, krenkelser av eiendomsretten ble strengt straffet. Den norrøne tro ble fordrevet og kristendommen kom, hvor ekteskapet med en kone ble hellig. Ekteskap var viktig, man giftet seg til gods ikke av kjærlighet. Arveretten var streng, og viktig når bo skulle gjøres opp, da fikk døtre løsøre og sønner fikk fast eiendom, det ble naturligvis mange tvister. 

2. Det universelle trosfellesskapet, innenfor det katolske fellesskapet. 

Med den nye troen kom det regler og krav om hvordan folk skulle oppføre seg. Ca. 1/3 av året var helligdager, der man ikke skulle arbeide eller ha sex. Reglene omhandlet naturligvis også: fra lørdag non til mandag morgen. Man ble straffet om man jobbet, det var unntak med fiske osv. Fredager var kjøttfri osv. osv. 

Kristningen av Norge er satt til 1024. Erkesete ble opprettet i Nidaros 1152/53. Folk måtte betale 1/10 av inntekten sin til kirka. Det er et langt kapittel om dette.

3.Det norske kongeriket. 

Det ble etter hvert kamp mellom kirka og kongen Sverre (1179 - 1202) om makta. Sverre var voldelig og det var mye fiendskap. Kirken ville ha råderett over egne midler. Det herjet rett og slett, borgerkrig i landet. 

Det var 25 konger som regjerte fra 1035 - 1380. (Det ligger i boka en fin oversikt over dette)

Her får vi vite om ekteskap og kvinnesyn og spesielt synes jeg det var morsomt å høre om Ingrid Ragvaldsdatter, som var svenskekongens datter. Hun giftet seg etter hvert med fire menn og fikk 11barn, som fikk mye å si for landet. Hun fødte to konger, fire jarler og en biskop. Hun skulle jeg likt å få vite mer om, det står ikke engang når hun levde, bortsett fra at første ekteskap var med Harald Gilde han var konge fra 1130-1136. 

En fin og informativ bok, for de som vil vite mer om perioden. Jeg har undervist i kunsthistorie og viste mye av dette, men en del nytt var det også. Boka  er nøyaktig og fint strukturert, men litt for lite fokus på kvinnene i samfunnet, synes jeg. Kanskje ikke så unaturlig da det ble skrevet av menn og om menn, det var de som betydde noe den gang. 

Ingrid Rgnvaldsdatter, info om henne ligger på Wikipedia.  

Utgitt på Cappelen Dam Akademisk, utgitt 2020, 181 sider. Lånt på biblioteket.

Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søbye

 

En jødehistorie om Kathe Lasnik, en helt vanlig jente fra Oslo 

Kathe Lasnik en ung kvinne født i Oslo, av jødiske foreldre som kom fra Vilnius som flyktninger  til Kristiania i 1908. Hun var en av de 532 menneskene som ble hentet av politiet og ført ned til kaia i Oslo der troppetransportskipet  Donau lå, tidlig om morgenen 26 november 1942. Hun døde i gasskammeret i Auschwitz- Birkenau 1. desember om kvelden i 1942 sammen med moren Dora og søsteren Ane. 

Faren som var syk, han ble hentet dagen før på Louisenberg sykehus hvor han var pasient. Kathe var hos han da politiet var der for å hente han, brutalt.

 Kathe viste hva som skulle skje, etter det hun opplevde med faren på sykehuset. Hun hadde lagt igjen et brev hos venninnen som læreren fikk og leste opp. I det brevet sto det "Takk for meg, nå ser dere ikke meg mer"

 

På Donau var kvinner og barn lastet i et av lasterommene og mennene var lastet i det andre lasterommet. De hadde de ikke kontakt, med hverandre underveis. Det var et sagt fra høyeste hold: "Jødeaksjonen skal være human, de skal få tid til å pakke og spise før de blir hentet", men slik ble det ikke.

Alt startet med at Espen Søbye fant et dokument i Riksarkivet, når han lette etter noe annet. Et skjema alle jøder måtte fylle ut om når under krigen, der hadde Kathe skrevet: "Alltid vært i Norge". Slik ble denne boka til, han ville finne ut mer om denne familien og Kathe, en helt vanlig jente.  

Dette er en rørende historie forfatteren har satt sammen av å bruker alle mulig kilder og arkiver og ved å snakke med overlevende om denne familien og lete etter hvordan det gikk med Kathe. Hans kilder er basert på funn i ulike arkiv og vi følger Kathe sin familie fra foreldrene kom til Norge. Hvorfor de kom til Norge, den første tiden og seinere i familien og jobber. 

Foreldrene  Elias og Dora rømte fra Russland og kom til Norge i 1908, der Dora hadde flere slektninger som bodde på Grünerløkka, Kristiania. Elias var innkalt til militæret i hjemlandet og sammen valgte de å flykte fra alt. De bodde i begynnelsen hos bekjente på Grünerløkka, fikk sitt eget krypinn da de giftet seg i 1909.  Etter 9 mnd. kom datteren Jenny, så kom de som perler på en snor Ane og Elise, også 14 år etter dem kom Kathe til verden den 13. oktober 1927. Faren drev blikkenslager verksted i Oslo.

Hennes to eldre søstre klarte å rømme  til Sverige. Søbye fikk kontakt med dem da han skrev boka, Jenny i Boston og Elise i Israel. De hadde store problemer med å minnes og fortelle om hva som skjedde under krigen. Men, vi får høre om dem, så de har vært med å fortelle det de husker. 

Skremmende og forferdelig å lese om Håkon Høst som låste seg inn i leiligheten deres, for å taksere tingene deres, piano, møbler osv. det var bare symbolske summer så hans venner og kollegaer fikk seg mye billige møbler og utstyr.

Jeg er imponert hvor godt han har beskrevet en helt vanlig jente bare ved å lete seg fram i papirer og i folks minner. Imponerende! 

Espen Søbye ble kåret til Årets litteraturkriker og fikk Olav Dalsgård kritikerpris for denne sakprosaboka i 2018. Den står også på lista over de ti beste sakprosabøkene utgitt på 2000 -tallet.

Utgitt 2015, lydbok Cappelen Damm, lånt på Book Bites. Spilletid 4:36:51

Dette ble to bøker med historier fra krigens dager på rappen, denne og Natalie Z. under. Jeg har lest utrolig mange bøker om dette temaet, men alle historiene er ulik. 

Jeg sitter her å tenker på at Ruth Maier  hun var med på den samme reisen. Hun var Gunvor Hofmo sin tvillingsjel som hun kalte henne, kjæreste sin.  Gunvor sto og så skipet seile ut fra kaia i Oslo kl 14.55, med 188 kvinner, 42 barn og 303 menn om bord. Bare 8 menn fra Donau overlevde og kom tilbake til Norge. En av jødene som overlevde: Samuel Steinmann har ble ofte  spurt: Hva var din verste opplevelse i kongentrasjonsleieren? "Det var når de hvite bussene kom og tok med seg nordmenn etter krigen, men vi som var jøder fikk ikke være med de hvite bussene hjem til Norge"  Det er sterke ord, som vi aldri må glemme.

Marte Michelet sin bok: Den største forbrytelsen kommer på kino i jula, den skal jeg se!

Lagt inn på smakebit på søndag

"Mamma er trygda" av Mimir Kristjansson

. 

NAV, et system som ikke følger med i tiden og ......

Dette var en bok som jeg håper de ansvarlige i NAV leser. Jeg er helt sjokkert over hvordan moren til Mimir ble behandlet og man vet at hun ikke er noe unntak. Når han også forteller om folk som ble hard skadet under angrepet på Utøya og de må dokumentere i bøtter og spann for ikke å miste alt mann har. Ja, da viser det hvordan de som sliter har det i klassesamfunnet NORGE.

Forfatterens historie er ærlig, noen ganger humoristisk. Eks når han forteller om hunden Baktus så satt man der med smilet. Plutselig i neste sekund blir man forbannet over historien han så personlig og fint forteller om sin kreftsyke mor og om Nav og systemet der. 

Skjønner godt at moren til Mimir "stailet" seg i det peneste og mest verdifull hun hadde for å holde på fasaden, med perlekjede, pels og ørepynt. 

Vond å høre om Mimir som barn ikke torde å gå hjem, for tenk om mamma var død. Han ventet fil faren kom hjem slik at de kunne gå inn sammen. Slike opplevelser skal jo ikke et barn behøve å ha.

Hvorfor skal Nav etterprøve alt? Jeg ble skikkelig irritert.

En VIKTIG bok! Opplysende og bra! 

Nominert til Bok blogger prisen!

Opplevde selv plutselig å få et krav på nesten 60 000 kr fra NAV( ang AFP). Da jeg ringte dem, tror jeg det var en datamaskin som svarte. De sa det sammen om igjen og om igjen samme hva jeg spurte om.

Heldigvis hjalp Utdanningsforbundet meg, jeg sendte inn et brev. Snakk om jeg var stressa! Så var det ingenting, ikke et ord til unnskyld om at de hadde gjort en feil.


  

"Under krigen, vi må ikke falle" av Ingar Sletten Kolloen

En god, ryddig og lærerik fortelling om okkupasjonsåret 1940

Jeg har lest veldig mange bøker om krigen og dette temaet spesielt i disse to bøkene: 

 Alf Jacobsen Kongens NEI! og Sivertsen G. Aage  "9.april 1940, et historisk bedrag" så temaet var ikke nytt.

Ingar Sletten Kolloen har lagt til noe som de andre bøkene bare skildrer i nøkterne tall og hendelser, her får vi hele gode historier om hva vanlige folk opplevde personlig etter som krigen nærmet seg, de ulike stedene i Norge.  

Hva de trodde skulle skje, hva de snakket om osv. og plutselig var landet okkupert!

Hva nå?

Hvordan de taklet det den gangen, både kongen, regjeringen og alle nordmenn rundt i landet. Det blir mange personlige inntrykk som er sterke og vanskelige for oss som ikke har opplevd krig til å skjønne helt.

Det er god flyt i de historiske fortellingen, hvor enkeltpersoner blir trukket fram og fortalt om, det er som vi ser dette for oss og alt blir et troverdig dokumentasjon.

Å omtale denne boka på en fornuftig måte er vanskelig. Kongefamilien og hva politikerne gjorde ble godt dokumentert i filmen "Kongens Nei!

Mine valg blir naturligvis å trekke fram noen historiene til folk og steder man kjenner godt til. Jeg velger å vise til noen små eksempler om hvordan de vanlige menneskene hadde det:

Hanna Hansen var tretten år og bodde i Harstad. Hun var den fattige jenta som bodde i kjelleren under Sangerhallen, sammen med mor. De betalte husleia ved å vaske det 150 kvadratmeter store gulvet etter alle sammenkomstene og Hanna måtte hugge ved og bære koks til oppvarming etter skoletid. Hennes fortelling om forelskelse og drømmen om å bli sykepleierske er fine skildringer. Denne Hanna ble Hanna Kvanmo.

For meg som bor på Hamar, ser jeg for meg alle stedene Kongen og Stortings folkene var og oppholdt seg. Historien om de 22 sivilistene som ble drept i Ringsaker har jeg ikke hørt før, grusom. Det var mange fryktelige historier om folk som fikk voldsomme lidelser da de ble skadet.

En historie om flyet som ble skutt ned, der Kyllingmark og Eggen ble hard skadet. Hvordan i all verden klarte de å kom de seg til folk og fikk hjelp. For så å bli satt i hver sin halve likkiste for å stabilisere bruddene i en fiskeskøyte til Tromsø.  Det er vanvittig hvordan noen måtte lide.

Andre historier er så vakre at tårene trillet.  Horst Karl Götz sin historie. Han var tysk bombeflyger som skulle bombe Bodø. Han var en farløs fattiggutt som i fire sommere på rad var blitt send til familien Heggelund på Andøya for å bli foret opp etter 1.verdenskrig, han elsket Norge og nordmenn. Han og kona hadde vært der året før på besøk, nå skulle han bombe byen! 

Han slapp de åtte bombene i Vestfjorden i sted. Tenk om dette hadde blitt oppdaget?

Sensuren av aviser, bøker og ukeblader var også ganske vanvittig! Avisfolket som ble fengslet. Særlig var Sigrid Undset sine bøker spesielt farlige...

Rolf Jacobsen som brente alle sin kommunistiske bøker og meldte seg inn i NS (han holdt det hemmelig),slik at han ble redaktør som takk for medlemskapet. Hmmmm..

Han fikk sin Petra og sjarmerende at han tok med diktet om dagen de giftet seg, det er så fint!

.

Jeg sier LES BOKA!

Gi den til den oppvoksende generasjonen!

Til slutt vil jeg si:

Boka er virkelig godt organisert og dokumentert. På side 435 starter etterord, ærlig og bra.

Viktige datoer er kronologisk satt opp med viktige hendelser. Det er 30 sider med Noter og en lang Litteraturliste som bekrefter hans leting og dokumentasjon av hendelser.

Personregister til slutt. En ryddig bok, som et oppslagsverk over hendelsene. Takk for flott utført arbeid, gleder meg til neste bok !

Utgitt på Gyldendal 2019

sider 434 + div = 493

Kilde: Leseeksemplar

"Ut av skyggene" av Shazia Majid

En flott bok om kvinnenes historie som innvandrere til Norge og deres etterkommere.

Dette er historien Shazia skriver om sin mors, den gang hun kom til sitt nye hjemland Norge på begynnelsen av 70 tallet. Hvordan de bodde, jobbet og etterhvert fikk barn. Hvordan de ble sett på i samfunnet og hvilken rettighet de aldri fikk vite noe om, som f.eks. når de fikk barn, var syke osv. Mange av kvinnene levde bortgjemt i dårlige hus og var veldig ensomme. De fikk ikke opplæring i Norsk og følte seg som sommerfugler i Vinterland. 

Hvorfor var ikke vi rike når mamma vasket hus og pappa vasket biler og hadde både dag-jobb og kveldsjobb? Shazia var barn nr. to i en søskenflokk bestående av fem jenter. Hun forteller at de var mye hjemme alene som små barn, fordi foreldrene jobbet døgnet rundt. Hvorfor gjorde de det kan vi spørre? Pakistanere hadde helt andre regler og plikt ovenfor stor familien i Pakistan og sendte alt for mange penger hjem til familien, sier Shazia.

Noen av historiene som fortelles er utrolig triste. Historien om den unge kvinnen Nazim som kom til Norge, nygift. Paret bodde hos svogeren og etter fire dager i Norge var det bare å jobbe, jobbe og leverer lønnen sin til svogeren som styrte livet deres. De fikk to barn som ble sendt til besteforeldrene i Pakistan. Først etter ti år klare de å komme seg vekk fra svogeren og hentet barna og kunne begynne å leve et liv. Så dette er ikke en bok om hvordan bare vi behandlet folk, men også hvordan kulturen fra hjemlandet ble tatt med hit.

Shazia forteller at de flyttet tilbake til Pakistan da hun var barn, men da søsteren ble skadet dro moren med døtrene tilbake til Norge. Shazia var ni år når hun kom tilbake til en to roms på Vestli og hun kunne begynne på Rommen skole.

Hun skriver mye om skoleverket og hvor viktig morsmålsopplæringen er. Hun var en flink elev og har høy utdanning fra Bi og jobber i dag som kommentator i VG.

  

Jeg er så enig med henne at morsmålsundervisning er viktig. Jeg opplevde i 1989 da vi kom hjem fra Colombia, med vår adoptivdatter som var syv år, ikke hadde rett på morsmålsundervisning. Det var det bare innvandrer og asylsøkere som hadde rett til det, dengang. Jeg fikk kranglet meg til noen timer i uka etterhvert. Man lærer ikke ordentlig et språk, når man ikke har et språk å bygge/referere til. 

Mange av de pakistanske arbeiderne som kom til Norge, hadde høy utdannelse i hjemlandet- men kunne ikke språket og fikk lavstatus-yrker.

Dette er en bok som forteller mye om tvangsekteskap, og at hun selv giftet seg frivillig med fetteren, 18 år gammel. Hun giftet seg av kjærlighet til han, men han døde kort tid etter ankomsten til Norge av kreft. Da var hun enke og startet på høyere utdannelse, noe moren støttet henne i isteden for å være kassadame.

Alle diskusjonene om hidsjab er ting jeg ikke har tenkt så mye over, spennende å høre historien om hvorfor det skautet har blitt så viktig. Dette er en bok som tar opp veldig mange ting jeg bare har tenkt halve tanker om, og blir egentlig litt flau over meg selv over at jeg ikke har satt meg inn i ting. 

DET ER SINTE KVINNER SOM HAR ENDRET KVINNENES KÅR, sier hun og sammenligner de kvinnene som innvandret sin situasjon, med fakta som Camilla Collett sloss for. Nå har vi mange andregenerasjons innvandrere som sloss mot skamkulturen og patrikatet, sier hun. Forteller mange fine om historier vi i dag kjenner til som politikk, stand up, media osv.

Denne boka ble nominert til Brageprisen. 

Den forteller minoritetskvinnenes historie fra innsiden og det er utrolig godt lagt fram og dokumentert.

Jeg har hørt den som lydbok, der Shazia leser selv boka. Hun er flere steder tydelig rørt og sint og det er så bra, det blir så levende. 

Utgitt på Lydbokforlaget 2019

spilletid 12. 54 minutter

Boka 334s utgitt på Aschehoug

Kverneland Steffen "En frivillig død"

Et minne om faren sin, på godt og ondt!

Dette er en meget spesiell tegneserie bok om faren til Steffen. Han var en mann som slett med psykiske problemer. Han sa til og med til kona si, før de giftet seg at han tenkte på selvmord.

Det tok derimot noen år, han fikk to sønner og levde et ganske så vanlig liv sammen med sin familie i Haugesund, før han gjorde alvor av det. 

Boka har en flott kombinasjon med reine fotografier, og bilder som er tegnet ut fra fotografier og minnet. Noen av bildene er tunge og dystre, mens andre er som vanlige tegneserier.

Som dette bilde hvor Steffen forteller om faren som var veldig homofob, han viste ikke at sønnen Tore var homo, han ble bare dyttet lengere inn i skapet og tulla med det sammen med han.

 

Faren generalisert alle folk og det er noen sider med tegninger som er veldig morsomme.

Denne boka forteller både gjennom tekst og bilder om faren. Han var en snill mann, men med en vanskelig barndom som preget han. Sjømannslivet hadde kanskje også satt sine spor? 

Hva vet man om et annet menneske, egentlig?

Han bruker farens gamle tegnebord. Prøver å minnes hvordan han var og vi var og hvordan vi så ut, skriver han. Studerte gamle familiealbum og skrive om dette på en ærlig og flott måte. Det var heldigvis de på jobben som fant han ikke vi. 

Faren må ha hatt det forferdelig i perioder, skjønner vi. 

Men mange av minnene om han er gode minner tross alt.

Alle disse minnene har nok blitt ekstra sterke etter at han selv fikk en sønn. Pappa var jo så glad i barn, han skulle vist at han 35 år etter sin død har han preget hele hans familie. Han har en liten gutt  som på sin måte er involvert i dette arbeidet på en humoristisk måte. 

Dette er en detalj av et bilde fra boka. Man ser helt tydelig at dette er tegnet- malt på et akvarell ark.

Han har nok først overført et foto, tegnet det på arket og malt etterpå. Jeg liker hvordan han har eksperimentert med ulike uttrykk visuelt. Han har brukt så mange ulike uttrykk, fra reine fotografier, til ulike uttrykk for bearbeidelse. 

 Utrolig bra utført!

Jeg likte boka veldig godt; både visuelt og teksten. Den handler om de vanskelige tingene her i verden, men har gjort det på en flott måte. 

Vil du vite mer om Steffen Kvernland, klikk på navnet

Nominert: Sakprosa til Bokbloggerprisen 2018.