Edvard Hoem "Ung mann vil ut"

                                          

 En fin bok om Edvard sin barndommen og ungdomstid.

Denne gangen har han skrevet om seg selv, jeg har faktisk lest bortimot alt han han utgitt. Så egentlig føler jeg at jeg kjenner til hans forfedres familie veldig godt. Men, her handler det bare om han som ungdom og frem til han reiser fra hjemplassen sin og til Molde, for å leve sitt eget liv og gå på skolen.  

Selve boka starter med at han nå har blitt en eldre mann, 75 år og vil fortelle om hvordan han nå elsker å komme tilbake til hjemplassen der han vokste opp, med søsken, foreldre og bestefar. Stedet han nærmest flyktet fra som ung.

 Huset sitt, som han i dag eier og hvor forfedrene som han har skrevet om i så mange bøker. Huset hvor forfedrene har levd, drømt og realisert sine drømmer. Selve huset på Hoem var forfallent når han kjøpte det, men nå er både huset og div uthus restaurert. Mest av alt er det de lyse nettene som han elsker mest, den åpne horisont og utsyn, det er som et eventyr å komme dit, skriver han. 

Fortellingen handler mest fra ungdoms-tiden for 60 år siden, da han forlot gården og reiste til Molde som 14 åring for å gå videre skoler i 5 år. Han var fast bestemt på at han aldri skulle bli bonde, selv om han var eldste gutten og Odelsgutten. Foreldrene hadde forståelse for det, men det kostet familien ganske mye, særlig moren som hadde det daglige ansvaret, for faren var predikant og mye på farten. De hadde i løpet av 10 år fått 4 sønner og 2 døtre, så det ble travle dager for moren. Svigerfaren hennes var en god sjel som hun likte godt, han viste at hun hadde et jentebarn med en tysker. En dag sa han til henne at hun fikk dra å hente barnet, det fikk vi ikke høre mer om…ble hun hentet? 

Hybellivet som 14 åring var nok ikke bare, bare, men han bodde hos en hyggelig familie. Snart ble biblioteket hans store interesse, så kom politikken og lyrikken etter hvert. Morsomt å høre om Lyrikk-stevnene de hadde i Molde. Det første i 1966 som ble et brak suksess. Året etter i 1967 ble derimot ikke det samme. De gikk med et underskudd de ikke hadde forventet og vennen Frenden stakk av fra det hele til Oslo og sine Teologi studier. 

Også turen han tok til Oslo, for å treffe Skrede var morsomt å høre om. Edvard var nok litt høy på seg selv, og han hadde et merkelig forhold til Susanna? Ble det noe mer av det? Han holdt visstnok en flott tale 17 mai tale, som imponerte folk. Samme år dro han fra Molde i 1968, etter artium.

Jeg har hørt boka som lydbok og høre han selv som leser. Han leser sine bøker på en særegen flott måte. Jeg kjenner igjen tidsbildet han beskriver så fint, fra den politiske tiden, med Vietnamkrigen. osv. Selv om jeg ikke er så gammel som han, så hadde/har jeg eldre søsken, mann og venner som var nærmest er parallell til hans historie, og som vi nå kan se tilbake på og nikke. Ja, ja slik var det! 

Jeg likte lydboka, men tror nok boka hadde blitt litt kjedelig for meg, for noen steder var den litt for navlebeskuende. Men, det skal vel kanskje biografier som man selv skriver om livet sitt være. Fine tidsskildringer, fra musikken, politikken og lyrikken, det likte jeg kjempegodt!

 Alle de andre 15 bøkene/innleggene jeg har av Edvard Hoem finner du HER!

Gunnhild Øyehaug "Hjartet i skalkeskjulet"

En fascinerende liten bok med ulike essays!  

 Litt av en pangstart med Giacometti sine fantastiske skulpturer, og det minner meg om at det er alt for lenge siden jeg var på Louisiana Museum, en av mine yndlings museer i KBH.

 «Å lese» Det var morsomt å lese hvordan hun tenkte på å skrive fortellinger/romaner ut fra sitt eget hjerte som ung og da skulle man ikke kjenne til alle klassikerne, morsom og annerledes tenking enn alle andre folk har. Hun ble skremt da faren sa hun burde studere litteratur, for da måtte hun jo nettopp det. 

 Jeg synes hun har mange morsomme, spesielle tanker som er så befriende å lese. Særlig likte jeg tolkningen hvor hun snakker om Edvard Munchs bilde "Tre stadier" og sammenligner det med norrøne normer og Edith Södergrans sine dikt.

 Nikolay Astrup sine bilder skjønner man kanskje ikke med en gang (eller som svært ung) som hun her forteller om. men når man har lært litt om kunst og virkemidler ser men på bilder på en helt annen måte. Hvordan Astrup sitt bilde blir betrakter i henhold til Olav H. Hauge, synes jeg er fine tolkninger og kommentarer. Et essays som mange kunne lære noe av.

 Om pianotimen, harmonier og disharmonier skriver hun om i musikk, det finnes i alt mener jeg også. Drømmene hennes om å hente vann, og entusiasme, morsomt og får en til å undre seg, hva er hva? spennende tanker. 

 Hun skriver om hvor stor del det uferdige er, når man skrive en bok, det er det viktigste og ja det gjelder i alt skapende arbeid og for min del den mest spennende. For man vet hva man starter med og hva ønsket at slutt resultat vil bli, men prosessen i mellom dette er det som virkelig er spennende å jobbe med. Noe jeg ser vi begge hygger oss med. 

 Filmen "Speil" fra 1975, av Andrej Tarkovskijs ble jeg skikkelig gira på å se, den hørtes ut som noe jeg liker. Hvor han jobber med virkningene og mulighetene i films språket. Takk for tips!

 Skisporet som hun kaller siste del, hvor hun sier noe om skulte referanser. Det er noe vi alle har og bruker hele tiden, uten at vi kan kalle det kopi. For det kan noen ganger bare være et ord, en stemning osv. Her i denne korte boka er det mye å hygge seg med, av refleksjoner, unike tanker og helt til slutt det fine diktet. 

Veldig bra essaysamling, som jeg har storkost meg med.

Utgitt på Kolon Forlag 2022. Lese eksemplar fra forlaget, 106 sider

Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"

En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

(Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

 

Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 

På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

 WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

Les den, den er fantastisk bra! 

Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Anita