En einstøing ble
tvangsflyttet fra øya og alt det kjente.
Boka begynte litt treigt, med at en mann
Edvin Strand på 62 år fra Steigen stal poteter i åkrene til naboene, merkelig?
(Man er jo ikke urgammel når man er 62 tenker jeg.) Edvin blir fremstilt litt
som en taper, dust. Han gjør mye rart, som å stjele poteter fra naboenes
potetåker om natta, sulter seg, har merkelige drømmer og er litt ute av
balanse.
Så får vi vite litt mer om han og blir på
en måte kjent med han og hans problemer. Da får jeg plutselig gode tanker for
Edvin. Han er egentlig en fyr som man synes synd på fordi han har havnet i en
bosituasjon han ikke ønsket. Han måtte for to år siden flytte fra øya han hadde
bodde på fordi alt ble nedlagt på øya. Han ble tvangsflytta til et nytt sted,
et sted han ikke ønsker å bo, med nye mennesker rundt seg. Et ensomt hus,
hvor han drømmer, sulter, og tar ikke vare på seg selv på en ordentlig måte.
Han er redd for naboene skal snakke til han og han er skikkelig ensom og alene,
bare vennen Jakob kommer innom.
Søstera Ellinor bor ikke så altfor langt
unna, når han er hos henne for å ta opp hennes potetland tar han seg helt ut.
Hun har blitt enke og han har lyst til å bo sammen med henne, i trygge
omgivelser for søstera han kan stole på. Hvordan skal han få sagt det?
Han skal i 70 årslag til henne, men vil
ikke og stikker av og gjør noe heller annet som blir ganske så dramatisk. Røper
ikke det.
En sår bok, litt trist om hvordan man
opplever å måtte flytte fra alt man har kjært, selv om man bare blir betraktet
som en einstøing. Det er en stille beretning om å ønske å få være seg selv,
selv om han vil bli sett i sin fortvilelse.
Barndommen hans var nok ikke helt enkel
med en streng far som var 60 år eldre enn han selv. Som 18 åring flyttet han
til mormoren på 70 år, hun drev posthuset og han tok over både postombæring og
huset etter at hun døde ute på øya.
Fortellingen om Edvin ble litt for
stillestående for meg i begynnelsen, men tok seg fint opp etterhvert.
Den har
mange fine tanker og refleksjoner i seg. Fine naturskildringer og beskrivelser
av sted og mennesker. Den har et viktig budskap i seg om medmenneskelighet,
omtanke og om å bli eldre alene et nytt sted.
Bildet fra cover:
Michaet Rindahl f 1991 er fra Vesterålen.
Dette er hans første roman
Utgitt på Gyldendal 2019
201 sider
