Brændjord Karoline "Jeg vil våkne til verden" ble en naturlig bok og ta ut av hylla i mitt valg i mai, hvor tema er -noe fra hylla i Diktlesersirkelentil Anita.
Gratulere med to priser som ble delt ut under Litteraturfestivalen 25 mai 2021 for denne diktsamlingen: Tarjei Vesaas debutantprisen for 2020 og Kritikerprisen for 2020.
Denne boka fikk jeg fra Kolon forlaget i 2020 og har ikke fått lest den
før nå. En vakker diktsamling som har et vanskelig tema. Hvordan er det å miste
mor som barn? Hvor skal man henvende seg, når mor velger å ta sitt eget liv.
Var jeg ikke bra nok eller hvorfor tok mor livet sitt? Dette er det denne
diktsamlingen handler om, det høres veldig trist ut, men jeg må innrømme at jeg
synes den var vakkert skrevet. Men mange fine refleksjoner over mor, hvordan
hun så jenta si og ble sett av henne som barn. Jeg har plukket ut noen dikt som skar meg ekstra i hjertet. Diktet fra side 25:
Jeg er barnet til
en selvmorderske
Strålen som skal
kaste kunst over tragedien
For tenk at
galskapen kan etterlate seg noe mildt og velgjørende
Jeg er nåden
Jeg sørger og fortviler med ynde med mykt hår duvende nedover skuldrene
Så ikke vanviddet
skal ta meg også
Så ingen skal se
meg i gata med flagrende hår på en vindstille dag.
Savnet etter mor og
hvorfor hun gjorde det kan man aldri få svar på så jeg vil gjengi diktet fra side
49.
Når jeg blir eldre
enn moren min ble
skal jeg ikke
lenger tenke på henne som en mor som forlot meg
Men stå ved graven
og tenke på henne som på et barn:
Lille barn, du
engstelige uskyldige
Lille møll, som
brenner av seg føttene ved å lande på lyspæren
Lille vet-ikke
vet-ikke-blomst.
Orker-ikke-å-blomstre-mer-blomst
Vrange
jeg-vil-bare-dø-barn
Vrange
dere-klarer-ikke-å-holde-meg-barn
Være mors barn,
ikke sørge med barnetårer
Sørge med vise
tårer
Går det an?
Det er en fin form for
selvterapi og positive tanker hun kommer med. Man må lære opp kroppens sanser
på nytt. På slutten av boka på side 73 har hun disse fine linjene om at det
er håp:
I bytte for moren min, aske.
I bytte for barneår, drøm.
Nå bor jeg i et
land der også lyset lengter mot lys.
I bytte for frihet, tålmodighet.
Ingen bitterhet lenger
når rettferdighet
er et regnestykke i en snøføyk.
jeg går ut til det lette snøfallet i åkeren.
Det er så nært jeg kommer et svar.
Karoline Brændfjord f. 1990, bosatt i Oslo. Dette er hennes første bok, gleder meg til mer!
NB: jeg har ikke samme oppsett som i diktsamlingen pga. for at det ikke skal bli så langt, visuelt sett.
GRATULERER!
