En sterk bok, -diktsamling om å være adoptivbarn.
Brynjulf kom som tre
åring til Norge. Han skulle bli den etterlengtede odelsgutt på en gård
på Vestlandet. Han hadde fått navnet Brynjulf etter farfaren sin, som var
gått bort. Han skulle arve gårde etter mor og far seinere i livet, med sauer,
traktor og det hele. Foreldrene hadde ventet på et barn i 11år og der var han,
fra Sør-Korea.
Han var et barn med
gylden hud og skeive øyne, mellom de hvite foreldrene sine. Han ligne ingen av
dem. Han var et barn ingen ville ha i hjemlandet hans og kom til sine
adoptivforeldre i Norge, 3 år gammel. Han tenker på det som at han var en
eksport artikkel, uten navn funnet på en togstasjon. Han måtte tydeligvis ha
med seg en del informasjon, for han viste egentlig mye om sin bakgrunn.
Han ble en odelsgutt, men som adoptert fikk han ikke til å leve det livet som ble forventet av han. Han sier han har ti tommeltotter, flere allergier osv. Han skriver sterkt om hvordan han som barn ble sett på, som en Chin-Chung barn, og hadde det tydelig vis det ikke helt enkelt.
Som voksen spør folk
om han trives i Norge? Mange tar han for kineser og snakker til han på engelsk.
Det er Covid og folk går omveg rundt han på gata. Han er ikke en hvit Norsk
mann, men jobber i NRK.
Han har giftet seg
og fått fire barn, og undrer seg over hvordan de "Hybridbarna" som
han kaller dem, vil oppleve å vokse opp i Norge. Han var så lykkelig over barna
sine, noen som lignet han. Men, ville samfunnet og kanskje den lille gården på
Vestlandet bli noe for dem?
En fantastisk fin bok om vonde opplevelser, fordommer og kloke ord.
En bok jeg har lest nøye. Jeg er selv adoptivmor til tre barn, så den boka stakk meg og gjorde meg godt på samme tid. Ja visst har mine barn som kommer fra Colombia opplevd litt av hver. Også vi foreldre som kom hjem fra Colombia med tre barn (søsken),hvorav den eldste begynte på skolen etter noen uker hos oss. Ungene opplevde mye - blitt beskylt for ting de ikke har gjort, - blitt uglesett som frekke, - ikke fått skyss hjem i bil som avtalt - opplevd mobbing, og ropt etter seg, kaldt svartinger osv. Det ble bytting av skole, flytting osv. pga av uforstand.
Men, barn fra Colombia har ikke skjeve øyner og våre barn er mer like oss, bortsett fra hudfargen som kan variere ganske mye. (Noen derfra har også naturligvis afro-gener, fra slavetiden). Tror nok barn fra Kina og Korea har opplevd andre ting enn våre barn i forhold til adopsjonen, ang. mobbing av utseende sitt. Jeg er kusine med en adoptiv jente fra Korea, som også skulle bli odelsjente og overta en gård, og hun hadde mye av denne frustrasjonen i seg som Brynjulf forteller om.
En tankevekker av en
bok som jeg har lest om igjen et par ganger alt. Kan absolutt anbefales på det
varmeste!
Boka har utkommet på Cappelen Damm, jeg har lest den i Book Bites
