" Du er bonde" av Kristin Austad Danielsen

En litt surrealistisk og morsomt bok om odelsjenter, og alle forventningen til dem 

Boka handler om to jenter (navnløse)som bor i Gjesdal kommune, der alt er litt gammeldags og "Slik har det alltid vært" og slik skal det være.

Handlingen starter på 1990 tallet, da vi fikk ny konge. Hvorfor var det Harald som fikk tronen og ikke søstera, når Kong Olav døde? Lady Diana døde og jomfrudommen skulle man bevare til den rette, var jentenes motto.. 

 

Det er to jenter som overtar hver sin gård, men hva skal de drive med? Må de ha den samme driften som har det har vært på gården i alle år? De to jentene drar på Landstreff med bygdeungdomslaget, der opplever de mye og får inspirasjon til å tenke nytt. (mange sprø ting man vil prøve ut og leve av).

 De storkoser seg og fester drikker og jomfrudommen, hvordan gikk det med den?

Den ene jenta tar en seriøs beslutning og startet med sau, og nye saueraser. Den andre jenta er mer en drømmer og synes det moderne landbruket har gått for langt, hun vil ikke drive med griser og kuer. Hun lanserer tanken «antdrift». Hun vil at skogen skal vokse, og sprer eikenøtter over hele Jæren. Det blir alvorlig etter noen år og hun kommer i en alvorlig klemme, ikke bare for henne men for hele området.

 Tanken til den siste er jo morsom og god, (med eikenøtter), men hva levde hun av? Hun hadde bare ei gammel ku. Tross dette synes jeg boka tar opp et spennende tema, og jeg tenker på Sitkagrana som overtar store deler av landet vårt. Spesielt ille er det på Vestlandet, der den sprer seg med en voldsom kraft. Ødelegger dyrka jord og skogdrift. For ikke å si landet gror igjen. 

Utgitt 2022, Book Bites 

"Kvit norsk mann" av Brynjulf Jung Tjønn

 

En sterk bok, -diktsamling om å være adoptivbarn. 

Brynjulf kom som tre åring til Norge. Han skulle bli den etterlengtede odelsgutt på en gård på Vestlandet.  Han hadde fått navnet Brynjulf etter farfaren sin, som var gått bort. Han skulle arve gårde etter mor og far seinere i livet, med sauer, traktor og det hele. Foreldrene hadde ventet på et barn i 11år og der var han, fra Sør-Korea. 

Han var et barn med gylden hud og skeive øyne, mellom de hvite foreldrene sine. Han ligne ingen av dem. Han var et barn ingen ville ha i hjemlandet hans og kom til sine adoptivforeldre i Norge, 3 år gammel. Han tenker på det som at han var en eksport artikkel, uten navn funnet på en togstasjon. Han måtte tydeligvis ha med seg en del informasjon, for han viste egentlig mye om sin bakgrunn. 

Han ble en odelsgutt, men som adoptert fikk han ikke til å leve det livet som ble forventet av han. Han sier han har ti tommeltotter, flere allergier osv. Han skriver sterkt om hvordan han som barn ble sett på, som en Chin-Chung barn, og hadde det tydelig vis det ikke helt enkelt. 

Som voksen spør folk om han trives i Norge? Mange tar han for kineser og snakker til han på engelsk. Det er Covid og folk går omveg rundt han på gata. Han er ikke en hvit Norsk mann, men jobber i NRK.

Han har giftet seg og fått fire barn, og undrer seg over hvordan de "Hybridbarna" som han kaller dem, vil oppleve å vokse opp i Norge. Han var så lykkelig over barna sine, noen som lignet han. Men, ville samfunnet og kanskje den lille gården på Vestlandet bli noe for dem? 

 En fantastisk fin bok om vonde opplevelser, fordommer og kloke ord. 

En bok jeg har lest nøye. Jeg er selv adoptivmor til tre barn, så den boka stakk meg og gjorde meg godt på samme tid. Ja visst har mine barn som kommer fra Colombia opplevd litt av hver. Også vi foreldre som kom hjem fra Colombia med tre barn (søsken),hvorav den eldste begynte på skolen etter noen uker hos oss. Ungene opplevde mye - blitt beskylt for ting de ikke har gjort, - blitt uglesett som frekke, - ikke fått skyss hjem i bil som avtalt - opplevd mobbing, og ropt etter seg, kaldt svartinger osv. Det ble bytting av skole, flytting osv. pga av uforstand. 

Men, barn fra Colombia har ikke skjeve øyner og våre barn er mer like oss, bortsett fra hudfargen som kan variere ganske mye. (Noen derfra har også naturligvis afro-gener, fra slavetiden). Tror nok barn fra Kina og Korea har opplevd andre ting enn våre barn i forhold til adopsjonen, ang. mobbing av utseende sitt. Jeg er kusine med en adoptiv jente fra Korea, som også skulle bli odelsjente og overta en gård, og hun hadde mye av denne frustrasjonen i seg som Brynjulf forteller om. 

En tankevekker av en bok som jeg har lest om igjen et par ganger alt. Kan absolutt anbefales på det varmeste! 

 Boka har utkommet på Cappelen Damm, jeg har lest den i Book Bites

Mjønes, Johan B. "Heim"

En tankevekkende bok om å bli gammel, alle tankene om livet og odel!

Jørgen Heim ligger hjelpeløs på sykehjemmet, der ligger han og husker tilbake på det lange livet og alle opp og nedturer.  Han glir ut og inn av tiden, hva skjer nå med meg og nå. Samtidig som pleierne ordner med han, rundt han og han svever mellom klarhet og fjernhet.

I sykehussenga får han ofte klare beskjeder om hva som skjer, men han skjønner det ikke, for han er i sin verden eller knytter smerten opp mot noe han har opplevd. Han har ikke vært på do på mange dager, hvordan han blir løftet får klyster osv., ydmykende for Jørgen. Ligger i senga og er helt hjelpeløs. Hva er det tunge som ligger over meg, er det dyna.... far som ble liggende under en tømmerstokk. Hva er det i ryggen på meg? Jeg er så tørst, kan ingen gi meg vann?

Harald storebroren er tre år eldre enn meg, han fikk være med i tømmerskogen, men ikke jeg for det var han som skulle bli bonde på Heim, hvorfor får ikke jeg være med far og farfar til skogs?

Harald og jeg som fikk brev fra onkel Jan i Amerika, i brevet var det en pengeseddel en dollar til hver og et seilfly. Jørgen drømte om å reise til Amerika.

Jeg har hatt så vondt i hendene, magen min koker. Jeg er så sulten og tørst...

Jeg vokste opp i skyggen av broren min! Broren min skulle overta gården ikke jeg....

Hvorfor skulle Harald dø?

Det er krig og Jørgen er 17 år, han blir sendt hjem fra skogen? Han går tilbake for å se hva far og farfar skjuler i skogen......

Onkel Jan kjempa og døde, rett før krigen var slutt. Jeg skulle til Amerika, til onkel Jan, hva gjør jeg nå? 
Jeg er fanget i gården og i dyna. 

Studerer medaljene som kom etter onkel Jan. Nå er jeg 20 år. Jeg kan gå på Nære Landbruksskole. Det er en mulighet for å komme vekk....

Sykepleierne pleier han, men han skjønner ikke helt hva som skjer. Han blir snakket om over hodet sitt, han hører de snakker om at han er dement, det går mot slutten osv.

Hvordan hans fantasi settes i sving, der han ligger. Skjelettet har stivnet og leddene er stive som glass- skår. Jeg er alene med lukten, sulten og tørsten.

Moren dør av kreft da han er 35 år, faren gikk inn i en depresjon og flyttet til gamlehjemmet ved siden av faren sin. Han ble sittende alene igjen på gården, skal jeg selge, eller bygge ut stedet til et flott moderne gårdsbruk. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente. Jørgen må overta slik sønner har blitt bundet til slektsgården i generasjoner før han. Odel er ikke noe valg, det er plikt og et privilegium. 

Han treffer Alma, og kjærligheten til henne er sterk, de får tre døtre og livet blir lykkelig. Karen, tok over gården, men hun vil selge bjørkeskogen! Endringene blir store, men lykken i Sigurd, barnebarnet i bjørkeskogen.

Forsoningen med livet, sånn som det ble er en sterk leser opplevelse.

Dette er en fantastisk bok! 

En av de aller beste jeg har lest i år!

Jeg har faktisk hatt denne boka med meg både i drømme og på dagtid. Den rystende, men vakker og tar opp så mange viktige tema rundt, odel, arv, familierelasjoner, å bli gammel, sykehjemspasient, trygghet og døden!

Til Slutt: Odel og odelsrett er en viktig tematikk som burde vært diskutert mye mer. Det kan være en befrielse eller føles som tvang, som her i denne boka.

Bare et lite eksempel: Vi, jeg og mannen min kjøpte gård på det åpne markedet og solgte den etter 19 og et halvt år. Det var pga at ingen ønsket å overta og har man en gård lenger en tyve år er det automatisk odelsrett. Da er den nesten verdiløs å selge på det åpne markedet, for få vil kjøpe en gård med odel hvor familien kan komme i årevis etter og kreve den tilbake, på odelsretten. På den ande siden er det fint at odel-taksten er en helt annen enn verditakst slik at de som ønsker å overta kan klare det økonomisk.

Utgitt på Aschehoug 2018

253 sider

Leseeksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine