En
høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.
Denne
boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så
må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og
drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt
mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i
Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.
Boka
starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han
er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt
for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike
administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting
til å funke mer.
Lei
jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting
fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer?
Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for
noen år siden.
Han
gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter
inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet
blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods
med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på
halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike
er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er
aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit
og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.
Forfatteren
er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt
oss. Ganske skremmende og nært.
Dette
er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er
fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka,
men heldigvis fortsatte jeg.
Jeg
likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han
spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en
mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på
alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å
treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var
spennende, han hadde noen forferdelige tanker.
Litt
for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner
var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som
vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.
Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)
Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr.
Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.
Den
kan virkelig anbefales!
Utgitt
på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019
Spennende å lese dine tanker om boka, trodde jeg hadde lest den, men har nok bare lest om den, og bestemt meg for å hoppe over den :) Kanskje en gang...
SvarSlettDet tok litt tid før jeg ble overbevist. Hadde jeg ikke hatt den som lydbok, vet jeg ikke om jeg hadde orket å komme over starten. Men, så ble den utrolig bra.
SlettJeg leste denne da jeg var på ferie på Gran Canaria den gangen vi kunne dra utenlands på ferie..Lå på solsenga i varmen og leste.
SvarSlettLiker Houellebecq, selv om denne ikke boka ikke var den beste jeg har lest av ham.. Har blogget om den , tror jeg.
Litt morsomt at det er dette temaet om bøndene som er så aktuelt akkurat nå, den biten var kjempebra og utrolig spennende! Men slitsom i begynnelsen som jeg skrev over som svar til Tine
SlettJa, det var det da jeg leste den også. Han er ganske forutseende i sine bøker, og sier mye om hva som rører seg i det franske samfunnet- også i de andre bøkene sine.
SlettJa, det var litt slitsomt lese om den middelaldrende frusterte og deprimerte kåte mannen, de går igjen i bøkene hans, men i denne synes jeg det var veldig mye.. Tror jeg skrev det i omtalen min.
Men det tok seg opp.
Interessant. Hilsen til deg
SvarSlettJeg har nå lest Lars Mytting ... fra og med Hestekrefter har jeg bøkene opp til Søsterglockene og sammen med deg leste jeg at en annen bok vil bli utgitt ... du vet noe om den?
Oppfølgeren til søsterklokkene er Hekneveven, den kom ut i høst også skal det vist nok bli en til, har jeg hørt rykter om.
SlettLykke til med Hekneveven, den er veldig bra :)
Jeg har også fortalt Viola om Hekneveven. Begge bøkene er supre! Tove/fargeneforteller
SlettHøres absolutt ut som Houellebecq ja! Jeg har sagt før at jeg ønsker å lese mer av ham, og det skal jeg sannelig :)
SvarSlettJa, jeg skal også lese mer av denne mannen, det er sikkert! :)
SlettJeg har et litt ambivalent forhold til forfatteren, som du skriver så liker man boken eller misliker den. Disse ytterpunktene tror jeg følger med alle bøkene hans (i alle fall de to jeg har lest), det er ubehagelig lesing, men samtidig er samfunnskritikken til å ta og føle på.
SlettEldste datteren min bor jo deler av året i Paris (har ikke vært der det siste året, da)og de var der da de gule vestene herjet i gatene. Den delen høres spennende ut. Men jeg er ikke så glad i å lese om selvsentrerte menn som har problemer med seksualdriften, så jeg tror jeg hopper over denne :)
SvarSlettSelv skriver jeg om Renate sin bok om Jesus som kommer i disse dager. En ungdomsbok hun fikk stipend for å skrive.
Så morsomt å høre at hun har utgitt enda en bok!
SlettDette er ikke et tema som appellerer til meg heller. Og slett ikke noe depressivt nå.
SvarSlettGod helg ønskes av Tove/fargeneforteller
Ja! Jeg var bare SÅ forutinntatt til denne boka. Bare "visste" at jeg ikke skulle like den. Og så var den jo så god! Jeg har ikke lest noe fra forfatteren etterpå. Foreløpig. Men Houellebecq skal det definitivt leses mer fra. Jeg sjekket og så, at det er nøyektig ett år siden jeg leste boka. Mars 2020. Kanskje det nå er på tide å finne seg ei ny bok fra forfatteren. Vel overstått påske forresten. Jeg har vært noe fraværende. Men sånn er det :)
SvarSlettDa er vi to som har vært fraværende en stund, jeg jobber mot utstilling og har laget en katalog som tok hele den siste mnd.
SlettJa, jeg var nære på å forkaste denne boka også, men den ble bra etter hvert, selv om hovedpersonen var uspiselig. Jeg skal også lese mer av han. :)