Viser innlegg med etiketten arv og miljø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten arv og miljø. Vis alle innlegg

fredag 1. desember 2017

Westö Kjell " Den svovelgule himmelen"






Barndom, oppvekst, kjærlighet og klassetilhørighet former det oss?

Romanen er skrevet i jeg form av forfatteren. Han skriver om sin barndom og hvordan den har preget han, og oppveksten i 1960 og i -70 årene i Helsingfors. Han var en ung gutt da foreldrene leide et sommersted utenfor Helsingfors i 1969. De var vanlig arbeidende foreldre, med store drømmer om det gode livet. Faren elsket Skogstorpet, moren hatet det og det ender med skilsmisse mellom dem. 

Jeg personen heter Terve og sykler omkring på sommerstedet, han var 11år. En dag treffer han Alex og søsteren Stella på butikken og blir invitert med til Ramsvik Gård. Et overklasse hus som et herskapelig eventyr hus. Det er familien Rebell som eier huset, med Poa farfaren og moren Clara som voksenpersoner. Faren Jakob, han var på forretningsreiser rundt om i verden, sa Alex. En virkelighet som ikke stemte, men som jeg ikke avslører.....

Barndom, drømmer og håp. Han ser opp til familien Rebell og Alex. De har et fint venneforhold, etterhvert som de vokser opp fenger Stella hans oppmerksomhet. Vennskap og kjærlighet utvikles over tid. Stella og Terve er kjærester på og av i mange runder opp gjennom livet.

Arv og miljø er viktig tematikk i boka, generasjoner og familiebånd. Det mørke som ikke skal fortelles og som skjules på alle måter. Sjalusi og psykisk helse, beskriver han godt og ligger på lur helt fra de første sidene i boka, til langt uti fortellingen.

Terve er alenebarn og foreldrene hans som venter på hans faste følge, ekteskap og barnebarn, alle forventningene til han. Når han blir voksen og de eldre, skyldfølelsen han har ovenfor dem, på mange måter, fordi hans valg…. 

Hva vet vi egentlig om våre foreldre, de sa alt for lite til han om seg og sine tanker (veldig finsk, tenker jeg). Eller, han var ikke interessert i deres historie, bare opptatt av Rebell- familien. 

Han har blitt mye mobbet som barn og da vennen Krister i gjengen denges opp, tør han ikke hjelpe, han viser feighet ved mange valg og lar seg drive med.
Arv og fiendskap i familien, der det finnes mye penger skjer naturligvis også det her. Det er de sterke og rike som styrer han og han velger å dilte med, blir egentlig en løpegutt mellom begge frontene, alle fronter…

Forfatter var hans drøm og gav ut en debut roman som ble mektig populær, men andre og tredje bok ble ikke den gode oppfølgeren og han sliter med å skrive. Jobber som lærer for å kunne overleve. Han hadde ambisjoner, men fikk det ikke til, strever med selvbildet. Boka er preget av et visst vemod om ikke å strekke til.
Hans forhold til Stella er vakkert, trist og vanskelig, men ender på en fin måte. 

Boka forteller om den svovelgule lykkelige barndommen og frem til i dag med mange mørke skyer på himmelen i forhold til flyktninger, drap, uro i verden, kjønn, vennskap og religioner. Mange fine naturskildringer og av kjærligheten, håpet og respekten for hverandre er vesentlige elementer. 

Mange temaer belyses, boka begynner litt mørk og trist, så er den litt kjedelig og bare informativ før den fyrer løs mot slutten.
Jeg likte siste delen av boka fantastisk godt, den endret seg med en bedre flyt og akkurat som om han hadde mer energi til å skrive. De siste ordene i boka lyder og sier så mye;
"At det er kjærligheten som gjør at vi husker, at det er fra kjærligheten historiene kommer. Men hva er det vi husker, og hva er det egentlig vi elsker"

Totalt likte jeg boka veldig godt, selv om den var bare litt tung midt i.
En tankevekker og han tolker et godt bilde av verden i dag!


Om Forfatteren:
Kjell Westö er født i 1961 i Helsingfors og er en kjent finsk forfatter, særlig er han kjent for skildringen av vår nære historie. 
Jeg har bare lest Svik 1938 fra 2014 den fikk han Nordisk råds litteraturpris for, den likte jeg veldig godt. Dette er hans syvende roman.

Utgitt på PAX,
på finsk og norsk i 2017,
458 sider
Leseeksemplar fra forlaget