Violeta skriver til sitt høyt elskede barnebarn Camilio, om sin familie og sitt liv.
Sept. 2020, en roman.
Ei jente kom til verden i 1920,
på en stormfull høstdag i Chile, det var Violeta. Foreldrene hadde fem eldre
sønner, så endelig kom den etterlengtede jenta. En pest/pandemi herjet, den
hadde kommet til landet som en etterdønning etter første verdenskrig. Man
snakket ikke så mye om den, det var usikkert hva den kom av og mange tolkninger
florerte. Den kom som en dommedag gjennom Europa og Amerika, men det tok nesten
to år før den kom til Sør-Amerika. Det var bare Spania som forhold seg nøytralt
og fortalte om pesten åpent og ærlig, derfor ble den hetende Spanskesyken.
Alle var livredde for pandemien, moren
min og hennes to søstre Pia og Pilar fikk ikke gå utenfor huset, også
tjenestepikene måtte være innenfor husets vegger, som hadde flere åpne
gårdsrom, et gammeldags stort bygg fra kolonitiden. De var en velstående
familie og fikk etter hvert strøm og vannklosett installert. Violeta fikk
en irsk/engelsk kvinne som passet henne, Miss Josephine Taylor. Vi hører mye om
hennes barndom, og hun lærte Violeta veldig mye, alt fra vanlig oppdragelse og
oppførsel til historie og kvinnekamp (om de engelske suffragettene).
Det ble dårlige tider på 30 tallet og
familien var ved å gå konkurs. "Vi må rykke ned på rangstigen, sa
faren". Det var depresjonen i landet, faren hadde kreditorene i
hælene. To dager etter regjeringens fall, fikk faren en arrest-ordre for
svindel og skatteunndragelse. Beskjed om at huset ville de også
miste, faren skjøt seg selv. Det ble et makabert minne om faren, som hun måtte
gå i terapi for å komme over seinere i livet. De mistet alt de eide og måtte
flykte til en annen kant av landet, der indianerne bodde og familien gikk i
oppløsning, men Santa Clara skulle bli et viktig sted for Violeta resten av
hennes liv.
Når de bodde i byen var de eldre
brødrene hennes med i opptøyene, Violeta og Miss Taylor så på. Miss Taylor,
eller Josephine som hun het ønsket å følge Coco sin stil med bukser og slips,
for slik gikk hennes venninne Teresa Rivas kledd. De to kvinnene slo seg
seinere sammen, ble samboere, feminister og kvinne-aktivister. Theresa ble
stadig vekk satt i fengsel for oppvigleri.
Fabian, en veterinær-student som kom
til gården Sankta Clara, han forelsker seg i Violeta. Det ble andre verdenskrig
og moren døde, Violeta følte seg litt fortapt og sa ja til å gifte seg med
Fabian, da han ble ferdig utdannet veterinær i 1945. Hun elsket han egentlig
ikke, og de fikk ikke barn. Etter tre års ekteskap faller Violeta totalt i
armene til en annen mann, flygeren Julian Bravo. Han hadde et frynsete rykte,
men Violeta bøyer ikke av for sladder og ønsker å leve sitt liv. Fabian gikk
ikke med på at de skal skilles, men Julian og Violeta fikk to barn sammen. Juan
Martin og datteren Nieves.
Julian var en voldelig mann,
rundbrenner og luring, men Violeta elsket han. Julian var litt av en
type, som flyger drev han med mye snusk og tjener mange penger,
men avslører aldri helt hva han driver med, men vi skjønner at han har
mange svin på skogen, med to regnskap som Violeta holder orden på. Vi skjønner
at det er både mafia og menneske handel han drev med som noen av sine jobber.
Barna får vi høre mye om og en litt morsom vinkling på sønnen Juan Martin. Han
ble ikke en tøffing som faren og ender som en gift mann i Oslo, etter en stund.
Datteren Nieves, ligner faren, i ungdomstiden bodde hun hos han i USA. Det var
i hippietiden og hun ble narkoman. Det er hennes sønn Camilio som denne
fortellingen er fortalt til, for Violeta ble hans adoptivmor og bestemor.
Violeta var en selvstendig kvinne og drev eget firma, hun fikk seg en ny mann i moden alder. Det var den norske fugletitteren og ambassade mannen Harald Fiske. De levde mange lykkelige år sammen og det var nok Violetas aller lykkeligste og beste år. De er på turer til Norge osv.
Det er et stort persongalleri, som jeg
ikke nevner. Når man skriver en bok om hundre års historie og knytter den opp
mot familie blir det mange involverte. Dette er en roman med mange vonde
historier og mange fine humoristiske historier, en informativ og historisk
fortelling om Chile og livet på mange måter.
Her hører vi om viktige historiske hendelser, om den politiske situasjonen i Chile, kampen for kvinners rettigheter, narkotikahandel, hippietiden i USA og dop, funnene av levninger etter alle drapene i Chile osv. Et imponerende eventyr som strekker seg fra den ene pandemien, Spanskesyken til at Violeta nesten hundre år etter opplever korona epidemien. Jeg har kost meg med boka.
En bok jeg absolutt kan anbefale, på lik linje med hennes forrige bok som var veldig bra: Over Havet
Utgitt på Gyldendal, 527 sider, + lyd 10 t 22min fra Book bites.
