"Violeta" av Isabel Allende

 

 Violeta skriver til sitt høyt elskede barnebarn Camilio, om sin familie og sitt liv. 

Sept. 2020, en roman. 

Ei jente kom til verden i 1920, på en stormfull høstdag i Chile, det var Violeta. Foreldrene hadde fem eldre sønner, så endelig kom den etterlengtede jenta. En pest/pandemi herjet, den hadde kommet til landet som en etterdønning etter første verdenskrig.  Man snakket ikke så mye om den, det var usikkert hva den kom av og mange tolkninger florerte. Den kom som en dommedag gjennom Europa og Amerika, men det tok nesten to år før den kom til Sør-Amerika. Det var bare Spania som forhold seg nøytralt og fortalte om pesten åpent og ærlig, derfor ble den hetende Spanskesyken.

Alle var livredde for pandemien, moren min og hennes to søstre Pia og Pilar fikk ikke gå utenfor huset, også tjenestepikene måtte være innenfor husets vegger, som hadde flere åpne gårdsrom, et gammeldags stort bygg fra kolonitiden. De var en velstående familie og fikk etter hvert strøm og vannklosett installert. Violeta fikk en irsk/engelsk kvinne som passet henne, Miss Josephine Taylor. Vi hører mye om hennes barndom, og hun lærte Violeta veldig mye, alt fra vanlig oppdragelse og oppførsel til historie og kvinnekamp (om de engelske suffragettene). 

Det ble dårlige tider på 30 tallet og familien var ved å gå konkurs. "Vi må rykke ned på rangstigen, sa faren". Det var depresjonen i landet, faren hadde kreditorene i hælene. To dager etter regjeringens fall, fikk faren en arrest-ordre for svindel og skatteunndragelse.   Beskjed om at huset ville de også miste, faren skjøt seg selv. Det ble et makabert minne om faren, som hun måtte gå i terapi for å komme over seinere i livet. De mistet alt de eide og måtte flykte til en annen kant av landet, der indianerne bodde og familien gikk i oppløsning, men Santa Clara skulle bli et viktig sted for Violeta resten av hennes liv. 

Når de bodde i byen var de eldre brødrene hennes med i opptøyene, Violeta og Miss Taylor så på. Miss Taylor, eller Josephine som hun het ønsket å følge Coco sin stil med bukser og slips, for slik gikk hennes venninne Teresa Rivas kledd. De to kvinnene slo seg seinere sammen, ble samboere, feminister og kvinne-aktivister. Theresa ble stadig vekk satt i fengsel for oppvigleri. 

Fabian, en veterinær-student som kom til gården Sankta Clara, han forelsker seg i Violeta. Det ble andre verdenskrig og moren døde, Violeta følte seg litt fortapt og sa ja til å gifte seg med Fabian, da han ble ferdig utdannet veterinær i 1945. Hun elsket han egentlig ikke, og de fikk ikke barn. Etter tre års ekteskap faller Violeta totalt i armene til en annen mann, flygeren Julian Bravo. Han hadde et frynsete rykte, men Violeta bøyer ikke av for sladder og ønsker å leve sitt liv. Fabian gikk ikke med på at de skal skilles, men Julian og Violeta fikk to barn sammen. Juan Martin og datteren Nieves. 

Julian var en voldelig mann, rundbrenner og luring, men Violeta elsket han.  Julian var litt av en type, som flyger drev han med mye snusk og tjener mange penger, men avslører aldri helt hva han driver med, men vi skjønner at han har mange svin på skogen, med to regnskap som Violeta holder orden på. Vi skjønner at det er både mafia og menneske handel han drev med som noen av sine jobber. Barna får vi høre mye om og en litt morsom vinkling på sønnen Juan Martin. Han ble ikke en tøffing som faren og ender som en gift mann i Oslo, etter en stund. Datteren Nieves, ligner faren, i ungdomstiden bodde hun hos han i USA. Det var i hippietiden og hun ble narkoman. Det er hennes sønn Camilio som denne fortellingen er fortalt til, for Violeta ble hans adoptivmor og bestemor. 

Violeta var en selvstendig kvinne og drev eget firma, hun fikk seg en ny mann i moden alder. Det var den norske fugletitteren og ambassade mannen Harald Fiske. De levde mange lykkelige  år sammen og det var nok Violetas  aller lykkeligste og beste år. De er på turer til Norge osv. 

Det er et stort persongalleri, som jeg ikke nevner. Når man skriver en bok om hundre års historie og knytter den opp mot familie blir det mange involverte. Dette er en roman med mange vonde historier og mange fine humoristiske historier, en informativ og historisk fortelling om Chile og livet på mange måter. 

Her hører vi om viktige historiske hendelser, om den politiske situasjonen i Chile, kampen for kvinners rettigheter, narkotikahandel, hippietiden i USA og dop, funnene av levninger etter alle drapene i Chile osv. Et imponerende eventyr som strekker seg fra den ene pandemien, Spanskesyken til at Violeta nesten hundre år etter opplever korona epidemien. Jeg har kost meg med boka.

En bok jeg absolutt kan anbefale, på lik linje med hennes forrige bok som var veldig bra: Over Havet

Utgitt på Gyldendal, 527 sider, + lyd 10 t 22min fra Book bites.