Anna Bache-Wiig «Til Våren»

                          Vi er i 1945, i en liten sørlandsby og freden har kommet til Norge. 

Krigen er over Ingrid Abrahamsen skal hun gifte seg med kjæresten sin Frimann. Er dette drømme mannen hennes? Alt begynner å normalisere seg, med radioen på plassen sin, slik den var der for 5 år siden. Men hvor er faren hennes, hvor har han blitt av, krigs-seileren kommer ikke hjem, slik alle de andre gjorde.  

Når kommer faren hjem? Ingrid vil vente med bryllupet til faren har kommet hjem, men det er det ingen som vil hører på, så det blir sydd brudekjole i falskjermsilke og bryllup ble det med mange gjester. Der dukker plutselig henne gode gamle venninnen Tove opp, men vil ikke bli med inn for å feire Ingrid. Hva skjedde egentlig med Tove, hun forsvant bare under krigen?

Ingrid ble fru Frimann og mannen drev eget Bedrift/verksted, med stadig flere ansatte og mange drømmer. Ingrid var bare 20 år, men hun elsker han over alt på jorden.  Ingrid får vite at faren har kommet fra krigen i levende live, men hvor er han? Hun reiser til Oslo for å finne ut mer om det, på toget treffer hun en ung mann hun snakker med, Nils.

 Paret flytter inn i eget hus, og hun vil ta utdanning, men plopp, der kom den ene ungen Solveig også Harald. Dagene forsvinner med barn, drømmer om utdanning og alt som skal gjøres i det "ikke" helt ferdige huset, alle kravene om å være den perfekte husmor med vask, sylting, matlaging osv. Det blir ofte litt mye for henne.

En fin skildring av forholdet mellom Ingrid og barndomsvenninne Tove. Hun som hadde vært sammen med tyskerne, hadde hun fått et barn? Nå har hun flyttet Amerika. Både Faren og Tove er i Amerika og Ingrid vil gjerne dra dit hun også. Frimann synes det er en god ide. Ingrid og Frimann planlegger en reise til Amerikas. Frimann vil studere plastikk industrien, mens Ingrid vil treffe Tove og kanskje finne igjen faren sin. Men det ble ikke slik Ingrid hadde trodd, hun måtte bli hjemme.

Ingrid syr en kjole, en fantastisk kjole, litt for prangende, så den blir klippet og sydd om til Solveig. Den skal hun få ha på seg den dagen skolen skal åpne. Og ikke minst er Ingrid opptatt av å imponere den nye læreren. Det er Nils, som hun traff på toget for mange år siden. 

En sjarmerende og historisk fin beretning om kvinnene om kvinners status rett etter krigen. Kvinnen hadde ingen ting å si eller kunne kreve. Hjemmet med hus og stell var ofte kvinners tilbud, men Ingrid ville så mye mer. Ingrid var skoleflink, men Frimann mener at det bare var tull at hun skulle lære noe, han bestemte over henne, så hun måtte høre på han. 

Når deres datter Solveig flytter til Oslo for å studere i 1968 har vi kommet til en ny tid og holdninger hos datteren, sjokkerer faren.. Det ble som et slag i ansiktet for faren når han hørte om hennes oppførsel. Tenk, Solveig gikk i demonstrasjonstog mot krigen i Vietnam og hun ville leve et fritt og selvstendig liv, i Oslo. Det ble for mye for han….

En historisk roman som skildrer etterkrigstiden og husmorens rolle i mange hjem, og tiden fram til hvordan vi kvinner har lært oss til å bestemme over oss selv. Boka er godt fortalt om hvordan livet var i en liten sørlandsby, om all sladderen, religionen og holdningene som styrte samfunnet der. 

 Utgitt 2024, tiden forlag.

Susanna Alakoski " Londonjenta" bok 2

 

Denne oppfølgeren, bok 2 i "Bomullskvartetten" ble litt tam og springende. 

 Fortellingen om Hilda forsetter, men det er Greta sin stemme som får mest å si her i bok 2. Det er mange gjentakelser fra bok en, og det blir kjedelig, når man tar de etter hverandre på strak arm. Greta som dro til Sverige, men fikk seg seinere en super jobb hos en fremtredende familie i England, der hun treffer mange kjente personer blant annet Elizabeth Taylor osv.  Ble hos familien i fem år.

Greta traff en finsk mann, Henry, i London. Hun ble gravid, giftemål og de flyttet til Sverige, til Skellefteå. Denne andre boka i serien "Bomullsenglene" handler om tiden 1950-1975.

Hilda har blitt en eldre kvinne, men jobber fremdeles med harde akkorder og nye krav til effektivisering i Vasa, Finland. Hun hadde et lite eventyr med en 15 år yngre mann, en svært kort periode. Etter det blir det mye sutring og tilbakeblikk på fortiden. Savnet etter mannen Arvo som døde under krigen og barna hennes som hun ikke ser så mye til. Telefonen blir der man holder kontakten, og det er ikke ofte familien treffes.  

Jonni, broren til Greta bor i Borås, han har skilte seg fra Lilli som vi ble litt kjent med i første boka. Hilda tok hånd om sønnen deres Gregori. Lilli henter sønnen og Hilda ser ikke mye til Gregori mer, han som hun passet og var som en mor for i nesten 10 år. Hilda følte seg forlatt etter at Lilli kom og hentet gutten. For Jonni ble det et kort forhold med Lilli sin venninne, (fra seminaret) som han også fikk et barn med, men det gikk fort over og han har treffer nye kvinner. Hilda er urolig for sønnen sin og barna hans som hverken hun eller han har noe særlig kontakt med. De har blitt en splittet familie.  

Greta jobber også i tekstil industrien og har fått tre barn, tre jenter. Mannen hennes, Henry er mye sykemeldt, men hva feiler det han? Han er deprimert, og det gikk ikke bra med han. Det ble en stille gravferd, et sjokk for jentene. Greta tok det ganske lett. Hun ble sittende ganske apatisk og tenkte på livet sitt, hvordan kunne hun havne i en slik uverdig situasjon. Hun skjønner ikke helt hvordan hun har falt fra det herlige livet i London, til å bli en trebarnsmor og industriarbeider. 

Hva kan blind kjærlighet gjøre med en? 

Utgitt 2024, Bok nr 3  i serien heter Barnebarnet og har kommet, i 2025. 

Bok nr 1, likte jeg best og den har jeg omtalt HER.

Asbjørn Jaklin "Svart frost"

         En Påske krim ble det hos meg i år også, men den handlet ikke om påske.

Boka starter med at står og bjeffer i ett sett, den må ha  «været» noe i det nedlagt fjøs,. Det viser seg at det er en død mann som henger der, drept på en grusom måte. Vi er i Botn, Saltdal i Nordland, like ved den jugoslaviske krigskirkegården hvor jugoslaviske  og tyske soldater ble gravlagt under 2. verdenskrig. Det er gravlagt 1657 personer der.

Aleksander Winter blir sendt på saken, han var tidligere militær (marinejeger) og har omskolert seg til journalist. Han jobber i avisa Nordlys og er på en av sine aller første oppdrag. 

Vi hører om leieren som tyskerne hadde under 2. verdens krig, der jugoslaviske fanger bygget den kjente Blodvegen. Alt det forferdelige som skjedde der og hvordan Tyskerne plaget og pinte fangene. De måtte f.eks. bade en gang i uka i vannet, som om vinteren hold ca. 3 grader. De var utsulta og hadde ingen motstandskraft i seg og ble syke av dette, slik Jovano 14 år gammel ble.  Om en ble syk, kunne man skyte mange menn som straff pga. smittefare, (en dag ble 77 menn skutt) for tyskerne var livredde sykdommer som kunne være smittsomme. 

Bak mange av disse kommandoene sto tyske Chiffer for. Vi hører også hvordan han rømte og skiftet identitet, når krigen sluttet. Men, før det hadde han et kjærlighetsforhold til den 21 år gamle norske jenta Gunvor. De fikk en datter under krigen.   

Aleks vil finne ut av hvem som har drept denne mannen og hvorfor? Han får medhold i avisa til å fortsette å grave i hva dette handler om fra krigens dager. Han får dra til Haag og treffe Henriette Lerke (han har tidligere vært og hørt et foredrag av henne), hun jobber med å jakte krigsforbrytere. Hun forteller at mye henger igjen også fra krigen. Det var saker som strakk seg også fra 1992, hva som skjedde på Balkan, mellom muslimer, bosniere og serbere. Vi hører en del om det. Henriette vil ikke svare når Aleks spør henne om personlige spørsmål ….

 Jeg synes slutten ikke var helt som forventet, skjønte ikke helt at man kan tenke slik? Aleks følte nok på seg at det lå noe i kortene på jaktturen, med faren.... 

Ellers var det en ok krim synes jeg, med flere spenningskurver og gode skildringer av natur, folk og omgivelser. Tematisk synes jeg det var fint med det historiske tilbakeblikket fra 2. verdenskrig og alt det forferdelige som skjedde ang Blodvegen osv. 

Aleksander som slet med PTS etter å ha vært militær i Afghanistan der han så og opplevd mye, som han sliter med. Ettervirkningene etter alt som skjedde på Balkan i 1992.  Faren forteller også om den kalde krigen, den gang da han var militær.  En roman som absolutt ikke har gått ut på dato, selv om det er mange år siden den kom ut, med spenn fra krigen til nå. 

Utgitt 2021 som lydbok i Storytel, lest av Geir Morstad.

Boka ble nominert til Brageprisen i 2006

"Oppbruddstid" bok nr. 2 av Carmen Korn

2. bok av århundre-trilogien om de fire kvinnene, tiden fra 1948 til 1970

 Femtitallet tar seg opp og det blomstrer med alt det nye i etterkrigstiden. De sterke politiske strømninger i Tyskland på 60 tallet. Berlin-muren, p- piller, Beatles og alt det nye. Det er en bok som summerer opp mange historiske hendelser, som sosiale goder, glamour, forfatterskap, musikk, flom og død, men også terapi noen må igjennom, frykten for Vietnamkrigen osv.

Samtidig som vi følger disse fire venninnen sine dager og gjøremål som på slutten av boka har blitt pensjonister. De er som alle andre, de betrakter alt det nye, med et skjerpet og skarpt blikk, om det er musikk, kjærlighet, moter eller annet. Barna har blitt voksne og stiftet egne familier, de og barnebarna blir vi også kjent med. 

 Kort om bok 2:

Det er etterkrigstiden og de fire jentene har opplevd to verdenskriger, noe som har satt spor i alle. Henny og mannen hennes Ernst, har gått fra hverandre etter at sønnen deres Klaus, på 16 årsdagen sin fortalte at han var homoseksuell. Faren aksepterte ikke dette og forlot familien. Henny jobbet fortsatt som jordmor.

Hun ble kjæreste med sin gamle flamme legen Theo Unger og giftet seg med han og får nytt etternavn for tredje gang. Klaus flyttet inn til dem og Theo betrakter han som sin sønnen. Faren Ernst, tar kontakt med Klaus først etter fem år. Da har Klaus blitt en populær radio-prater i kringkastingen med et eget musikk-program som gikk hver fredagskveld. Det møtet endte ikke bra, og forholdet mellom far og sønn ble egentlig bare verre. 

Käthe, blir endelig funnet. Det var hun som Henny så på trikken, på nyttårsaften. Käthe ville ikke være venninne med Henny mer, og vil legge sitt tidligere liv bak seg. Det var Ernst som angav henne og moren Anna. De havnet begge i konsentrasjonsleir, der moren døde. Käthe fant seg et nytt sted å bo, fikk seg jobb i et bakeri, og tilfeldigheter gjorde at hun gikk tilbake som jordmor. Hun var sikker på at Rudi var død i Russland. Han slapp fri i 1949 og kom seg hjem etter et langt og hardt liv i krigsfangenskap. Stor lykke!

 Henny og Käthe fikk skværet opp og igjen etter all misforståelse og ble de bestevenninner igjen. Käthe og Rudi, fikk aldri egne barn. Ruth kommer inn i deres liv, det er spesielt til stor glede for Rudi. Hans italienske far, får han også kontakt meg. Årene går, Henny og Käthe synes det er vanskelig at Ruth finner seg en de ikke synes passer for henne....

Ida, får sin kinesiske Tian etter 27 år, de får datteren Florentine f.1941, som er en skjønnhet. Hun handler det mye om i boka, supermodellen en frimodig og moderne kvinne. 

 Lina og kjæresten Louise, starter bokhandler og gjør det bra. Mye spennende om ulike forfattere, om sjokket når Louise finner igjen Landmann (legen som var kunstsamler) sin kunst, som nazistene stjal under krigen på auksjon. Det er mye som fremdeles er farlig, f.eks. å være homoseksuell, noen Klaus og musikeren Alex er livredde for skal oppdages.  

Dette er en underholdningsroman, som mikser vennskap, familieliv, historiske hendelser og mange store hendelser om hva som skjer ute i den store verden. Jeg liker sånne fortellinger innimellom, og får repetert litt av hvert, både av historie, politikk, kunst, litteratur, musikk, legevitenskap osv. Tredje og siste boka har ikke kommet ut enda på norsk, men skal nok få med meg den når kommer også.

Utgitt 2022, sider 497 sider + fin ordliste, Cappelen Damm, Book Bites,13t 17 min.

1. boka i serien; Døtre av en ny tid