Carmen Korn "Tideverv" 3 og siste bok om de fire tyske venninnene.

En dramatisk fortelling om endringene i Tyskland fra 1970- 2000. 

Det er et splittet tysk folk med ulikt syn på saker som RAF- terror, Vietnamkrigen, Aids, Tsjernobyl ulykken og etter hvert Berlin-murens fall. Om frihet, kjærlighet, familie, vennskap og  mot.

Denne boka var så full med navn at det gikk helt i surrrrrr for meg mang en gang. Selv om jeg tegnet slekts kart og prøvde å få med alt og alle. De to første bøkene er grunnlaget for denne siste boka i trilogien om de fire vennene fra Hamburg, sine liv og deres etterkommere.

1. bok "Døtre av en ny tid" 1919-1948, 5. En fengslende roman om fire unge kvinner som levde et fritt liv, svært langt fra Mødrenes ungdomstid og krav. 

2. bok "Oppbruddstid" 1948- 1970, 4 Etterkrigstid, og opplevelser, traumer om ekteskap, barn og homosekualitet, og til beg av 70 tallet.  

Denne fortellingen begynner med Florentine, f 1941, som er supermodell i Paris. Hun er  Ida og Tian sin datter. Hun er den vakre supermodellen som skal ha barn med Robert, eller er det Alex som hun hadde et eventyr med som er faren?  

Rober/Huskyen som hun kaller han blir barnefaren etter og etter hvert får de tre barn. Som modell tjente hun mye penger, var mye borte på reiser og når vi har kommet til 1985 har hun  slått seg til ro og vil hun lage et  kunstner-pensjonat. Slik hun selv vokste opp i hos Guste som døde 93 år gammel. 

Henny og Theo har blitt gamle, og tar livet med ro. Henny, jordmoren har blitt over 70 og Theo, legen er enda eldre. Henny sitt barnebarn Katja er journalist og fotograf, hun bor i Hamburg. Katja forelsker seg i Jon som bor i Øst-Tyskland. Der kan hun ikke bo, og jobbe så på en eller annen måte må hun få kjæresten Jon som er skuespilleren til vest -Tyskland. Men, han har vokst opp sammen med broren, Stephan, som har en kraftig epilepsi. Han  er tegneserie skaper. Katja og Karsten, som er gamlekjæresten hennes legger en plan og Praha blir et vendepunkt.  

1975, Ruth,  Adoptivdatteren til Käthe og Rudi sitter arrestert i fengselet etter å ha vært RAF medlem, i den røde arme fra 1972. Bader-Meinhof gruppen. Adoptivfaren Rudi besøker Ruth i fengselet, mens adoptiv-moren Käthe vil ikke besøke henne. Ruth hadde begynt å angre hva hun hadde vært med på og slapp ut av etter fem lange år fra fengselet. 

Lina og Louise, som levde og drev bokhandel samme. Louise begår selvmord etter å ha fått kreftdiagnosen. Lina sørger over henne, men treffer en annen og lever lykkelig videre inntil hjertet stanser helt stille og rolig en dag.

Ida, moren til Florentine vil at Tian skal ta en hjerteoperasjon. Florentine gjennomfører ideen om å slutte som modell, og åpne kunstner-pensjonatet. Florentine følger faren Thian til sykehuset. Thian klarte ikke operasjonen og døde. 

Hennys sønn Klaus og Alex er fremdeles kjærester og jobber sammen. Det var Klaus og Alex som dro til Praha, og fikk Jon og Stephan til vest-tyskland. Katja og Jon bor i pensjonatet og de får barn .

April 1980, Florentine og Katja henter Ruth, ut fra fengselet. Vi må holde sammen hva som skjer, sier venninnen. Det er nesten 10 år siden Käthe hadde sett adoptivdatter, da hun åpnet for Ruth. Ruth blir tatt godt imot og etter hvert finner hun seg også en snill god mann i Stephan, to skadeskutte som søker sammen.

Februar 1989, det er året det snakkes om at DDR skal åpne grensene, så skjedde det i nov kl 23. 29, at den 40 år gamle muren falt.

Litt morsomt, jeg kjøpte dette postkortet, våren 1990 i Berlin, en bit av muren. 

Det skjer utrolig mye i denne romanen som også er med, naturligvis med, barnefødsler, p-piller, DNA, som avslørte farskap osv. Så mange overraskelser.......

 En historisk roman jeg har likt ganske godt, litt for mange navn, men historisk godt fortalt. Veldig tidstypiske trekk, diskusjoner og åpne hjem, slik jeg selv har vokst opp med. Det var alltid plass til noen flere rundt middagsbordet hjemme, selv om vi fem barn i huset. Til hvordan samfunnet har endret seg ang. familie, fellesskap osv. nå, hvor man må ringe og avtale tid på besøk, for å stikke innom en tur.

 Jeg prøvde å høre litt av boka som lydbok, men innleser gjorde om stemmen sin så barnslig at jeg ikke orket den lenge av gangen.   

Utgitt på Cappelen Damm 2023, 460 sider. 

"Lungeflyteprøven" av Tore Renberg

 

Var barnet dødt eller levende når det ble? 

Vi er i år 1681, Godseierdatter Anna Voigt, 15 år gammel har født et barn. Hun ble forført av den pukkelryggede gårdsarbeideren på godset, to ganger. Hun skjønte nok ikke konsekvensene av dette.

Ingen visste at hun skulle føde, men heldigvis kom moren hjem, mens fødselen pågikk og hjalp datteren. Barnet var dødt ved fødsel og de gravla det i en ekse i hagen.   

Kokka hadde sett dette opptrinnet og skjønte at her foregikk det noe ulovlig. Barnet ble funnet nedgravd i kjøkkenhagen, det var dødt. Kokka hadde lett etter det med et grillspyd og stukket mange ganger ned i jorda, slik at barnet hadde mange sår, 11 spisse merker i kroppen viste det seg ved obduksjonen.

Anna Voigt måtte drepes, halshugges for å ha drept sitt barn, mente folket flest. Hun og moren hevder hardnakket på at barnet var dødt ved fødselen, men ingen tror på dette. 

Legen Johannes Schreyer, obduserer barnet. Det er han som tar lungeflyteprøven, men ingen trodde på han. Faren til Anna, godseier Hans Heinrich Voigt får advokat Christian Thomasius til å ta saken, men han kommer ingen vei, bortsett fra å trenere saken slik at alt tar sin tid..

Lungeflyteprøven handler om at man kan se om et barn har pustet for egen maskin eller ei, ved å legge en bit av lungen i vann. Vil den flyte?....dette mysteriet kan du lese selv. 

Dette ble en hard belastning for Anna, å gå rundt og tenke på hva som skulle skje med henne var fryktelig. Hun måtte ha rullestol, for beina hennes klarte ikke bære henne mer. Faren må betale overpris for å få den laget, folket støtter ikke barnemordersken. Det tar tid alt med Advokaten og legen vil ikke undertegne protokollen.  

Anna ble hentet og ført til Leipzig. Moren synes mannen Hans Henrich Voigt, han var som en hund, tafatt. Leipzig, Anna har blitt 18 år, det har gått tre år siden barnet hennes ble født, det dødfødte. Det har tatt sin tid å finne ut av hva som skjedde. Soldaten som frakter Anna, synes ikke synd på henne der hun har hadde fotlenke og var bundet på hendene. Det gjør vondt å være sammen bundet, sier hun. Jeg overlevde kopper, og vil overlevde dette også, nå har jeg blitt 18 år. Slik er det når du har tatt livet av ungen din. Du aner ikke hva du har i vente, sier vaktene som svar. Hun ble fraktet til fengselet, til et Fangehull.

Fangehullet var fryktelig, man holder som regel ikke mer enn seks uker i et slik fangehull. De som hadde drept sitt eget barn, ble satt i slike mørke fangehull på ubestemt tid. Hun ble flyttet rundt og kom til Bøddeltårnet. Der ble hun boende i flere år. Fangevokteren Andreas Pottinger, voldtok henne. Hun blir gravid og trodde hun bor i en gjeterhytte, sier Rosina. Andreas ble torturert og forvist fra byen for å ha misbrukt en fange seksuelt. For Anne ble dette svært psykisk vanskelig...

Etter en stund begynner torturen. Skarpretteren forteller de tre stadiene som skal skje.  Først verbal/ psykisk tortur av hva som skjer. Den fysiske vold, svak tortureres og tredje stadiet full tortur. På dommens dag skal de der ute se deg uskadet, sa skarpretteren…. 

Faren forgudet datteren Anna og måtte hevne de som hadde vært involvert, eller ikke støttet han. Faren utførte en makaber henrettelse på Toffen (Han som hadde laget barn på Anna). Lorentz klarer å fange kokka, Elisabeth Wenchel og skolelæreren, og de fikk sin forferdelige straff av faren, noe faren frydet seg over, at de endelig var døde.

Lorentz synes at nå har tre personer måtte lide og ble hevnet, var nok. Voigt lurte amtmannen Abraham Walter bort til brønnen, og han kom. Lorentz møter han og faren hevnet amtmannen, en fiende som ikke ville hjelpe Anna. Husker du datteren min, sier han før han sakte tar livet av han også, nå må du betale, sier Voigt. 

To dommer er avsagt allerede, men hun ble ikke framstilt for skarpretteren da. Det tok to år før noe skjedde. Moren var forbanna og vil se datteren, hun hadde mistet all tro på at hun skulle bli fri. Etter mange lange år ble Anna pisket ut av landet til landflyktighet i to år. Hun døde i landflyktighet i 1691, etter 14 år som fange og utvist. Hun slapp og bli hodeløs, mens moren fikk en klekkelig bot, for å bistå ved den første fødselen som ble tolket som drap.   

Boka bygger på en sann historie, og den er troverdig på mange måter. 

Men, det ble litt for mye utbroderinger om ulike folk, deres vaner, stilling og stand og hvordan de levde. Som for eksempel advokaten Christian Thomasius sin familie osv., og doktoren Johannes Schreyer, han som fant opp Lungeflyteprøven.

 Jeg falt av og til av, når historien ikke var helt kronologisk. Tore Renberg bruker egentlig en ganske typisk Renberg forteller- stil, slik vi kjenner fra de andre bøkene hans, Alt for mange side opplysninger, som kan bli kjedelige, men også morsomme detaljer som spriter fortellingen. Her er det ganske brutale detaljer, noe som sikkert stemmer med tidsbildet og hvordan folk levde, den gangen på 1600 tallet. 

Jeg har hørt denne boka som lydbok, men har heldigvis hatt boka på i-Pad i book bites samtidig. Ellers ville jeg falt helt av noen ganger. Jeg er glad Renberg leste denne boka selv, for han leser den godt. 

 Lydbok fra Book Bites 17t 24 min. 

"Oppbruddstid" bok nr. 2 av Carmen Korn

2. bok av århundre-trilogien om de fire kvinnene, tiden fra 1948 til 1970

 Femtitallet tar seg opp og det blomstrer med alt det nye i etterkrigstiden. De sterke politiske strømninger i Tyskland på 60 tallet. Berlin-muren, p- piller, Beatles og alt det nye. Det er en bok som summerer opp mange historiske hendelser, som sosiale goder, glamour, forfatterskap, musikk, flom og død, men også terapi noen må igjennom, frykten for Vietnamkrigen osv.

Samtidig som vi følger disse fire venninnen sine dager og gjøremål som på slutten av boka har blitt pensjonister. De er som alle andre, de betrakter alt det nye, med et skjerpet og skarpt blikk, om det er musikk, kjærlighet, moter eller annet. Barna har blitt voksne og stiftet egne familier, de og barnebarna blir vi også kjent med. 

 Kort om bok 2:

Det er etterkrigstiden og de fire jentene har opplevd to verdenskriger, noe som har satt spor i alle. Henny og mannen hennes Ernst, har gått fra hverandre etter at sønnen deres Klaus, på 16 årsdagen sin fortalte at han var homoseksuell. Faren aksepterte ikke dette og forlot familien. Henny jobbet fortsatt som jordmor.

Hun ble kjæreste med sin gamle flamme legen Theo Unger og giftet seg med han og får nytt etternavn for tredje gang. Klaus flyttet inn til dem og Theo betrakter han som sin sønnen. Faren Ernst, tar kontakt med Klaus først etter fem år. Da har Klaus blitt en populær radio-prater i kringkastingen med et eget musikk-program som gikk hver fredagskveld. Det møtet endte ikke bra, og forholdet mellom far og sønn ble egentlig bare verre. 

Käthe, blir endelig funnet. Det var hun som Henny så på trikken, på nyttårsaften. Käthe ville ikke være venninne med Henny mer, og vil legge sitt tidligere liv bak seg. Det var Ernst som angav henne og moren Anna. De havnet begge i konsentrasjonsleir, der moren døde. Käthe fant seg et nytt sted å bo, fikk seg jobb i et bakeri, og tilfeldigheter gjorde at hun gikk tilbake som jordmor. Hun var sikker på at Rudi var død i Russland. Han slapp fri i 1949 og kom seg hjem etter et langt og hardt liv i krigsfangenskap. Stor lykke!

 Henny og Käthe fikk skværet opp og igjen etter all misforståelse og ble de bestevenninner igjen. Käthe og Rudi, fikk aldri egne barn. Ruth kommer inn i deres liv, det er spesielt til stor glede for Rudi. Hans italienske far, får han også kontakt meg. Årene går, Henny og Käthe synes det er vanskelig at Ruth finner seg en de ikke synes passer for henne....

Ida, får sin kinesiske Tian etter 27 år, de får datteren Florentine f.1941, som er en skjønnhet. Hun handler det mye om i boka, supermodellen en frimodig og moderne kvinne. 

 Lina og kjæresten Louise, starter bokhandler og gjør det bra. Mye spennende om ulike forfattere, om sjokket når Louise finner igjen Landmann (legen som var kunstsamler) sin kunst, som nazistene stjal under krigen på auksjon. Det er mye som fremdeles er farlig, f.eks. å være homoseksuell, noen Klaus og musikeren Alex er livredde for skal oppdages.  

Dette er en underholdningsroman, som mikser vennskap, familieliv, historiske hendelser og mange store hendelser om hva som skjer ute i den store verden. Jeg liker sånne fortellinger innimellom, og får repetert litt av hvert, både av historie, politikk, kunst, litteratur, musikk, legevitenskap osv. Tredje og siste boka har ikke kommet ut enda på norsk, men skal nok få med meg den når kommer også.

Utgitt 2022, sider 497 sider + fin ordliste, Cappelen Damm, Book Bites,13t 17 min.

1. boka i serien; Døtre av en ny tid 

"Døtre av en ny tid " av Carmen Korn

En tysk roman om fire venninner og livet deres i Hamburg fra 1919 til 1948.  

Boka starter i 1919, Hamburg. De først to vi blir kjent med de to barndomsvenninnene Käthe og Henny på 19 år. De skal begge starte på jordmorskolen i Hamburg.  Første verdenskrig er slutt og vi får høre litt om hva de har opplevd i 1. verdenskrig.  De to, Käthe, Henny, lengter etter å leve og å finne kjærligheten. Etter hvert blir vi kjent Ida og Lina som er lærerinne. Fire ulike jenter som blir venninner som vi følger gjennom kjærlighet, drømmer, livet i krigen og deres familier i medgang og motgang i Hamburg fra 1919, nazismen og gjennom 2. verdenskrig. Dette er trilogi, hvor to av bøken har kommet ut på norsk. 

Henny vil endelig leve sitt eget liv, bort fra moren Else som fortviler over at mannen hennes døde fra henne i 1. verdenskrig. Moren hennes er litt snobbete og liker ikke at hun er så mye sammen med Käthe. Henny vil bli jordmor og hjelpe nytt liv inn i verden.  Hun er litt avstandsforelsket i legen Theo Unger, men det ble det ingen ting ut av.

Käthe treffer Rudi, en sjarmerende ung mørkhåret mann som elsker poesi. Han vet ikke hvem faren er og synes det er litt vanskelig. De støtter kommunistene og er politisk aktive.

Henny treffer som 21 åring Lud og det tar ikke lang tid før jordmor Henny, innser at hun er gravid. Foreldrene til Lud og Lina ofret seg helt for barna sine og en det ble en tragisk fortelling.

Lina er lærerinne og blir en av jentene i gjengen etter hvert. Hun og legen Landmann blir venner, de har en felles interesse i kunst og moderne interiør, særlig i den nye Bauhaus stilen. Lina og Landmann er bare venner for hun innser at det er ikke menn hun er opptatt av.   

Ida har vokst opp i en velstående familie, er ei jente som nærmest blir tvunget av faren til å gifte seg med en mye eldre mann. Bankmannen Campmann, slik at faren som er ved å gå konkurs får støtte fra han. Ida derimot er forelsket i kineseren Tian.  

Disse fire unge jentene følger vi gjennom kjærligheten, barnefødsler, festing, utroskap, død og politikk. Nazismen begynner å ulme og Hitler er på frammarsj. Han blir sett opp til av noen og avskydd av andre. Hvem kan man egentlig stole på?

Boka handler om hva og hvordan de overlevde krigen, med bombing, flukt, matmangel, nazistisk styre på fødeklinikken, fangenskap, tortur. Rudi lever vist nok i en fangeleir i Russland og Käthe, hvor er hun blitt av? Henny tror det er Käthe som hun ser på trikken som kjærer forbi nyttårsaften i 1948, er det mulig?

En fengende roman om disse moderne kvinnens liv, som var så langt fra mødrenes liv. De ønsket frihet, likhet og rette til å velge selv sitt liv, men kunne man stole på hvilken ideologi mannen man var gift med hadde? Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver, og noen av personen får virkelig lide.

Jeg gleder meg til neste bok som ligger klar.... "Oppbruddstid" som bringer oss videre til 60 tallet. 

Utgitt på Cappelen Damm 2020, 431 sider, kom ut 2016 i Tyskland. Heldigvis fantes den som lydbok i Storytel 13 t 50 min. Originaltittel Töchter einen Zeit. Oversatt av Ute Neumann.

Carmen Korn er en tysk journalist og forfatter. Trilogien ble en bestselger i Tyskland.

Nino Haratischwili "Det åttende livet (til Brilka)"

En slektshistorie fra Georgia som forteller om krig, fred og kjærlighet gjennom et århundre. 

Boka handler om en familie i Georgia, historien starter begynnelsen av det tjuende århundre  da de slår seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokolade-oppskrift. Dette er fortellingen om familien og historien til Brilka forfedre. Heldigvis er det et fint stamtre i boka, så man kan følge med. Det kan virke som mange navn, men det går bra. Boka handler hovedsakelig om familien Jasji, men også om fam. Eristavi, som flettes inn og ut av hverandre. Det er en reise gjennom Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Dette var rene historieboka sånn sett, fra 1900 til i dag. Her er det mye korrupte ting som skjer og hvordan makt og maktkampen råder. Stamfaren K. Jasji er sjokoladefabrikanten og har midler og makt. Men, det er seinere i boka barnebarnet Kostja viser sin makt, hvordan han styrer og splitter familien på mange måter. 

Historien starter med at Stasia ble født i 1900 og vi føler familien opp gjennom revolusjoner, kriger i Russland og verdenskrigen, sult og helvete. Den handler om hva som skjedde med dem, alt det de opplevde gjennom et hundre årene.  Historiske hendelser og nyheter blir flettet inn mellom familie feider, hat, sorger, gleder, kjærlighet, lengsler, håp og mye maktkamp. En utrolig godt oppbygd bok, den var utro spennende komponert, en bok som jeg ble helt fanget av.

Boka er inndelt i 8 bøker, hvorav den siste bare er historisk bakgrunn kronologisk ordnet med årstall. Forteller-stemmene varierer fra bok til bok, også innenfor hver bok. Dette blir bare noen stikkord for meg selv, for en bok på 1150 sider er det ikke mulig å blogge om i kortform. Jeg fant ut at det enkleste for meg er å skrive et lite resyme fra hver bok, litt stikkordspreget, men mest som en huskeliste for meg selv, eller gjenkjennbar for de som har lest boka. 

Bok 1. Stasia f 1900: Boka starter i nåtiden, men hopper raskt ned til 1900 da Jasji Ketevan, sjokoladeprodusenten, datteren Stasia blir født i 1900. Hun blir hans elskede datter, hans øyensten. Stasia, gifter seg med Simoni i 1917. Hun får den hemmelige sjokolade oppskriften i bryllups presang av faren. Stasia hadde en drøm om å bli ballettdanser. Stasia og Simon fikk bare en natt før han ble utkalt til St. Petersburg, han var løytnanten for de røde. 

Stasia vil besøke han, hun har adressen hans, men finner han ikke i St. Petersburg, der sult og Bolsjevikene herjer. Hun får bo hos Tante Thekla, midt i hjertet av den russiske revolusjonen, med sult og drap. Stasia vil reise hjem til Georgia, men må reise til Moskva for å få utreise-tillatelse, der etter nesten tre år treffer hun igjen Simon. Stasia får sønnen Kostja i 1921. Når Simon endelig kommer hjem, er det en psykisk knekt mann Stasia får hjem. De flytter på landet og  datteren Kitty blir født 1924. Stasia får etter hvert vite en del av hva Simon har opplevd disse årene.

Bok 2. Kristine f 1907: datteren som Larissa hadde før hun giftet seg med sjokoladefabrikanten, etter at han ble enkemann. Kristine, 20 år giftet seg med Ramas, 36 år. Han har makt og midler og eier et stort hus i Tbilisi. Ramas er stadig bortreist og Kristine blir elskerinnen til, den store /lille mannen. Stasia bor hos stesøsteren Kristina og blir kjent med en helt annen verden, enn den søsteren lever i. Hennes venninne Sofhio, feministen og opprøreren opplever fryktelige ting. Stasia overtar ansvaret for sønnen hennes Andor, han blir hennes adoptivsønn. Kristine sitt utroskap blir kjent for Ramas og stygge, fryktelige ting skjer. 

Bok 3. Kostja, f. 1921: er Stasia sin sønn, Kostja utdanner seg i Leningrad, på Marine-akademiet. Han deler rom med Alania, som også er fra Georgia. De to blir etter hvert venner, et spesielt vennskap som skal bety mye for familien etter hvert. Alania er hans eneste virkelige venn som hjelper han i alle situasjoner. 1939 og krigen tar til, Tyskerne går inn i Polen. Kostja må ut i krigen. Andor og Kitty vil gifte seg, noe Stasia er sterkt imot. Andor lar seg overtale og blir motstandsmann og Kitty er gravid. Dette fører til forferdelige scener, som Kitty overlever takket være Miriam. Krigen er over, men alle kom ikke like hele fra den krigen. 

Bok 4. Kitty f. 1924: datteren til Stasia. Krigen er slutt, Miriam og Kostja blir kjærester. Kitty og Miriam vil hevne den lyshårete kvinnen Alla, som de kjenner igjen på en fest. Kitty og Miriam oppsøker kvinnen, og det resultatet blir blodig. Kostja har en finger med i alt og det ender dårlig for Miriam, hun ble sendt til kvinneleir. Kitty ble landsforvist til Vesten og beskjed om aldri å komme tilbake til Georgia. Andor kommer tilbake til Tbilisi, han har opplevd grusomme leirer og er psykisk og fysisk en nedbrutt mann.  

Alania, jobbet høyt oppe i ministeriet i London, og han får Kitty til London. Kitty spiller gitar og er visesanger, hun treffer Amy og får spille jobber. Flytter inn hos Amy, treffer malerinnen Friederike som blir kalt Fred, kjærlighet, rus, fravær og legsler. Kitty gjør det bra og tjener penger og har mange konserter, gir ut plater.  Generalissimusen i Georgia er død, Kitty ramser opp alle drapene han står bak. Kitty blir nærmest forelsket i den anonyme mannen som følger henne opp, via telefonen. Det er Alania, men som ikke vil si hva han heter, han er kun et hjelpe-ledd og må være anonym. 

Bok 5. 280 sider. Elene født 1953: datteren til Kostja og Nana. Elene må bo i Moskva hos faren og gå på skole der, noe moren Nana misliker. Andor kommer til Stasia og ber om at Mika, sønnen hans kan få bo hos dem og gå på skole. Stasia er overlykkelig over å se adoptivsønnen sin igjen. Mika får bo hos de to gamle tantene Stasia og Kristine, Nana bor der også. Mika er en flink, kjekk gutt de skryter av, men Kostja, fordømmer han. Stasia eksploderer ovenfor Kostja og hans maktbruk. Årene går og i 1959, er det ni år siden Kitty hadde kontakt med familien sin. Kitty hadde blitt en kjent musiker og hadde mange konserter. Hun skal ha konsert i Praha, men må avlyse konserten, da den urolige Praha våren kom. Kontaktpersonen hadde fått Stasia til Praha slik at mor og datter kunne treffes, et kort møte. 

Elene flytter tilbake til moren, hun er sjalu på Mika. Elene er en utspekulert ung kvinne. Da Elene er17 år føder hun Daria i 1970, barnefaren Vasili, sender hun til Amerika. Tre år etter er hun gravid igjen og foreldrene fortviler over jenta og faren beskyller Mika for at han har ødelagt henne. Mika får skikkelig hevn av Kostja og ender i fengsel, for en film han har laget som eksamensoppgave på film-instituttet, ingen har sett filmen, tragisk, forferdelig. 

Kitty blir mer og mer populær i hippietiden, men sliter med Fred som doper seg. Hun har i mange år hatt mannen som følger henne opp i London, Alania. Han får ordet en konsert i Russland og i Tbilisi, slik at Kitty får møte moren sin og familien igjen, på godt og vond. Andro rekker hun også å se, uff, tragisk, trist og med tre sikkerhetsvakter på slep.    

 Bok 6, Daria f. 1970. 280 sider: Nitsa er stort sett fortelleren:  Elene, studerer engelsk, har to døtre Daria og Nitsa, med to ulike fedre. Elene gifter seg med Aleko, en alkoholiker, og de lever som hippier, 1976. Stasia og Kristine blir uvenner.  Kitty vil hjem, og gjør strålende karriere som visesanger i Europa. Hun er ensom og trist, har tomheten inne i seg, alt er meningsløst og Fred er på avrusning. 

De to søstrene Daria og Nitsa avskyr hverandre. Hva hjelper det å være pen, synes Dario når hun ikke får lov å spille i en film. Og Nitsa blir mobbet for hun er for skoleflink. Kostja har avvik i regnskapene og mister antagelig jobben i ministeriet. Han ber Alania om hjelp.  

Kitty er psykotisk på tuppa, hun ser Andro over alt og snakker med han. Hun drikker alt for mye, og etter veldedighets konsert blir Fred med henne til havet, da går noe helt galt. Tsjernobyl- ulykke skremmer alle. Gorbatsjov kommer til makten i 1985 og i 1989 slår sovjetiske sikkerhetsstyrker ned på demonstrasjon i Tbilisi, Kristine dør. 

Daria blir filmstjerne og gifter seg med Lasja, 1991, de flytter til det fri Russland. I Georgia er det store økonomiske og politiske problemer. Folk sulter og selger alt på svartebørsen. Dario føder Anastasia/Brilka i 1993. Daria og Kostja dør, Stasia dør 99 år gammel. Elene viet seg til barnebarnet sitt og Nitsa forlot Georgia i 1995. Hun dro til Severin, som bor i Tyskland, en gutt hun traff i byen. 

Bok 7. Nitsa f 1973. 90 sider: Severin var homofil, men de giftet seg slik at hun kunne få opphold i Berlin. Hva skulle hun gjøre der? Hun begynte å studere historie og statsvitenskap og årene gikk, hun skilte seg fra Severin og fikk egen leilighet. Hun er flink, og gjør det godt. Foreldrene besøker henne, men hun drar ikke tilbake til Georgia. Nitra elsket å spille poker og sendte penger hjem til familien. Hun kjøpte seg bil oppdaget Europa, gjennom endeløse bilturer alene. Først i 2006 får hun en telefon fra moren sin, at tantebarnet Brilka har forsvunnet i Amsterdam, hun var med på en tur og lagt igjen en beskjed om at hun skulle til Wien, men hun er bare 12år. Slik rulles de siste brikkene på plass i familien Jasji. 

Stamtreet fra boka

Herlighet for en fortelling, spennende, godt skrevet, fine skildringer av hva som har skjedd i Georgia og ellers i Verden, både historisk, politisk og hva makt mennesker kan få seg til i krig og fred! 

FANTASTISK BRA! 

 Utgitt på Aschehoug, 2021, en mega tykk bok på 1150 sider. 

Jeg kjøpte denne boka i fjor, den mursteinen skremte meg litt. Men, etter et fall (ved nyttår) med brist i ribbeinet og smerter, måtte jeg holde meg  i ro. Så da var det bare å hive seg over denne. Nå er jeg ok igjen og boka er ferdig. Jeg har storkost meg!

Nino Haratiscwili er født i Tbilisi i 1983, bor i Tyskland. Hun er forfatter, dramatiker og teater-regissør. Boka kom ut på tysk i 2014, og har fått mange priser. 

Linket til: En smakebit  på søndag

Lucias siste reise av Vetle Lid Larssen

En ellevill, litt sprø, men morsom historie om Lucia.

Boka er delt inn i kapitler på ca. 40-50 sider hver, som jeg har laget et superkort kort resyme av her:

Vi er på Sicilia år 304 e. kr. Guvernør Paschasius dømte den 17 år gamle Lucia til brudd på ekteskaps-kontrakten, hun ville ikke gifte seg med Nerius. Bruddet dømtes til 6 uker på bordell. Hun ble ført til en celle i annen etasje. Et usselt rom på ca. 6 kvadratmeter, hun ba til Gud, men ingen hører henne og hun forbannet Johannes som hadde omvendt henne til kristendommen. Nerius kom og voldtar henne, spytter henne i ansiktet etter utløsningen og forlot henne. Den natten kom det 16 menn og brukte henne og slik ble det ide neste seks ukene. Etter seks uker ble hun ført bort og drept, alt dette på grunn av at hun var blitt kristen og ikke ville gifte seg med Nerius. En forferdelig trist historie. 

Del 1. Her møter vi Theodosius i Ortygia, Siracusa mai 878. e.kr. Skolelærere som skulle frakte kista fra Sicilia, som muslimene hadde okkupert. Kirkene ble moskeer. Mye om kampene mellom muslimer og kristne. 

År 1041treffer vi Islendingen Halldor, som forteller en helt vill historie om da han og Harald Sigurdsson skal frakte kista med Lucia fra Siracusa til Konstantinopel. Det var en morsom og grotesk historie, villere enn Jomsviking fortellingene til å med. Munnhuggeri og merkelige kommentarer som ikke hører hjemme i tidsperioden, men som man drar på smilebåndet av. Helt vilt og galskap av en historie.

År 1205 er vi i Orbey-dalen i et kloster. Denne historien er om Abbed Martin og Gunther som drar til Konstantinopel og kommer hjem med kisten av Lucia, (trodde de), og masse relikvier. Her blir vi tatt med til Konstantinopel. Vi er kommet til Gotikken, hvor de store kirkebygg ble bygget og korstogs kriger herjet. Fine bilder i hodet mitt om Hagia Sofia og andre stedene som blir omtalt. Biskop Halberstadt som ikke vil kjempe i krigen og Sozon som vil berge Lucia vekk fra Konstantinopel og lurer dem alle. Hysterisk grusomme historier om krigen, volden og robbet kunst og kultur-skatter, samtidig er det mye morsomt som skjer.

År 1321, Comacchio- sjøen, september. og Dante Alighiert drar til Venezia. Han får ikke drar dit alene, men med Meringotti. Dette er noe han misliker, en slik mann som vekker alles irritasjon. Dante er fyrstens mann, og sendt av fyrsten for å megle fred til Venezia. Dante har akkurat skrevet ferdig sitt livsverk "den guddommelige komedie eller komedien" som alle kaller den. Det er et verd Dante brukte 20 år på å skrive. Det er en bitter konflikt mellom Ravenna og Venezia han skal løse. Denne turen byr på mange problemer for han og det ender dårlig. Men han så Lucia kisten og hva sto på lappen? Årene går og etter 26 år dra Meringotto til bake til Venezia, for å finne ut av hva som sto på lappen, men døden inntok ha, 67år gammel.

År 1453 i Konstantinopel. Dette handler om da det østromerske riket falt, og muslimene overtok. Vi følger Anna, Lukas Notras sin datter. De får fraktet div. dokumenter osv. Fra kirken og ut i båten den som Anna skal flykte med til Venezia. Anna er farens øyenstein og hun har avvist 7 beilere og blitt 35år og vil leve sitt liv. Hun opplever voldsomme drønn og tyrkernes som var på veg, kjempende for å ta Konstantinopel. Hun og søsteren kommer seg av gårde i båten "Pilgrimen". Det var bare Anna som skulle hele vegen til Venezia. Hun forene øst og vest, men fant ut at hun ville la øst (en gresk koloni) vokse fram i vest, bygge hus, forretninger, skole osv. 54 år gammel skjønte hun at det ikke gikk, hun hadde strandet i Roma.  Hun ønsket å vende tilbake til Konstantinopel, men ble. Hun jobbet med å få trykke boka si og ble ferdig i 1499, 80 år gammel. Fin fortelling om trykkekunstens oppblomstring. 

Corpus Domini-klosteret 1476 i Venezia. Historien om nonnen Diamante og konflikten med broren. Det var ofte slik at mange familier sende sine døtre til kloster, og mange nonnekloster var nærmest bordeller. Cristina Girardi var en vakker kvinne som kunne giftes bort, med Francesco. Det ville derimot ikke Cristina og brødrene slo henne så hun ble liggende. Hun våknet i Corpus Domini-klosteret 1442 et respektert kloster, men som lå nederst på rangstigen. De 72 nonnene fikk litt å styre med når en nye kvinner kom. Cristina ble voktet og holdt stengt, hun var et voldsoffer og ble behandlet som om hun døde, og hun fikk et nytt navn Diamante. Hun likte seg som nonne og tilba - St. Lucia som lå i nabokirken, der Dante fant henne. Diamante ble etter mange år priorinnen. Konflikten oppstår når Servittsøstrene vil bygge kloster tett inntil deres Dominikankloster, da tok Diamante et farlig valg.

Del 3: Vi har kommet til 1797og den engelske ambassadøren i Venezia, Richard Worsley. Han var manisk samler av Renessanse kunst og hadde en stor samling som skulle sendes hjem. Den franske revolusjon var akkurat over og 6000 av folk fra hans stand var giljotinert i Frankrike.  Nå må han forlate Venezia for Napoleon vil ha Venezia. Her skjer det mye vilt, men ganske spennende og godt fortalt om Renessansekunsten. Jøden Noam Beg, tjeneren han var godt forberedt og hadde pakker sakene sine for å dra til fremtidens Tyskland. En ynkelig kiste, ble plassert på et galleri i kirken, den får solen fra øst og utsikten mot alpene. 

Adriaterhavet, juli 1849. Venezia vil løsrive seg. Dampskipet Vulkan, som skulle skyte en bombe mot Venezia, oi, oi. dramatiske historier.  Danske Hans Birch Dahlerup stod foran kirken og så den ble revet. Hvorfor skulle den rives, nå når datteren Ida skulle komme. Var det et forvarsel? den 22. august falt Venezia. 

1945, på slutten av krigen. beskjed fra menighetsrådsmannen at høyvannet var i ferd med å grave seg inn i kjelleren og der lå Sankta Lucia i kirken. I murer-firmaet var det bare Sara Salitini igjen av familien som kunne faget og hun kom for å gjøre jobben. Samtidig fikk flygeren Bob Schlomo melding om å bistå for å befri Venezia. Dramatisk ....

1981, Hoved politistasjonen i Venezia. Et brutalt ran skjer og kroppen til Lucia blir tatt, men hvem stjal kroppen hennes? Her blir det en kriminalgåte for politifolkene i Venezia. Sier ikke mer ...

2004, kommer Sankta Lucia på et kort besøk tilbake til hjembyen sin Siracusa på Sicilia, der Vetle og datteren Emilia får se henne. 

En meget spesiell bok, jeg har kost meg med. Dette er en roman, og det skjer mye underlig, noen ganger ganske så vilt og merkelig. Mange morsomme historier og ikke minst Vetle sin tekst hvor dialogene er skrevet i moderne (dagens) språk sleng. 

Samtidig får vi høre mye om krigene, historisk som har vært opp gjennom tidene. For ikke å glemme religion, kunst, kunsthistorien og kvinnekampen opp gjennom tidene. 

Kan ABSOLUTT anbefales! 

Utgitt på Strawberry Publishing 2021, sider 583 totalt, lånt

"La meg være i fred om Kirsten Flagstad sitt liv" av Eve-Marie Lund

Det er i år 125 år siden Kirsten Flagstad ble født på Hamar 12. juni 1895 – død 1962

Norges største, verdenskjent opera-stjerne (sopran) og 

Norges første kvinnelige Operasjef. 

Hun ble født på her i dette huset som nå er Kirsten Flagstad museum. Huset er et av Hamars eldste hus, fra 1849.Det er litt morsomt for huset vårt er fra samme år.

Kirsten var mye på turneer og hun bodde flere steder i Norge. Hun hadde røttene sine et sted - og som sitt sted valgte hun fødebyen Hamar.

         

Den unge Kirsten Flagstad Hun var bare 18 år debuterte hun på Nationalteateret med operaen "Tiefland" Hun ble en internasjonal superstjerne ute i den store verden, særlig i USA, Tyskland og England.

Dette har vært en informativ og grundig bok om Kirsten Flagstad sitt liv. Hun var en spesiell dame, med en stor stemme og ble en stor superkjendis, spesielt i USA, England og Tyskland. At hun var så stor ute i den store verden viste jeg egentlig, men ante ikke SÅ stor! Kanskje fordi opera aldri har vært noe jeg har vært så opptatt av.

1935-1941, Kirsten får kontrakt med Metropolitan i New York, - der blir hun virkelig stjerne og publikum strømmer til operaen. Hun synger og driver rovdrift på stemmen og mister hørselen på det ene øret i to år. Et enormt stort press, men har sine metoder og  øver ikke med de andre, går rett inn på scenen og gjør det hun skal. 

Kirsten Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp på Vinderen i Oslo med svært musikalske foreldre og med spesiell musikalsk slekt.  Moren Maja var pianist/ repetitør og faren Michael var fiolinist og orkesterleder. Kirsten var opptatt av sang og hadde 8 år gammel allerede et stort repertoar. Hun hadde absolutt gehør. 
Kirsten hadde bestemt seg, hun skulle bli lege, ikke slite seg ut som musiker slik foreldrene gjorde. 

Moren, Maya ble kalt hele Norges operamamma, hun var streng og ville lære datteren både klaver og sang. Sluntret hun unna klaverøvelsene ble det bjørkeris.  Kirsten ville helst bare synge, ikke spille klaver. 10 år gammel får hun sang-partituret til Lohengrin av Wagner i fødselsdagspresang. Moren lærte henne ståldisiplin og skrøt aldri av henne. Alle de fire barna i familien Flagstad ble musikere.

Kirsten hadde et vanskelig forhold til datteren Else, me noen ganger var de gode venner, som her! Kirsten var en kvinne som var mer interessert i å tolke rollekarakteren hun skulle skildre enn menneskene rundt seg. Hun var veldig sjenert og slet med det hele livet.

Kirsten bruker fritiden og slappet av ved å legge kabal og strikke, det roet henne. Etter forestillingene, ble det et ritual for henne å drikke for å slappe av og roe ned, (kanskje litt vell mye). Derfor tok hun ikke imot noen i garderoben etter forestillingen, det mislikte mange, særlig i USA. 

I 1936 blir hun kåret til «Århundrets stjerne» i London, masse konserter.

I 1937 holder hun konsert på Frogner stadion, til stor jubel.

Sonja Henie og Kirsten Flagstad to kvinner som var superstjerner i USA. 
De fikk det  tøft i Norge etter krigen, mange bunnløse anklager.
.

Krigen bryter ut i Norge, men mannen hennes Henry sier at hun skal holde seg i USA.  Hun synger mange gratis konserter, også konserter til inntekt for Norgeshjelpen i USA og legger om repertoaret «Jeg vil synge overalt hvor norske sanger kan bringe håp og lykke», sa hun og dro spesielt til steder der nordmenn hadde bosatt seg og sang for dem.

Kirsten ville hjem og kom hjem i april/mai 1941. Henry, forretningsmannen var medlem i NS, barna hans får han til å melde seg ut. De er i motstandsbevegelse og Henry støtter motstands-bevegelsen  økonomisk (slik at flyktningene fikk mat, klær og transport ut av landet). Den 17. juni 1941 melder han seg ut av NS. 
Det var for seint, en gang NS mann- alltid NS mann ble stempelet. De mente han hadde jobbet for nazistene som krigsprofitør.

Dette NS medlemskapet til Henry satte mange kjepper i hjulene for Kirsten. Henry ble arrestert som krigsprofitør. Og Kirsten ble upopulær på grunn av at hun reiste hjem til et okkupert land. Det ble litt av et surrealistisk oppgjør etter krigen, men bobestyrer Sunfør, som beslaglagte Henry og Kirstens formue.  Kirstens sitt pass ble også beslaglagt av mannen som aldri hadde hørt om Kirsten Flagstad. Det tok (1 og ½ år)  før hun fikk passet igjen i påvente av landssvikersaken. Henry dør 13. mai 1945 av kreft, Kirsten får ikke ta farvel med sin mann. Han ble frifunnet i 1949.

Etterkrigstiden var nok tøff, hun ble møtt med protest opprop, stinkbomber og ord som Nazi- sangerinne.  Hun tok seg nær av det, men kunne ingenting gjøre. Hun holder to store veldedighet- konserter for  foreldreløse jødiske barn, i England og fikk positiv omtale, det hjelper.  Hun holdt etter hvert mange veldedighetskonserter, hvor overskuddet gikk til ulike formål.  

Kirsten Flagstad ble utnevnt som Norges første operasjef! 

I 1958, Den Norske Opera opprettes og det ble åpningskonsert  i Hamar, 2 nov 1958, i Kirsten sin fødeby. Hovedscenen i Oslo med kongen tilstede skjedde 16. februar 1959.

Kroppen skranter, hun var mye syk og får diagnosen kreft. Kirsten er optimistisk og er på operaen så ofte som mulig, og reiser rundt for å se, så mye som mulig av Operaforestillinger. Men, 3.desember 1962 dør hun (67 år). Gravlagt på Vestre gravlund, for seg selv.

Det er naturlig for meg å få henne med i min Hommage til... utstillling! 

Så får jeg se om jeg klarer å få laget et smykke til henne!

En spesiell og spennende kvinne.

Utgitt på Arneberg Forlag 2008

sider 520, sort - hvitt bildene er fra boka. 

Kilde: kjøpt selv

Brevet fra Betsy av Marianne Storberg

En spennende, fascinerende og god roman om livet til flere kjente kunstner.

En roman man virkelig kan storkose seg med, den er trist, vakkert og en fengende flott skrevet roman. Den omhandler Hans Gude, Kjærulf brødrene, Welhaven og mange flere, om livet, kunsten og kjærligheten på midten av 1800 hundretallet.

Historien startet med våren 1847.

Hjalmar Kjerulf var kunststudent i Düsseldorf, Tyskland og har blitt mer og mer syk med en langt fremskreden lungetuberkulose. Hans gode kunstner venn som han deler leilighet med i Bonn er maleren Hans Gude (f 1825- 1903).  Hans Gude hjelper og pleier sin venn så godt han kan, til broren Komponisten Halfdan Kjerulf (1815 - 1868) kommer nedover for å hjelpe til med stellet av Hjalmar som må ha hjelp til absolutt alt. De tre er gode venner, men noe vondt, et problem har kommet mellom Hans og Halfdan.

Hjalmar sin tegning av Heddal stavkirke (Wikipedia)

Historien går tilbake i tid og vi hører om oppveksten i familien Kjerulf,i Christiania og deres omgangskrets og familie. Far i huset var Riksherold Peder Kjerulf og moren Betzy Lasson. Paret fikk fem barn, 4 gutter og datteren Ida. Ida var forelsket i Johan Sebastian Welhaven, men faren synes ikke han er en god nok mann for datteren Ida, men de forlovet seg rett før Ida døde 23 år gammel. Welhaven sørger voldsomt over henne og han blir boende i det store huset til Kjerulf familien i Christiania.

Welhaven så tegningene til Hjalmar og så at her var det en kunstner med talent, han vil hjelpe han til Tyskland, slik Welhaven fikk overtalt Hans Gude sin far til å sende Hans til Tyskland. 

Hjalmar hadde fra barnsben av hatt en stor drøm om å bli kunstner, men foreldrene ville at han skulle ta en militær karriere. Hjalmar hadde vært en stund i militæret da han fikk permisjon for å dra til Tyskland i 1844.

Han likte seg ikke så godt i starten i Tyskland, men så fikk han noen nye venner gjennom Hans Gude, Fritz Jensen og Bernt Lund. De fire fant et fint samarbeid og det er morsomt å høre hvordan de jobbet sammen og over frustrasjon når de ble refusert.

Sommeren 1845 drar Hjalmar og Gude til Norge for å tegne og male, dette er en nydelig beskrivelse av naturen, lyset, materialene, jenter, ferden og livet som kunstner. Jeg drømte meg vekk!

Det ble et stort fall i familien da faren i huset dør, rett før Ida døde. Dette ble en baklengs klassereise for familien. De som var vandt til mange tjenere og god plass, idet stort hus måtte flyttet til leilighet. De måtte selge nesten alt de hadde for å klare å få alt til å gå rundt i Christiania. Det var bare Halfdan som tjente penger på journalistjobb og å ha piano elever. 

Halfdan måtte undervise i piano noe han ikke likte, helt til han fikk en ny elev, Betsy.

Betsy var en naturbegavelse og hun spilte perfekt piano, en stjerne elev, en svært begavet jente som han forelsket seg i. Hun var fra Anker familien på Hamar, men en dag dro hun plutselig hjem etter at hun har fått en diagnose…..

Hun hadde imponert han og de hadde småflørtet så Kjartan følte at han satt på pinebenken lenge, men at de var gjensidig forelsket i hverandre, det var det vell ingen tvil om? Der tok nok Halvdan feil....

Hva som skjedde, må lese om selv.

Dette var en vakker roman om svært kjente kunstnere fra 1800 tallet. Kunstnerdrømmen til Hjalmar Kjerulf og vennskapet hans med Hans Gude i Tyskland. Kjartan Kjerulf sitt lidenskapelige forelskelse i Betzy Anker.

Endringer i rikdom, sykdom, død og kunstnerskap. Godt og spennende fortalt, med god innlevelse i tidene tragedier, skikk og bruk og lykke og ulykke i kunsten og kjærligheten.              

Anbefaler alle historie og kunstinteressert å lese denne boka, en nydelig fortelling!

Det står i etterordet at Hans Gude og Halvdan Kjerulf forble venner og jobbet sammen, blant annet i 1849 da "Brudeferden i Hardanger" ble avduket og Kjerulfs musikalske verk med samme navn ble fremført.

NB: dette er en roman som er inspirert av virkelige hendelser, men brevet fra Betsy er fiksjon. Romanen bygger ellers på mange historiske kilder.

Kilde, Lytteeksemplar: Lydbokforlaget 2019

spilletid: 10 t. 9 min. Haakon Strøm leser veldig tydelig og godt!

Boka utgitt på Aschehoug 2012,

317 sider.

Jeg har lest en roman fra forfatteren før, den vakre boka som heter "Eplehagen", nydelig bok!

Marianne Storberg er dr.philos. og underviser i historie. 

Jeg fikk så lyst til å ta med disse bildene fra Peder Balkesentereret

De sier litt om tiden og kommunikasjon

Her på Peder Balkesenteret på Toten, Kapp har det blitt noen turer, jeg har hatt utstilling der to ganger. Litt morsomt bilde, man ser Hovinsholmen (midt i bilde) akkurat fra motsatt side av der jeg bor på Hamar.

 Jeg ble så fascinert av vinduene som var dekorert med hilsener fra gamle dager. Her er også en Betsy, med etternavn Wedel Jarlsberg, født 1843 datter til en av Eidsvollmennen - Peder Anker Wedel Jarlsberg fra Vestfold, moren hennes het også Betsy Anker, de giftet seg i Vang kirke 1839. Morsomt, men ikke de samme menneskene.

 Dette ble en trend å gjøre for de velhavende damer som eide en diamantring. Da kunne man "tagge" på vinduene, eller legge igjen en beskjed fra gamle dager slik jeg ser det med dagens øyne.

Marie Anker 1881, vet jeg ikke hvem var.

Doerr Anthony "Alt lyset vi ikke ser"

En veldig spesiell historie om den blinde jenta Marie-Laure fra krigens dager ...

Dette er en vakker beretning fra krigens dager. Vi blir kjent med Marie-Laure som mister synet sitt som seksåring. Hun bor sammen med faren som jobber på Naturhistorisk museum i Paris som låsesmed. Moren er død og det er bare de to.

Faren er en god pedagog og lærer Marie-Laure å finne frem i byen, han har laget en naturtro kopi av området de bor i form av hus, gater, trær osv. Han trener med henne hver dag ute i gatene. Hun kan memorere med hendene på den lille modellen hjemme. Faren legger også små feller for å teste henne ut, rørende hvordan hun tar seg frem. Jeg synes også hans små fødselsdagspresanger til henne er fantastiske ting, så små enkle gaver, men allikevel så betydningsfulle.

Parallelt blir vi kjent med Werner som bor på et barnehjem, sammen med søsteren Jutta. De bor i en gruveby i Tyskland,(er de halve jøder?) Werner er veldig interessert i radioer og blir beryktet i byen som radaroperatøren allerede som gutt, hans drøm er å bli radioteknikker.

Han reparerer en radio for en militær og får tilbud om å gå inn i Hitlers ungdomsorganisasjon.(Hitlerjugent). Dermed slipper han det harde livet i grua, noe han ikke ville.

Hans liv blir ikke akkurat det han drømte om i Hitlerjugent. Hans venn Fredrik som elsket fugler og deres forhold er sjarmerende. Det er en stor opplevelse å bli med han hjem til Fredrik sitt hjem i Berlin, på permisjon. Fredrik opplever voldsom mobbing og det er et trist møte Werner møter når han drar på besøk hjem til han et år etter, uff!

Noen år går og Paris okkuperes av nazistene, det går ingen tog, men Marie- Laurel og faren skal tar seg frem til Saint-Malo i juni 1940.  De har et viktig oppdrag. Museumsdirektøren har en verdifull juvel og tre kopier, de blir fraktet ut til hver sin kant av Frankrike, faren til Marie-Laure er et av sendebudene. Ingen av de som var sendebud vet hvem som har den ekte, eller kopien.

Da de endelig kommer frem brenner huset, på adressen de skulle til i Saint-Malo og noen gutter robber huset for verdisaker. Marie-Laure og faren bestemmer seg for å dra til farens onkel, Etienne. Han regnes som litt gal og har ikke vært ute av huset på mange år, der de blir hjertelig mottatt av Madame Manec, husholdersken.

Marie-Laurel lærer seg å tolke krigens faser gjennom lukt, lyder og berøring, nydelig beskrevet!

Nazistene vet om den dyrebare steinen og Reinhard Von Rumpel, diamantkjenneren er på jakt etter den.  Morsomt med en bok som tar for seg mineralriket på den måten, men skummelt blir det for Reinhard bruker alle midler for å få tak i diamanten!

Werner synes alt blir mer og mer forferdelig, han tenker så mye på søsteren Jutta, men blir nektet permisjon for å besøke henne. Han er en dyktig radiospesialist og han må ut i felten....

Etienne Le Blanc, onkelen må går ut etter 20 år. Det er morsomt å følge hans utvikling fra en stakkar til at han tar tak i livet igjen, bra trekk i romanen.

Mannen som halter, Reinhard Von Rumpel fikk som fortjent. Utrolig bra at Marie- Laure ikke trodde på parfymehandleren, men ble værende i huset.

8.august 1944, 12 bombefly over Saint-Malo. Byen ble bombet..(klikk på lenken å se bilder derfra)

Werner er fanget i kjelleren som har rast sammen med Volkheimer. Werner har mistet hørselen på det ene øret, men der er det signaler i radiosenderen.....

Her skjer mye spennende.....røper ikke mer.

Utrolig trist at Werner, den gutten jeg hadde fått så mye sympati med, ender slik. Selv om han var vitne til mye ondskap og var tvunget til å avsløre mange i krigens faser, som måtte dø. Uff, forferdelige scener.

Hans omtanke til søsteren Jutta er utrolig rørende, snakk om søskenkjærlighet.

Jeg likte også slutten godt hvor vi hører fra 1974 hva Marie-Laure utdanner seg til og tilslutt 2014, veldig bra! Boka har så mange lag, den omhandler utrolig mye, men så er den jo tykk!

Denne boka er veldig godt komponert, men de gode mennesker på jorden som vil alle vell. All ondskapen og dritt som mennesker kan finne på i en krig og hatet de legger til grunn. Hvordan mennesker blir mishandler og forblir skadet etter å ha vært med på alle grusomheter som en krig er. At det finnes godhet og kjærlighet som folk klarer å skape midt i en krig. Utrolig mange vakre scener og bilder man får i hodet av denne boka.

Jeg fikk lyst til å reise til Bretagne, det er så vakkert der, var der i forrige århundre en gang på biltur.

Fantastisk flott bok, god drive i den og mange flotte beskrivelser av folk, 2. verdenskrig og mye, mye mer.

Boka vant Pulitzer-prisen 2015, kåret til årets beste roman i USA

Utgitt 2014, norsk 2015.

sider 634

Denne boka startet jeg å lese for noen år siden, men rakk ikke å lese den ferdig. Etter å ha lånt den to ganger, kjøpte jeg den tilslutt for jeg måtte lese den ferdig.