Ann-Helen Laestadius "Stjålet"

En spennende bok om reindrifts samene og hvordan de blir behandlet. 

Vi er i nord - Sverige, Elsa er 9 år og har en egen rein som hun er stolt av og glad i. En dag hun var på ski så hun en mann som drepte reinen hennes. Hun oppdager mannen ved gjerdet. Han ser henne og truer henne på livet. Elsa tør ikke si til noen at hun vet, hvem hun hadde så. Heldigvis fant hun øret til reinen, med hennes merke som fortalte at det var elgkalven hennes. Det falt ut av lomma hans, når han tok ut hanskene for å kjøre fra åstedet. Merket ble en hemmelighet hun holdt på i mange år, uten å fortelle om det eller om hvem han var. 

Mannen hatet samer og reinen deres. Elsa kunne ikke skjønne hvorfor? Vi skjønner raskt at tyven var Robert Isaksen. Han er en mann som har sine meninger om samer. Han mener at samene får masse penger fra staten uten å passe på dyrene sine en gang. Mens han, får bare avslag fra trygdekontoret gang på gang. Han hisser opp andre folk i bygda også, så det trenger seg farm et hat mot samene i bygda. 

Elsa og faren er til politiavhør, men politiet bryr seg egentlig ikke. Dette er for små saker for dem og vanskelig å løse pga. at bevisene ikke er gode nok. Så blir sakene av den art henlagt. For hva kan politiet for at en og annen rein forsvinner, de har jo så mange dyr. For samene betyr det at de begynner på en desperat jakt etter rettferdighet. Elsa, røpet fremdeles ikke hvem tjuven var. 

Første del av handlingen er fra ca 2008. Årene  har gått og hun har blitt ca. ti år eldre, voksen med egen bil. Hun har bodd borte noen år og gått ferdig videregående skole. Hun ønsker ikke å videreutdanne seg, hun har en sterk drøm om en dag å  bli reingjeter.

Vi får høre om hvordan livet for reindrifts-samer arter seg. Det er mange problemer som dukker opp, både i drifte og utgiftene  er store, mange sliter psykisk og økonomisk, da naturen og beitemulighetene har endret seg.  Boka er skrevet av en svensk forfatter, men forholdene er nok ganske like for alle samer i nord. De er et folk som har opplevd mye hat og overtro, med sterke konflikter mellom samer og andre folk som ikke respekterer at samene har et eget språk og kultur, men nå lever som alle andre i vanlige hus. 

Robert Isaksen og en kamerat drar stadig på tjuvjakt og selger kjøttet videre. Av og til morer de seg bare med å plage reinen ved å kjøre etter dem, eller pine og plage dem ved å ri på reinen osv. Elsa sin familie har mange ganger prøvd å anmelde dem til politiet, men det blir aldri tatt hensyn til og blitt henlagt pga. manglende bevis i form av dokumentasjon. 

Boka var litt treig i starten, men mot slutten ble det rene kriminalromanen, veldig spennende. Hvordan det gikk til slutt med Robert og kameraten røpes ikke....... Absolutt verdt å lese. 

Akkurat nå i disse dager sitter det flere samer i Oslo og streiker for sine retter og tap av natur. Samene har nok fått det bedre, men absolutt ikke bra nok. Selv har jeg hatt sør-samer som elever og de fikk i alle fall fjernundervisning i sør-samisk.

Boka er basert på virkelige hendelser og det gjør jo at den er enda mer rystende. Særlig når det gjelder hatet og brutaliteten som mange samer har opplevd. Vi vet at å være same i dag er enda ikke helt stuereint noen steder. Det er bare et par år siden en bekjent fikk slengt sjikanerende ord og rop etter seg, når hun skulle ha boklansering og foredrag på høyskolen på Hamar og hadde på seg same drakt. Hun var tøff og fikk stor omtale ang. sjikaneringen i avisa. En viktig og fin bok. 

Vi må huske at i Norge er samer regnet som urbefolkningen i Norge.  Ellers har vi jo minoritetsgrupper, med lover fra 1998. (jøder, romanifolket )taterne), romfolket (sigøynere), kvener og skogsfinner. 

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Lydboka er fra Book Bites, spilletid 13 timer. Lest av Marte Fjellheim Sarre. 

Smirnoff Karin "Vi dro opp med mor"

 

Bok nr. 2 i Jana Kippo trilogien.

I slutten av første boka"Jeg dro ned til bror" hentet Jana moren på sykehjemmet, hjem til Jul. Hun var slagrammet og redusert. Jana har fått kontakt med sin egen datter Diana som ble adoptert vekk, for 22 år siden. Jana var dengang bare15 år og for ung til å ta ansvar for et barn, så foreldrene ville det slik. Jana har tydelig vis begynt å tenke over sitt forhold til moren. Egentlig vet hun svært lite eller ingen ting om sin egen mor. Bortsett fra at hun broderte og var husmoren i huset og fikk bank hver helg av sin fulle mann. Jana dro hjemmefra 16 år gammel og det tok 20 år før hun kontaktet moren. Hvor kom moderen fra? Hadde hun familie i nærheten? Hvorfor ble hun kone på Kippo gården?

Nå i denne 2 boka får vi en del svar på dette. Moren, Siri ligger for døden og hennes siste ønske er å bli begrav i hjembyen sin, Kukkojärvi i Norrbotten nær grensen til Finland. Slik blir det og begravelsen blir en merkelig opplevelse, med en pastor som sverter moren for at hun forlot menigheten. 

Silas, pastoren sin kone Martha (kusinen til Jana) forteller til Jana at han er voldelig. Hun kan ikke skilles, men kan ikke det i denne sekten, sier hun. Silas er en skikkelig drittsekk og har flere barn med andre damer, ikke bare med Martha. Han bestemmer og fremstår som en gud i bygda. De som bryter reglene, eller ikke vil bli inkludert i sekten, blir skyvet ut og neglisjert av dette manns styrte, religiøse samfunnet. Martha, kusinen sier til Jana at hun burde ta et valg, enten dra eller bli med i sekten.

Bror går inn i sekten, som har en religion som er voldsom gammeldags (Læstadianere).  Bror slutter med alt, alkohol, snus og tobakk, han er blitt helt hjernevasket og forelsket. Han skjemmes over at Jana ikke vil la seg overtale, til å bli med i sekten.  

Moren, Siri hadde etterlatt seg to brev, som skulle leses etter hennes død. Det var et til tvillingene, som forteller at de har arvet et hus på hennes hjemplass i Kukkojärvi. Og et brev til Maria, (moren visste ikke at Maria var død), det er langt og de leser litt av gangen av brevet. Brevet til Maria forteller hennes historie om hvorfor hun forlot hjemstedet sitt og flyttet til Smalånger. Den historien og pastoren, som trodde han var gud tror ikke Bror på,  det var for 50 år siden, han vil ikke innse at tiden har ikke endret seg på det religiøse plan i bygda. 

Jussi (et søskenbarn) og Jana er søskenbarn og de finner hverandre og ligger med hverandre. Jana vet ikke helt hvor hun har Jussi, han er 52 år og vil gifte seg med Jana 36 år og få barn, men det vil ikke hun. Jana ville begynne på nytt, men skal jeg heller dra hjem til Smalånger? Hun savner John og ønsker å dra hjem, men ikke uten Bror. Her blir det mange fine fortellinger om hennes arbeid i skolen, på hotellet og folk hun treffer. 

Hun er broren er tilstede på en samling, der enslige menn og kvinner kan treffes. Bror har helt glemt Angelica, han vil være i sekten. Angelica får ikke barn, sier Bror. Nå skal han gifte seg med Sirkkaliisa, fra menigheten. Jana blir forbanna og lurer på hvor de skal bo, hun rydder huset der Magdalene har fått bo, tenner er bål og det går virkelig galt. 

Boka slutter med at Bror har rømt tilbake til Kippogården og det blir svært dramatisk. Tredje boka kommer snart ut på norsk, så får vi se hvordan det går. 

Veldig godt skrevet, spennende og peker på mange ting i dagens samfunn, som sekter som lever helt annerledes. Hva er verst sekt eller alkohol? Eller er det å finne ut av hvem man selv er. Både mor og Jana adopterte bort barnet sitt, så savn, tilhørighet og adopsjon er også et viktig tema i boka, pluss mye mer. En bok man ikke klarer å legge fra seg.

NB: Jeg har i min omtale valgt å bruke store bokstaver på navnene/personene i boka, slik er er det ikke i bok, men ble mitt valg. 

Denne serien tror jeg alle har noe å lære av, fantastisk bra!

Lånt på biblioteket, 352 sider. Utkom i 2019 i Sverige, på norsk 2022. 

"Oppbruddstid" bok nr. 2 av Carmen Korn

2. bok av århundre-trilogien om de fire kvinnene, tiden fra 1948 til 1970

 Femtitallet tar seg opp og det blomstrer med alt det nye i etterkrigstiden. De sterke politiske strømninger i Tyskland på 60 tallet. Berlin-muren, p- piller, Beatles og alt det nye. Det er en bok som summerer opp mange historiske hendelser, som sosiale goder, glamour, forfatterskap, musikk, flom og død, men også terapi noen må igjennom, frykten for Vietnamkrigen osv.

Samtidig som vi følger disse fire venninnen sine dager og gjøremål som på slutten av boka har blitt pensjonister. De er som alle andre, de betrakter alt det nye, med et skjerpet og skarpt blikk, om det er musikk, kjærlighet, moter eller annet. Barna har blitt voksne og stiftet egne familier, de og barnebarna blir vi også kjent med. 

 Kort om bok 2:

Det er etterkrigstiden og de fire jentene har opplevd to verdenskriger, noe som har satt spor i alle. Henny og mannen hennes Ernst, har gått fra hverandre etter at sønnen deres Klaus, på 16 årsdagen sin fortalte at han var homoseksuell. Faren aksepterte ikke dette og forlot familien. Henny jobbet fortsatt som jordmor.

Hun ble kjæreste med sin gamle flamme legen Theo Unger og giftet seg med han og får nytt etternavn for tredje gang. Klaus flyttet inn til dem og Theo betrakter han som sin sønnen. Faren Ernst, tar kontakt med Klaus først etter fem år. Da har Klaus blitt en populær radio-prater i kringkastingen med et eget musikk-program som gikk hver fredagskveld. Det møtet endte ikke bra, og forholdet mellom far og sønn ble egentlig bare verre. 

Käthe, blir endelig funnet. Det var hun som Henny så på trikken, på nyttårsaften. Käthe ville ikke være venninne med Henny mer, og vil legge sitt tidligere liv bak seg. Det var Ernst som angav henne og moren Anna. De havnet begge i konsentrasjonsleir, der moren døde. Käthe fant seg et nytt sted å bo, fikk seg jobb i et bakeri, og tilfeldigheter gjorde at hun gikk tilbake som jordmor. Hun var sikker på at Rudi var død i Russland. Han slapp fri i 1949 og kom seg hjem etter et langt og hardt liv i krigsfangenskap. Stor lykke!

 Henny og Käthe fikk skværet opp og igjen etter all misforståelse og ble de bestevenninner igjen. Käthe og Rudi, fikk aldri egne barn. Ruth kommer inn i deres liv, det er spesielt til stor glede for Rudi. Hans italienske far, får han også kontakt meg. Årene går, Henny og Käthe synes det er vanskelig at Ruth finner seg en de ikke synes passer for henne....

Ida, får sin kinesiske Tian etter 27 år, de får datteren Florentine f.1941, som er en skjønnhet. Hun handler det mye om i boka, supermodellen en frimodig og moderne kvinne. 

 Lina og kjæresten Louise, starter bokhandler og gjør det bra. Mye spennende om ulike forfattere, om sjokket når Louise finner igjen Landmann (legen som var kunstsamler) sin kunst, som nazistene stjal under krigen på auksjon. Det er mye som fremdeles er farlig, f.eks. å være homoseksuell, noen Klaus og musikeren Alex er livredde for skal oppdages.  

Dette er en underholdningsroman, som mikser vennskap, familieliv, historiske hendelser og mange store hendelser om hva som skjer ute i den store verden. Jeg liker sånne fortellinger innimellom, og får repetert litt av hvert, både av historie, politikk, kunst, litteratur, musikk, legevitenskap osv. Tredje og siste boka har ikke kommet ut enda på norsk, men skal nok få med meg den når kommer også.

Utgitt 2022, sider 497 sider + fin ordliste, Cappelen Damm, Book Bites,13t 17 min.

1. boka i serien; Døtre av en ny tid 

"Morsmelk" av Nora Ikstena

En roman over da Latvias lå under Sovjet sitt styre. 

Dette var en spesiell bok fra Latvia, spesielt nå når krigen herjer i Ukrainia, og hvordan russerne til all tid har herjet og hersket med folk. En usedvanlig aktuell bok! 

Det er to kvinner som forteller, det tok litt tid i starten og skjønne hvem som fortalte, for de fortalte samme historie fra to ulike synsvinkler, men etter hvert skjønte jeg opplegget og det gikk det greit. Begge forteller stemmene er navnløse, det er mor og datter.  

Moren, født i Riga i 1944 under krigen, da taper tyskerne og 1944 er det sovjethæren som overtar makta. Foreldrene hennes flyktet ut på landsbygda til Babite. De russiske soldatene kom og hugget ned skogen rundt huset deres. Faren ble sint og snakket til dem, da ble han ført vekk til avhør, tortur og fangeleirer. De fikk seinere høre at han var død. Moren klarte de ikke å finne, for hun hadde gjemt seg og den lille datteren skulte hun i en koffert. Hun dro tilbake til Riga med datteren, etter at mannen ble tatt.

Moren elsket datteren sin og hun fikk etter hvert en ny stefar.  Moren vokste opp og var skoleflink. Hun ville bli lege, det ble hun etter hvert. Hennes virkelige far var ikke død viste det seg, etter å ha vært fange og torturert var han psykisk helt ødelagt. Hun besøkte den syke og fattige faren helt til han døde, uten at moren hennes viste det. 

Denne datteren, legen fødte et barn og ble mor i 1969. Moren forsvant i fem dager etter fødselen. Hun var lege, men gav ikke barnet sitt brystmelk? Datteren ble boende hos bestemoren som gav henne melkepulver. Bestemoren og ste-bestefaren ble hennes foreldre og voksenpersoner i livet hennes. Hun fikk en trygg oppvekst og en god start på livet. 

I1977 fikk moren mulighet til å bli forsker i Leningrad. Da tar hun med datteren og flyttet inn hos Larisa, i Leningrad. Moren studert videre og ble ansatt som forsker, hvor hun studerte og jobbet med fertilitet. Moren hjalp naboen Serafima med å bli gravid. Hun var gift med en voldelig mann, og han fortsatte å mishandle kona. Morens, tok til mannen for seg og det ble det konsekvenser av ...

Moren og datteren ble forvist til landsbygda, der mor fikk en legepraksis. Datteren var 9 år og ble mobbet på skolen fra første skoledag. Hun savnet besteforeldrene og deres trygghet. Moren var ustabil og hadde nok med seg selv, hun tok mange tabletter og ruset seg samtidig som hun ble sett på som en flink lege og hadde mange pasienter. Moren prøvd og ta livet sitt, hun hatet russer-lusa, og det autoritære styret, som medførte mye kontroll og restriksjoner. Alle drømte om en dag å bli fri fra russisk styre, og moren hatet hyllesten og de røde faner og alt de måtte lide under av det russisk styre.

Det vokser fram en kjærlighet til moren, og barnet som vokser opp blir på mange vis som en mor for moren. Det er en rørende historie om kjærligheten mellom generasjonene. Fortalt på en sår og usentimental måte som virker så ærlig. Jesse, den spesielle kvinnen som flytter inn hos moren og bor sammen med moren når barnet drar til Riga for å gå på vg. skoler. Fine fortellinger om vennskap, fortalt med humor, og alle de såre og vanskelige temaene i en familierelasjoner, i en vanskelig tid.

Veien mot frihet, var målet og avslutningen var rørende, med fallet av Berlin muren. Som vi vet ble de tre landene fri. Jeg var i 2014 i Vilnius på et museum og det var mange bildene av lenken av mennesker som gikk gjennom alle de tre landene i 1989. Jeg fant ikke bilder på min nye data, men se gjerne: Lenke fra Litauen turen

En veldig spennende og fin bok. Kan virkelig anbefales!

NB: Forfatteren er født i Riga 1969 og har skrevet over 20 bøker og er i dag en av Latvias mest anerkjente og leste forfatter. Denne boka er hennes internasjonale gjennombrudd. (Fra side 3)

Utgitt på norsk Aschehoug 2022. Oversatt av Snorre Karkkonen Svensson

  Tine har blogget om denne boka.