Knut Hamsun, sin siste bok!
Mange kaller denne boka for et forsvarsskrift, men det er jeg
egentlig ikke enig i, for han har blitt 90 år gammel og er lei og trett av dage
og aksepterer livet slik det ble. Dette er mer hans enetale og litt triste
kommentarer over hvordan livet ble. Noen korte glimt av livet slik han opplevde
det. Han erindrer ulike episoder og hvordan han oppfattet det.
Han har blitt
døv og er halvblind, imponerende at han klarte å skrive en bok, synes jeg.
Gjengrodde stier har mye selvironi i seg, noe som går igjen i alle
hans bøker. Det er jeg, han selv som har blitt betrakteren og betrakter alt på
avstand. Har dette virkelig skjedd meg?
Boka starter med at han blir satt i husarrest hjemme på Nørholm
når krigen sluttet i mai dagene. Etter en stund ble han fraktet til sykehuset i
Grimstad. De sier at han er ført dit fordi han er så syk. Jeg er ikke syk - men
døv hevder han. Han hadde ikke fått aviser, så han viste ikke hva som hadde
stått i dem og hva som sto om han.
Den 2. september blir han flyttet til Landvik gamlehjem hvor han
blir boende ganske lange, også uten tilgang til aviser og nyheter om hva
som skjedde i Norge.
Der går han lange turer og vi får flotte betraktninger av
ensomhet der han står og betrakter hesten som sikkert er tørst. Han studerer
omverden for ingen av sykepleierne vil snakke med han. Han føler en ensomhet,
passer ikke inn på gamlehjemmet, synes ham.
Hamsun er i forhør, men han har ikke drept noen og han føler at han
har ingenting å si. De ironiserer han når de får vite hvor lite penger han har. Uten at han får vite hvor han skulle ble han 15. oktober
fraktet til Oslo på en 12 timers lang togtur. Ankommer Vinderen psykiatriske
som blir hans hjem i fire måneder. Ved ankomsten måtte han lever fra seg
absolutt alt. Der opplever han er helvete som preger han resten av livet.
Han bygget opp et voldsomt hat til professor Langfeldt og hans undersøkelser og
skadene etter dette oppholdet ble helt ødelagt i forhold til Marie, i mange år.
Krenket som menneske og person føler han seg når han kommer
tilbake til Landvik gamlehjem. Han hadde fått diagnosen "varige svekkede
sjelsevner". Etter tre år kom han hjem til Nørholm. Det tok enda to år før
han ville snakke med Marie. Hun er forøvrig nesten ikke nevn med et ord i boka,
han klarte ikke å akseptere at hun hadde snakket med Langfeldt og teamet.
Alle de fine betraktningene innimellom er utrolig flotte, hvor vi
hører om hans fantastiske liv rundt om i verden. Han opplevde veldig mye og
litt av en utvikling som skjedde i hans levetid. Det er rene historietimen. Det
er vondt å skjønne at de behandlet han så hard. Han hadde helt ødelagte sko og
satt og stoppet både de og klærne sine, og hvor krenket, ensom og forlatt den
gamle mannen føler seg.
Samtidig er det en grunnstemning over livet han har levd, et dikterverk om alderdommen.
Boka avsluttes med "St. Hans 1948. I dag har Høiesteret dømt,
jeg ender min skriving".
Dette gjorde den snart 90 år gamle mannen, alt var oppgjort. Boka kom ut i
1949, han døde 19 februar 1952.
Jeg hørte denne som lydbok, lest utrolig sakte slik en mann på 90
år forteller sin historie. Jeg synes det passet utmerket. Arne Tomas Olsen
leste fantastisk bra!
Jeg synes denne boka var rørende vakker. Kanskje det er fordi jeg
har fått så mye medfølelse med hva han har opplevd og gjennomgikk, etter å ha
lest biografiene om han og Marie. Jeg er bare en betrakter til den tiden og kan
ikke leve meg inn i krigen og skjønne alt som foregikk, den gang!
Veldig bra!
Jeg må nok kanskje lese hans siste sjanger som er boka: Ringen
sluttet, utkom i 1936 som er den boka han gav ut etter August- triologien fra
1927- 33. Denne triologien er sammen med Rosa og Benoni herlige vandrer
skikkelser med mye folkelivsskildringer fra Nord- Norge. De er det ofte folk forbinder
med Hamsun P.g.a. at Rosa og Benoni serien gikk på tv.
Hans nest siste roman: Ringen sluttet skal være en mer moderne
roman, men på en annen måte. Jeg får se?
Lydbokforlaget 2002
ca 6t 25 min
Biblioteket
Biografi, del 1 "Svermeren"
Biografi, del 2 "Erobreren" om Knut Hamsun
Biografi om Marie Hamsun,
Konene ved vannposten, roman
Segelfoss by, Roman
Markens grøde, Roman Nobelprisvinneren utgitt 1917
På gjengrodde stier, 1949
