Viser innlegg med etiketten middelalderen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten middelalderen. Vis alle innlegg

onsdag 26. juni 2024

Øystein Morten "Jakten på Sigurd Jorsalfare "


          Denne boka til Øystein Morten gav meg mange, helt nye historier om Sigurd Jorsalfare. 

Forfatteren er egentlig på leting etter om hodes-kallen til Sigurd Jorsalfare, er det den som ligger på Akershus festning i Oslo? Øystein Morten har en usedvanlig morsom måte å formidle historien på. Han og hans medspillere får tak i skallen og tar DNA prøver av det. Øystein Morten reiser til mange av de kjente stedene der ting er nevnt historisk og beskriver stedene. Kryper inn i huler og klatrer i fjellsider. Sigur Jorsalfare skal visstnok være den første europeiske konge som dro på Korstog.  

NB: Dette er fortsettelsen av mitt forrige innlegg om Øystein, han som giftet seg med Ingebjørg fra Hundorp og ble DRONNING INGEBORG.

Olav Kyrre sine sønner: Magnus Olavsson kalt: «Magnus Berrføtt» Konge i Norge 1093-1103. Han ble far til tre sønner Øystein, Sigurd og Olav. (Olav bare ble 16år)

Magnus Berrføtt var bare 16 år da han fikk Øystein med en kvinne av lav byrd. Da han var 17 år ble Magnus far til Sigurd, hvor mor var en trellkvinne, med navn Tora. Plutselig hadde 17 år gamle Magnus to arvinger. Øystein skulle styre over Norge og Sigurd skulle styre over Orknøyene og flere andre steder i England og Irland. Sigurd ble giftet bort 12 år gammel til den 9 år gamle Biadmunio, bryllupet var antagelig i Dublin, man vet ikke

Magnus Berrføtt røvet mye og rikdommen vokste, men i 1103 ble han drept bare 29 år gammel. Det var i et bakholdsangrep i Ulster, England. Da var Øystein 14 år, Sigurd 13 år og Olav 4 år. De ble samkonger, men de var for unge til å styre så det gjorde følgende: Dag Eillivson, Sigurd Sigurdsson og Vidkun Jonsson for dem.  

I år 1108 har Sigurd blitt 18år og var blitt samkonge med Øystein. Men Sigurd ville dra på kors-ferd til Jerusalem. Han dro fra Norge, uti fra Bergen seilte han med 60 skip til England, med over 1000 menn. Det første stopp var i England for å hente farens etterlatte skatter, også dra videre på korstog til Jerusalem. Men, å få ut skattene var ikke bare- bare, så Sigurd og hans menn ble i England til våren 1109, hos Kong Henry. Da dro de videre på sin lange ferd, de herjet og sloss mange steder underveis.

For å være korsfarer må du ha bevis på dette når man kom hjem, man måtte blant annet ha med palmeblader hjem. Etter tre år kom Sigurd hjem, med noen menn.  For å gjøre en lang historie kort kom Sigurd tilbake med et skip, og med noen få menn. Alt som skjedde underveis må du lese selv, det var spennende.

Han kom tilbake fra sin ferd fra Jerusalem, men Sigurd oppførte seg merkelig, han kunne ikke helt styre seg selv og sinnet sitt. Sigurd Jorsalfare delte nå kongemakten med sin eldste halvbror Øystein. 

Sigurd Jorsalfare, styrte over deler av sørlige delen av Norge og sør-Sverige, bor i Konghelle. Broren Øystein styrte Østlandet og nordover i Norge. Her savner jeg en del info om Øystein, hvem var han gift med? _-- Jo, med Ingebjørg Guttorms datter fra Hundorp, (se innlegget før dette). Hvorfor står det ikke i boka. Øystein omtales bare som en godt og pen mann, godt gift og godt likt.

Sigurd giftet seg med den russiske Malmfrid, datteren til den russiske storfyrsten Mistislav i Holmgard. Hun fikk ingen sønner kun en datter, Kristin etter 10 års ekteskap. Sigurd sin psyke ble verre og verre og han var slem og spottet Malmfrid, offentlig mange ganger. 

Etter mange år ble han forelsket og han giftet seg ca. 40 år gammel med Cecilia, men det ble aldri godkjent fordi han var ikke skilt fra Malmfrid. Han døde året etter, 23 mars 1131. 

Etterspillet når Sigurd dør ble litt kaotisk. Plutselig dukker det opp en som hevder han var sønn til Magnus Berrføtt (utenfor ekteskap). Det som skjedde mye forferdelig, og hva Magnus den blinde opplevde, klarte jeg nesten ikke å lese, uff. 

Litt av en spenningsroman, sett med helt nye øyner. Her er det mye krig, vold, merkelige overtroiske ting og ildprøver man skal igjennom og hvordan folk på mange måter klarte seg, eller døde.  

Boka kom ut i 2014, sider 251, lånt. Jeg måtte høre lydboka også hvor Ole Thore Hasseldal leste, veldig bra, utgitt 2023.

Andre Bøker Øystein Morten har skrevet og jeg har omtalt: 5 stk HER.    



søndag 26. juli 2020

Sigrid Undset, Olav Audunssøn i Hestviken.



  

En historisk klassiker


Disse tre lydbøkene fra Storytel er egentlig en bok, Olav Audunssøn i Hestviken, fra 1925.
Dette er en historisk roman som jeg leste som ung. Nå når Storytel kom ut med tre lydbøker fra hver av de to tykke- mursteinene av bøkene, er det er fint sommerprosjekt for meg mens jeg jobber.

Romanen foregår på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Der vi følger Ingunn og Olav som vokser opp på samme gård "Fretastein, som ligger ved Mjøsa.. Ingunn er datteren på gården og Olav er fostersønnen. Begge Olav sine foreldre er døde, men han skal arve en stor gård "Hestviken" når han blir voksen. De vet begge at en dag skal de bli gift med hverandre, men som barn er de bare gode venner.
En dag når de er 15-16 år gamle finner Olav ut at han vil ro til Kaupangen på Hamar og få ordnet sverdet sitt og Ingunn blir med. De drar avgårde uten at noen vet det, dette ble en mye lengre og slitsom tur enn det de trodde. Her får de øynene opp for hverandre.

De vil gjerne framskynde bryllupet,  moren til Ingunn dør og faren kort tid etter. Slektningene til Olav er ikke enige i dette bryllupet, det ble gjort i all hast og Olav var ikke myndig. De vil at Olav skal ut å bli kjent med familien sin og å bli voksen. Han må dra....
Olav kommer opp i et slagsmål og dreper en mann, og drar til Danmark der moren kommer fra. Det går mange år og ingen vet hvor Olav er. Ingunn lengter seg syk etter Olav og mye skjer....

Når Olav kommer hjem begår han en fryktelig forbrytelse som han skjuler, det får han skyldfølelse for resten av sitt liv. Ingunn har fått et barn, som hun setter bort.  Hun skammer seg over å ha vært Olav utro og prøver å drukne seg.

Ingunn og Olav flytter til Hestviken, (ved Tønsberg). Der skal de leve lykkelig, men Ingunn er deprimert og den ene sønnen etter den andre dør, en får leve en liten stund. Hun lengter seg ihjel etter Eirik etter å ha vært og sett han. Olav påtar seg farskapet og dikter opp en løgn. Han henter Eirik. det blir en lykke for Ingunn. Hun føder en datter som lever, men har så store smerter at hun blir sengeliggende og svinner hen.
Olav plages av skyld og anger over hva som skjedde i det følelse-kaoset han var i som ung og hva kjærlighet kan skape.

Dette er den første av to bøker og var veldig bra. Minnet meg tematisk mye om Kristin Lavransdatter, men her går Sigrid Undset kanskje mer inn i tankene til personene, hvordan de psykisk reagerer på hva som har skjedd i livet deres. Den blomstrende forvirrende ungdomskjærligheten, ekteskapet, sykdom og sorg og mer. En historisk beretning som er spennende komponert.
Beskrivelsene, natur-skildringene og all detalj rikdommen fra tiden angående klær, mat, hus, gester osv, fantastisk bra! Dette kunne Sigrid Undset.


Olav Andunssøn i Hestviken utgitt 1925:
 1: "Olav Audunssøn gifter seg" spilletid 6t. 43min.
 2: "Ingunn Steinfinnsdatter" spilletid 6t. 55min.
 3:  "Olav Audunssøns lykke" spilletid 10t.21min.

Bok 2 heter: Olav Audunssøn og hans barn, 1927


Linket til smakebit på søndag