Øystein Morten "Jakten på Sigurd Jorsalfare "

          Denne boka til Øystein Morten gav meg mange, helt nye historier om Sigurd Jorsalfare. 

Forfatteren er egentlig på leting etter om hodes-kallen til Sigurd Jorsalfare, er det den som ligger på Akershus festning i Oslo? Øystein Morten har en usedvanlig morsom måte å formidle historien på. Han og hans medspillere får tak i skallen og tar DNA prøver av det. Øystein Morten reiser til mange av de kjente stedene der ting er nevnt historisk og beskriver stedene. Kryper inn i huler og klatrer i fjellsider. Sigur Jorsalfare skal visstnok være den første europeiske konge som dro på Korstog.  

NB: Dette er fortsettelsen av mitt forrige innlegg om Øystein, han som giftet seg med Ingebjørg fra Hundorp og ble DRONNING INGEBORG.

Olav Kyrre sine sønner: Magnus Olavsson kalt: «Magnus Berrføtt» Konge i Norge 1093-1103. Han ble far til tre sønner Øystein, Sigurd og Olav. (Olav bare ble 16år)

Magnus Berrføtt var bare 16 år da han fikk Øystein med en kvinne av lav byrd. Da han var 17 år ble Magnus far til Sigurd, hvor mor var en trellkvinne, med navn Tora. Plutselig hadde 17 år gamle Magnus to arvinger. Øystein skulle styre over Norge og Sigurd skulle styre over Orknøyene og flere andre steder i England og Irland. Sigurd ble giftet bort 12 år gammel til den 9 år gamle Biadmunio, bryllupet var antagelig i Dublin, man vet ikke. 

Magnus Berrføtt røvet mye og rikdommen vokste, men i 1103 ble han drept bare 29 år gammel. Det var i et bakholdsangrep i Ulster, England. Da var Øystein 14 år, Sigurd 13 år og Olav 4 år. De ble samkonger, men de var for unge til å styre så det gjorde følgende: Dag Eillivson, Sigurd Sigurdsson og Vidkun Jonsson for dem.  

I år 1108 har Sigurd blitt 18år og var blitt samkonge med Øystein. Men Sigurd ville dra på kors-ferd til Jerusalem. Han dro fra Norge, uti fra Bergen seilte han med 60 skip til England, med over 1000 menn. Det første stopp var i England for å hente farens etterlatte skatter, også dra videre på korstog til Jerusalem. Men, å få ut skattene var ikke bare- bare, så Sigurd og hans menn ble i England til våren 1109, hos Kong Henry. Da dro de videre på sin lange ferd, de herjet og sloss mange steder underveis.

For å være korsfarer må du ha bevis på dette når man kom hjem, man måtte blant annet ha med palmeblader hjem. Etter tre år kom Sigurd hjem, med noen menn.  For å gjøre en lang historie kort kom Sigurd tilbake med et skip, og med noen få menn. Alt som skjedde underveis må du lese selv, det var spennende.

Han kom tilbake fra sin ferd fra Jerusalem, men Sigurd oppførte seg merkelig, han kunne ikke helt styre seg selv og sinnet sitt. Sigurd Jorsalfare delte nå kongemakten med sin eldste halvbror Øystein. 

Sigurd Jorsalfare, styrte over deler av sørlige delen av Norge og sør-Sverige, bor i Konghelle. Broren Øystein styrte Østlandet og nordover i Norge. Her savner jeg en del info om Øystein, hvem var han gift med? _-- Jo, med Ingebjørg Guttorms datter fra Hundorp, (se innlegget før dette). Hvorfor står det ikke i boka. Øystein omtales bare som en godt og pen mann, godt gift og godt likt.

Sigurd giftet seg med den russiske Malmfrid, datteren til den russiske storfyrsten Mistislav i Holmgard. Hun fikk ingen sønner kun en datter, Kristin etter 10 års ekteskap. Sigurd sin psyke ble verre og verre og han var slem og spottet Malmfrid, offentlig mange ganger. 

Etter mange år ble han forelsket og han giftet seg ca. 40 år gammel med Cecilia, men det ble aldri godkjent fordi han var ikke skilt fra Malmfrid. Han døde året etter, 23 mars 1131. 

Etterspillet når Sigurd dør ble litt kaotisk. Plutselig dukker det opp en som hevder han var sønn til Magnus Berrføtt (utenfor ekteskap). Det som skjedde mye forferdelig, og hva Magnus den blinde opplevde, klarte jeg nesten ikke å lese, uff. 

Litt av en spenningsroman, sett med helt nye øyner. Her er det mye krig, vold, merkelige overtroiske ting og ildprøver man skal igjennom og hvordan folk på mange måter klarte seg, eller døde.  

Boka kom ut i 2014, sider 251, lånt. Jeg måtte høre lydboka også hvor Ole Thore Hasseldal leste, veldig bra, utgitt 2023.

Andre Bøker Øystein Morten har skrevet og jeg har omtalt: 5 stk HER.    

En kort introduksjon til NORGE I HØYMIDDELALDEREN, av Hans Jacob Orning

 

En liten bok med mye fakta om Høymiddelalderen

Høymiddelalderen ble innledet rundt 1050. Det ble slutt på vikingtoktene og stormennene vendte seg i økende grad mot landets egne ressurser for å befeste sin makt. Perioden avsluttes da Svartedauden kom til Norge i 1349. Høymiddelalderen er preget av vekst og fremgang i Norge og røttene som skal bygge staten ble grunnlagt.

Vi kaller tidlig-middelalder fra år 500-1000, på engelsk kalles det The Dark Ages, dette negative hangler delvis på grunn av Romerrikets fall, da det kollapset og tiden regnes som voldelig og kaotisk med viking-plyndringer. Vi har heller ikke så mange skriftlige kilder fra den gangen. Senmiddelalderen forbindes  ofte med nedgang med pesten, befolkningen sank på grunn av pesten og politisk uro. Men, tross dette skjedde mye som endret Norge i høy- middelalderen.

Boka tar for seg 3 hovedtemaer:

1. Gården, bygda og høvdingen.

Folket var bønder og kirka hadde stor makt, det var et samfunn uten noen form for støtte fra det offentlige, folk måtte støtte hverandre. Fikk de problemer måtte de søke vern hos venner, slektninger eller hos høvdingen, der de bodde. Nesten alle var avhengige av jorda, de var bønder og det de kunne produsere var det de levde av. De måtte utnytte alle ressurser. Det var mest små gårder.  Loven fastslo at alle mennesker skulle tilhøre et hushold. Menneskene var knyttet til sin eiendom og den var hellig, krenkelser av eiendomsretten ble strengt straffet. Den norrøne tro ble fordrevet og kristendommen kom, hvor ekteskapet med en kone ble hellig. Ekteskap var viktig, man giftet seg til gods ikke av kjærlighet. Arveretten var streng, og viktig når bo skulle gjøres opp, da fikk døtre løsøre og sønner fikk fast eiendom, det ble naturligvis mange tvister. 

2. Det universelle trosfellesskapet, innenfor det katolske fellesskapet. 

Med den nye troen kom det regler og krav om hvordan folk skulle oppføre seg. Ca. 1/3 av året var helligdager, der man ikke skulle arbeide eller ha sex. Reglene omhandlet naturligvis også: fra lørdag non til mandag morgen. Man ble straffet om man jobbet, det var unntak med fiske osv. Fredager var kjøttfri osv. osv. 

Kristningen av Norge er satt til 1024. Erkesete ble opprettet i Nidaros 1152/53. Folk måtte betale 1/10 av inntekten sin til kirka. Det er et langt kapittel om dette.

3.Det norske kongeriket. 

Det ble etter hvert kamp mellom kirka og kongen Sverre (1179 - 1202) om makta. Sverre var voldelig og det var mye fiendskap. Kirken ville ha råderett over egne midler. Det herjet rett og slett, borgerkrig i landet. 

Det var 25 konger som regjerte fra 1035 - 1380. (Det ligger i boka en fin oversikt over dette)

Her får vi vite om ekteskap og kvinnesyn og spesielt synes jeg det var morsomt å høre om Ingrid Ragvaldsdatter, som var svenskekongens datter. Hun giftet seg etter hvert med fire menn og fikk 11barn, som fikk mye å si for landet. Hun fødte to konger, fire jarler og en biskop. Hun skulle jeg likt å få vite mer om, det står ikke engang når hun levde, bortsett fra at første ekteskap var med Harald Gilde han var konge fra 1130-1136. 

En fin og informativ bok, for de som vil vite mer om perioden. Jeg har undervist i kunsthistorie og viste mye av dette, men en del nytt var det også. Boka  er nøyaktig og fint strukturert, men litt for lite fokus på kvinnene i samfunnet, synes jeg. Kanskje ikke så unaturlig da det ble skrevet av menn og om menn, det var de som betydde noe den gang. 

Ingrid Rgnvaldsdatter, info om henne ligger på Wikipedia.  

Utgitt på Cappelen Dam Akademisk, utgitt 2020, 181 sider. Lånt på biblioteket.