En Mytting bok som har gått meg hus forbi...hmmm
Løytnant Aksel Størmer, er en
harding og en handlingens mann. Han har kommandoen over en bataljon som skal
trenes opp for krigen i Afghanistan, men så skjer det et uhell under en
stresstest med en av soldatene, han dør. Aksel ble sendt til en nedlagt
militærleir i ei skogsbygd i Gudbrandsdalen, for å rydde opp der mens saken forskes. Var han
virkelig skyldig i guttens død?
Her i Messingdalen opplever Aksel at en person
spionerer på seg, utenfor det militære området. Det viser seg å være ei jente,
Joanna som ikke har det så bra. Det blir en dramatisk episode og Aksel må redde
henne i Lågen. Hun opplever mye mobbing på skolen og foreldrene er uansvarlige.
Mange underlige ting skjer i bygda, men de forteller ikke Aksel om det. Han
blir den nye personen i bygda folkesnakket går om. Han havner midt opp i et
slekts-drama som ikke er enkelt å løse.
Aksel var tøff mot de unge
rekruttene, men han har et stort hjerte for de som faller utenfor og viser en
enorm omsorgsevne for jenta, Joanna. Iver Tallaksen er også en som har
stort omsorgsbehov, som bygdefolket overser. Eller er det at de ikke vil blande
seg inn i noe, men tisker og visker om det. Selv sliter Aksel med vonde tanker
og drømmer over sønnen Eivind, som sitter i rullestol og som han har alt for
lite kontakt med. Aksel er en tøffing, med et stort hjerte for de svake. Han
får Iver til å fortelle fra opplevelsen sine fra Bosnia og Irak, han har
opplevd mye vondt som han døyver med narkotika.
Gunhild Smuksjøseter,
lærerinnen til Joanna kommer og forteller om henne, hvordan hun har endret seg.
En dag utspiller det seg en komplisert scene på skolen, hvor Iver er
involvert.........røper ikke mer.
Boka har med seg veldig mange elementer som vi kjenner igjen i fra Myttings andre bøker. For å nevne noen er det underlige ting som bygdefolket ikke avslører, det litt mytiske med ofring og magi som vi kjenner fra Søsterklokkene og Hekneveven, og om omsorg, slekt og bygdesamfunnet. Skogen og trærne hvor spesielt flammebjørk og malmfuru beskrives, som i : (svøm med dem som drukner). For ikke å glemme bilene(som i Hestekrefter). Mytting skriver på en fengende måte som beskriver personene så godt at vi ser dem for oss, det samme med bygdemiljøet. Alt dette gjør at han får meg hekta på kroken.
En skikkelig god bok som jeg virkelig har kost meg med, den fortjener en sekser! Hvordan har denne boka klart å lure seg unna, undrer jeg meg over. Jo, den kom ut før Søsterklokkene, som ble en suksess. Anbefales!
Utgitt i 2010, på Gyldendal, 334 sider, kjøpt på bok-salg.
