"Vårofferet" av Lars Mytting

                                       En Mytting bok som har gått meg hus forbi...hmmm

Løytnant Aksel Størmer, er en harding og en handlingens mann. Han har kommandoen over en bataljon som skal trenes opp for krigen i Afghanistan, men så skjer det et uhell under en stresstest med en av soldatene, han dør. Aksel ble sendt til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd i Gudbrandsdalen, for å rydde opp der mens saken forskes. Var han virkelig skyldig i guttens død?

Her i Messingdalen opplever Aksel at en person spionerer på seg, utenfor det militære området. Det viser seg å være ei jente, Joanna som ikke har det så bra. Det blir en dramatisk episode og Aksel må redde henne i Lågen. Hun opplever mye mobbing på skolen og foreldrene er uansvarlige. Mange underlige ting skjer i bygda, men de forteller ikke Aksel om det. Han blir den nye personen i bygda folkesnakket går om. Han havner midt opp i et slekts-drama som ikke er enkelt å løse. 

Aksel var tøff mot de unge rekruttene, men han har et stort hjerte for de som faller utenfor og viser en enorm omsorgsevne for jenta, Joanna.  Iver Tallaksen er også en som har stort omsorgsbehov, som bygdefolket overser. Eller er det at de ikke vil blande seg inn i noe, men tisker og visker om det. Selv sliter Aksel med vonde tanker og drømmer over sønnen Eivind, som sitter i rullestol og som han har alt for lite kontakt med. Aksel er en tøffing, med et stort hjerte for de svake. Han får Iver til å fortelle fra opplevelsen sine fra Bosnia og Irak, han har opplevd mye vondt som han døyver med narkotika. 

Gunhild Smuksjøseter, lærerinnen til Joanna kommer og forteller om henne, hvordan hun har endret seg. En dag utspiller det seg en komplisert scene på skolen, hvor Iver er involvert.........røper ikke mer. 

Boka har med seg veldig mange elementer som vi kjenner igjen i fra Myttings andre bøker. For å nevne noen er det underlige ting som bygdefolket ikke avslører, det litt mytiske med ofring og magi som vi kjenner fra Søsterklokkene og Hekneveven, og om omsorg, slekt og bygdesamfunnet. Skogen og trærne hvor spesielt flammebjørk og malmfuru beskrives, som i : (svøm med dem som drukner). For ikke å glemme bilene(som i Hestekrefter). Mytting skriver på en fengende måte som beskriver personene så godt at vi ser dem for oss, det samme med bygdemiljøet. Alt dette gjør at han får meg hekta på kroken.  

En skikkelig god bok som jeg virkelig har kost meg med, den fortjener en sekser! Hvordan har denne boka klart å lure seg unna, undrer jeg meg over. Jo, den kom ut før Søsterklokkene, som ble en suksess. Anbefales!

Utgitt i 2010, på Gyldendal, 334 sider, kjøpt på bok-salg. 

Mytting, Lars "Hestekrefter"

Erik, en mann som kjemper for tradisjoner, kjærligheten og om å være seg selv!

Erik Fyksen er 16 år, forvirret over at han ikke blir sammen med Tora, bilopphoggerens datter. Erik elsker gamle biler og Tora. Han er sint på at hun har reist til Nord-Norge til moren sin. Ekstra sint er han på Harald Jøtul, som er "så tøff" og har bil. Hvorfor hadde Tora sittet i hans bil?

Erik begynner å jobbe på en bensinstasjon i alle ferier og helger. Han er dyktig og årene går. Han blir etterhvert eier av Mobilstasjonen i Annor, et oppdiktet sted i Gudbrandsdalen.

Så en dag! Vegen skal legges om?... Han vil miste alle kundene, det betyr konkurs. Hvordan skal han ordne seg?

Det er ikke bare han som skjønner dette og en dag han er hos tannlegen lurer også han på hvordan Erik skal klare seg, når vegen blir lagt om. Tannlegen er en skikkelig luring, skravlebøtte og skravlekjerring. (Det var virkelig mange nedsettende ord om kvinnfolk på et brett, etter å ha hørt Helene Uri som har skrevet bok om dette temaet, blir man oppmerksom på ordbruken sin)

Tannlegen forteller at det er Harald Jøtul som står bak, for han er jo leder for skytterlaget og vil ha landsskytterstevne til bygda. Rotfylling og bilmekking blir byttetjenester.

Dette er en bok som jeg vurderte etter noen sider, denne er ikke noe for meg, for jeg er ikke så veldig opptatt av motor og biler, men den endret seg fort og jeg ble hekta.

Det er så mange morsomme og allikevel viktige ting som kommer fram i boka, ting som sier veldig mye om utviklinga i samfunnet. Byfolk sitter og styrer over bygde Norge. Erik er på seminar i Oslo og skal høre om hvordan, de skal kapre kunder. Denne sekvensen om markedsføring av bensinstasjoner som skal ha ny og få fancy nye navn er en fryd å lese, virkelig tatt på kornet.

Bensinstasjonene skal være for menneskene og deres behov, ikke for bilens skyld. Trenger man å skifte lyspære gjør man det på verksted, ikke på bensinstasjonen, sier Ellen Lysaker, fra administrasjonen i Hydro-Texaco.

Erik vil ha verksted, smøregrav og reservedeler for kundene, han vil ikke ha et gatekjøkken.

Kjærligheten er gjennomgangstemaet i boka, hvordan kan man som ung trekke dumme slutninger som man bygger livet sitt på slik Erik gjør mot Harald Jøtul. Tora satt i bilen sammen med han, hvorfor? 

Når han ikke fikk Tora og Elise Misvær dro til hovedstaden, da kunne alt være det samme. Han har blitt 34år og ser en potensiell kjæreste i alle vakre kvinner, men er for selvsentrert, tvilende og avvisende.

Ellen Lysaker, fra administrasjonen for Hydro-Texaco kommer på uventet besøk etter at Knapstad hadde tystet på at han, angående ny-tomten Rabben. Det blir litt av et morsomt munnhuggeri, sannhetsord om bensinstasjonen og driften. Naturligvis stopper bilen hennes og det utvikler seg, natten og fest. Ganske morsomt!

Tora, bilopphoggerens datter kommer innom, det blir skandale, hvorfor skjønner han ingenting???

Erik oppsøker Knapstad. Erik saboterer bilen hans og tvinger seg til en god avtale.  Jøtul fikk ikke kjøpt Rabben. Erik får avtale om tomta og Ellen har han fått overtaket på.

Men blir det ny veg?....Ja, det ble ny veg og en fryktelig nedtur for Erik.

Når alt går i dass, da skrur han sammen drømmebilen og kjører 230 mil til Kirkenes, (synes jeg seg han!) For hva er egentlig meningen med livet?

Erik skjønte iallfall det.

En bok jeg ser for meg som en film, den hadde vært fantastisk å filme. Den tar opp i seg ungdom som er besatt av motor, hestekrefter og hva som kan skje når farten og det å tøffe seg blir livsfarlig.

En morsom bok, med en trist tragisk undertone. Boka har en humoristisk snert, så smilebåndene får ikke fred. Dette handler om en mann som har litt andre verdier enn kommersielle selskaper som bare tenker penger, og mangt et sannhets ord blir sagt om dette.

Dette er Mytting sin første bok.

Utgitt 2006 på Gyldendal, 272 sider

Arvet.

Jeg har akkurat lest «Søsterklokkene» som var en fantastisk bok, det samme synes jeg om «Svøm med dem som drukner». Derfor var det fint å lese hans første bok. Han kan virkelig fortelle og er flink med alle detaljer som gjør historiene troverdige.

Bilde jeg har tatt av et bilvrak i Gudbrandsdalen, var det en slik bil?


 Jeg trodde ikke denne boka skulle være noe for meg som bare vet hvor diesel lokket er 
og kan tanke bilen. Der tok jeg feil!