Er det virkelig mulig at man var så sløv og ikke tok ansvaret den gangen?
En sjokkerende beretning om hva som skjedde i dagene før krigen kom til Norge, både politisk, militært, og hva man ikke fortalte videre og fikk forhandlet eller varslet de rette innstanser. Dette er en meget kritisk bok over hva som skjedde i disse dagene og hva som skjedde etter krigen - lands svik saken og detaljer rundt den.
Det er Nygaardsvolds regjering som styrte landet da Norge kom i krig. De viste jo at 2. verdenskrig startet 21. september 1939, men de var livredde for hvilken side de skulle støtte. Engelskmennene eller tyskerne?
Morsomt å høre på hvor redde regjeringen var da de hadde møtes på Festiviteten på Hamar. Kongen stod på sitt og var sterkest, som en hærfører tok han ansvar.
Det begynner å bli lenge siden og man kan undre seg over alle bøkene som har kommet ut om dette temaet i bare i år. Har vi begynt å snu noen steiner, det virker slik!
Utenriksminister Halvdan Koht (1873- 1965) var en underlig skrue. Han har skrevet bøker om dette temaet selv og motsier seg selv i bøkene hva som skjedde da krigen var på veg mot Norge. Han ble regnet som meget intellektuell mann og hadde hatt muligheter til forhandlinger, med tyskerne. Men oppførte seg meget naivt og tiet med viktige detaljer. Han gjorde iallfall ikke det som skulle gjøres og i dag ville vi kalt det tjenesteforsømmelse, både på den ene måten ved ikke å se, lytte og tolke meldingene han fikk og det at han ikke var tilgjengelig på kvelden 8. april, da var han var hos elskerinnen sin.
Forsvarsminister Birger Ljungberg (1884- 1967) kunne også ha passet bedre på og vært mer lydhør på hva som skjedde ellers i Europa. Han kunne ha fulgt med og gitt opplæring til unge rekrutter, prøvd utstyret og hadde de hatt trening og øvd litt. Det var det utrolig lite av, komandantene viste ikke hvem som var i troppen sin osv
Disse tre overnevnte får nok mest kjeft/pes i boka, men at det ikke ble satt i verk annet en stille mobelisering er merkelig. Var det grunnlag for å stille dem for riksrett etter krigen? At det ikke ble gjort ligger som en mørk skygge over vår historie. Sivertsen mener også at vi har hatt en Magne Skodvin og Steen har skrevet det som var viktig om krigen, men det er svært subjektivt skjønner man.
Landsviker saken kommer han også inn på. Jeg viste ikke at det var så mange som14 tusen norske kvinner som ble integrert etter krigen i kortere og lengre tid, noen opptil et år. Jeg viste jo at Tyskertøsene som de ble kalt ble skamklipt osv, men ikke at så mange ble sperret inne, i fare for kjønnssykdommer, ble det hevdet.
Aage Georg Sivertsen forteller at han begynte å interessere seg for krigen som åtte åring, da han gikk i 8.kl kom han over boka "Det angår også deg". Der stod det så mye at bestemte han seg: De voksne var ikke til å stole på. Han har jobbet med mye krigsstoff i film, er historiker og forfatter.
Det er Nygaardsvolds regjering som styrte landet da Norge kom i krig. De viste jo at 2. verdenskrig startet 21. september 1939, men de var livredde for hvilken side de skulle støtte. Engelskmennene eller tyskerne?
Morsomt å høre på hvor redde regjeringen var da de hadde møtes på Festiviteten på Hamar. Kongen stod på sitt og var sterkest, som en hærfører tok han ansvar.
Det begynner å bli lenge siden og man kan undre seg over alle bøkene som har kommet ut om dette temaet i bare i år. Har vi begynt å snu noen steiner, det virker slik!
Utenriksminister Halvdan Koht (1873- 1965) var en underlig skrue. Han har skrevet bøker om dette temaet selv og motsier seg selv i bøkene hva som skjedde da krigen var på veg mot Norge. Han ble regnet som meget intellektuell mann og hadde hatt muligheter til forhandlinger, med tyskerne. Men oppførte seg meget naivt og tiet med viktige detaljer. Han gjorde iallfall ikke det som skulle gjøres og i dag ville vi kalt det tjenesteforsømmelse, både på den ene måten ved ikke å se, lytte og tolke meldingene han fikk og det at han ikke var tilgjengelig på kvelden 8. april, da var han var hos elskerinnen sin.
Forsvarsminister Birger Ljungberg (1884- 1967) kunne også ha passet bedre på og vært mer lydhør på hva som skjedde ellers i Europa. Han kunne ha fulgt med og gitt opplæring til unge rekrutter, prøvd utstyret og hadde de hatt trening og øvd litt. Det var det utrolig lite av, komandantene viste ikke hvem som var i troppen sin osv
Disse tre overnevnte får nok mest kjeft/pes i boka, men at det ikke ble satt i verk annet en stille mobelisering er merkelig. Var det grunnlag for å stille dem for riksrett etter krigen? At det ikke ble gjort ligger som en mørk skygge over vår historie. Sivertsen mener også at vi har hatt en Magne Skodvin og Steen har skrevet det som var viktig om krigen, men det er svært subjektivt skjønner man.
Landsviker saken kommer han også inn på. Jeg viste ikke at det var så mange som14 tusen norske kvinner som ble integrert etter krigen i kortere og lengre tid, noen opptil et år. Jeg viste jo at Tyskertøsene som de ble kalt ble skamklipt osv, men ikke at så mange ble sperret inne, i fare for kjønnssykdommer, ble det hevdet.
Aage Georg Sivertsen forteller at han begynte å interessere seg for krigen som åtte åring, da han gikk i 8.kl kom han over boka "Det angår også deg". Der stod det så mye at bestemte han seg: De voksne var ikke til å stole på. Han har jobbet med mye krigsstoff i film, er historiker og forfatter.
En informativ og fin bok skrevet med en skarp og kritisk penn om hva som skjedde den gang, denne bør leses! Nei! Hør den på lydbok fordi Anders Ribu tar å leser inn alle notene samtidig som han leser boka. Han skiller bare og sier; så til boka, flott!
Les nydelig av Anders Ribu, han er så god til å tolke tekstene når han leser.
Tid 7timer 46 minutter
Utgitt av lydbokforlaget 2014
Nils Aas sin skulptur av kongen som står i Festiviteten på Hamar.
Planketen er på veggen utenfor huset.
