Honeyman, Gail "Eleanor Oliphant har det helt fint"

En tankevekker av en bok om omsorgssvikt og viljen til å klare seg selv.

Dette er en bok man lett kan si er en glad bok, men for en gripende og tankevekkende bok. Jeg lo, smilte og gråt med Eleanor når jeg fikk hennes harde historie, som hun skjøv under teppet og sa, jeg har det helt fint!

En forferdelig barndom med en litt forskrudd mor, brannen, tapet av søsteren og alle fosterhjemmene hun bodde i som ikke gav henne noe støtte eller forståelse.

Eleanor er snart tretti år og jobber på et designbyrå, i administrasjonen, på kontoret med fakturering. Der fikk hun jobb som 21åring og har det bra. Den dagen hun kom til jobbintervju hadde hun aldri trodd at jobben skulle bli hennes. Men, Bob, sjefen synes nok synd på Eleanor der hun satt med et blått øye, brukket arm og noen utslåtte tenner. Hun hadde papirer på sin universitetseksamen i klassiske studier men ingen erfaring.

Hun er en arbeidsom jente som er døds nøyaktig og pirker på det meste, for rett er rett og ingen slurv. Ingen på jobben ser henne, for hun er som en grå mus der hun utfører jobben sin i ensomhet. Hun snakker helst ikke med noen for hun vil ikke utlevere seg selv, og blir betraktet som naiv og merkelig av de andre på jobben.

Vi skjønner at hun har hatt en traumatisk barndom, med en mor som innprenter at henne i hele oppveksten bare negativt om seg selv, kan ikke noe og er ingenting.

Eleanor sier hun har kontakt med moren hver onsdag på telefon, hun er på en institusjon, sier hun. Hvem faren er får hun ikke vite.

Eleanor har vokst opp i ulike fosterhjem og har opplevd mye merkelig, beskyldninger som ikke stemmer med virkeligheten osv...Hun får oppfølging to ganger i året, som er helt overfladiske kontroller. Hun er ensom, men liker det for da er hun trygg. Rutiner er viktig for henne.

En dag avstandsforelsket hun seg i en musiker, det er drømmen om mannen! Hun kjøper seg datautstyr for å ha hjemme og bruker mye tid på å følge hans bevegelser på nettet. Han blir en besettelse og hun endrer stil.

En dag snakker hun med dataansvarlige Raymond på jobben og de går sammen ut av lokalet. De ser en mann falle om på gata, de ordner sykebil og før man vet ordet av det er de to inkludert i familien til Sammy og hans barn.

Det er en nye opplevelser for Eleanor, livet endres totalt for henne.... mer sier jeg ikke.

Så drikker hun seg fra sans og samling. Raymond oppsøker henne. Selvbedraget om en fremtid med en sanger jeg ikke kjente, hvorfor hadde jeg trodd at jeg kunne leve et normalt liv. Jeg trenger noen som kan hanskes med mamma! Hvordan skal man leve livet, ingen har lært meg det! Jeg trenger noen som kan ta vare på meg.....

Eleanor skjønner ikke selv at hun er psykisk ustabil og at hun trenger hjelp. Raymond overtaler henne. Han har valgt selv å ha en relasjon til meg, så han må bry seg om meg, mener Eleanor.

Raymond kommer på besøk, han har med en katt til henne. Så varm og god den er, den blir en fin trøst. Raymond hadde funnet katten i søppelkassa. Glenn, skal hun hete, sier Eleanor.

Maria Temple, psykologen, hun lignet på en apekatt med gull golf-sko, hun er negativ til henne i starten, men det snur seg og hun begynner å fortelle om livet sitt. Mamma er den eneste mammaen jeg har, men skyldfølelsen over hva som skjedde. Jeg skulle ha passet på Marianne, jeg sviktet henne sier hun gråtkvalt til psykologen.

Raymond er en gutt som liker henne, setter pris på og snakker pent til henne. De åpner seg for hverandre og er kompiser. Han gleder seg til hun kommer tilbake på jobb og det gjør Bob også. En positiv slutt, hvor hun leser avisutklippene på hva som egentlig skjedde i 1997.

Dette er en roman som er så godt skrevet at man klarer ikke å få Eleanor ut av hodet. Det er en psykisk forvandling den jenta gjennomgår i løpet av boka. Dette er absolutt en viktig bok.

En spark til hjelpeapparatet, andre medmennesker og samfunnet vi lever vi. 

Boka er humoristisk skrevet og tar for seg tematikken om at vi må bli bedre til å bry oss om hverandre, se mennesket bak sminke, klær og sosial status.

LES DEN, VELDIG BRA!

Utgitt på Aschehoug 2018, oversatt fra engelsk.

415 sider. lese eksemplar

Utgitt på lydbokforlaget 2018, lest av Elisabeth Vatn

12t 35 minutter, lytte eksemplar

Andre som har lest den Bjørnebok

Forsberg Terje "Aldri for seint å bli et lykkelig barn"

En solskinnshistorie fra en som har hatt en grusom barndom!

Terje Forsberg født 1950 var en sterk lydbok jeg hørte ferdig på årets siste dag. En uhyggelig fortelling om en forferdelig barndom. 
Han skriver bak på boka: " I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker. Jeg ble mobbet på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, fikk lite mat og holdt på å fryse i hjel.

På barneskolen ble jeg erklært evneveik av en lærer. Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. 20 år gammel var jeg et vrak, og kunne verken lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren tok feil.»

Det er helt ufattelig hva denne mannen har opplevd, et lite innblikk:

Terje er nr. tre i barneflokken på fem. De levde under forhold som er ubegripelig. Faren kom på kant med alle arbeidsgivere, han var alkoholiker og pengene forsvant i fester og drikking. Da Terje var fem år hadde faren jobbet på Nesset prestegård, men faren mistet jobben og de måtte flytte til en kjeller. Broren min ble født, far var jordmor. Far slo og skulle drepe mor, voldtok henne og truet henne med kniv. femåringen Terje prøver å hjelpe moren, det endte med juling.

Da han var seks år var alle lykkelig for da skulle far jobbe på Svalbard, han dro. Kort tid etter måtte moren innlegges på sykehus, hun var så syk av å bo i en fuktig kjeller. Alle fem barna hadde ei seng, så de holdt varmen på den måten. Da kommer barnevernet på døra.

Syv år gammel flytter mor med sine fem barn hjem til foreldrene sine i Burfjord i Kvænangen kommune. De var samer, noe faren hatet og mobbet moren med, men han kom etter.

Så kommer noen år ute på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms. Hvor de flytter inn i et hus, men måtte ut av det da husleia ikke ble betalt. Mor og de fem ungene flytter da inn i et sauefjøs og bodde der i to år. Moren levde på fattigkassa og de fikk servert fisk og poteter til mat hver dag som moren fisket og korte på primusen i fjøset. Faren så de knapt, han kom bare full innom og skjelte henne ut for at hun og barna bodde så kummerlig. 

Terje ble mobbet, steinet av noen gutter så han mistet ei fortann, og brakk den andre. Han ble innlagt på sykehuset i 10 dager pga av skadene i hodet. Noe han slet med i mange år. 

Hvorfor var det ingen som hjalp dem? Et så lite sted kunne da folk hjelpe hverandre skulle man tro? Bo i et sauefjøs uten strøm i to år med fem unger. Det er helt forferdelig å tenke på.

Far fikk seg jobb og de flyttet til Lærdalsøyri. Da betalte fattigkassa for billettene til mor og fem unger så de kom seg sørover med hurtigruta. Penger til mat fikk de ikke, så etter et par dager slapp de opp for mat. Kokken ombord så dette, så han gav de mat på resten av turen. Det glemmer han aldri...

Så onde kan ikke mennesker være, som læreren hans på Lærdalsøyri som erklærte gutten evneveik! Læreren lot han tegne og brydde seg ellers lite om han, fattig gutten Terje. Moren trodde på læreren. Læreren drev stor forskjellsbehandling på rike og fattig, om hvem du var og hvor du kom fra.

Far kjøpte vaskemaskin for å lage sats i. Kjeppen som hører til brukte mor til å gi meg juling med. Jeg begynte å drikke når jeg var 11år. Jeg plukket søppel på dynga, der fantes flasker som jeg kunne pante og annet jeg kunne plukke for å få noen penger.  

Av omsorg og kroppskontakt sier Terje: Da, jentene plukket ull fra genseren min, var det som en fryd. At noen tok på meg uten at det gjorde vondt. 

Familien flyttet og flyttet, Terje fikk seks års skolegang. Sarpsborg neste...dette ble ikke noe bedre.

Han ble bud hos en gullsmedforretning i Fredrikstad. Han kunne ikke lese og skrive, men var flink til å memorere, så det gikk bra, men det var sjøen som var målet hans. 15 år gammel dro han til sjøs og som 20 åring var han ferdig med det. Sjølivet ble ikke som jeg trodde og sommeren 1970 måtte han mønstret av. Jeg var evneveik, men kunne sloss å drikke. En dag sa noen at han var blitt som far sin, det var et sjokk.

Han "møtte" Jesus og ble kristen, slutte å drikke. Kom seg videre, kone, unger, på skole, artium, ex fil, svennebrev og mesterbrev som maler med egen bedrift. I 2001 søkte han om billighetserstatning for tapt barndom og fikk den innvilget i 2003. 

Nå jobber han i skoleverket. Dette er en sterk beretning og jeg er så lykkelig for at det finnes slike mennesker som han i skoleverket. Som ser elever og skjønner hva de sliter med, ser mennesket. Jeg vet så alt for godt hvordan noe kunnskap, kan man ikke lese seg til. Selv er jeg adoptivmor til tre og har den kunnskapen i min bagasje. Noe jeg ofte hadde bruk for i mitt liv som lærer i vg. skole hvor elever f.eks. hadde en merkelig oppførsel, ting skjedde, som andre lærere ikke skjønner og diskuterer opp og i mente.

Jeg vet at barnevern/hjelpeapparatet tror de kan, vet og forstår, men nei! Det gjør de ikke bestandig, man må ha opplevd enkelte ting for å forstå. Livet er ikke bare i kontortiden, men døgnet rundt for å fatte f.eks.: spiseproblematikk, adferd, løgner, hemmeligheter, savn, sorg, omsorgssvikt osv. 

Terje er derfor en stor ressurs som kan så mye om alkohol, -lite mat,- ensomhet, -mobbing osv. og er sikkert en mann som ser, problemer hos enkelte elever som sliter. Slike folk trenger skolen på alle alderstrinn.

Han har selv skrevet boka, den er skrevet i en litt religiøs stil, men det er greit.

Utkom i 2007, Lunde forlag

Lånt på biblioteket

Tiller Carl Frode "Begynnelser"

Kan vi forstå andres liv bedre ved å se det baklengs..

Boka begynner tragisk, hvor Terje, Miljøverneren er hovedpersonen. Han har med vilje ikke tatt på seg sikkerhetsselene og velger sin veg ut av live.

Historien begynner der han ligger på sykehuset, døende. Moren som irettesetter søster Astrid, de krangler og er selvopptatte. “Nå dør jeg, tenker jeg".
Fra sykehuset går fortellingen baklengs om livet hans, lenger og lenger tilbake, med ulike skritt og vi blir kjent med hans familie, kone og datter etterhvert.  Ungdomstiden og til slutt barndomsminner. Noen ganger var det i går eller, for to uker siden eller for fire år siden, Det er ingen fast rytme i tilbakeblikkene.
Han har flyttet hjem til mor, forlatt kona Turid og datteren Mari. Moren ønsker å leve sitt liv og som voksen mann må han innrette seg etter henne, hun venter herrebesøk. Terje setter seg i bilen og kjører avsted, uten mål og mening. Sikkerhetsbelte har han glemt å ta på seg......slik begynner boka.

Jeg vil bare plukke ut noen scener som sier noe om boka.

Terje er på konferanse i Sør Trøndelag, der prater han om kystgranskogen og den boreale regnskogen. Da han nesten er ferdig er det en som spør: “Er det så farlig om det forsvinner da?"
Det sier noe om tiden vi er inne i. Det eroderte samfunn som ikke bryr seg om noe, tenker jeg og det er litt av tematikken i boka. Han er det mange vil kalle en "nerd" på sitt fagfelt.
Jeg synes det er spennende når de er på tur for og finner ferskvanns-perlene og får den historien. Dette er fengende og ekstremt mange morsomme og sære biologiske opplysende for leseren. Denne biten kan minne fortellerteknisk slik Morten Strøksnes fortalte i sin siste bok, Havboka.  Med det mener jeg ikke at det er noe negativt, på ingen måte.

Tiller har sin helt spesielle stemme i teksten, den psykiske undringen som er et viktig særpreg i alle de fire bøkene jeg har lest av han. Enten liker man Tiller sin stil eller så liker man den ikke.
Han skriver veldig mye om det han tenker å si, - men som man ikke sier.

Terje sliter med at han tror noen ser han, at han blir overvåket. Det relaterer seg til de tidlige barndomsopplevelser, mener jeg der moren sjekket og klaget på alt. Slutten på boka var veldig forklarende og bra. Det var så mange uventede ting som kom opp og sier noe om livet til Terje og hvorfor han ble den han ble.

Terje hadde en oppførsel ovenfor far og stemor når de kommer på besøk hjem til han og Turid. Terje vil bare gå, for faren er ukjent for han, sier han. Den kreftsyke faren som egentlig bare vil se familien sin for siste gang, får en kald skulder. De har ikke sett hverandre på mange år og de vet ikke hva han skal si...
Da ble jeg sint på Terje, han som er "for å ta vare på" og miljøverner, han driter i sin egen far.

Dette blir helt kræsj med de oppfatningene som heldigvis kommer seinere i bok, fra barnet Terje. Der far er den støe, trygge og pedagogiske far som tar ansvar, men stikker av fra sin deprimerte kone.
Terje er jo en voksen man som er opptatt av "å ta vare på", hvorfor har han ikke tatt kontakt med far, litt egosentrisk og manns sjåvinistisk,
Her skjønner vi at det ligger mye savn, tanker, frustrasjon og dyp savn. En familie som sverter hverandre så lenge at man tror på det, slik at familierelasjoner går til grunne på grunn av drittprat og misunnelse.

Terje er avholdsmann og det skjønner man når mor drikker og har seg med mannfolk i fylla. Han har opplevd en turbulent barndom med flyttinger og spesielt i ungdomstiden, med drikking, slåssing og damer. Dette preger han og er noe han prøver å ta avstand fra, han har sona ferdig.

Det er også et spesielt forhold mellom søstera Anita, og Terje, det forholdet kunne det blitt til en hel roman ut av. Hvem er egentlig Anita? En irriterende storesøster, ugift, sur, storrøyker, kritisk og misfornøyd med livet.
Hvilket liv lever hun, sykemeldt og alle drømmene om en dag....

Turid er gift med Terje, det ekteskapet har tørket litt, men sjarmerende da han skriver med maling på veggen. Det blir en protest mot hva han opplevde som liten og malehistorien, en frigjøring fra den (tenker jeg). Han har ganske kort lunte, brå og er kjapp med å ta situasjoner på strak hånd, det kan ofte oppleves støtende eller krenkende for medmenneskene han omgir seg ned.

Denne boka har enormt mange sider om livet "Hvorfor ble jeg slik? " er et spørsmål som til stadighet dukker opp. Hvordan barndomsminner var og tolkes. Ødelagte familierelasjoner og hakking på hverandre. Hva formidler vi videre til våre barn? Hva er nestekjærlighet, til livet, naturen...alt dette handler om den sammensatte menneskenaturen.
Terje sier: "Vi burde leve slik at de andre artene savner oss den dagen vår art er borte fra kloden"

Vi vet hvordan dette endte for det startet boka med men, det er alle påvirkningene og det psykiske som formidles. Han har en god psykisk innsikt og dette formidles på en usentimental og flott måte i boka. 

En fantastisk bra bok!
Anbefales på det varmeste, les den! 
 

Flott lest av Jan Martin Johnsen!

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 13.09.2017
Spilletid: 09:32:41
ISBN Lydfil: 9788242165411
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman
Lytte eksemplar fra forlaget

Bilde jeg tok av han for tre års siden i Oslo

Andre bøker Carl Frode Tiller har skrevet finner du min omtale av  her: Innsikling, 1. 2. 3.

x

Eikemo Marit "Alt inkludert"

På stadig flukt fra ...

Agnes kommer flyttende til byen og har ikke med seg noe annet en datteren Maja og en trillebag. De flytter inn i kjellerleilighet på et hybelhus. Leiligheten er ikke møblert og hun finner en sofa på FINN.no. Rune kjører den hjem til henne og tar et bilde av alle tre i sofaen.

Maja på seks år tar med venninner inn, men hvor er møblene? Flyttelasset er forsvunnet sier Agnes og naboer kommer med service osv.for å hjelpe og støtte henne.
Alle de andre barna har så fine klær sier Maja. På FINN.no kommer Agnes i kontakt med en dame og hun har fire store poser med klær hun kjøper for 1000 kr. Men, hun kommer seg nesten ikke derfra for damen begynner å fortelle at hun er så sliten og ensom,  hun lever av å blogge og har en mamma-blogg. Det er ikke morsomt mer for datteren vil ikke være med mer på dette. (He, det er heldigvis ikke mitt forhold til blogging).

De tilpasser seg og blir kjent med de andre som bor i huset og nabohusene. Rune som er politimann kommer i  Politi uniform for å gi henne et bord, og etterhvert smykker. Noe de andre beboerne ikke liker eller setter særlig pris på. Hvilken hensikter har Rune?..hm.
Agnes blir involvert i huset og hun hjelper forfatteren Eva som er syk, ellers er det ulike studenter som driver med litt av hvert. I nabolaget bor det også ulike folk som vi blir kjent med og er med å sprite opp historiene i boka.
En dag snører nettet seg til for Agnes og de pakker koffertene og drar videre med tog...hvor?

Agnes, ja hvem er hun?
I allefall ikke en skikket mor i mine øyner. De drar avsted som flyktninger i eget land bort fra alle som vil bli kjent med dem og egentlig vil dem godt. Agnes kan kodene og livredd for å slippe noen for nær seg. Hun  søker stadig etter et nytt liv, eller en ny start på livet.....finnes den?
Har hun ingen familie som kan hjelpe henne, eller vil hun bare være sin egen lykke smed?
Forfatteren har virkelig tatt tak i noe veldig essensielt i denne romanen, så skremmer meg. For jeg vet at slike personer finnes, som flykter fra barnevernet osv.....

En bok men virkelig sitter og grubler over i lang tid etterpå.
Den sier så mye om hvordan vi har blitt og hvordan vi har forventninger til hverandre og hvordan vi skal leve i dagens samfunn. Alt vi kan få ved å gå på nettet og hvordan man kan tilsynelatende treffe mennesker der ute på verdensveven. De søkende ikke etter lykke, men andre mennesker eller ting for å fylle tilværelsen sin og hverdagen sin med. For et liv forfatteren har latt oss bli kjent med????

En bok jeg anbefaler, dagsaktuell!

Marit Eikemo(f 19719 er en forfatter jeg skal holde øye med, for hun skriver virkelig bra. Hun er fra Odda og bor nå i Bergen. Boka er på nynorsk.

Boka kom ut i 2015, på Samlaget
320 sider
Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka er Artemisias hvor jeg tenkte at denne må jeg lese, hun linker til flere andre