Tiller Carl Frode "Begynnelser"

Kan vi forstå andres liv bedre ved å se det baklengs..

Boka begynner tragisk, hvor Terje, Miljøverneren er hovedpersonen. Han har med vilje ikke tatt på seg sikkerhetsselene og velger sin veg ut av live.

Historien begynner der han ligger på sykehuset, døende. Moren som irettesetter søster Astrid, de krangler og er selvopptatte. “Nå dør jeg, tenker jeg".
Fra sykehuset går fortellingen baklengs om livet hans, lenger og lenger tilbake, med ulike skritt og vi blir kjent med hans familie, kone og datter etterhvert.  Ungdomstiden og til slutt barndomsminner. Noen ganger var det i går eller, for to uker siden eller for fire år siden, Det er ingen fast rytme i tilbakeblikkene.
Han har flyttet hjem til mor, forlatt kona Turid og datteren Mari. Moren ønsker å leve sitt liv og som voksen mann må han innrette seg etter henne, hun venter herrebesøk. Terje setter seg i bilen og kjører avsted, uten mål og mening. Sikkerhetsbelte har han glemt å ta på seg......slik begynner boka.

Jeg vil bare plukke ut noen scener som sier noe om boka.

Terje er på konferanse i Sør Trøndelag, der prater han om kystgranskogen og den boreale regnskogen. Da han nesten er ferdig er det en som spør: “Er det så farlig om det forsvinner da?"
Det sier noe om tiden vi er inne i. Det eroderte samfunn som ikke bryr seg om noe, tenker jeg og det er litt av tematikken i boka. Han er det mange vil kalle en "nerd" på sitt fagfelt.
Jeg synes det er spennende når de er på tur for og finner ferskvanns-perlene og får den historien. Dette er fengende og ekstremt mange morsomme og sære biologiske opplysende for leseren. Denne biten kan minne fortellerteknisk slik Morten Strøksnes fortalte i sin siste bok, Havboka.  Med det mener jeg ikke at det er noe negativt, på ingen måte.

Tiller har sin helt spesielle stemme i teksten, den psykiske undringen som er et viktig særpreg i alle de fire bøkene jeg har lest av han. Enten liker man Tiller sin stil eller så liker man den ikke.
Han skriver veldig mye om det han tenker å si, - men som man ikke sier.

Terje sliter med at han tror noen ser han, at han blir overvåket. Det relaterer seg til de tidlige barndomsopplevelser, mener jeg der moren sjekket og klaget på alt. Slutten på boka var veldig forklarende og bra. Det var så mange uventede ting som kom opp og sier noe om livet til Terje og hvorfor han ble den han ble.

Terje hadde en oppførsel ovenfor far og stemor når de kommer på besøk hjem til han og Turid. Terje vil bare gå, for faren er ukjent for han, sier han. Den kreftsyke faren som egentlig bare vil se familien sin for siste gang, får en kald skulder. De har ikke sett hverandre på mange år og de vet ikke hva han skal si...
Da ble jeg sint på Terje, han som er "for å ta vare på" og miljøverner, han driter i sin egen far.

Dette blir helt kræsj med de oppfatningene som heldigvis kommer seinere i bok, fra barnet Terje. Der far er den støe, trygge og pedagogiske far som tar ansvar, men stikker av fra sin deprimerte kone.
Terje er jo en voksen man som er opptatt av "å ta vare på", hvorfor har han ikke tatt kontakt med far, litt egosentrisk og manns sjåvinistisk,
Her skjønner vi at det ligger mye savn, tanker, frustrasjon og dyp savn. En familie som sverter hverandre så lenge at man tror på det, slik at familierelasjoner går til grunne på grunn av drittprat og misunnelse.

Terje er avholdsmann og det skjønner man når mor drikker og har seg med mannfolk i fylla. Han har opplevd en turbulent barndom med flyttinger og spesielt i ungdomstiden, med drikking, slåssing og damer. Dette preger han og er noe han prøver å ta avstand fra, han har sona ferdig.

Det er også et spesielt forhold mellom søstera Anita, og Terje, det forholdet kunne det blitt til en hel roman ut av. Hvem er egentlig Anita? En irriterende storesøster, ugift, sur, storrøyker, kritisk og misfornøyd med livet.
Hvilket liv lever hun, sykemeldt og alle drømmene om en dag....

Turid er gift med Terje, det ekteskapet har tørket litt, men sjarmerende da han skriver med maling på veggen. Det blir en protest mot hva han opplevde som liten og malehistorien, en frigjøring fra den (tenker jeg). Han har ganske kort lunte, brå og er kjapp med å ta situasjoner på strak hånd, det kan ofte oppleves støtende eller krenkende for medmenneskene han omgir seg ned.

Denne boka har enormt mange sider om livet "Hvorfor ble jeg slik? " er et spørsmål som til stadighet dukker opp. Hvordan barndomsminner var og tolkes. Ødelagte familierelasjoner og hakking på hverandre. Hva formidler vi videre til våre barn? Hva er nestekjærlighet, til livet, naturen...alt dette handler om den sammensatte menneskenaturen.
Terje sier: "Vi burde leve slik at de andre artene savner oss den dagen vår art er borte fra kloden"

Vi vet hvordan dette endte for det startet boka med men, det er alle påvirkningene og det psykiske som formidles. Han har en god psykisk innsikt og dette formidles på en usentimental og flott måte i boka. 

En fantastisk bra bok!
Anbefales på det varmeste, les den! 
 

Flott lest av Jan Martin Johnsen!

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 13.09.2017
Spilletid: 09:32:41
ISBN Lydfil: 9788242165411
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman
Lytte eksemplar fra forlaget

Bilde jeg tok av han for tre års siden i Oslo

Andre bøker Carl Frode Tiller har skrevet finner du min omtale av  her: Innsikling, 1. 2. 3.

x