Viser innlegg med etiketten utgitt på norsk 2018. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utgitt på norsk 2018. Vis alle innlegg

onsdag 25. september 2019

Barna fra elven av Lisa Wingate




Historie om barn som ble bortført til barnehjem og videre til adopsjon i USA på 1920 --50 tallet.

Jeg falt for denne boka en dag jeg var på biblioteket og så den utstilt. Denne var kåret til beste historiske roman av Goodreads i 2017.  Som adoptivmor er man som en høk/høne etter tematikken. Boka har to fortellere, det er Rill fra 1939-40 som var barn på elvebåten Arcadis. Den andre er Avery i nåtid.

Rill er jenta som i 1939, tolv år gammel som sammen med sine fire søsken ble fraktet bort fra elva Mississippi, det de bodde på en elvebåt sammen med mor og far. De er alene fordi faren følger moren til sykehuset der hun venter tvillinger. Barna blir anbrakt på et barnehjem som blir drevet av organisasjonen Children Home Society, ved styrere Georgia Tann.
Rill og søsknene er helt sikre på at mor og far kommer og henter dem bare mor kommer ut fra sykehuset. Slik ble det ikke, de skulle adopteres vekk til rike familier. Rill og søsknene var lyshårete unger og de var de mest populære å ta hånd om, politiet bistod arbeidet til organisasjonen.

Avery er en ung overklasse advokat jente som har flyttet hjem for å hjelpe sin syke far, dette er nåtid. Hun begynner å stille spørsmål ved sin egen bakgrunn. Bestemoren Judy hadde kommet på gamlehjem, men hun hadde en hemmelighet, skjønner Avery. Hva var det?

Dette er kun en roman, men spiller på mange virkelige hendelser som man vet skjedde. Children Home Society var en organisasjon som var fra 1920-50. Vi vet at de ofte kidnappet enkeltbarn og barneflokker ut fra barnas hår og øyner, de med lyst hår og blå øyner var mest populære. Nyfødte barn ble også bortført på ulike måter. Her får vi høre hvordan det gikk med dem videre og hvordan de hadde det under ved styreren Georgia Tann. Som juger, utsnytter barna, utpressing av adoptivforeldre osv. Skremmende historier....

Greorgia Tann ble lenge betraktet som en god fe som utførte mye viktig arbeid for de fattige barna, men så skjønte man at hun utnyttet dem og forherliget alle situasjoner ved hvem de var og hvordan de hadde det på barnehjemmet. Hun fikk inn ca. 500 barn til sitt barnehjem som hun "solgte" vider til rike lyse amerikanere. Hun tjente en formue på dette. 
Tanns arkiv ble først åpnet i 1995 og da fikk mange muligheten til å finne igjen hverandre, til sine søsken og til andre familiebånd, men for mange var det for seint å finne noe familie i live.

 Boka startet veldig spennende og jeg klarte ikke å legge den fra meg, men etterhvert ble den litt veldig amerikansk i stilen for meg, nesten litt film-akting i beskrivelsene, med litt kjærlighet og andre dramatiske skildringer blandet inn.

Boka den minnet meg alt for mye om bok med nesten samme tittel:
Barna fra toget, utgitt 2014. (klikk på lenka)
Den var mer troverdig med den amerikanske historien i bakgrunnen og hvordan hovedpersonene ble kjent med hverandre. Det var en eldre kvinne fra toget og en ung rotløs jente i dag. Det viste seg at de slet med mye av de samme spørsmålene og opplevelsene om ikke å bli sett av fosterforeldrene, akseptert i samfunnet og sett ned på fordi de psykisk slet.

Utgitt på Cappelen Damm 2018
398 sider
Kilde: Biblioteket


tirsdag 29. januar 2019

Motte, Anders De La "Høstdåd"


Motte er Sveriges nye krimkonge og har skrevet en spennende bok!

Denne krimboka handler om hva som skjedde en sensommerkveld i et nedlagt steinbrudd i Skåne. Det er fem ungdommer som i 1990 skal feire at ungdomstiden er ferdig, nå er det siste helgen før de flytter til egne studier og det voksne livet tar til med utdanning. De er alle 19 år gamle og har kjent hverandre fra barndommen.
Det dukker opp et par på motorsykkel, alle blir fulle og steine etter og røyka hasj. Om morgenen ligger enn av dem og flyter i vannet. Det er Simon Vidje som ligger død i vannet, en ulykke som har preget det lille samfunnet i 27 år, men var det en ulykke, det er det uenighet om.

Det er 2017, Anna Vesper og hennes datter Agnes, 16 år har flyttet til dette stedet I Nedanås kommune der alle kjenner hverandre. Anna skal ta over som politisjef på stedet. Hun har tidligere jobbet i Stockholm, som drapsetterforsker. 
Hun har blitt enke etter at mannen Håkan (fraskilte) døde av kreft og datteren trenger å komme seg vekk fra det miljøet hun var i og hun trengte nye impulser vekk fra hverdagen i Stockholm. Anna har også en trussel hengende over seg...

Anna og Agnes har en traumatisk og vanskelig forhold til hverandre. Anna liker ikke hunden som Agnes har, eller er hun sjalu på den fordi Agnes er så knyttet til den?
Anna får høre om ulykken, fordi det er huseieren Elisabeth sin sønn som døde den natten. Anna klarer ikke å få dette til at det bare er var en ulykke, men vil utrede saken på nytt. Det viser seg at ingen kan glemme det som skjedde for så mange år siden, men ingen vil egentlig snakke om det.

Anna skal overta som politisjef etter Henry Morell. De to kommer ikke overens og det ender med at Anna kaster han ut av politistasjonen. Morell sin sønn Alex var en av de fem ungdommene. Huseieren Elisabeth vil at hennes sønn Simon sin død skal granskes. For hun vet at det ikke var en ulykke.
Natten etter at Simon døde brant garasjen, med Simon sitt studio. Han var en dyktig musiker og spilte mange instrumenter.

Anna skjønner at det er mye grums som ikke stemmer om hva som skjedde den august natten i 1990 og her kan jeg låve deg at det blir mye aktivitet, spenning og så mange dramatiske episoder så det holder. Dette eskalerer helt på en sommerfest hvor Anna og de fire andre som var ungdommer i 1990 er tilstede på festen. 

Jeg vil ikke røpe noe av hvordan dette ender, men det jeg hadde aldri tippet at det var slik det hang sammen.... spennende.

Denne likte jeg godt og kan absolutt anbefales!

De som kjenner meg og bloggen min vet at jeg sjelden leser krim, men denne fascinerte meg. Fordi han skriver så troverdig og har med så mange fine scener med natur, kunst og kultur. Ikke for å glemme alle de spesielle menneskene som er involvert. En god menneskekjenner har skrevet denne boka og en som er godt inne i alle detaljer angående politiarbeid.


Anders De La Motte f. 1971, vokste opp i Skåne. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef.

I 2010 vant han prisen for årets beste debutant og 2015 for beste kriminalroman (Fra coveret)

Han var på samme alder som ungdommene i 1990, 19 år. Det er nok derfor alt er så veldig godt beskrevet, ang musikk, stil, alt utstyr til ulike aktiviteter osv.


Denne bok glemte jeg å avbestille i bokklubben, så da fikk jo bare lese den. For den har fått bra kritikk og en krim- bok kan være en avveksling nå i disse kalde januardagene.

Utgitt på norsk 2018; Aschehoug
544 sider  

onsdag 31. oktober 2018

Kang,Han "Vegetarianeren"





Familien som ikke takler å ha en annerledes  datter og søster!

Dette er en fortelling fra Sør Korea. Boka åpner med at Jeong vil ha en helt vanlig og ukomplisert kone, en som ikke utmerker seg på noen måte hverken i utsende, klesvalg eller oppførsel. Det eneste uvanlige med Yeong- hye er at hun ikke liker å gå med BH og hun var bemerkelsesverdig på mange måter, sier ting rett ut det hun mente eller sier forholder  seg taus.
Men så en natt får Yeong-hye en drøm.... 
Hun skal bli vegetarianer. Hun kaster all mat med kjøtt og fisk fra kjøkkenet. Jeong, står taus og skjønner ingen ting, hva skal han gjøre?
Han regner med at dette skal gå over, hun sover ikke og blir tynnere for hver dag. Hun lager katastrofe med sin oppførsel i en forretningsmiddag hun er med på, og hun blir det store samtale evnet i selskapet.

Jeong er oppgitt og tar en telefon til svigerforeldrene og forteller, de blir forvirret og sinte. Han begynner å irritere seg voldsomt over den standhaftige kvinnen. Hun begynner å sove med bukser på om natten, nekter han sex. En natt forgriper han seg på henne for å leve i sølibat med sin kone er umulig for han.

De reiser til Seoul til søsteren In-hye. Hun, mannen og deres sønn har flyttet inn i ny leilighet og vil feire dette. Det blir fullstendig katastrofe.... det må du les selv, hva som skjedde.

Kapittel to, der er det mannen til In- Hye som forteller. 
Han er kunstner og jobber med video kunst, han blir besatt av svigerinnen sin. Han lager et kunstnerisk prosjekt, det synes jeg er morsomt å høre om. Hvordan han fikk inspirasjonen, gjennomførte mange spennende sekvenser....røper ikke mer.(kanskje litt flower-power aktig).

Han synes at kona er svært tolerant angående hans jobbing om natten og forholdet til sin fem år gamle sønn. En dag eksploderer hun, da det går opp for henne og skjønner hva mannens nye kunstprosjekt er. In-hye ber ambulansefolkene komme til 17 etasje og hente begge to.

Kapittel tre er det storesøster, In-hye som forteller.  
Hun har blitt søsterens verge for hverken foreldrene eller de andre søsknene vil ha noe mer med Yeong-hye å gjøre. Hun betaler for oppholdet på den psykiatriske klinikk og er den eneste som besøker henne. Hun gjør alt hun kan for å hjelpe søsteren sin.
Mannen sin har hun ikke sett noe mer til etter at han ble erkjent frisk og måtte sone en måned i fengsel. Hun er like glad med det, for hun forsto ikke hva han drev med og kunsten hans skjønner hun heller ikke. De blir skilt.

Yeong-hye er så avmagret at legene vil gi henne intravenøs næring, de er redd hun vil dø av anoreksi. Lege sier at konflikten med en dominerende mor kan være grunnen, eller farens oppførsel.  
Hun lider av Schizofreni og nekter å spise, hvordan kan man hjelpe henne. Yeong-hye gjør mye rart og står på hodet lange stunder av dagen og tror hun er et tre som bare trenger vann. Slutten røper jeg ikke.

En flott fortelling, den er helt surrealistisk kan mange mene, men slik er den virkelige verden for noen når man blir sett på med andre øyne og har psykiske problemer.

Eller var det den forsiktige kvinnen som endelig ville styre sitt eget liv, bestemme over egen kropp og ha egne meninger? Hun som alltid har innrettet seg etter alle andre. Hun hadde egne tanker og drifter når hun var liten sier søsteren, men de ble holdt nede av faren, som slo henne.

Romanen er skrevet på en flott, enkel og gåtefull måte, man blir dradd inn i livet til Yeong-hye og man kan skjønne hennes reaksjoner.
Søsteren som er tutor (ansvarlig for innleggelsen) føler et voldsomt ansvar og tar ansvaret når alle andre svikter. Kunne hun gjort ting på en annen måte? Tusen spørsmål og like mange svar...

Har vi rett eller plikt til å redde liv, tvangsforing er det meningsløst osv.?
Romanen tar opp mange spørsmål om psykiatri som opptar meg.


For denne boka vant Han Kang: Man Booker International Prize 2016 
Hun er den første koreanske forfatteren som har blitt tildelt Man Booker-prisen. 
Veldig bra bok!

Boka har 214 sider
Utgitt på Pax 2018
Lese eksemplar

Han Kang, født 1970, fra Sør-Korea.
Jeg har bare lest en bok fra henne før og det var romanen: " Levende og døde" Veldig bra bok!

fredag 26. oktober 2018

Honeyman, Gail "Eleanor Oliphant har det helt fint"





En tankevekker av en bok om omsorgssvikt og viljen til å klare seg selv.

Dette er en bok man lett kan si er en glad bok, men for en gripende og tankevekkende bok. Jeg lo, smilte og gråt med Eleanor når jeg fikk hennes harde historie, som hun skjøv under teppet og sa, jeg har det helt fint!
En forferdelig barndom med en litt forskrudd mor, brannen, tapet av søsteren og alle fosterhjemmene hun bodde i som ikke gav henne noe støtte eller forståelse.

Eleanor er snart tretti år og jobber på et designbyrå, i administrasjonen, på kontoret med fakturering. Der fikk hun jobb som 21åring og har det bra. Den dagen hun kom til jobbintervju hadde hun aldri trodd at jobben skulle bli hennes. Men, Bob, sjefen synes nok synd på Eleanor der hun satt med et blått øye, brukket arm og noen utslåtte tenner. Hun hadde papirer på sin universitetseksamen i klassiske studier men ingen erfaring.

Hun er en arbeidsom jente som er døds nøyaktig og pirker på det meste, for rett er rett og ingen slurv. Ingen på jobben ser henne, for hun er som en grå mus der hun utfører jobben sin i ensomhet. Hun snakker helst ikke med noen for hun vil ikke utlevere seg selv, og blir betraktet som naiv og merkelig av de andre på jobben.

Vi skjønner at hun har hatt en traumatisk barndom, med en mor som innprenter at henne i hele oppveksten bare negativt om seg selv, kan ikke noe og er ingenting.
Eleanor sier hun har kontakt med moren hver onsdag på telefon, hun er på en institusjon, sier hun. Hvem faren er får hun ikke vite.

Eleanor har vokst opp i ulike fosterhjem og har opplevd mye merkelig, beskyldninger som ikke stemmer med virkeligheten osv...Hun får oppfølging to ganger i året, som er helt overfladiske kontroller. Hun er ensom, men liker det for da er hun trygg. Rutiner er viktig for henne.

En dag avstandsforelsket hun seg i en musiker, det er drømmen om mannen! Hun kjøper seg datautstyr for å ha hjemme og bruker mye tid på å følge hans bevegelser på nettet. Han blir en besettelse og hun endrer stil.

En dag snakker hun med dataansvarlige Raymond på jobben og de går sammen ut av lokalet. De ser en mann falle om på gata, de ordner sykebil og før man vet ordet av det er de to inkludert i familien til Sammy og hans barn.
Det er en nye opplevelser for Eleanor, livet endres totalt for henne.... mer sier jeg ikke.

Så drikker hun seg fra sans og samling. Raymond oppsøker henne. Selvbedraget om en fremtid med en sanger jeg ikke kjente, hvorfor hadde jeg trodd at jeg kunne leve et normalt liv. Jeg trenger noen som kan hanskes med mamma! Hvordan skal man leve livet, ingen har lært meg det! Jeg trenger noen som kan ta vare på meg.....
Eleanor skjønner ikke selv at hun er psykisk ustabil og at hun trenger hjelp. Raymond overtaler henne. Han har valgt selv å ha en relasjon til meg, så han må bry seg om meg, mener Eleanor.

Raymond kommer på besøk, han har med en katt til henne. Så varm og god den er, den blir en fin trøst. Raymond hadde funnet katten i søppelkassa. Glenn, skal hun hete, sier Eleanor.

Maria Temple, psykologen, hun lignet på en apekatt med gull golf-sko, hun er negativ til henne i starten, men det snur seg og hun begynner å fortelle om livet sitt. Mamma er den eneste mammaen jeg har, men skyldfølelsen over hva som skjedde. Jeg skulle ha passet på Marianne, jeg sviktet henne sier hun gråtkvalt til psykologen.

Raymond er en gutt som liker henne, setter pris på og snakker pent til henne. De åpner seg for hverandre og er kompiser. Han gleder seg til hun kommer tilbake på jobb og det gjør Bob også. En positiv slutt, hvor hun leser avisutklippene på hva som egentlig skjedde i 1997.

Dette er en roman som er så godt skrevet at man klarer ikke å få Eleanor ut av hodet. Det er en psykisk forvandling den jenta gjennomgår i løpet av boka. Dette er absolutt en viktig bok.
En spark til hjelpeapparatet, andre medmennesker og samfunnet vi lever vi. 
Boka er humoristisk skrevet og tar for seg tematikken om at vi må bli bedre til å bry oss om hverandre, se mennesket bak sminke, klær og sosial status.

LES DEN, VELDIG BRA!

Utgitt på Aschehoug 2018, oversatt fra engelsk.
415 sider. lese eksemplar
Utgitt på lydbokforlaget 2018, lest av Elisabeth Vatn
12t 35 minutter, lytte eksemplar

Andre som har lest den Bjørnebok

lørdag 30. juni 2018

Shamsie Kamila "Ildhjerter"




En dagsaktuell bok om fremmedkrigere, statsborgerskap, makt, terror og kjærligheten og valg man tar!

Vi blir kjent med Isma som skal dra USA, hun har fått et stipend for å studere. Isma sin mor døde da tvillingene Aneeka og Parvaiz var små og hun har tatt hånd om dem.  Isma er født i London av Pakistansk opphav og ved utreisen til USA må hun gjennom voldsomme kontroller og intervjuer, noe som medfører at hun mister flyet, men hun får booket om billetten og kommer seg til USA.

Aneeka og Isma har kontakt over sosiale medier, men en dag er broren Parvaiz der, taus. Etter en stund vil ikke Aneeka ha noe med Isma og gjøre mer, hva skjeer?
Hva driver Aneeka med, hun er en impulsiv og egenrådig 19 åring som finner på mye. 
I USA har Isma blir kjent med Eamonn, som viser seg er sønnen til den britiske innenriksministeren.
Vi får høre at Isma sin far ble drept, han hadde jobbet som fremmedkriger.

Isma blir litt forelsket i Eamonn, men det blir ikke noe ut av det, han sier farvel og reiser tilbake til London. Han har fått med seg noen søtsaker som han skal sende til Isma sin tante fra England, men han drar og overlever det i stedet.
Der treffer han Aneeka og det utvikler seg etter hvert til et forhold. Det tar ikke lang tid før man skjønner at her kommer det til å skje uventede ting.....utrolig spennende.

Morsomt å høre Aneeka sin fortelling om hvor knyttet hun er med broren Parvaiz, de er tvillinger og har støttet og er hverandres sjele- frender på alle vis. Er det slik å være tvilling? Morsomme tanker. 

Hvor lett er det å trå feil? Hvordan kan man tro at ei jente som er Pakistaner kan være farlig for en, han selv Eamonn er halv pakistaner. Det politiske spillet og makten man sitter på, hva kan de utrette og hvilken makt styrer de? Kunne Eamonn ha hjulpet Parvaiz hjem om faren ville...Han fortalte faren sin om kjærligheten til Aneeka.
Tilslutt hadde Eamonn to valg, det var farens forventninger til han eller skulle han satse på kjærligheten? 

Familien og lojaliteten mot dem og fedrelandet er det så viktig? De bor jo i England. 
De har dobbelt statsborgerskap?
Pakistanske innvandrer har blitt for "normaliserte" eller for engelske sies det i boka. Kan man bare si takk og farvel til kulturen man kommer fra. Nei, utvandrerne til Amerika klumpet seg sammen og mange kan norsk uten å ha vært her. De dyrker det norske, er det noen forskjell?

Parvaiz skjønte nok ikke hva han reiste til og hva de bedrev i Syria. Voldsomme scener blir beskrevet, som vi har sett snutter av på tv. Det har blitt skrevet mange bøker om temaet de siste årene, men denne var litt annerledes. 

Spennende og med mange aktuelle temaer! 

Utgitt på Lydbokforlaget 2018
Oversatt av Anne Cathrine Wollebæk
Spilletid 6.54 min
Lest av Fanny Vaager, flott!
Lyttereksemplar

Jeg har lest en bok tidligere av Shamsie Kamila  det var Brente skygger, veldig bra! Dette er en forfatter som skriver om mye spennende, politisk og samfunnsengasjert tematikk!


søndag 18. februar 2018

Rytisalo, Minna "Lempi"


Dette er historien om Lempi, fortalt av tre personer. 

Det er krig, året er 1944 i Finland. Viljami skjønte han måtte ut i fronten og sloss for fedrelandet, men det kom så brått. Landsbyer og familier må forlate sine hjem i nord Finland, det var harde kamper. Rovaniemi ble bombet sønder og sammen under krigen. Men, Viljami og Lempi er stormforelsket og lever i sin egen boble på småbruket, inntil beskjeden kommer og han må ut i krigen.
Romanen er i tre deler, der Viljami sin stemme forteller i den første del, tjenestejenta Elli og Lempi sin tvillingsøster Sisko, er de to andre fortellerstemmene i boka.

 Viljami:
Den ung sjenerte gutten Viljami, som har mistet begge sine foreldre kommer inn fra landsbygda, til handelsstedet. Han er på butikken for og handler, også bøyer ei jente seg over disken, kjøpmannsdatteren og gir han et kyss. En kvinne kommenterer:"Lempi er en egen rådig kvinne, den klarer ingen å temme".
Viljami behøvde ikke temme henne, hun valgte han. To brev og du var min, minnes han.

Lempi var den smarte, kvikk og rask med studenteksamen, hva ville hun med meg, tenker Viljami.
Jeg har en liten gård, en ku, et hus en gårdshund og katten? Hva så hun i meg?
De giftet seg i kirken med hennes søster og far som vitne, så begynte samlivet, det lykkelige liv!
De fikk en hel sommer og et halvt år, så ble jeg innkalt til fronten, og han må forlate småbruket Persuoja.

Han minnes alle de lykkelige stundene de hadde sammen, de var så forelsket så de oppførte seg som barn, alt var som en lek. Alle brevene hun skrev, som jeg brente. Hun hadde så stort hjerte, hun var gravid, men tok imot den foreldreløse Antero.  Alt dette om mye mer minnes Viljami på sykehuset og på vegen hjem. Det hadde vært en fryktelig krig han hadde drept og fått sjokk, det skulle nok gå over, når han skulle hjem, ble han trøstet med.

Tjenestejenta Elli har tatt med seg de to guttene og flyktet til Sverige, Lempi er død, skrev Elli.
Snart får du en ny kone trøstet sykepleiersken, da var jeg nære ved å slå, for en fornærmelse!
Hva skulle han hjem til?  Ferden hjem fra byen med toget til Rovaniemi, og det siste stykke hjem. Han orker ikke gå helt hjem til Persuoja og legger seg under en gran for å tenke, reflektere over livet. Krigen er slutt og ingenting er som før.

En hel sommer og et halvt år hadde vi sammen, skal det rekke for hele livet? Han har mange gode minner og strir meg seg selv hva han skal gjøre, men bestemmer seg. "Jeg må gå og bli en far - slik far var for meg". En fantastisk flott beretning om et knust hjerte, fantastisk skrevet!

Elli:
Hun er tjenestejenta på gården og vi hører hennes tanker og handlinger i del to av boka. Hun var blid og hyggelig når hun snakker med Lempi, men etter at Viljami dro ut i krigen begynner hun å endre seg. Hvorfor skal hun som tjenestejente alltid stå nederst? Hun var ingen lat og prippen kvinne som Lempi. Det er hun som gjør jobben i huset. Hun dro avsted med guttene til Sverige og har passet på de som en mor. Vi skjønner at hun fikk høyere og høyere tanker om seg selv og vi ser psykopatisk trekk inn i tankerekkene hennes. Hun vil ha Viljami og alt. 
Elli er godt beskrevet og det er skremmende lesning.

Sisko, er blitt en gammel dame og forteller sin historie i del tre. Fortellerstilen er ganske annerledes og vi får vite mye om Lempi og Sisko, de var tvillingsøstre. De sto hverandre svært nær i oppveksten, utfordret hverandre og var ganske like av utseende. Vi danner oss et bilde av Lempi, hvordan hun var.

Sisko forelsker seg i tyskeren Max, og de kommer seg til Hamburg via Narvik. Der ble det ingen dans på roser for henne og vendte hjem når krigen sluttet. Hun føltes seg ikke som noen landsforræder.  
Lempi skulle aldri forelske seg i noen tysker, hun skulle finne seg en finne og slik ble det.
Sisko forteller hvordan livet ble, røper ikke mer.



Jeg likte boka veldig godt, særlig del en var helt fantastisk.  Den var så poetisk og vakker. Fascinert ble jeg både av strukturen i boka, fortellerteknisk. Hvordan menneskene og naturen ble skildret, nydelig flettet sammen.  Sisko som tok mest plass i boka, kom vi ikke så nær innpå som de to andre, hun var mer en forteller og egentlig synes jeg det var et fint grep.

Dette er Minna Rytisalo sin første roman og den har fått en rekke priser. Jeg ser frem til å følge med på denne forfatteren, hun er skikkelig bra!

En bok jeg virkelig vil anbefale!

Bildet er fra coveret!

Utgitt i Finland 2016
Utgitt på norsk 2018 av PAX forlag
Oversatt av:Turid Farbregd
260 sider
Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka: Tine; Beatesbokhjerte,

Ligger på En Smakebit på søndag