En tankevekker av en bok om omsorgssvikt
og viljen til å klare seg selv.
Dette er en bok man lett kan si
er en glad bok, men for en gripende og tankevekkende bok. Jeg lo, smilte og
gråt med Eleanor når jeg fikk hennes harde historie, som hun skjøv under teppet
og sa, jeg har det helt fint!
En forferdelig barndom med en
litt forskrudd mor, brannen, tapet av søsteren og alle fosterhjemmene hun bodde
i som ikke gav henne noe støtte eller forståelse.
Eleanor er snart tretti år og
jobber på et designbyrå, i administrasjonen, på kontoret med fakturering.
Der fikk hun jobb som 21åring og har det bra. Den dagen hun kom til
jobbintervju hadde hun aldri trodd at jobben skulle bli hennes. Men, Bob,
sjefen synes nok synd på Eleanor der hun satt med et blått øye, brukket arm og
noen utslåtte tenner. Hun hadde papirer på sin universitetseksamen i klassiske
studier men ingen erfaring.
Hun er en arbeidsom jente som
er døds nøyaktig og pirker på det meste, for rett er rett og ingen slurv. Ingen
på jobben ser henne, for hun er som en grå mus der hun utfører jobben sin i
ensomhet. Hun snakker helst ikke med noen for hun vil ikke utlevere seg selv,
og blir betraktet som naiv og merkelig av de andre på jobben.
Vi skjønner at hun har hatt en
traumatisk barndom, med en mor som innprenter at henne i hele oppveksten bare
negativt om seg selv, kan ikke noe og er ingenting.
Eleanor sier hun har kontakt med moren hver onsdag på telefon, hun
er på en institusjon, sier hun. Hvem faren er får hun ikke vite.
Eleanor har vokst opp i ulike
fosterhjem og har opplevd mye merkelig, beskyldninger som ikke stemmer med
virkeligheten osv...Hun får oppfølging to ganger i året, som er helt
overfladiske kontroller. Hun er ensom, men liker det for da er hun trygg.
Rutiner er viktig for henne.
En dag avstandsforelsket hun
seg i en musiker, det er drømmen om mannen! Hun kjøper seg datautstyr for å ha
hjemme og bruker mye tid på å følge hans bevegelser på nettet. Han blir en besettelse
og hun endrer stil.
En dag snakker hun med
dataansvarlige Raymond på jobben og de går sammen ut av lokalet. De ser en mann
falle om på gata, de ordner sykebil og før man vet ordet av det er de to
inkludert i familien til Sammy og hans barn.
Det er en nye opplevelser for
Eleanor, livet endres totalt for henne.... mer sier jeg ikke.
Så drikker hun seg fra sans og
samling. Raymond oppsøker henne. Selvbedraget om en fremtid med en sanger jeg
ikke kjente, hvorfor hadde jeg trodd at jeg kunne leve et normalt liv. Jeg trenger
noen som kan hanskes med mamma! Hvordan skal man leve livet, ingen har lært meg
det! Jeg trenger noen som kan ta vare på meg.....
Eleanor skjønner ikke selv at
hun er psykisk ustabil og at hun trenger hjelp. Raymond overtaler henne. Han
har valgt selv å ha en relasjon til meg, så han må bry seg om meg, mener
Eleanor.
Raymond kommer på besøk, han
har med en katt til henne. Så varm og god den er, den blir en fin trøst.
Raymond hadde funnet katten i søppelkassa. Glenn, skal hun hete, sier Eleanor.
Maria Temple, psykologen, hun
lignet på en apekatt med gull golf-sko, hun er negativ til henne i starten, men
det snur seg og hun begynner å fortelle om livet sitt. Mamma er den eneste
mammaen jeg har, men skyldfølelsen over hva som skjedde. Jeg skulle ha passet
på Marianne, jeg sviktet henne sier hun gråtkvalt til psykologen.
Raymond er en gutt som liker
henne, setter pris på og snakker pent til henne. De åpner seg for hverandre og
er kompiser. Han gleder seg til hun kommer tilbake på jobb og det gjør Bob
også. En positiv slutt, hvor hun leser avisutklippene på hva som egentlig
skjedde i 1997.
Dette er en roman som er så
godt skrevet at man klarer ikke å få Eleanor ut av hodet. Det er en psykisk
forvandling den jenta gjennomgår i løpet av boka. Dette er absolutt en viktig
bok.
En spark til hjelpeapparatet,
andre medmennesker og samfunnet vi lever vi.
Boka er humoristisk skrevet og
tar for seg tematikken om at vi må bli bedre til å bry oss om hverandre,
se mennesket bak sminke, klær og sosial status.
LES DEN, VELDIG BRA!
Utgitt på Aschehoug 2018, oversatt fra engelsk.
415 sider. lese eksemplar
Utgitt på lydbokforlaget 2018, lest av Elisabeth Vatn
Der hadde vi lagt ut omtale på samme bok! Jeg ser at du er hakket med begeistret enn meg. Altså jeg likte boken godt og det var til tider både sår og medrivende lesing. Aldri kjekt å lese om noen som ikke hadde en fin og god oppvekst, og den moren var et åder av et kvinnemenneske. Men jeg er redd den ikke kommer til å sitte lenge i hos meg.
SvarSlettDenne er en bok jeg vil huske. Kjenner alt for godt til problematikken, løgnene, fosterhjemsproblematikken og å skjule hvordan man har det.
SlettDet er noen sekvenser jeg ikke synes noe om og noe ble litt langdrygt, men totalt sett er dette en bra bok, synes jeg.
Veldig gøy å lese din og Beathes omtale på rappen, ser ut som dere er enige og også enig med meg som tydeligvis har samlest med flere :) Riktig god helg Ingun!
SvarSlettBeate og jeg har nok lest boka med to helt ulike øyner. Jeg ser på alle som har sviktet henne og hvor fantastisk utvikling hun tross alt har etter alt hun har opplevd. Jeg kjenner ikke Bridget Jones bøkene så jeg kan ikke sammenligne den med denne.
SlettGod Helg!
En spesiell forside på denne boken. Må kanskje ta en titt på den?! Hilsen Tove/fargeneforteller
SvarSlettJa, forsiden er spesiell, men den viser hvorfor hun ble den jenta hun ble, Tror du hadde likt denne Tove!
SlettJeg har ikke lest bok ennå... tusen takk for tips :-)) Gleder meg.
SvarSlettHilsen til deg. Jeg har arbeide med leire... du kan se i bloggen min :-)
Klem Viola
Gled deg!
SlettJeg skal ta en titt på siden din!