Rosa Luxemburg er sentral i denne boka,
derfor har jeg utelatt å si noe om Hannah Arendt.
Dette er andre bok om Rosa Luxemburg f 1871 i Polen - drept 1919 i Berlin. Hun er en kvinne jeg jobber med for tiden og prøver å finne noe om henne som kan visualiseres i et smykke. (til en utstilling jeg skal være med på i Polen).
Første boka om Rosa
som jeg leste handler om hvem hun var og det kan du lese Her.
Hennes kampsaker var
å forandre verden og gjøre samfunnet til et mer solidarisk sted. Hun kritiserte
forbrukersamfunnet og manglende politikken dannelse og krevde endringer. -Løft
de fattige menneskene fram og gi dem arbeid og verdighet. Med kortere
arbeidsdager, sunne lokaler og vekslende oppgaver. -Lik rett til undervisning
for alle, makta skal komme fra hva folket vil ha, ikke diktatur.
Hun ble sett på som en opposisjonell og farlig kvinne av de høyere ekstreme, som også drepte henne 15 januar 1919.
Denne boka har med mange brev som kan fortelle meg om Rosas innerste tanker til vennene sin, fra når hun satt i fengsel. Hun mistet aldri motet i fengselet. Hun skrev og arbeidet med sine tekster. Hun likte å lese, musikk med favorittene Goethe og Mozart, og renessanse kunstnere som Rembrandt. Hun var en moderne, opplyst og intellektuell kvinne som lest all slags litteratur hun kom over, til og med geologi.
Fra fengselet, noen
stikkord:
Trylle-nøkkelen
hennes vår HÅP, man må se muligheter, «den som ikke har håp har gitt opp».
Hun skriver til vennene sine om opplevelser og minner hun har hatt. Hun maner fram reiser og hendelser som har påvirket hennes lykkelige frie dager. Hvor heldig hun er som kan nyte den vakre kvelds himmelen og glede seg over den, selv bak fengselsmurene.
Hun var ekstremt opptatt av fuglene utenfor vinduet, hun sang fra Figaro til dem og de kjennte igjen stemmen hennes. To svarttroster kom hver dag når hun roper på dem. Litt politikk kom også naturlig vis med i brevene, men ikke mye.
Rosa likte ikke
søndager og hatet vinteren. Hennes siste møte med broren var et vondt minne,
men ellers var hun positiv.
Hun får noen ganger komme ut i fengsels-hagen. En dag hun reddet en fugl der, da kom hun i lykkerus, skrev hun. Rosa ble etter hvert flyttet til et annet fengsel og fikk ha bøker og pyntegjenstander i cellen sin. Det begynner å bli hjemmehyggelig skriver hun i et av brevene.
En bok som gav meg litt mer innsikt i hvem Rosa var. Hun må ha vært en helt spesiell sterk kvinne, som tålte så mye motgang. Rosa var en kvinne som hadde steke meninger om kvinnenes rett i samfunnet, hennes politikk var sterkt rette mot kvinner og likestilling.
Vi må huske, at det var Rosa sin en god venninne Clara Zetkin som tok initiativet til den første internasjonale kvinnedagen: 8. mars 1911.