Trude Teige «Mormors utrolige venninner»

En fin bok om mormors venninner, om deres liv, vennskap, viljestyrke og kjærlighetsaffærer under krigen og livet etter krigen. 

 Boka starter med historien til Birgit, som har utdannet seg som sykepleier. Hun var fra Kragerø og flyttet til Oslo, for å jobbe. Hun hadde som ung jente lest Anna Karenina av Lev Tolstoj og ville lære seg russisk. En dag fant hun en annonse der hun kunne lære språket. Det var hos den eldre russiske mannen Ilya. Han lærte henne mangt og meget om livet, -både russisk og kjærlighet. Han døde og Birgit ble veldig deprimert over at hans død, det var ikke mange som fikk vite om hennes kjærlighetssorg. Hva skulle hun gjøre nå?  

Den 11.januar 1944 går Birgit Johansen av ferja i Bodø. Hun hadde fått seg jobb ved Bodø sykehus, for å komme seg vekk fra sorgen over Ilya, og Oslo. Birgit er sykepleier, ved kirurgisk avd. og der får de inn en pasient Daria, som er krigsfange fra Ukraina. Nadia er venninnen som følger henne. De to krigsfangene er 16-17 år gamle, fanger fra Ukraina. De må jobbe lange dager på en fiskeforedlings-fabrikk. Det er nærmest slavearbeid, med lange dager, kalde brakker og lite mat. 

Heldigvis kunne Birgit russisk, så Nadia fortalte at det kanskje var blindtarmen som Daria slet med, for broren hadde hatt smerter samme sted som Daria. Det stemte og hun ble operert. Birgit og Nadia snakket sammen på russisk. Overlegen Heyerdahl advarte Birgit om at ingen måtte få vite at Birgit kunne russisk, det kunne være farlig om tyskerne fikk nyss om det.

 Vi hører historien om  Daria og Nadia, fra da hjembyen Dnepropetrovsk ble bombet og de ble ført vekk til tvangsarbeid, og ferden til Bodø. Til uverdig boforhold med ca. 50 kvinner i hver brakke. De slet og tjente nesten ingen ting. De var begge under-ernærte og deprimerte.

Nadia hadde hatt en kjærest,Harald. Han hadde blitt forflyttet og hun hadde mistet kontakten med han. Det viste seg at hun var gravid, men ville ikke si hvem faren var, når Birgit spurte. 

Birgit ville gjøre noe for kvinnene i leieren, og for alle barn og gravide som var der. Det får hun faktisk som sykepleier lov til, uff -mye elendighet. Hun får med seg Nadia (17år) som er gravid i femte mnd. til sykehuset, hun har bekkenløsning og Birgit vil ha henne undersøkt. Et vennskap oppstår.

En russisk krigsfange Sasja har rømt fra en annen flyktningeleir, han dukker opp via mellomledd på sykehuset. Birgit skal stelle og passe på han i et skult rom. Det kommer stadig patruljer som sjekker, hvem som er pasienter osv. En dag forsvinner Sasja, og Birgit som har forelsket seg i han, spør hvor han er ....                                                                                              Verre er det at Gestapo Holck har fått vite at Birgit kan russisk. Hun ble tatt en dag hun satt og lyttet til radioen, hun ble voldsomt mishandlet fordi hun ikke vil angi noen ....

Den 8 mai kommer Overlege Heyerdal og henter Birgit i fengselet. Det viser seg at Overlegen er ikke bare lege, men leder for Milorg i Nord Norge. Det har blitt fred i Norge og hun kan russisk, slik at de kan sette i gang arbeidet med å få fangene hjem til sine hjemland.

Birgit hadde ei venninne Tekla. Hun får brev fra henne om at hun har tatt valget, og reist med kjæresten Otto, til Tyskland. Birgit sin andre venninne Anne-Lise, tok hun avstand fra når hun gikk over til nazistene og støttet dem, i starten av krigen. Broren til Anne-Lise er Harald som ble dømt til fengsel på livstid, for drap. De som mishandlet Birgit ble dødsdømte, etter en tøff rettsak.

Birgit ble en etterspurt kvinne som var språkmektig, og ble lokket inn i mange ulike jobber. Ikke alle var like lurt å ta, noe hun skjønner etter hvert. Ansatt som sekretær ved den Norske Ambassaden i Moskva, opplever hun litt av hvert. Hun treffer igjen fangen fra sykehuset, Sasja. Det utvikler seg til et mareritt ...les selv.

Del 4 av boka, den omhandler juli 1952-juli 1953. Der treffes de fire jentene igjen. Det var ikke gått like bra med alle, de var skadet på mange vis etter hva de hadde vært utsatt for under krigen.  Birgit ble landskjent for mistanke om at hun var KGB agent, og det ble en skikkelig traumatisk opplevelse for henne, etter flere år. Hvordan det gikk med Nadia, Anne- Lise og Tekla må du lese om selv....

 En veldig spennende og godt oppbygd bok, som jeg slukte over et par kalde dager. Jeg synes selv jeg har lest mange bøker om hendelser fra krigen. Men, denne boka forteller så godt om ting som virkelig har hendt. Mang av disse hendelsene, f.eks. at det var fanger fra så mange ulike land som tyskerne fraktet til Norge som arbeidskraft, det var ukjent for meg. 

Bak på boka står det at romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser. Epilogen var veldig oppklarende og god å lese, synes jeg. 

                    En frittstående bok i Trude Teige mormor-trilogien:

 1.bok Mormor danset i regnet -2015,

 2.bok Morfar pustet med havet 2021. 

Utgitt 2024 av Aschehaug, 320 sider. Kjøpt selv.  

"Ingen Anger" av Tommi Kinnunen

 

En helt ny bok av den finske forfatteren som skrev: Der fire veier møtes. 

Krigen nærmer seg slutten, Lappland og Finnmark er brent ned og folket evakuert. Vi er i Narvik, vinteren er over og det går mot fred i Norge, året er 1945. Vi møte i denne boka fem finske kvinner som jobbet for tyskerne. De hadde helt vanlige jobber som sykesøstre, vaskeriarbeidere, kantinearbeidere osv. (Det var helt nytt for meg at så mange kvinner finske kvinner jobbet for tyskerne under krigen, i Norge.)  Tyskeren prøver å rømme landet, de ble fraktet tilbake til Tyskland og mange av kvinnen som hadde jobbet for tyskerne ble med båtene når de dro fra Narvik hav. Men hva som ville skje med de finske kvinnene, når Norge atter ble fritt viste de ikke, de som var igjen. De tenkte seg fangeleirer, eller at de ville bli skutt. 

Nordmennene kom og innkvarterer de finske kvinnen til fangeleirer i Tromsø og der ble de brutalt snauklipt på hodet, med barbermaskin. Så ble de satt på fire lastebiler og derfra skulle de raskest fraktes videre ned til Oslo for så å bli sendt til Hangö i Finland, til fangenskap. De var ca. 10 kvinner på hvert lasteplan, noen hadde små barn med seg.                                                                    

Av de fire lastebilene sakner den siste bilen farten og kjører i motsatt retning mot grensa, det er de kvinnen vi følger i boka. Lastebilsjåføren er en human nordmann og slipper de ti kvinnen av etter en lang kjøretur på vanskelige veger. De skjønner ikke at sjåføren har satt de av til frihet, slik at de kan gå over grensa og videre til Finland. Det går sakte opp for dem at de skal ikke fraktes vekk for å skytes, men at de er frie. De begynner sin vandring mot den finske grensa og etter en lang vandring ser de en varde som er markert, det er grensa. 

De går og går, så ser de et telt eller en lavvo. De er slitne, sultne og de skjønner at det må være grensevaktens, men han er ikke der. De går inn der og sover første natta. Tidlig neste morgen skjønner fem av kvinnen, om de oppholder seg der, vil de bli tatt. De fem kvinnene tar beina fatt og vil går mot Rovaniemi, de skjønner hvor de var for de har lenge kjent igjen det kjente fjellet. 

Vi blir kjent med de ulike kvinnen og høres deres fortellinger om hvordan og hvorfor de slo seg med tyskerne. Irene er den av kvinne vi blir mest kjent med og er hovedpersonen. Hun var gift med organisten som var en spesiell og sær mann. De hadde sønnen Henrik, som dro hjemmefra så fort han kunne og kom sjeldnere og sjeldnere hjem til han aldri kom mer.  

Siiri, en stolt og freidig kvinne hadde vært lærer i tysk, men fikk tilbud om å bli tolk og dro. Hun ble som en leder for gruppa der de vandret mot Rovaniemi. Veera har gitt seg med for å glede tyskerne, noe hun også levde av før krigen, alle viste at hun var bygdas hore. Katri, en ung jente som var lei av å være mor for alle småsøsknene etter at moren døde og ble styrt av den veldig religiøse faren. Hun hadde jobbet med å vaske lik. Aili var en eldre kvinne som var sykesøster og ble sendt til Finnmark for å jobbe i sykehusbrakka. Hun var gammel og hadde vonde bein, ville hun klare turen? 

Disse fem kvinnen begir seg ut på den lange turen hjem, de går og går i dagevis-ukevis for å komme hjem. På vegen hører vi deres historier og hvordan de havnet i Nord-Norge og hva de har opplevd. De forteller ikke så mye om seg selv til de andre, men hva de har opplevd, sett og hørt er sterke saker. Det er nedbrente hus og nesten ingen folk langs vegene. EKs.De ser en kvinne ved en løe og hun tok vennlig imot dem, men mannen kastet dem ut i snøværet når han kommer hjem, da han ser at de har barberte hoder, - og roper etter dem "horer". De føler skammen og skjønner at de må skjule hodet. De ser og møter både velvillige folk og de som skyr dem på sin veg.  Det skjer naturligvis mye underveis, mer sier ikke jeg ......

Irene er den vi hører mest om, hvordan hennes ekteskap har vært. De siste sidene i boka var sterke, men jeg skjønner hennes valg. Hvordan ville det bli å gå tilbake til et vanlig liv etter det de opplevde? Mennene dro i krig og kom hjem med ære, men kvinnen ble dømt og måtte leve i skammen resten av sitt liv. 

Dette er en feministisk roman, en bok om hva kvinner opplevde av skam, tap av identitet og de umulige valgene de måtte ta underveis. En uhyrlig sterk roman om fellesskapet de hadde på ferden og tausheten om seg selv og årsaken til hvorfor de dro for å jobbe, for tyskerne. 

Kan absolutt anbefales, veldig bra!

Utgitt på PAX, 2021, 287 sider Leseeksemplar fra forlaget.

Andre som har omtalt boka: Tine

Dette er hans fjerde bok på norsk, de tre andre finner du min omtale av her