Jeg har valgt meg ut en diktsamling som heter "Ei natt på jorda"
Sjå lyset kverv og mørkret sig
Or dagens sprekk og sprunger
I natt gror det syner fram
Og ljod frå alle tunger
Vi samlas her, frå aust til vest
Og leitar, kinn mot kinn
Vi skraper lysets restar opp
Og deler det vi finn
Vår veg var lang, vår møde stor
Vi hadde tungt å bere
Vi flydde frå vårt eige land
Der rettferd skulle vere
Der rådde svik, der flamma hat
Og krigen, bror mot bror
Vi flydde frå ein heim i
brann
Og frå ei herja jord
Den djupe natta strøymer inn
Vi søker livd og gløyme
Ei lita
stund sig augo att
For det vi helst vil gløyme
Men syner gir oss ikkje kvild
Når mørket dreg oss med
Og tanken er forvilla fugl
Som leitar etter fred
Hele diktsamlingen er et oratorium (dvs: et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor). Det bygger fritt over tekstene fra Jesaja og ble fremført i regi av Norsk Kirkeakademiers Fellesråd, som et ledd i markeringa av Bokåret 1993. En flott bok, med små henvisninger til scenen, som i skuespill.
Teksten ble skrevet vinteren 1992-93 da en tankbåt krasjet mot kysten av Shetland, brakk i to og det ble mengder med olje som flommet ut i vannet og inn mot land, og skapte kaos i landet. Samtidig pågikk krigen i Jugoslavia, med krig, drap og vold, blant annet fordi: religion, ur-gammelt hat og etniske motsetninger hadde bygd seg opp.
Jeg synes disse linjene passer inn, nå i dagens kaotiske verden. Derfor fant jeg fram denne boka fra bokhylla mi. Utgitt på Cappelens Forlag 1993.
Paal- Helge Haugen (fra Wikipedia) har skrevet veldig mye bra, han regnes kanskje ikke enda som en blant de store gamle "Klassiker", men for meg er han en klassiker. Han var en som var utrolig populær på 90 tallet og ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris på den tiden.
