Viser innlegg med etiketten utgitt 2002. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utgitt 2002. Vis alle innlegg

onsdag 15. november 2023

Kerstin Ekman "Vargskinnet, Morgen kommer" bok 2 .

 


Denne boka forteller om livet til Elis, Myrten og Kristin (Risten)1940-1970

1. ste boka i serien heter Vargskinnet, guds barmhjertighet.   

                                   
Oslo, 9 april 1940:  Elis bor i Oslo og sitter og ser på lerretene sin, som ingen vil ha nå når krigen er på vei til Norge, han holder seg for seg selv, han er en einstøing. Han prøver å leve av kunsten sin, men det er ikke lett. Han møter en dag Dagmar og tankene hans går til gamledager, det er gått mange år siden han dro hjemmefra.  
Hvor hører han til? Han vil til Trondhjem kanskje det er bedre der, han har med bilder og det blir utstilling, og salg. Han føler at det er uttrykt å være i Trondheim, han går nordover mot Grong. 

 Elis fant den fisker-hytta han bodde i som for over 25 år siden. Vinteren 1941 hadde han kravler seg ut av Norge og over grensa til Sverige. Til fisker-hytta kommer en gamling og to fille fanter. De to var rømte fanger fra gruvene i Norge. Baltere, slite utsultede karer i dårlige klær. De var i svært dårlig forfatning, men sakte og sikkert fikk han og gamlingen dem til Svartvattnet, i sikkerhet. 

Kristin eller Risten som hun ble kaldt, opplevd selv mye under krigen, Hun hadde vært fosterdatteren til Hillevi og Trond, i Svartvatten. Hun, same-jenta som kom til familien Halvarsson tre år gammel. Hun giftet seg med samegutten Nila.  De bodde i Langvasslia på norskesiden og drev med rein. De hadde sønnen Mats, og forteller om turen hun opplevde under krigen når hun skulle født Klement. Her hører vi hvordan tyskeren behandlet samene og reinen deres, de kom med stadig nye forandringer om rein beite osv. Svigermoren Nanna lærte henne mye, men Risten følte seg aldri helt akseptert hos samene. Mannen hennes Nila døde, hun ble alene med de to sønnene. 

 Livet er ikke enkelt for folkene i Svartvattnet i Jemtland, selv om dette stedet ligger i Sverige. Krigen påvirker alle i grenseområdet. Hillevi og Trond sin datter Myrten har blitt 20 år i februar 1942, da var det -45 grader i Svartvattnet. Hun hadde fått seg en kjæreste, men opplevde en forferdelig handling han gjorde.

Elis er tilbake etter krigen, han har truffet Myrten. Elis forteller ikke Myrten hvem han egentlig er, hvor gammel han er og hvor han kommer fra. Moren hennes Hillevi liker ikke at Myrten er sammen med den mange år eldre mannen. Hun vil snakke med han om barnet som døde, i 1919 (1.boka). og forlangte at han må forsvinne. 

Elis hadde jobbet på et glassverk og drar tilbake i bransjen som designer. Myrten drar hjemmefra til Stockholm med sin hemmelighet, som ingen får vite noe om. Heller ikke Kristin (foster-søstera) får vite noe. Myrten får jobb i et vaskeri, hun har blitt med barn, men røper ikke barnefarens navn. Hun forteller ikke dette til moren, som vil komme og besøke henne. Myrten juger og dikter opp en historie, om at hun skulle reist til Frankrike. Hun mister jobben, kommer til et mødrehjem "Ludderkåken", der er det flere gravide jenter, men hun vil ikke føde der. Hun kommer seg tilbake til Stockholm, får datteren Ingefrid, som hun etter en vanskelig tid skjønner at hun ikke kan ta vare på. 

Kristin flyttet hjem, fosterfaren Trond blir syk, død. Hillevi i sjokk. De selger butikken, for broren Tore er ikke i stand til å ta hånd om den.

Elias Elv, skal ha utstilling i Stockholm. Myrten er nysgjerrig på han, men tørr ikke gå dit, er redd for å møte han, selv om hun har lyst. Han har i mange år jobbet med design av glass. En spennende og fin historie om glassindustrien. Eldbjørg var 19 år og satt lam i rullestol. Hun var datteren til eieren av glassverket Elias var blitt 43 år, han frir til henne og de gifter seg. Vi hører litt om livet hans og følger han helt fram til 1970 da han og Eldbjørg er på bilferie i Europa.

Siste fortellingen om Hillevi er at hun gifter seg med forfatteren, så ble hun altså gift til slutt....




En god historieforteller er Kerstin Ekman, det skal være sikkert. Jeg liker godt henne skrive og fortellerstil, men det tar meg ofte litt tid å skjønne hvem som forteller hva, når det blir nytt avsnitt. Boka var spennende og voldsom, men flotte historiske tilbakeblikk på hvordan samfunnet har endret seg. Denne historien handler om grenselandet Norge-Sverige og noen havner i Norge og andre i Sverige. Elis eller Elias blir man ikke helt klok på, for hvor gammel er han egentlig?

En litt lang omtale, men dette blir som en huskeliste for meg, ser fram til at siste boka blir ledig på biblioteket.

Kerstin Ekman er en Svensk forfatter som har blitt 90 år.
Utgitt på svensk og på norsk i 2002, Aschehoug 409 sider.   

søndag 4. desember 2022

Trude Teige "Havet syng" bok 1.

 


En fin kjærlighetshistorie fra 1800tallet, fra fiskermiljøet på Sunnmøre.

  
Denne gangen er det ikke krim, Turid Teige skriver om, Dette er hennes første bok som kom ut i 2002. Det er en roman fra Sunnmøre fra 1800 tallet. En historisk roman, hvor sann den er vet ikke jeg, men mye mulig. Trude Teige er fra Fosnavåg, som er administrasjonssenteret i Herøy i Møre og Romsdal, og det er der handlingen utspiller seg.

Vi møter Kristiane som er født inn i en los familie, hun er en sterk kvinne som har lovet faren at los-nummeret hans, skal ikke gå ut av slekta.  Det blir et forlis og mannen til Kristiane, Anders og faren dør på havet, i et voldsomt uvær. Kristiane sitter på steinen sin og venter på dem, hun er ved å fryse i hjel da Lars, hennes nabo og barndomsvenn finner henne. Hun er forfrossen der hun i stormen har ventet og ventet på at losbåten skal komme hjem. Lars får henne i hus og hun kommer til kreftene igjen. 

Hun var gravid da Anders døde og hun føder en sønn som hun kaller opp, Vesle Anders. Etter noen mnd. kommer overmakta og krever å få los- nummeret hennes, men hun vil ikke gi det fra seg. Hun ber om å få beholde det, men det kan hun ikke som kvinne i et mannsdominert kystmiljø. De lager en avtale, om at hun må gifter seg med en los innen et gitt tidsrom, et og et halvt år. Hvor skal hun finne en mann, som både kan og vil jobbe som los? 

Lars er hennes gode venn og hun mykner helt når hun ser sønnen Anders sitter hos Lars, han leker og tuller med han. Så det ender med at Lars blir stefar til gutten. Kristiane har mye å styre med og hun drar til Ålesund. Der skjer det mye, både av flotte selskaper, en kjekk mann Frederik. Hun forhandler seg fram til gode priser på fisken. Ikke bare for seg, men for alle fiskerne som leverer fisk i Ålesund. Hun står på krava om rettferdig lønn. Kristiane er en sterk kvinne i mange saker, men ikke i kjærligheten. Skal hun velge plikt eller lidenskap i livet?

Kristiane og Lars jobber hard, han for å klare los testen og fiske. Hun med drift av gården etter at moren døde. Eline, søstera med hareskår har vært til stor hjelp, hun trodde aldri hun skulle få en mann, så stygg som hun var. En enkemann, Magnus trengte pass av barna og der ble hun gift. Var han den rette for henne, han var ikke helt god?

Årene går og Lars og Kristiane er flinke folk og har store tanker og tjener mye penger. De er framsynte og utfører store byggearbeider osv. Hun kan ikke glemme Fredrik og da han dukker opp igjen, da får Kristiane passet sitt påskrevet som det heter......

 Veldig fine skildringer av hvordan menneskene levde på 1800tallet. Særlig hvor hardt livet kunne være både på havet, - på land og økonomisk for mange. Skildrer også bymiljøet opp mot fiskermiljøet og hvor vanskelig Andrine byjenta, fikk det i fiskermiljøet.

 En bok jeg hygget meg med. Bok nr. to om Kristiane er klar.   



Utgitt 2002, roman, Lest av Silje Breivik, 5timer, 50min. lydbok Storytel

mandag 13. januar 2020

"Illusjonenes bok" av Paul Auster




Auster sin bok gjorde et sterkt inntrykk på meg!

David Zimmer opplevde en tragisk flyulykke hvor hans kone og to sønner døde. Han mister nærmest fotfestet og livet hans endres totalt, men en halv flaske whisky foran TV hver kveld, ble livet. 
David var professor i litteraturvitenskap da ulykkene skjedde, han får enorme summer i forsikring,men hva skal han med alle pengene? Deler ut til familie og organisasjoner, de betydde ingenting for han og gir til ulike fond og legat. 

En kveld sitter han og ser på en film om stumfilmens historie på Tv. Der dukker en mann opp ved navnet Hector Mann. Denne filmen hadde premiere den 23. november 1928. Ca. to måneder etter forlot Hector leiligheten sin. Han hadde ikke tatt med seg noe og alle trodde han var død og at dette var den eneste filmen han hadde laget. Han forduftet fra jordens overflate. Hvor ble han av?

David begynner å granske dette og finner ut at Hector har laget mange filmer. Dette blir han helt hekta på og reiser rundt i Amerika og til Europa for å studere disse filmene. 
Hector sin bart, fikk David til å le, det var noe han ikke hadde gjort på et halvt år. David satte alt inn for å finne ut litt om mannen. Han vil se alt om stumfilm komikeren Hector Mann, som forsvant.  Hans elskede kostyme i den hvite dress, her var det en karakter og et tempo han likte.  

Tre mnd. brukte han på reisen og skrev en bok om Hector Mann de neste 9 månedene. Mye fra stumfilm-tiden hadde forsvunnet. Men alt håp dukker opp, for i 1981 kom en pakke med en film, de neste tre år ble slike anonyme pakker sendt til seks  ulike steder i Amerika, totalt 12 filmer. 
Dette ble en tid hvor David jobbet så hard at han skjøv ulykken, litt bort. Han måtte fordrive tiden til noe, han viste ikke at det skulle bli til en bok.

To mnd. etter at boka kom ut fikk han et brev fra Frida Spelling, hun sier han må komme til Blue Stone Ranch, Terra del Sueno (Drømmeland) i New Mexico. Kom til oss, Hector er snart 90 år, jeg er hans kone.  

Hvorfor skulle han dra dit? Han var ferdig med boka og hadde andre ting å drive med!
Han hadde kjøper seg et ensomt liggende hus og tatt på seg en jobb som oversetter for en tidligere studiekamerat, det jobbet han med da. 

Men en dag kommer Alma på hans dør og vil ha han med til New Mexico. OY, det ble en skikkelig vending i hans liv og fortellingen. 

Alma forteller om Hector sin fantastiske flykt, om Dolores og Brigid. Hvordan han endrer navn og treffer Nora. Hans litt spesielle jobb med Sylvia og hvordan han traff Frida. Litt av noen historier jeg ikke røper.

Alma skriver bok om Hector og er naboen til Frida og Hector i Terra del Sueno, hun vet alt om hans liv og det skal vise seg blir skjebnesvangert for henne. Det viser seg at i Mexico har Hector laget 14 filmer, i eget filmstudio sammen med kona Frida. De har inngått en avtale som skal settes i gang da Hector dør, han dør og avtalen settes ut i live av Frida. Det blir dramatisk!

Dette var en bok med mange fortellinger, spennende og ville historier fra Hector sitt liv og alt det kunstneriske de hadde gjort og fått til sammen. Men, Frida var livredd for at noen skulle kunne kjenne igjen Hector, så det ble svært dramatisk for alle. 

Hector sin inderlige skaperkraft, og stå på vilje om å leve videre tross det som skjedde rundt han var ganske voldsomt: - 1929 da han forlot huset. -Da han ble skutt. - og da sønnen døde.
Han levde ut livet sitt på tross av alt og skapte vanvittig mye, som ingen fikk se.

Denne boka skaket meg faktisk, særlig fordi jeg er et skapende menneske selv og vil gjerne vise hva jeg driver med.

Jeg likte den veldig godt! Utrolig bra!
Det har faktisk tatt meg to dager før jeg klarte å sette meg ned å skrive noe fornuftig om denne boka, uten å røpe alt for mye av innholdet. Den var spennende, trist og lykkelig om kjærlighet og tap på mange plan. Og psykiske reaksjoner. Det er for resten noe han skrev mye om i boka: Usynlig. også.

Jeg digger Auster sine bøker, han skriver fantastisk bra. Jeg har bok: 4. 3. 2.1 i bokhylla, den har jeg begynt på, men er så stor og tykk. (Skulle vært to bøker, denne er som en tykk stor bibel).

Fantastisk bra lest inn av Sigurd Myre, men jeg er lykkelig for at jeg samtidig hadde boka, så jeg kunne lese og se selv hva som skjedde.


lest av Sigurd Myhre
spilletid 9.52
Lytte eksemplar


Originaltittel: The Boook of Illusions 2002
sider 327
Lånt på Biblioteket


NB: Denne står på 1001 bok lista til Elida, så dette er absolutt et bra lesetips.

mandag 19. november 2018

Larsen, Britt Karin "Det kan komme fine dager"





Er det noen gang, at noe er for seint?


En voksen kvinne snart 60 år, har reist til familiens gamle hus ved fjellet, hennes barndomshjem som nå bare brukes som hytte. Hun har leilighet i byen men liker seg veldig godt i barndommens rike, nå når hun har blitt enke. Hennes mann, Sven er død, de har to døtre som synes moren skal selge stedet.
Hun er en estetiker og elsker alt det skjønne i livet, blomster, naturopplevelser, flotte opplevelser hun har på reise, men savner en å dele disse opplevelsene med. Tenk å kunne gå i fjellet og nyte naturlivet, og dra på turer til utlandet, sammen med en mann. Døtrene er over 30år og hun glefser til dem at de bør skaffe henne barnebarn snart, de blir sure.

Det er et ungt par med to barn som har kjøpt det gamle huset noen hundre meter unna henne. Barna der har hun blitt gode venner med og en dag er farfaren, Leon der. Han skal være der en stund for å male tak osv. Det blir naturligvis en match.

Dette høres litt kjedelig ut, men det dukker opp mange spørsmål eks abortspørsmålet?, HHmm. Dagsaktuelt tema. Moren angrer på en abort hun tok, mens datteren mener det er helt naturlig og hun har gjort det.  
Voksne folk som inngår ekteskap på nytt i moden alder, hvordan takler barna det og mye annet i livets hverdag.  
Var ekteskapet hennes det perfekte eller lyttet hun for mye og fulgte ektemannen Sven sine ønsker, fremfor sine egne ønsker. Slike ting er det hun plutselig har begynt å vurdere atter at hun ble enke.

Jeg synes Britt Karin beskriver damen på 58 år som litt gammel, det er man da ikke? 

Boka utkom i 2002. Hovedfokus er følelser og samhandling mellom medmennesker boka handler om. Det er en moderne kvinne som beskrives, hun er kloke og har varme følelser for alle medmennesker. 
Dette er en bok om tanker og følelser man har lov å ha, når man rydder i hjemmet sitt. Rydder og brenner mannens klær, familiefoto og barnas etterlatenskaper, hva ønsker de at hun skal ta vare på?

Jeg dro til biblioteket for å finne en tynn bok, etter mange tykke.  Jeg har lest så lite av Britt Karin som er en venninne av en av mine venninner og har bare lest tre bøker av henne før, litt flaut. Vi bodde jo begge litt nord øst for Elverum i mange, uten at jeg ble kjent med  henne. 


Utgitt på Tiden 2002
147 sider
Lånt på biblioteket

mandag 26. februar 2018

Stenseth, Bodil "Sonja Henie, Kvinne på is"


Dette var en mer beskrivende biografi om Sonja Henie (1912- 1969)

Jeg har skrevet om biografien som Sonja Henie sin bror Leif Henie har skrevet. Han trakk ned alle negative ting om henne som han kunne få ned og det opptil gjentatt flere steder tilsammen tre, fireganger fikk vi den samme leksa. Den var for farget av deres fiendskap fordi han ikke arvet henne.

Denne boka er mye mer en biografi og stemmer mer med virkeligheten, føler jeg. Den forteller om samtiden og dekker Sonja sitt liv på en litt mer anonym eller si rettferdig måte. 


Bildet av Sonja, 11år med skøytene, hun var med i OL 1924 i Chamonix.

Sonja Henie hadde et spennende og fantastisk liv på mange måter, men hun var en hardt arbeidende kvinne.  Hun hadde faktisk 4 karrierer i løpet av sitt 57 årige liv.
1. Hun var sports-jenta fra hun var 11år.
2. Hollywood - stjerne, den best betalte sies det
3. Forretningskvinne, hun drev alle skøyteshowene sine
4. Kunstsamler. Hun og mannen Niels Onstad står bak kunstsenteret på Høvikodden


Sonja Henie var en tøff gutte-jente allerede fra hun var liten, tålte alt og var røff.  Hun var en grossererdatter og familien hadde mange penger, så de satset alt på Sonja og hennes skøyter. Det har jeg skrevet mye om i den andre bokomtalen om Sonja, som broren har skrevet. Jeg tar ikke og repeterer det, se her.
Men noe særlig til barndom og ungdom hadde hun ikke, hun trente og levde et liv som voksen.
Sonja sin stor idol var ballett-danseren Anna Pavlova, hun så henne i 1928 i Oslo og etter det begynte hun den nye stilen, å danse på skøyter, ikke bare gjøre ulike kunstløp som gikk på ulike figurøvelser.

Allerede i 1920 går kvinnen inn på mennenes revir, både politisk, innen sport, kunst og yrkesliv. Det kan betraktes som en "Kvinnerevolusjon". Det var på en ny tid. Kvinnen kastet korsettet med snorer og spiler. Nå er det hofteholderen som skal holde strømpene på plass og brystholderen skal klemme brystene så flate som mulig. Skjørtene kryper lenger og lenger opp til knærne. Noe som betyr større bevegelsesfrihet for kvinnene og likestilling for kvinner til å drive med sport.
Kvinnemoten og Coco Chanel suser frem og kvinnen begynner å gå i bukser eller «Slacks" som det het.

Kvinnen skulle være slanke, solbrune og energiske. De skulle være kvinner i bevegelse, ikke kvinnebevegelse. Den amerikanske kulturen med sport og underholdning var kommersiell, den var industri. De fem største sports-kvinnene i verden er utenkelig uten den moderne amerikanske kulturindustrien. De fem som regnes som pionerer og var superstjerner den gangen var:
De regnes som litt umulige jenter, som gikk inn på guttas arena:
Molla Bjurstedt Mallory, tennis.
Suzanne Lenglen, tennis. 
Helen Wills, tennis (egentlig norsk)
Gjertrud Erdle, svømmer, svømte over den engelske kanal, på bedre tid enn menn.
Sonja Henie, skøyter. Ingen idrettskvinner ble så berømt som Sonja Henie. Allerede i 1929, 17 år gammel gikk hun under navnet «The American girl". Hun var sunn, frisk, sterk, slank, selvbevisst, målrettet og modig. Det eneste som var negativt var at hun så barnslig ut i ansiktet, men stilte i spektakulære antrekk. Kostymene var det moren som stod bak og hun var hennes store støtte i alle mange år. Etter USA oppholdet i 1930 ble hun mer fokusert på klær og "Sex appeal"

En del av Kvinnerevolusjonen er også Sigrid Undset, hun fikk nobelprisen i 1928, det var stort.


Fra et av is-showene hennes. Hun trente veldig mye, men slet med å holde seg slank.
Det sies om Sonja at hun var kald og hard, blank og glatt som stål. På sine skøytejern danset hun og laget den vakreste kalligrafi. dette brukte hun visuelt i mange reklamer, noe hun drev mye med. 

Allerede i 1936, 25 år gammel gikk hun sitt aller siste konkurranseløp. Hun var uovervinnelig og hadde gjort kunstløp til kunst, de andre var idrettsutøvere.

Sonja kom inn i Hollywood sin drømmefabrikk og var skuespiller der fra 1937 og spilte inn 12 filmer. Hun danset på isen til fengende musikk og fabelaktig dans og i en verden full av sladder, rykter og halvsannheter drev hun freidig og frekt fram både i film og forretning.

I 1938 var det avstemning blant amerikanske lesere om verdens mest populære personer:1. plass Charlie Chaplin. 2.plass prinsen av Wales og 3. plass Sonja Henie, 22år.  Da var hun var en godt betalt skuespiller og var populær i reklamen.

Sonja blir amerikansk statsborger i 1940 og gifter seg for 1.st gang med Dan Topping. I -42 må han ut i forsvaret og Sonja må lede bedriften hans. Drømme kvinnen i Amerika.
Men, alle var ikke like fornøyd med Sonja sitt syn på nazismen. Sigrid Undset som også opphold seg i Amerika, brukte derimot navnet sitt i Amerika og talte og skrev Norges sak. Sonja gav ikke en krone til Norge under krigen og var "venn med Hitler". Sonja var utrolig gjerrig og gav aldri driks, til noen, sies det. Både Sonja og Kirsten Flagstad var to store navn i Amerika, begge hadde sviktet og det var utilgivelig mange folk i Norge.

Etter krigen sank besøkstallene på kinoen, noe som også skyldes at TV kom for fult i Amerika. Sonja hadde mange skøyteshow i Amerika, og tjente mye.  I det 2. ekteskap med Winthorp Gardier 1949 - 56 begynner Sonja og drikke, noe hun ikke har gjort før. Hun har et voldsomt sinne og kjefter og smeller, men moren vad alltid ved henne side.


Dette bildet er morsomt med Fay Emerson, Sonja, Edith Piaf, Judy Garland og Ginger Roger. Det står ikke når bildet er tatt men fra -50 tallet tipper jeg. 

Sonja drev med skøyteshowene sine og det etter 18 år drar hun hjem til det norske publikum og holder et show i 1953 og et stort show i 1955. Hun fikk kjempe god mottakelse og det virket som alt hatet mot henne, var vekk.

Modell av Kunstsenteret på Høvikodden, med arkitektene Jon Eikvar og Svein Engebretsen

Ekteskapet mellom Sonja og skipsreder Niels Onstad, skjedde i 1956. De var begge opptatt av kunst og var kunstsamlere. Sonja på 1600-1700 talls malerier, mens Niels samler på moderne Non figurativ og abstrakte kunst. Sonja selger sine bilder og sammen kjøper de inn mye moderne kunst.Sammen får de bygget Henie Onstad kunstsenter som åpnet i 23. august 1968.


Dette er den store åpningsdagen i 1968 på Henie Onstad kunstsenteret på Høvikodden 
Dette er en uke før bryllupet til Sonja Haraldsen og Kronprins Harald. Kong Olav i forgrunnen.
Sonja ser sliten ut, synes jeg. Hun hadde kreft og døde 12.oktober 1969, under en flyreise hjem til Norge.

Bilde av Sonja i 1928 og 1968

Sonja vant: 3 gull medaljer i OL, st. Moritz - 28, Lake Placid- 32, Garmisch-Parkenkirchen, -36.
6 Europamesterskap fra 1931-36, 10 Verdensmesterskap fra 1927-36 og 8 Norges mesterskap.
Hun spilte inn 12 spillefilmer fra 1937- 1958 

Hun var en av den første som kombinerte toppidrett og underholdning. Hun tjente millioner av dollar og var vår tids moderne idrettskvinne som endte som kunstsamler og mesen.  
Takk for flotte stedet: Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden!

Dette er ikke et resyme fra boka, men noe av det jeg ikke tok med i den første boka jeg omtalte: Min søster Sonja. Den er mer privat om henne, som søster.
Hvorfor jeg har lest disse to biografiene om Sonja Henie, er fordi jeg skal hedre henne med et smykke: "Hommage til....", i mitt prosjekt «Kvinneskikkelser»

Alle bildene er fotografert fra denne boka.
Utgitt på Pax, 2002
sider 268 + oversikt
Lånt på biblioteket