Mimir Kristjansson «Pappi»

                                            En troverdig, vond og kjærlig bok om sin egen far.

Dette var en sterk bok, som handler forholdet Mimir hadde til faren sin.  Mimir hadde en god oppvekst, selv om faren var alkoholiker og moren mye syk. Faren ble så skuffet over at det sto så lite om han i boka Mimir skrev om moren sin, Mamma er trygda. Derfor måtte faren også få en bok som omhandlet helt andre ting enn morens sykdom. Dette er en bok som på ingen måte er trist og kjedelig, men ærlig og modig skrevet av en som selv har arvet et alkoholproblem, eller han han det?

Boka startet med at Mimir må dra ned til Spania, fordi faren hans har død. På flyet ned til Malaga må han styrke seg på noen små flasker Underberg. Mimir forteller om barndomsminner, faren var en god far, morsom og snill far. Han var ingen dårlig mann selv om han drakk, svært mye.

Hytteboka er en sentral kilde som Mimir ofte går tilbake til for å minnes. Faren er fra Island og har nok arvet drikkingen etter sine forfedre, sier han. Drukkenskapen har gått i arv, mener Mimir. Han sier selv at han ofte skal ut å ta seg en øl eller to, men det ender både med ti og flere.  Hvorfor lyve om at man drikker. ....

Jeg skjønner at både mor og far til Mimir var glad i en fest, men det er først på Pappis 50 årsdag at moren får nok av farens drikking. Da avtalte de at de begge skulle ha noen hvite mnd. Det ble tre mnd. fra jul til påske uten drikking. Mimir ble ikke blandet inn i kranglene eller diskusjonen foreldrene hadde, for da snakket de kinesisk og det skjønte ikke Mimir et ord av. 

Når moren ble syk overtok faren morens jobb. Hun fikk kreft og Pappi var livredd for å bli enkemann. Hunden Backus, var hans gode venn. Han var flink til å gå turer med han, men en hund har ikke evig liv, så det ble trist når hunden døde. Det tok ikke lang tid før han fikk seg ny hund med samme navn.   

Jeg har hørt denne boka som lydbok, der Mimir selv leser. Det gjør han meget bra og det er fantastisk flott å høre hvordan han hjerteskjærende forteller om sitt og farens liv.

 Anbefales, den sier mye om drikking, og man kan undre seg over at noen må drikke så mye. Her får man kanskje noen svar på det man lurer på...... 

Lydbok 3timer15 min, Book bites, 2024

Dronning Ingebjørg Guttormsdatter 1103- 1123

 

Hvorfor vet vi så lite om Dronning Ingebjørg fra Høvdingsetet Steig på Hundorp?

Dette er en bok som ramser opp en del dronninger, men jeg har konsentrert meg om en av Dronningene. Det er Dronning Ingebjørg Guttormsdatter, fra Hundorp. Jeg har valgt å hedre henne til utstillingen til utstillingen jeg skal være med på i Galleri Ullinsvin, Vågå. Den åpner lørdag, der har jeg med ti av mine Hommage smykker, Tre av dem er helt nye og med røtter i Gudbrandsdalen, det vil si fra Våga til Lillehammer. Etter åpningen kommer det mer om hvert enkelt smykke på min blogg: Ingun Kleppan. på min blogg Ingun Kleppan. Der kan du se hvem de åtte andre kunsthåndverkerne er og lese mer om utstillingen.

Dronning Ingebjørg Guttormsdatter 

Gudbrandsdalen har fostret en Dronning, gift med Øystein Magnusson, konge 1103-1123. Ingebjørg ble født på Høvdingsete Steig på Hundorp, Sør Fron. Barnebarn etter Steiga - Tore fra Steig.  Øystein Magnusson f.1088 var sønn av Magnus Berrføtt. Han ble samkonge m. broren Olav (d.ung). Ingebjørg er en av de to norskfødte dronninger fra sagatiden.

Harald Hardråde døde i 1066, ved Stanford Bridge. Han hadde to sønner Olav og Magnus. Olav Kyrre ble Konge 1066-1093. Magnus sin sønn Håkon vokste opp på Høvdingsete Steig, Hundorp. Når Olav Kyrre døde ville fosterfaren «Steiga-Tore» ha Håkon Torefostre til konge. Det endte i en stor konflikt, hvor Steiga-Tore ble hengt, ca. 70 år gammel.

Sønnen til Olav Kyrre, Magnus Berrføtt ble Konge, 1093 -1103. Sønnen til Magnus, Øystein Magnusson, f 1088 ble Konge 1103-1123. Han giftet seg med Steiga-Tore sitt barnebarn Ingebjørg Guttormsdatter, antakelig i en politisk allianse mellom to mektige ætter. De fikk datteren Maria. Ingen av disse kvinnen er mye omtalt, historisk.  

Historiske fortellinger kan fortelle at Olav Haraldsson (Olav den hellige) var på sin kristningsferd i 1021. Gjennom Skjåk og Lom og innom mange steder før han stoppet på Fron, der «Kristningsmøte» skulle være. Et møte mellom Dale-Gudbrand og Tor Istermage, fra Steig som var hovgode for gudbrandsdølene og hadde høy status. Tor og Olavs tante Isrid ble gift, litt seinere, de fikk sønnen de kalte «Steiga-Tore», det betydde blodsbånd mellom Steig og kongeslekta. Steiga-Tore ble søskenbarn med Olav den hellige og Harald Hardråde, og det er Steiga-Tore som gir Harald kongsnavnet «Den siste viking» i 1049. 

Harald Hårdrådes sin sønn Håkon Magnus vokste opp på Steig, han fikk i 1095 kongsnavnet Steiga-Tore og ble rikspolitikker.  Steiga-Tore gikk mot kong Magnus Berrføtt i et opprør, som gikk veldig galt. Steiga-Tore ble tatt til fange og drept (hengt). Steiga-Tore sin sønn Guttorm drev gården vider på Fron, og hans datter Ingebjørg Guttormsdatter fra Steig, blir gift med Magnus Berrføtt sin sønn Øystein Magnusson, han delte kongemakta med broren Olav til han døde i 1115.

Slik ble Ingebjørg dronning. Hun er en av de to norskfødte dronninger fra sagatiden. Gården Steig på Hundorp har fostret ei dronning, en konge og kronet en konge.    

Gården Steig ble først omtalt som kongsgård i 1177, da birkebeinerne under Sverre Sigurdsson hvilte der i to uker. I historien fortelles det at Steig ble brukt som kongsgård når kongen reiste mellom Oslo og Trondheim, frem til 1570.                                                                                                                                                                                                              

Kort info: Samkongedømmet 1050-1130

Harald Hardråde døde i 1066, var konge 1045-1066 han hadde to sønner Magnus og Olav.

Magnus Haraldsson fikk sønnen Håkon Magnusson,vokste opp på Steig.

Olav Haraldsson Kyrre konge1066-1093 (Olav Digre) gift svenske Astrid Olavsdatter -Magnus Berrføtt

Håkon Magnusson Torefostre  «Steiga -Tore», -sønnen Guttorm, fikk datteren Ingebjørg, Steig

Magnus Olavsson «Berrføtt» 1093-1103, gift, svenske Margreta, Øystein, Sigurd Jorsalfar, Olav

 Øystein Magnusson 1103-1123, gift med Ingebjørg og samkonge m. Olav Magnusson, døde 1115. 

                                                                                                                                             

Kilder: Boka: Norges Dronninger gjennom 100 år av Nils Petter, https://www.steig-gard.com, Og Hundorp sin hjemmeside. https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/1000-ar-gamle-steig-gard/ved   August Evensen.

Jeg må finne ut mer om broren til Øystein, han som er mer kjent som Sigurd Jorsalfare:            Fra boka til "Norges Dronninger gjennom 1000 år" nevnes det litt om Sigurd Jorsalfare. 

Etter at Sigurd kom fra sin mangeårige ferd til Jerusalem, giftet han seg med datteren til storfyrsten Mstislav i Holmgard, hun het Malmfrid. Hun fikk ingen sønner, bare en datter etter 10 års ekteskap. Sigurd ble lei Malmfrid, og hun ble dårlig behandlet av Sigurd. Han ble betraktet som sinn-syk og var stygg mot henne på alle vis, forteller denne boka.

Jeg får ikke alle historiene til å stemme, med andre bøker og annet jeg har lest, det er litt frustrerende. Men, nå har jeg lånt meg boka «Jakten på Sigurd Jorsalfare" av Øystein Morten og har begynt på den. 

Magnus Berrføtt døde i 1103, den gang ble alle tre sønnene samkonger, Sigurd var da 13år, han dro av gårde på pilgrimsferd 18år gammel og fungerte noen få år som samkonge med Øystein. De var svært ulike og  det ble lett uenigheter mellom dem. Broren Olav døde 16 år gammel. Mer historisk stoff kommer om kongene på 1100 tallet, og mye mer historie om Sigurd Jorsalfare. 

Kjartan Fløgstad "Dalen Portland"

 

En roman jeg ikke skjønte helt, da jeg leste den første gang i 1977.

Etter å ha lest diverse andre bøker av samme forfatter,  og - jeg har blitt eldre og mer samfunn og politisk orientert, nå synes jeg denne boka var svært bra. Dette er en underholdningsroman, med politisk vinkling og mange fantastiske fortellinger. Jeg føler at  man er med i en drømme verden, hvor alt kan skje, samtidig som vi følger den industrielle utviklingen i Norge. Her er det så mye som skjer hele tiden og de mest utroligste hendelser skjer, noen lystige andre som om man er med i et mareritt.

Det er mange personer som nevnes, men det er to hovedpersoner som vi følger. Den en er sjømannen Rasmus Høysand, som drar ut i verden og opplever de mest utrolige ting fra båten og ulike land. Mest fokus er det nok på all galskapen som skjer i Colombia. Nå har jeg vært i det landet to ganger, og i flere av byene forfatteren nevner, så det er spennende for meg å lese om. De handler om alt han kom ut for: - å bli lurt, -jobbet med farlig ting, -ble robbet noen ganger og tatt som fange av ulike bander. Det høres kanskje litt vilt ut, men jeg som har vært opptatt av Colombia i over tretti år, synes ikke historiene er helt ville. Eks. tenk bare på hva Ingerid Bertancourt  opplevde, i de 6 og et halvt år hun var fange hos FARC.

Til slutt kommer Rasmus seg hjem til Norge, utdanner seg som bibliotekar og treffer Ulla. Hun er ei over-klasse jente fra Eiksmarka.  Hun sier at faren er rik, reaksjonær og er en høyere mann, like vond som Ivan den Grusomme. Det i bryllup deres, Rasmus skjønner Rasmus, at årelang utdanning og makt er det folk streber etter, men han forventer noe annet. Rasmus mener at disse folka og særlig faren til Ulla er den mest uvitende og egosentriske menneske han noen gang hadde møtt. Rasmus forlater festen......

Den andre hovedpersonen er Arnold Høysang, han som finner seg i alt og lar seg dirigere i av de høye herrer i det sosialdemokratiske samfunnet Norge forlanger. Arnold er industriarbeideren og representerer Norge og utviklingen fra industristedet Lovra osv. Arnold var livredd for ikke gjør noe galt, en troskyldig, sjenert ung gutt. Ingunn ble forelsket i han og de ble gift og fikk fire barn. Vi følger dem gjennom flere år og kan danner oss et bildet av hvordan man etablerte seg fra 50tallet, med militærtjenesten, familieforøkelse, bilferier og husbygging osv. Arnold den stødige, sindige mannen som gikk på jobben som industriarbeider og fikk litt mer makt etter hvert.......

Forlaget sier om boka:  Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1977

Forlaget sier om boka: 

Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap.

Ellers har jeg lest: Boka Nordaustpassasjen den handler også om Colombia, der ligger det med bilder fra vi var der siste gangen og stedene som er omtalt i boka. 

Bøkene  Due og drone og Grand Manilla er også ganske så politiske og samfunnskritiske. En god forfatter, jeg liker forteller stilen til. Ganske sær og spesiell, men må være skjerpa. 

Etter å ha lest om Kjartan Fløgstad (fra wikipedia). Han har et enorme forfatterskap, det merkelig at jeg ikke har fått med meg flere bøker av han, (kun 4), for jeg har flere av denne karen i bokhylla som vi har fått, eller arvet. 

Utgitt på Samlaget 1977, 213 sider, nynorsk. Fra egen bokhylle. 

Cora Sandel « Bare Alberte»

                                                    3 og siste bok i trilogien om Alberte,

I denne boka følger vi Alberte til Bretagne i begynnelsen av boka, hun og flere venner hadde tilflukt der, rett etter 1. verdenskrig. Det er til sammen tre par, med to barn, som kommer og går i huset. Alberte og sønnen «småen» på 5 år, Sivert kom på korte besøk.  Elli ell og Lissel som sliter i parforholdet og Chan og Pierre, med datteren Marte på 8 år. 

Pierre har vært i krigen og blitt skadet i en sverd duell. Store skader i ansiktet og armen, noe fingre er borte også. Han har endret seg totalt, men prøver å skrive historier, men er ikke inspirert nok. Han har utgitt en bok, og får ikke til mer. Han er nærmest psykisk ustabil. Det er regn i dagevis og alt blir ganske ubehagelig, for alle. 

Krigen generelt snakkes det nærmest ikke om, men det skinner igjennom mange opplevelser som drypp gjennom hele boka, særlig fra Pierre, og seiner da Alberte og Sivert flytter tilbake til Norge. Elli ell hadde fått en kasse med bøker. De er alle opptatt av ulike filosofer og kaster nytt liv over sjelelivet og psykoterapien. Diktere er overflødig mener Pierre. Etter hvert som tiden går de hverandre litt på nervene, blir sjalu på hverandre og sjalusi blir det også blant kvinnene..

Sivert kommer etter et langt fravær, han har tjent mye penger på maleriene sine, kjøpt seg ny garderobe osv. Han tar tak i sønnens oppdragelse, han synes Alberte duller for mye med han. Dessuten må det bli slutt for å kalle sønnen «Småen» han har faktisk et navn, sier Sivert. 

Noe har skjedd i vennegjengen, Alberte og Sivert glir fra hverandre. De er tilbake i Paris, og livet er ikke enkelt. Sivert bestemmer seg for å dra hjem til Norge, og han skal ta med seg sønnen, forteller han. Alberte hva med henne?

Hun blir med Sivert hjem til hans foreldre, til Sørlandet. Sivert sine foreldre har gamle holdninger, er religiøse og Alberte føler at hun ikke er velkommen der, hun passer ikke inn og det ble en vanskelig tid for henne. En litt trist slutt, som kom litt uventet. Jeg hadde nok trodd at Alberte vil stå opp litt mer for sine rettigheter.  

En liten tankevekker er at denne triologien ligger vist nok svært nært opptil hennes eget liv. Hun skrev jo under pseudonym Cora Sandel, men het Sara Cecillia Gørvel Fabricius 1880- 1974. Jeg har biografien om henne i bokhylla,  så den skal jeg lese nærmere til sommeren.

Denne boka kom ut i 1941, da ble noen av sidene sensurert vekk, fordi de var antitysk. I denne lydboka er disse med igjen. Denne var nok den svakeste i trilogien, litt mye prat, men tok seg  opp på slutten.

Lydbok 12 timer. Utgitt: 6. aug. 2023 Forlag: Gyldendal Norsk Forlag

Kerstin Ekman "Vargskinnet, Morgen kommer" bok 2 .

 

Denne boka forteller om livet til Elis, Myrten og Kristin (Risten)1940-1970

1. ste boka i serien heter Vargskinnet, guds barmhjertighet.   

                                   

Oslo, 9 april 1940:  Elis bor i Oslo og sitter og ser på lerretene sin, som ingen vil ha nå når krigen er på vei til Norge, han holder seg for seg selv, han er en einstøing. Han prøver å leve av kunsten sin, men det er ikke lett. Han møter en dag Dagmar og tankene hans går til gamledager, det er gått mange år siden han dro hjemmefra.  

Hvor hører han til? Han vil til Trondhjem kanskje det er bedre der, han har med bilder og det blir utstilling, og salg. Han føler at det er uttrykt å være i Trondheim, han går nordover mot Grong. 

 Elis fant den fisker-hytta han bodde i som for over 25 år siden. Vinteren 1941 hadde han kravler seg ut av Norge og over grensa til Sverige. Til fisker-hytta kommer en gamling og to fille fanter. De to var rømte fanger fra gruvene i Norge. Baltere, slite utsultede karer i dårlige klær. De var i svært dårlig forfatning, men sakte og sikkert fikk han og gamlingen dem til Svartvattnet, i sikkerhet. 

Kristin eller Risten som hun ble kaldt, opplevd selv mye under krigen, Hun hadde vært fosterdatteren til Hillevi og Trond, i Svartvatten. Hun, same-jenta som kom til familien Halvarsson tre år gammel. Hun giftet seg med samegutten Nila.  De bodde i Langvasslia på norskesiden og drev med rein. De hadde sønnen Mats, og forteller om turen hun opplevde under krigen når hun skulle født Klement. Her hører vi hvordan tyskeren behandlet samene og reinen deres, de kom med stadig nye forandringer om rein beite osv. Svigermoren Nanna lærte henne mye, men Risten følte seg aldri helt akseptert hos samene. Mannen hennes Nila døde, hun ble alene med de to sønnene. 

 Livet er ikke enkelt for folkene i Svartvattnet i Jemtland, selv om dette stedet ligger i Sverige. Krigen påvirker alle i grenseområdet. Hillevi og Trond sin datter Myrten har blitt 20 år i februar 1942, da var det -45 grader i Svartvattnet. Hun hadde fått seg en kjæreste, men opplevde en forferdelig handling han gjorde.

Elis er tilbake etter krigen, han har truffet Myrten. Elis forteller ikke Myrten hvem han egentlig er, hvor gammel han er og hvor han kommer fra. Moren hennes Hillevi liker ikke at Myrten er sammen med den mange år eldre mannen. Hun vil snakke med han om barnet som døde, i 1919 (1.boka). og forlangte at han må forsvinne. 

Elis hadde jobbet på et glassverk og drar tilbake i bransjen som designer. Myrten drar hjemmefra til Stockholm med sin hemmelighet, som ingen får vite noe om. Heller ikke Kristin (foster-søstera) får vite noe. Myrten får jobb i et vaskeri, hun har blitt med barn, men røper ikke barnefarens navn. Hun forteller ikke dette til moren, som vil komme og besøke henne. Myrten juger og dikter opp en historie, om at hun skulle reist til Frankrike. Hun mister jobben, kommer til et mødrehjem "Ludderkåken", der er det flere gravide jenter, men hun vil ikke føde der. Hun kommer seg tilbake til Stockholm, får datteren Ingefrid, som hun etter en vanskelig tid skjønner at hun ikke kan ta vare på. 

Kristin flyttet hjem, fosterfaren Trond blir syk, død. Hillevi i sjokk. De selger butikken, for broren Tore er ikke i stand til å ta hånd om den.

Elias Elv, skal ha utstilling i Stockholm. Myrten er nysgjerrig på han, men tørr ikke gå dit, er redd for å møte han, selv om hun har lyst. Han har i mange år jobbet med design av glass. En spennende og fin historie om glassindustrien. Eldbjørg var 19 år og satt lam i rullestol. Hun var datteren til eieren av glassverket Elias var blitt 43 år, han frir til henne og de gifter seg. Vi hører litt om livet hans og følger han helt fram til 1970 da han og Eldbjørg er på bilferie i Europa.

Siste fortellingen om Hillevi er at hun gifter seg med forfatteren, så ble hun altså gift til slutt....

En god historieforteller er Kerstin Ekman, det skal være sikkert. Jeg liker godt henne skrive og fortellerstil, men det tar meg ofte litt tid å skjønne hvem som forteller hva, når det blir nytt avsnitt. Boka var spennende og voldsom, men flotte historiske tilbakeblikk på hvordan samfunnet har endret seg. Denne historien handler om grenselandet Norge-Sverige og noen havner i Norge og andre i Sverige. Elis eller Elias blir man ikke helt klok på, for hvor gammel er han egentlig?

En litt lang omtale, men dette blir som en huskeliste for meg, ser fram til at siste boka blir ledig på biblioteket.

Kerstin Ekman er en Svensk forfatter som har blitt 90 år.

Utgitt på svensk og på norsk i 2002, Aschehoug 409 sider.   

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

Maren Uthaug "Og sånn blei det"

 

 

Barnet som flyttet med far fra Nord Norge, til stemor i Danmark

 Knut er norsk, gift med Rihtta som er same, de bor i Nord Norge. Ekteskapet går ikke helt på skinner og Knut treffer en dansk kvinne, Grethe. Rihtta blir forbanna på Knut fordi han har forelsket seg i den andre kvinnen, Grethe. Rihtta synes at han burde slår seg sammen med denne Grethe, og han tar med seg det syv år gamle jenta Risten til Danmark! Slik vokser Risten opp. Hun fikk navnet Kirsten i Danmark. 

Risten/Kirsten hadde svært god kontakt med sin bestemor Ahkku, hjemme i Kautokeino. Bestemoren var læstadianer og trodde på de underjordiske og mye annet spesielt, som hun fortalte fortellinger om. Risten var en oppvakt jente som elsket å tegne, hun tegnet til alle tider, gjerne folk som kom innom og alt annet som hun opplevde. 

I Danmark glemmer hun mer og mer av livet i nord, men får en god venn i Vietnameseren Niels, som bor i kjelleren hos Grethe. Grethe er derimot den stemor ingen ønsker seg, hun er dominerende, herskesyk og tror ikke barn og ungdom har egne tanker. Hun har noen merkelige tanker om barn, og synes disse to barna er vanskelige å skjønne seg på. 

Kirsten og Niels finner på mye rart, og en dag må han ut av huset. Kirsten reagerer på sin måte...Plutselig skaffer Grethe seg flere hunder, som hun overdriver foringen av, så de blir plagsomt feite. Hun diller med hundene som om det skal være barna hennes?! 

Årene går Kirsten, blir mor og reiser til Nord Norge for å besøke moren sin. Et møte som etter en stund får henne til å føle noe for Rittha, moren sin.

Dette er en sterk bok om å bli forflyttet som liten vekk fra mor, familien, kulturen og alt det kjente fra barndommen, som hun kjenner hun har i seg. Hun finner noen tegninger hos moren, som hun har tegnet som barn.  Hvem er jeg? hvem er mor? Faren min, hva feiler det han? ...her røper jeg ikke mer.... spennende avslutning.

En velkomponert og fin bok, som tar opp mange fine temaer, absolutt verd å få med seg. 

Utgitt på Samlaget i 2022, 239 sider, Bookbites.

Maren har samiske røtter, flytte til Danmark som syvåring. Denne boka er ikke biografisk, Les mer om Maren Uthaug her.

Abida Raja "Frihetens øyeblikk" av Håkon F: Høydal

 

 En sterk og viktig bok om kvinnefrigjøring. 

Abida er storesøsteren til Abid Raja. Boka til Abid har jeg hørt som lydboka, han selv boka. Det var en skremmende oppvekst hans opplevde, og hvordan han ble behandlet av foreldrene er sjokkerende.  Han slet blant annet med en tarm som lakk, og som foreldrene ikke tok tak i, for de nærmest ble tvunget til å skjønne at han måtte behandles. Faren kalte Abid for en feilvare. 

 Storesøsteren Abida født 1973, den eldste av søsknene Raja. Hun var ei lita jente da hun ble med foreldrene til Pakistan første gang, der forlot de henne hos besteforeldrene. Foreldrene dro hjem til Norge. Hun snakket bare Urdu når hun kom tilbake til Norge for å begynne på skolen på -80 tallet. Hun kunne ikke norsk og alt var ukjent, Adiba kjente ingen på skolen. Hun var norsk statsborger, - men levde i en pakistansk familie, med pakistanske regler og oppdragelse. 

 Faren var en streng mann, som slo både barna som kom som perler på en snor og kona si, når det ikke gikk slik han ville. Faren ba ofte barna om å finne pinner som han kunne bruke til å rise dem med, når de hadde gjort noe galt. Faren var sjefen og bestemte alt i hjemmet. F.eks.: Abida fikk ikke delta i svømmeundervisning, pga. religion. osv. Hun fikk heller ikke gå i Norske klær, slik venninne gjorde. Faren kalte henne ei tispe, som ville gå i bukser. 

 Som ungdom fant Abida noen brev som faren hadde gjemte, der kom det fram at hun skulle giftes bort i Pakistan. 18 år gammel ble hun tvangsgiftet med en mann hun ikke liker, i Pakistan. Han var også en svært voldelig mann, og voldtar henne ofte. Sammen med denne mannen fikk hun fire barn, etter at de flyttet til Norge. Mannen jobbet mye, men alle barna og Abida var livredd han. 

 Abida klarte å flykte fra han og klarte å skape sitt egnt liv. Men for et fryktelig nedverdigende liv hun må ha levd i alle disse årene sammen med mannen sin. Det var heller ingen enkel sak, å få hjelp. Hun ble giftet bort det året hun skulle begynne på vg. skole i 2. kl., så hun hadde ingen utdanning. Hun viste egentlig lite om hva en skilsmisse innebar, før hun dro fra mannen sin. Som Norsk jente med Pakistanske røtter viste hjelpeapparatet, den gang lite om hvordan de skulle forholde seg til Pakistanske jenter som trengte hjelp.  

   Det tok syv år fra boka ble påbegynt til Abida endelig torde å slippe boka. Abid (broren) sin bok var opplysende og jeg endret mitt syn på han. Han støttet henne i ekteskapsbruddet og å gi ut boka. 

Abida sin bok synes jeg var en grusom historie. Har lest noen slike bøker før, men hennes liv må ha vært forferdelig. Med alle voldtektene, som er seksuale-lovbrudd. Hvordan han snakket til henne som skitten hore og hund. Ufff

 Les den eller hør den som lydbok i Storytel. Kanskje vi alle kan lære noe og skjønner mer om hvordan mange kvinner kan ha det.

 Lydboka utgitt på Kagge forlag. Det er yngste datteren som leser, utgitt som bok 2022, lydbok 2023

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 

Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.

Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.

 

"Den jødiske familien Glass" av Hadley Freeman

 En historie, men med et litt annet innhold enn de vanlige fortellingene om jødenes historier fra 2. verden krig.

Hadley Freemann, er en amerikansk journalist bosatt London. Hun fant en skoeske full av informasjon om familien og søskenflokken Jehuda, Jakob, Sender og Sala Glass, hjemme hos moren etter hennes død. De flyktet fra pogromen og fattige kår i Polen, til Paris på 1920 -tallet. Da de kom til Paris byttet de navn til Jacques, Alex, Sander og Sara Glass. Dette er historien som barnebarnet Hadley Freeman, som er journalist, har skrevet etter mange års leting i arkiver osv.

Boka handler mest om Alex og Sala/Sara. Men først kort om familien Glass

Alex, (Sender) var bare 14 år da han dro til Paris, og begynte i skredder-faget. Han ble venn med Marc Chagall som også var jøde.  Chagall viste han vegen inn i kunstens verden. Som 20-åring startet Alex selv med motehuset "Alex Maguy" (nytt navn som var ikke jødisk) for seg selv og sin første visning hadde han i 1937, der han fikk han strålende omtale, men ingen salg. Han solgte tegningene videre til to ulike motehus, som skapte uro i miljøet. Men, det skulle ende seg, med at han virkelig slo seg opp og hadde etter hvert 60 personer på lønningslista si. 

Han var estetiker, moderne og så muligheter og fikk ideer til sine kreasjoner fra samtiden, og fra kunstens verden. Han var en mann som hadde en vennekrets som var kunstnerne som vi kjenner, Edith Piaf, Chagall osv., mange kunstnere fra Montmartre. Christian Dior var også hans venn og seinere tegner hos Alex.  Dette må ha vært en spennende mann, tenker jeg. 

Alex meldte seg inn i fremmedlegionen og var med i kampene om Narvik i 1940. Han ble dekorert for bragden han gjorde under felttoget i Narvik og ble etter krigen mistenkt for å være kollaboratør, slik mange innen moteverden opplevde.

Sara (Sala) var forfatterens bestemor og hun fortalte ingenting om sitt liv. Sara ble i 1937 gift med jøden Bill, noe Alex ordnet. Han skjønte at hun måtte vekk fra Paris og jødehatet. Livet som gift, ble ikke det hun drømte om. Savnet etter familien sin og det å være fransk var viktig for henne, hun lengtet til Paris, og til familien sin.

Hun reddet livet sitt under krigen ved å være i USA. Først i 1948 dro hun tilbake på besøk til familien sin i Paris. Paris var knust og et trist syn møter henne og de to guttene hennes på 7 og 3 år. Etter ni mnd. i Frankrike reiser de tilbake til USA. De flyttet og slutter å feire jødiske dager, de levde et anonymt liv i USA. Guttene lærte seg både fransk og amerikansk. De skriftet etternavn fra Freimann til Freeman. En av dem Ronald, er faren til forfatteren.

Henri, gift med Sonia. De ble i Paris under krigen. De registrerte seg aldri som jøder og hadde falske ide-kort. Sonia snakket flytende tysk, og berget seg flere ganger på det. Henri jobbet med mikrofilm og reddet mye dokumenter for Frankrike. Selskapet til Henri gikk strålende og de gikk fra arbeiderklassen til overklassen i Frankrike etter 2.verdenskrig. De avsto fra jødedommens og ville bare leve som vanlige franske innbyggere.

Jacques (Jackob), drev en pels-forretning i Paris, gift med Mila. Han ble fanget januar 1942 og kom til fangeleieren Pithiviers. Han fikk permisjon da Mila fødte datteren Lily. Så dro han tilbake til Leiren og ble 17. juli 1942 send med Fangetransport 6 til Auschwitz, på et overfylt tog i tre døgn, uten mat og drikke. En kjent transport hvor 928 mennesker ble sendt av gårde og bare 91 overlevde krigen. Jacques døde 6. oktober 1941, bare 18 km fra stedet han ble født. 

 Alex fortalte svært lite fra krigen. (han hadde skrevet ned noe selvbiografisk stoff). Var han en kollaboratør? Han og Jean Baptiste Seytour flyttet til Nice, til familie Piem, under krigen. Der bodde også Christian Dior, Alex sin tidligere tegner. De tre flyttet videre til Cannes. Det var tre motehus under krigen i sør Frankrike som holdt det gående, det var Chanel, Hermes og Alex Maguy. 

Alex åpnet i 1941 salong i Cannes og ansatte 12 medarbeidere. Det ble også et møtested for motstandsfolk. Han ble tatt, og sendt med tog til en fangeleir, han klarte å hoppe av toget og bodde et år på landet hos en familie og kom seg gjennom krigen. Litt av en luring, en mann som kunne å sno seg skjønner jeg. 

 Picasso og Alex. Boka har mange bilder.

Han startet motehus Alex Maguy i Paris etter krigen og det varte fram til midten av 1950 tallet. Da var slutt, for det bare konfeksjon som var populært. Han la ned motehuset og Alex starte et galleri i stedet. Der alle kunstnere vennen stilte ut. Picasso ville ikke stille ut i Paris, men i 1961 dro Alex tilbake til Cannes, og overtalte Pablo Picasso til å stille ut i galleriet sitt. De ble svært gode venner og det ble mange utstillinger av Pablo Picasso i Alex sitt galleri, et vennskap som varte livet ut.  Alex ble en meget rik mann, og solgte bilder over hele verden, og donerte bort mye kunst i ulike sammenheng.

Sala/Sara og Bill ble boende i Amerika, men Sala var veldig ofte i Paris. Hun savnet livet i Paris i USA, og når hun var i Paris savnet hun Bill og tenkte på hvordan han hadde det. Ekteparet kranglet stort sett om alt, når de var sammen. Som er lek de ikke kunne leve uten, tenker jeg. 

Absolutt en bok jeg synes var spennende og helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Den handlet mest om Alex og hans venner og uvenner. Hvordan han drev på og ble veldig rik på all sin kunst. Spennende å høre hvordan han fikset livet under krigen.  

Til slutt: Litt morsomt at tre av barnebarna etter søsknene Glass havnet i motebransjen, som det står om i etterordet. En godt skrevet biografisk roman, hvor vi virkelig skjønner Hadley har dobbeltsjekket alt som er mulig å sjekke av sannheter og usannheter. Er man interessert i kunst og mote-industrien er dette den rette fortelling om hvordan Alex og de andre i motebransjen hadde det, før og etter krigen. Det var ingen dans på roser den gangen heller, som nå. 

Anbefales på det varmeste! 

Jeg var litt usikker på om jeg skulle orke å lese enda en bok om jødenes historie, men bokomtalen jeg fikk fra Pax fikk meg til å se at denne boka hadde en helt spesiell, spennende og sann historie, som trigget meg. Det angrer jeg ikke på, selv om jeg synes starten var tung. Det var litt forvirrende at forfatteren bukte de jødiske og europeiske navnene på medlemmene i familie, om hverandre. Jeg måtte ha en lapp for å hele tiden se, hvem var nå det? Bortsett fra dette var det en spennende og ganske så ulik alle andre fortellinger fra krigen som jeg har lest før. 

En bok jeg fikk lest ferdig i august, men ikke fått skrevet ferdig før nå. (hadde heldigvis notater). Litt mange jern i i ilden og ting som har skjedd. 

Lese-eksemplar fra Pax utgitt 2022, ugitt på norsk 2020, 349 sider + 30 sider, notater osv. 

Selv om jeg har mottatt lese-eksemplar fra forlaget, har jeg ingen forpliktelser. Jeg skrive hva jeg mener om boka.

Andre lignende historier som bygger på biografisk stoff fra besteforeldrenes F.eks:  Frida Grünfeld, sin bok.

Torgrim Eggen "Aksel Jensen biografi. Fra smokken til ovnen"

Biografien om forfatteren med alle mytene, kvinnehistoriene og galskapen

En bok jeg fikk lyst til å lese etter å at Sissel Gran nevnte denne biografien i boka si som jeg akkurat leste i juli. Jeg har faktisk bare lest Junior av han før og når  jeg fant biografien om Axel Jensen på Storytel, fordelt på 7 lydbøker, Axel 1932- 2003

Bok1: Handler  om Axel Jensen sin barndom og ungdomstid. Han var sønn av fetevarehandler Finn Jensen, Oslo/Trondheim. Faren vokste fra arbeiderklassen til å bli en stor mann i slakter bransjen og drev mange forretninger etter hvert. Han forlot sin kone Fredrikke og seks barn for å slå seg sammen med en rødhåret kvinne Agot. Aksel var en av hans sønner som faren dro fra og unge Axsel hadde liten kontakt med han. Dvs. faren fulgte ikke opp barna sine.  Edel Buchard tar hånd om lille Axsel i 1937 seinere tante Dagny, Finns søster.  Det vil si at  Axsel var en krevende gutt, så det ble et familieprosjekt å oppdra gutten. 

Axel var en eventyrer og var egenrådig. Han klarte å få seg artium og dro ut i verden på ulike ferder, både nedover i Europa og seinere til Afrika. Utrolig spennende fortellinger, men han brukte ikke sine opplevelser til å skrive bøker, i begynnelsen. Han var mest opptatt av å fortelle sære historier som lignet litt på Hamsun, eks: med hovedpersoner som  Nagel osv.  Det var seinere i sitt forfatterskap han skildret sine reiser og hva han hadde opplevd.

Bok 2, 4timer 7 min: Den handler mye om hans reiser til Afrika, fra 1954. Hvor han bodde med tuaregene i ørkenen og andre folkeslag med ulike overbevisninger. Det var mystikk, spiritisme og mange merkelige ting han og vennene hans var opptatt av å drev med. F.eks spåing i Taråkort, og tro på sjebenen som man blir spådd. Han skriver og skriver får noe ut i avisen, men ikke bra nok tekster til at bøkene blir gitt ut. Han treffer Marianne Ihlen 1954 og forlover seg med henne, han er stadig på reiser.

Bok 3, 3timer : Hydra, intrigenes øy 1957-62 er tema i denne lydboka. Axel og Marianne blir inspirert til å dra til Hydra. Et fattig men lever et fuktig liv. Marc Chargall er der og tegner en bok. Axel får 10.000 kr fra Groth til å skrive et bok. Han kjøper et hus på Hydra, hvor han og Marianne bo. Axel finner en ny kvinne og Marianne treffer Leonard Cohen. Axel er ingen familiemann, kun en egosentrisk mann. Mye dop og et helt vilt liv lever Alex og vennene, med LSD og andre sentralstimulerende midler. 

Bok 4,  3t 24 min: 63- 68. Axel lever et playboy liv og møter Luice som han gifter seg med 6.feb 1963. Etter en mnd er hun lei Norge, å bo i kollektiv  og Axel, hun drar hjem til USA. Axel flytter inn hos tanten og begynner i pølsmakerlære, noe som ikke er noe for han skjønner vi. Det er 3. gangen han kommer hjem, fattig og trenger penger , for skrive gjør han ikke.

Lena som han kjenner fra Hydra (L. Cohen sin tidligere kjæreste) blir Axel sin nye kvinne. De vil vekk og flytter fra Oslo til Irland og videre til London. Lena får sønnen  Jacob i 1964. De lever fra hånd til munn og strever. Kun en pub kveld i mnd, men Alex liker seg. De flytter til Fredrikstad, og Alex er opptatt og facinert av Lsd, han prøver ut alt mulig. i 1967 får han datteren Camilla med Lena, ekteskapet halter, hun skjønner han har andre kvinner. Alex opptatt av politikk, taler for Vietnam. 

Bok 5:  3t 13min "Fantastisk" 1968-74. han publiserer ingenting i disse 5 årene. Fortellingen om Lem, naboen til Eb, jobber han med, men det går sakte. Han knytter til seg Terje Brofors - mer kjent under navnet Puchwagner og andre tegnere. Harald Medbø er også en av hans venner ( han som lejte munken i Nidarostommen). Aksel bor sammen med Astrid Bye, men hun doper seg for mye og det bli slutt. Han treffer den indiske Prathiba, gifter seg med henne og drar til India, et land han har drømt om å dra til, de opplever mye og han, utgir boka "Mor India" utgitt 1974.  

Bok 6: 4t, 3min 1974 kjøper Axel Galliasen Zevs fra 1905. Det skal vise seg å bli et dyrt prosjekt (mange dyre  reperasjoner), de hadde den som bolig i 16 år. Utrolig hvordan Axel kunne få så mye penger til drømme-prosjektet sitt om båt ekspedisjonen til ....

I 1976 drar de for andre gang til India, fordi faren hennes er syk og Axel drar opp i fjellene til et forlatt hotell. Der finner han mye int. stoff og begynner i Maranchaens vinterpallas.

Utover i åttiårene er går det opp og ned med alt. Boka Junior og Senior kom ut, men med mange kritiske blikk. Forholdet til barna sine og hvordan det går med dem, får vi høre om, ikke oppløftende. 1985, oppsøker Camilla faren. Det viser seg at Tale (Ingas datter) og Camilla (Lenas datter) er halvsøsken. Tale har respekt for faren, hun utgir boka. Axel (sønnen til Marianne) går det dårlig med. Jackob, alle elsker han, han vanker sammen med kunstnerspirer som ung, men det går dårlig med han. Louis, sønnen han fikk med Ponam (datteren til Prathiba) gikk det heller ikke godt med, hun og Axel motes på Gaustad psykiatriske sykehus. Omsorgsfull far var han ikke. 

1984, drar de med båten ut av den svenske skjærgård til England, for å reparere båten, det blir en skummel overfart, hvor mye skjer. Etter det vil han dra til Egeerhavet, men strander i Oslo og Axel blir festival-keiser ikledd hvit dress av Poesi-festivalen i Oslo 1985. Morsom om hvordan Axel jobber og hvordan det gikk. Axel står også ansvarlig i 1986.  

Bok 7: 2t 33min. Den siste boka handler mye om Salman Rushdie- saken. Aksel lider av sykdommen ALS  og blir sengeliggende, det byr på godt og vondt. Makt og maktesløshet, kunne det være en ny tittel på en ny bok. Han ligger vanligvis på dagtid 1995, om kvelden kommer venner og han sitter i rullestol. Axel er ikke en enkelt person å pleie, Prathiba blir kontrollerende og sliten av alle pleierne, etter mange år. Han skriver og skriver, særlig i avisene og Alex kaller den Nimbus-rapporten. I 1998 får Prathiba ansvaret for å pleie han og flere hjemme. Han mister synet og får diabetes og er lam fra snippen til tærne. Han får god hjelp tilslutt, også med å ferdigstille noen bøker, men er de virkelig skrevet av Axel eller er det mye diktning av Erik (pleieren hans) som tolker og skriver ned hans upubliserte skrift som blir boka Jumbo i 1998.

Dette har vært en utrolig flott skrevet biografi over livet til Axel. Han var en ganske sprø fyr, som sikkert var ganske så umulig å leve med. Alt dopet, sinnet og den egosentriske fremferden hans. Men, han må ha hatt mye sjarm og vært en god ambassadør for seg selv som klarte å fikse så mye ang. penger, forskudd på utgivelser av bøker det ikke ble noe av. Hans ville og lite planlagte utfordringer som reiser, festival osv. Litt av en impulsiv, morsom og utrolig godt beskrevet bok ang. tidsbilder, navngitte folk osv. Takk til forfatteren som leste boka sevl, veldig bra.   

Utgitt på Storytel i 7 lydbøker. Utgitt 2019. Torgrim Eggen fikk Brageprisen for denne boka i 2019 og Språkprisen 2020.

Andre som har lest boka: Tine og Anita (fant ikke omtalen)

Dette ble i hu og hast skrevet, måtte bare få skrevet ned noe fra notatene mine. Jeg reiser på en liten ferietur til Sverige i morgen, så her går det fort i svingene for tiden. 

Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skog"

Jeg lånte denne boka og fikk startet å lese i den på hurtiglån i 14 dager, de dagene forsvant kjapt og boka måtte leveres. Via andre blogger fant jeg ut at den var på Book Bites, det var fantastisk bra. For det er lang ventetid på biblioteket. 

Jeg trodde først at boka hadde mange fortellinger/noveller, men skjønte snart at alt hadde en sammenheng, etter hvert. 

I den første fortellingen, hører vi Helge fortelle noe han hadde opplevd. Han så lyktene til en bil i vannet. Tenk han kunne ha reddet det menneske i bilen, hadde han ringt, men han gjorde ikke det.

Hovedpersonen i boka er Syvert Løyning, 19 år gammel og har dimittert fra militæret, året er 1986. Han treffer igjen gamle venner, det handler om vennskap, fotball, festing, kjærlighet og sladder. For ikke å glemme moren og lillebroren, Joar som han er flink til å ta seg av. Faren er død, og en dag finner Syvert noen russiske brev som faren etterlot seg? Han finner en som kan oversette brevene til norsk. Dette kommer som et sjokk på han, men sier ingenting om dette til moren og broren. Oversetteren, Krag låner han boka "Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij, du skal lese den som betaling, sier Krag. Syvert får mange rare tanker og begynner å tenke på sitt liv,  opp mot boka til Dostojevskij. 

Syvert er stormforelsket i Lisa, og da moren er på sykehuset og han passer Joar får han besøk av Lisa. Hun, 16 år gammel hadde nok andre forventninger til Syvert. Han jobber ida i et begravelsesbyrå, inntil han skulle finner ut av hva han ville studere. En fortelling om ungdomstid, krav, drømmer om sitt liv og forventningene til det annet kjønn.

Historien om den russiske trailersjåføren som opplever et mareritt. Ble ranet for bil og klær midt på natten og ble skadet. Flyktet i bare underbuksa, var det noen folk som kunne hjelpe han? Politiet... Han møter vi igjen og alle de små sidehistorien faller nydelig i sammen til slutt. 

Andre del handler mest om Russland, og studenten Alevtina, vi får også et blikk om hennes  historier fra ungdomstiden. Hun var en søkende ung kvinne, som endte med å studere biologi, noe som ikke alltid var like enkelt som alenemor med sønnen Seva. Hun var en flink, ensom, stille og arbeidsom student. At hun torde å prøve fleinsopp, var litt sjokkerende. Hun ble både biolog og lege. Alvetina drar sammen med sin sønn, Seva som har blitt voksen for å feire farens 80 årsdag. Hun sliter med følelsene for faren som har det vondt og forholdet til sønnen som ikke oppfører seg slik hun ønsker. Han betrakter seg som voksen og vil gjøre hva han vil. 

Syvert drar i nåtid til Russland, han har giftet seg med Lisa og de har voksne barn og han har blitt begravelsesagent med eget firma. Han skal treffe Alevtina, og har mange drømmer om hva han skal oppleve, det blir både nedturer og oppturer på turen. Her i denne romanen er det også den apokalyptiske situasjonen, med ekstrem varme og det underlige lyset som han beskrev i boka "Morgenstjerne". Det er dette som binder disse to romanen sammen. Hva skjer mellom himmel og jord? 

En veldig spennende roman, om historie, oppvekst, biologi, teknologi, livet etter døden og mye rart. Jeg ble helt i begynnelsen litt irritert på alle historiene, men det tok ikke lang tid før alt falt på plass fortellerteknisk. Knausgård har tatt et fint, spesielt og godt fortellergrep, slik at den ble spennende også. Jeg har storkost meg med denne boka, og kan absolutt anbefales.  

Forlaget oktober 2021.775 sider. Lydboka 24timer 27 min