Kjartan Fløgstad "Dalen Portland"

 

En roman jeg ikke skjønte helt, da jeg leste den første gang i 1977.

Etter å ha lest diverse andre bøker av samme forfatter,  og - jeg har blitt eldre og mer samfunn og politisk orientert, nå synes jeg denne boka var svært bra. Dette er en underholdningsroman, med politisk vinkling og mange fantastiske fortellinger. Jeg føler at  man er med i en drømme verden, hvor alt kan skje, samtidig som vi følger den industrielle utviklingen i Norge. Her er det så mye som skjer hele tiden og de mest utroligste hendelser skjer, noen lystige andre som om man er med i et mareritt.

Det er mange personer som nevnes, men det er to hovedpersoner som vi følger. Den en er sjømannen Rasmus Høysand, som drar ut i verden og opplever de mest utrolige ting fra båten og ulike land. Mest fokus er det nok på all galskapen som skjer i Colombia. Nå har jeg vært i det landet to ganger, og i flere av byene forfatteren nevner, så det er spennende for meg å lese om. De handler om alt han kom ut for: - å bli lurt, -jobbet med farlig ting, -ble robbet noen ganger og tatt som fange av ulike bander. Det høres kanskje litt vilt ut, men jeg som har vært opptatt av Colombia i over tretti år, synes ikke historiene er helt ville. Eks. tenk bare på hva Ingerid Bertancourt  opplevde, i de 6 og et halvt år hun var fange hos FARC.

Til slutt kommer Rasmus seg hjem til Norge, utdanner seg som bibliotekar og treffer Ulla. Hun er ei over-klasse jente fra Eiksmarka.  Hun sier at faren er rik, reaksjonær og er en høyere mann, like vond som Ivan den Grusomme. Det i bryllup deres, Rasmus skjønner Rasmus, at årelang utdanning og makt er det folk streber etter, men han forventer noe annet. Rasmus mener at disse folka og særlig faren til Ulla er den mest uvitende og egosentriske menneske han noen gang hadde møtt. Rasmus forlater festen......

Den andre hovedpersonen er Arnold Høysang, han som finner seg i alt og lar seg dirigere i av de høye herrer i det sosialdemokratiske samfunnet Norge forlanger. Arnold er industriarbeideren og representerer Norge og utviklingen fra industristedet Lovra osv. Arnold var livredd for ikke gjør noe galt, en troskyldig, sjenert ung gutt. Ingunn ble forelsket i han og de ble gift og fikk fire barn. Vi følger dem gjennom flere år og kan danner oss et bildet av hvordan man etablerte seg fra 50tallet, med militærtjenesten, familieforøkelse, bilferier og husbygging osv. Arnold den stødige, sindige mannen som gikk på jobben som industriarbeider og fikk litt mer makt etter hvert.......

Forlaget sier om boka:  Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1977

Forlaget sier om boka: 

Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap.

Ellers har jeg lest: Boka Nordaustpassasjen den handler også om Colombia, der ligger det med bilder fra vi var der siste gangen og stedene som er omtalt i boka. 

Bøkene  Due og drone og Grand Manilla er også ganske så politiske og samfunnskritiske. En god forfatter, jeg liker forteller stilen til. Ganske sær og spesiell, men må være skjerpa. 

Etter å ha lest om Kjartan Fløgstad (fra wikipedia). Han har et enorme forfatterskap, det merkelig at jeg ikke har fått med meg flere bøker av han, (kun 4), for jeg har flere av denne karen i bokhylla som vi har fått, eller arvet. 

Utgitt på Samlaget 1977, 213 sider, nynorsk. Fra egen bokhylle. 

Cora Sandel « Bare Alberte»

                                                    3 og siste bok i trilogien om Alberte,

I denne boka følger vi Alberte til Bretagne i begynnelsen av boka, hun og flere venner hadde tilflukt der, rett etter 1. verdenskrig. Det er til sammen tre par, med to barn, som kommer og går i huset. Alberte og sønnen «småen» på 5 år, Sivert kom på korte besøk.  Elli ell og Lissel som sliter i parforholdet og Chan og Pierre, med datteren Marte på 8 år. 

Pierre har vært i krigen og blitt skadet i en sverd duell. Store skader i ansiktet og armen, noe fingre er borte også. Han har endret seg totalt, men prøver å skrive historier, men er ikke inspirert nok. Han har utgitt en bok, og får ikke til mer. Han er nærmest psykisk ustabil. Det er regn i dagevis og alt blir ganske ubehagelig, for alle. 

Krigen generelt snakkes det nærmest ikke om, men det skinner igjennom mange opplevelser som drypp gjennom hele boka, særlig fra Pierre, og seiner da Alberte og Sivert flytter tilbake til Norge. Elli ell hadde fått en kasse med bøker. De er alle opptatt av ulike filosofer og kaster nytt liv over sjelelivet og psykoterapien. Diktere er overflødig mener Pierre. Etter hvert som tiden går de hverandre litt på nervene, blir sjalu på hverandre og sjalusi blir det også blant kvinnene..

Sivert kommer etter et langt fravær, han har tjent mye penger på maleriene sine, kjøpt seg ny garderobe osv. Han tar tak i sønnens oppdragelse, han synes Alberte duller for mye med han. Dessuten må det bli slutt for å kalle sønnen «Småen» han har faktisk et navn, sier Sivert. 

Noe har skjedd i vennegjengen, Alberte og Sivert glir fra hverandre. De er tilbake i Paris, og livet er ikke enkelt. Sivert bestemmer seg for å dra hjem til Norge, og han skal ta med seg sønnen, forteller han. Alberte hva med henne?

Hun blir med Sivert hjem til hans foreldre, til Sørlandet. Sivert sine foreldre har gamle holdninger, er religiøse og Alberte føler at hun ikke er velkommen der, hun passer ikke inn og det ble en vanskelig tid for henne. En litt trist slutt, som kom litt uventet. Jeg hadde nok trodd at Alberte vil stå opp litt mer for sine rettigheter.  

En liten tankevekker er at denne triologien ligger vist nok svært nært opptil hennes eget liv. Hun skrev jo under pseudonym Cora Sandel, men het Sara Cecillia Gørvel Fabricius 1880- 1974. Jeg har biografien om henne i bokhylla,  så den skal jeg lese nærmere til sommeren.

Denne boka kom ut i 1941, da ble noen av sidene sensurert vekk, fordi de var antitysk. I denne lydboka er disse med igjen. Denne var nok den svakeste i trilogien, litt mye prat, men tok seg  opp på slutten.

Lydbok 12 timer. Utgitt: 6. aug. 2023 Forlag: Gyldendal Norsk Forlag

Kerstin Ekman "Vargskinnet, Morgen kommer" bok 2 .

 

Denne boka forteller om livet til Elis, Myrten og Kristin (Risten)1940-1970

1. ste boka i serien heter Vargskinnet, guds barmhjertighet.   

                                   

Oslo, 9 april 1940:  Elis bor i Oslo og sitter og ser på lerretene sin, som ingen vil ha nå når krigen er på vei til Norge, han holder seg for seg selv, han er en einstøing. Han prøver å leve av kunsten sin, men det er ikke lett. Han møter en dag Dagmar og tankene hans går til gamledager, det er gått mange år siden han dro hjemmefra.  

Hvor hører han til? Han vil til Trondhjem kanskje det er bedre der, han har med bilder og det blir utstilling, og salg. Han føler at det er uttrykt å være i Trondheim, han går nordover mot Grong. 

 Elis fant den fisker-hytta han bodde i som for over 25 år siden. Vinteren 1941 hadde han kravler seg ut av Norge og over grensa til Sverige. Til fisker-hytta kommer en gamling og to fille fanter. De to var rømte fanger fra gruvene i Norge. Baltere, slite utsultede karer i dårlige klær. De var i svært dårlig forfatning, men sakte og sikkert fikk han og gamlingen dem til Svartvattnet, i sikkerhet. 

Kristin eller Risten som hun ble kaldt, opplevd selv mye under krigen, Hun hadde vært fosterdatteren til Hillevi og Trond, i Svartvatten. Hun, same-jenta som kom til familien Halvarsson tre år gammel. Hun giftet seg med samegutten Nila.  De bodde i Langvasslia på norskesiden og drev med rein. De hadde sønnen Mats, og forteller om turen hun opplevde under krigen når hun skulle født Klement. Her hører vi hvordan tyskeren behandlet samene og reinen deres, de kom med stadig nye forandringer om rein beite osv. Svigermoren Nanna lærte henne mye, men Risten følte seg aldri helt akseptert hos samene. Mannen hennes Nila døde, hun ble alene med de to sønnene. 

 Livet er ikke enkelt for folkene i Svartvattnet i Jemtland, selv om dette stedet ligger i Sverige. Krigen påvirker alle i grenseområdet. Hillevi og Trond sin datter Myrten har blitt 20 år i februar 1942, da var det -45 grader i Svartvattnet. Hun hadde fått seg en kjæreste, men opplevde en forferdelig handling han gjorde.

Elis er tilbake etter krigen, han har truffet Myrten. Elis forteller ikke Myrten hvem han egentlig er, hvor gammel han er og hvor han kommer fra. Moren hennes Hillevi liker ikke at Myrten er sammen med den mange år eldre mannen. Hun vil snakke med han om barnet som døde, i 1919 (1.boka). og forlangte at han må forsvinne. 

Elis hadde jobbet på et glassverk og drar tilbake i bransjen som designer. Myrten drar hjemmefra til Stockholm med sin hemmelighet, som ingen får vite noe om. Heller ikke Kristin (foster-søstera) får vite noe. Myrten får jobb i et vaskeri, hun har blitt med barn, men røper ikke barnefarens navn. Hun forteller ikke dette til moren, som vil komme og besøke henne. Myrten juger og dikter opp en historie, om at hun skulle reist til Frankrike. Hun mister jobben, kommer til et mødrehjem "Ludderkåken", der er det flere gravide jenter, men hun vil ikke føde der. Hun kommer seg tilbake til Stockholm, får datteren Ingefrid, som hun etter en vanskelig tid skjønner at hun ikke kan ta vare på. 

Kristin flyttet hjem, fosterfaren Trond blir syk, død. Hillevi i sjokk. De selger butikken, for broren Tore er ikke i stand til å ta hånd om den.

Elias Elv, skal ha utstilling i Stockholm. Myrten er nysgjerrig på han, men tørr ikke gå dit, er redd for å møte han, selv om hun har lyst. Han har i mange år jobbet med design av glass. En spennende og fin historie om glassindustrien. Eldbjørg var 19 år og satt lam i rullestol. Hun var datteren til eieren av glassverket Elias var blitt 43 år, han frir til henne og de gifter seg. Vi hører litt om livet hans og følger han helt fram til 1970 da han og Eldbjørg er på bilferie i Europa.

Siste fortellingen om Hillevi er at hun gifter seg med forfatteren, så ble hun altså gift til slutt....

En god historieforteller er Kerstin Ekman, det skal være sikkert. Jeg liker godt henne skrive og fortellerstil, men det tar meg ofte litt tid å skjønne hvem som forteller hva, når det blir nytt avsnitt. Boka var spennende og voldsom, men flotte historiske tilbakeblikk på hvordan samfunnet har endret seg. Denne historien handler om grenselandet Norge-Sverige og noen havner i Norge og andre i Sverige. Elis eller Elias blir man ikke helt klok på, for hvor gammel er han egentlig?

En litt lang omtale, men dette blir som en huskeliste for meg, ser fram til at siste boka blir ledig på biblioteket.

Kerstin Ekman er en Svensk forfatter som har blitt 90 år.

Utgitt på svensk og på norsk i 2002, Aschehoug 409 sider.   

Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

Maren Uthaug "Og sånn blei det"

 

 

Barnet som flyttet med far fra Nord Norge, til stemor i Danmark

 Knut er norsk, gift med Rihtta som er same, de bor i Nord Norge. Ekteskapet går ikke helt på skinner og Knut treffer en dansk kvinne, Grethe. Rihtta blir forbanna på Knut fordi han har forelsket seg i den andre kvinnen, Grethe. Rihtta synes at han burde slår seg sammen med denne Grethe, og han tar med seg det syv år gamle jenta Risten til Danmark! Slik vokser Risten opp. Hun fikk navnet Kirsten i Danmark. 

Risten/Kirsten hadde svært god kontakt med sin bestemor Ahkku, hjemme i Kautokeino. Bestemoren var læstadianer og trodde på de underjordiske og mye annet spesielt, som hun fortalte fortellinger om. Risten var en oppvakt jente som elsket å tegne, hun tegnet til alle tider, gjerne folk som kom innom og alt annet som hun opplevde. 

I Danmark glemmer hun mer og mer av livet i nord, men får en god venn i Vietnameseren Niels, som bor i kjelleren hos Grethe. Grethe er derimot den stemor ingen ønsker seg, hun er dominerende, herskesyk og tror ikke barn og ungdom har egne tanker. Hun har noen merkelige tanker om barn, og synes disse to barna er vanskelige å skjønne seg på. 

Kirsten og Niels finner på mye rart, og en dag må han ut av huset. Kirsten reagerer på sin måte...Plutselig skaffer Grethe seg flere hunder, som hun overdriver foringen av, så de blir plagsomt feite. Hun diller med hundene som om det skal være barna hennes?! 

Årene går Kirsten, blir mor og reiser til Nord Norge for å besøke moren sin. Et møte som etter en stund får henne til å føle noe for Rittha, moren sin.

Dette er en sterk bok om å bli forflyttet som liten vekk fra mor, familien, kulturen og alt det kjente fra barndommen, som hun kjenner hun har i seg. Hun finner noen tegninger hos moren, som hun har tegnet som barn.  Hvem er jeg? hvem er mor? Faren min, hva feiler det han? ...her røper jeg ikke mer.... spennende avslutning.

En velkomponert og fin bok, som tar opp mange fine temaer, absolutt verd å få med seg. 

Utgitt på Samlaget i 2022, 239 sider, Bookbites.

Maren har samiske røtter, flytte til Danmark som syvåring. Denne boka er ikke biografisk, Les mer om Maren Uthaug her.

Abida Raja "Frihetens øyeblikk" av Håkon F: Høydal

 

 En sterk og viktig bok om kvinnefrigjøring. 

Abida er storesøsteren til Abid Raja. Boka til Abid har jeg hørt som lydboka, han selv boka. Det var en skremmende oppvekst hans opplevde, og hvordan han ble behandlet av foreldrene er sjokkerende.  Han slet blant annet med en tarm som lakk, og som foreldrene ikke tok tak i, for de nærmest ble tvunget til å skjønne at han måtte behandles. Faren kalte Abid for en feilvare. 

 Storesøsteren Abida født 1973, den eldste av søsknene Raja. Hun var ei lita jente da hun ble med foreldrene til Pakistan første gang, der forlot de henne hos besteforeldrene. Foreldrene dro hjem til Norge. Hun snakket bare Urdu når hun kom tilbake til Norge for å begynne på skolen på -80 tallet. Hun kunne ikke norsk og alt var ukjent, Adiba kjente ingen på skolen. Hun var norsk statsborger, - men levde i en pakistansk familie, med pakistanske regler og oppdragelse. 

 Faren var en streng mann, som slo både barna som kom som perler på en snor og kona si, når det ikke gikk slik han ville. Faren ba ofte barna om å finne pinner som han kunne bruke til å rise dem med, når de hadde gjort noe galt. Faren var sjefen og bestemte alt i hjemmet. F.eks.: Abida fikk ikke delta i svømmeundervisning, pga. religion. osv. Hun fikk heller ikke gå i Norske klær, slik venninne gjorde. Faren kalte henne ei tispe, som ville gå i bukser. 

 Som ungdom fant Abida noen brev som faren hadde gjemte, der kom det fram at hun skulle giftes bort i Pakistan. 18 år gammel ble hun tvangsgiftet med en mann hun ikke liker, i Pakistan. Han var også en svært voldelig mann, og voldtar henne ofte. Sammen med denne mannen fikk hun fire barn, etter at de flyttet til Norge. Mannen jobbet mye, men alle barna og Abida var livredd han. 

 Abida klarte å flykte fra han og klarte å skape sitt egnt liv. Men for et fryktelig nedverdigende liv hun må ha levd i alle disse årene sammen med mannen sin. Det var heller ingen enkel sak, å få hjelp. Hun ble giftet bort det året hun skulle begynne på vg. skole i 2. kl., så hun hadde ingen utdanning. Hun viste egentlig lite om hva en skilsmisse innebar, før hun dro fra mannen sin. Som Norsk jente med Pakistanske røtter viste hjelpeapparatet, den gang lite om hvordan de skulle forholde seg til Pakistanske jenter som trengte hjelp.  

   Det tok syv år fra boka ble påbegynt til Abida endelig torde å slippe boka. Abid (broren) sin bok var opplysende og jeg endret mitt syn på han. Han støttet henne i ekteskapsbruddet og å gi ut boka. 

Abida sin bok synes jeg var en grusom historie. Har lest noen slike bøker før, men hennes liv må ha vært forferdelig. Med alle voldtektene, som er seksuale-lovbrudd. Hvordan han snakket til henne som skitten hore og hund. Ufff

 Les den eller hør den som lydbok i Storytel. Kanskje vi alle kan lære noe og skjønner mer om hvordan mange kvinner kan ha det.

 Lydboka utgitt på Kagge forlag. Det er yngste datteren som leser, utgitt som bok 2022, lydbok 2023

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 

Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.

Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.

 

"Den jødiske familien Glass" av Hadley Freeman

 En historie, men med et litt annet innhold enn de vanlige fortellingene om jødenes historier fra 2. verden krig.

Hadley Freemann, er en amerikansk journalist bosatt London. Hun fant en skoeske full av informasjon om familien og søskenflokken Jehuda, Jakob, Sender og Sala Glass, hjemme hos moren etter hennes død. De flyktet fra pogromen og fattige kår i Polen, til Paris på 1920 -tallet. Da de kom til Paris byttet de navn til Jacques, Alex, Sander og Sara Glass. Dette er historien som barnebarnet Hadley Freeman, som er journalist, har skrevet etter mange års leting i arkiver osv.

Boka handler mest om Alex og Sala/Sara. Men først kort om familien Glass

Alex, (Sender) var bare 14 år da han dro til Paris, og begynte i skredder-faget. Han ble venn med Marc Chagall som også var jøde.  Chagall viste han vegen inn i kunstens verden. Som 20-åring startet Alex selv med motehuset "Alex Maguy" (nytt navn som var ikke jødisk) for seg selv og sin første visning hadde han i 1937, der han fikk han strålende omtale, men ingen salg. Han solgte tegningene videre til to ulike motehus, som skapte uro i miljøet. Men, det skulle ende seg, med at han virkelig slo seg opp og hadde etter hvert 60 personer på lønningslista si. 

Han var estetiker, moderne og så muligheter og fikk ideer til sine kreasjoner fra samtiden, og fra kunstens verden. Han var en mann som hadde en vennekrets som var kunstnerne som vi kjenner, Edith Piaf, Chagall osv., mange kunstnere fra Montmartre. Christian Dior var også hans venn og seinere tegner hos Alex.  Dette må ha vært en spennende mann, tenker jeg. 

Alex meldte seg inn i fremmedlegionen og var med i kampene om Narvik i 1940. Han ble dekorert for bragden han gjorde under felttoget i Narvik og ble etter krigen mistenkt for å være kollaboratør, slik mange innen moteverden opplevde.

Sara (Sala) var forfatterens bestemor og hun fortalte ingenting om sitt liv. Sara ble i 1937 gift med jøden Bill, noe Alex ordnet. Han skjønte at hun måtte vekk fra Paris og jødehatet. Livet som gift, ble ikke det hun drømte om. Savnet etter familien sin og det å være fransk var viktig for henne, hun lengtet til Paris, og til familien sin.

Hun reddet livet sitt under krigen ved å være i USA. Først i 1948 dro hun tilbake på besøk til familien sin i Paris. Paris var knust og et trist syn møter henne og de to guttene hennes på 7 og 3 år. Etter ni mnd. i Frankrike reiser de tilbake til USA. De flyttet og slutter å feire jødiske dager, de levde et anonymt liv i USA. Guttene lærte seg både fransk og amerikansk. De skriftet etternavn fra Freimann til Freeman. En av dem Ronald, er faren til forfatteren.

Henri, gift med Sonia. De ble i Paris under krigen. De registrerte seg aldri som jøder og hadde falske ide-kort. Sonia snakket flytende tysk, og berget seg flere ganger på det. Henri jobbet med mikrofilm og reddet mye dokumenter for Frankrike. Selskapet til Henri gikk strålende og de gikk fra arbeiderklassen til overklassen i Frankrike etter 2.verdenskrig. De avsto fra jødedommens og ville bare leve som vanlige franske innbyggere.

Jacques (Jackob), drev en pels-forretning i Paris, gift med Mila. Han ble fanget januar 1942 og kom til fangeleieren Pithiviers. Han fikk permisjon da Mila fødte datteren Lily. Så dro han tilbake til Leiren og ble 17. juli 1942 send med Fangetransport 6 til Auschwitz, på et overfylt tog i tre døgn, uten mat og drikke. En kjent transport hvor 928 mennesker ble sendt av gårde og bare 91 overlevde krigen. Jacques døde 6. oktober 1941, bare 18 km fra stedet han ble født. 

 Alex fortalte svært lite fra krigen. (han hadde skrevet ned noe selvbiografisk stoff). Var han en kollaboratør? Han og Jean Baptiste Seytour flyttet til Nice, til familie Piem, under krigen. Der bodde også Christian Dior, Alex sin tidligere tegner. De tre flyttet videre til Cannes. Det var tre motehus under krigen i sør Frankrike som holdt det gående, det var Chanel, Hermes og Alex Maguy. 

Alex åpnet i 1941 salong i Cannes og ansatte 12 medarbeidere. Det ble også et møtested for motstandsfolk. Han ble tatt, og sendt med tog til en fangeleir, han klarte å hoppe av toget og bodde et år på landet hos en familie og kom seg gjennom krigen. Litt av en luring, en mann som kunne å sno seg skjønner jeg. 

 Picasso og Alex. Boka har mange bilder.

Han startet motehus Alex Maguy i Paris etter krigen og det varte fram til midten av 1950 tallet. Da var slutt, for det bare konfeksjon som var populært. Han la ned motehuset og Alex starte et galleri i stedet. Der alle kunstnere vennen stilte ut. Picasso ville ikke stille ut i Paris, men i 1961 dro Alex tilbake til Cannes, og overtalte Pablo Picasso til å stille ut i galleriet sitt. De ble svært gode venner og det ble mange utstillinger av Pablo Picasso i Alex sitt galleri, et vennskap som varte livet ut.  Alex ble en meget rik mann, og solgte bilder over hele verden, og donerte bort mye kunst i ulike sammenheng.

Sala/Sara og Bill ble boende i Amerika, men Sala var veldig ofte i Paris. Hun savnet livet i Paris i USA, og når hun var i Paris savnet hun Bill og tenkte på hvordan han hadde det. Ekteparet kranglet stort sett om alt, når de var sammen. Som er lek de ikke kunne leve uten, tenker jeg. 

Absolutt en bok jeg synes var spennende og helt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Den handlet mest om Alex og hans venner og uvenner. Hvordan han drev på og ble veldig rik på all sin kunst. Spennende å høre hvordan han fikset livet under krigen.  

Til slutt: Litt morsomt at tre av barnebarna etter søsknene Glass havnet i motebransjen, som det står om i etterordet. En godt skrevet biografisk roman, hvor vi virkelig skjønner Hadley har dobbeltsjekket alt som er mulig å sjekke av sannheter og usannheter. Er man interessert i kunst og mote-industrien er dette den rette fortelling om hvordan Alex og de andre i motebransjen hadde det, før og etter krigen. Det var ingen dans på roser den gangen heller, som nå. 

Anbefales på det varmeste! 

Jeg var litt usikker på om jeg skulle orke å lese enda en bok om jødenes historie, men bokomtalen jeg fikk fra Pax fikk meg til å se at denne boka hadde en helt spesiell, spennende og sann historie, som trigget meg. Det angrer jeg ikke på, selv om jeg synes starten var tung. Det var litt forvirrende at forfatteren bukte de jødiske og europeiske navnene på medlemmene i familie, om hverandre. Jeg måtte ha en lapp for å hele tiden se, hvem var nå det? Bortsett fra dette var det en spennende og ganske så ulik alle andre fortellinger fra krigen som jeg har lest før. 

En bok jeg fikk lest ferdig i august, men ikke fått skrevet ferdig før nå. (hadde heldigvis notater). Litt mange jern i i ilden og ting som har skjedd. 

Lese-eksemplar fra Pax utgitt 2022, ugitt på norsk 2020, 349 sider + 30 sider, notater osv. 

Selv om jeg har mottatt lese-eksemplar fra forlaget, har jeg ingen forpliktelser. Jeg skrive hva jeg mener om boka.

Andre lignende historier som bygger på biografisk stoff fra besteforeldrenes F.eks:  Frida Grünfeld, sin bok.

Torgrim Eggen "Aksel Jensen biografi. Fra smokken til ovnen"

Biografien om forfatteren med alle mytene, kvinnehistoriene og galskapen

En bok jeg fikk lyst til å lese etter å at Sissel Gran nevnte denne biografien i boka si som jeg akkurat leste i juli. Jeg har faktisk bare lest Junior av han før og når  jeg fant biografien om Axel Jensen på Storytel, fordelt på 7 lydbøker, Axel 1932- 2003

Bok1: Handler  om Axel Jensen sin barndom og ungdomstid. Han var sønn av fetevarehandler Finn Jensen, Oslo/Trondheim. Faren vokste fra arbeiderklassen til å bli en stor mann i slakter bransjen og drev mange forretninger etter hvert. Han forlot sin kone Fredrikke og seks barn for å slå seg sammen med en rødhåret kvinne Agot. Aksel var en av hans sønner som faren dro fra og unge Axsel hadde liten kontakt med han. Dvs. faren fulgte ikke opp barna sine.  Edel Buchard tar hånd om lille Axsel i 1937 seinere tante Dagny, Finns søster.  Det vil si at  Axsel var en krevende gutt, så det ble et familieprosjekt å oppdra gutten. 

Axel var en eventyrer og var egenrådig. Han klarte å få seg artium og dro ut i verden på ulike ferder, både nedover i Europa og seinere til Afrika. Utrolig spennende fortellinger, men han brukte ikke sine opplevelser til å skrive bøker, i begynnelsen. Han var mest opptatt av å fortelle sære historier som lignet litt på Hamsun, eks: med hovedpersoner som  Nagel osv.  Det var seinere i sitt forfatterskap han skildret sine reiser og hva han hadde opplevd.

Bok 2, 4timer 7 min: Den handler mye om hans reiser til Afrika, fra 1954. Hvor han bodde med tuaregene i ørkenen og andre folkeslag med ulike overbevisninger. Det var mystikk, spiritisme og mange merkelige ting han og vennene hans var opptatt av å drev med. F.eks spåing i Taråkort, og tro på sjebenen som man blir spådd. Han skriver og skriver får noe ut i avisen, men ikke bra nok tekster til at bøkene blir gitt ut. Han treffer Marianne Ihlen 1954 og forlover seg med henne, han er stadig på reiser.

Bok 3, 3timer : Hydra, intrigenes øy 1957-62 er tema i denne lydboka. Axel og Marianne blir inspirert til å dra til Hydra. Et fattig men lever et fuktig liv. Marc Chargall er der og tegner en bok. Axel får 10.000 kr fra Groth til å skrive et bok. Han kjøper et hus på Hydra, hvor han og Marianne bo. Axel finner en ny kvinne og Marianne treffer Leonard Cohen. Axel er ingen familiemann, kun en egosentrisk mann. Mye dop og et helt vilt liv lever Alex og vennene, med LSD og andre sentralstimulerende midler. 

Bok 4,  3t 24 min: 63- 68. Axel lever et playboy liv og møter Luice som han gifter seg med 6.feb 1963. Etter en mnd er hun lei Norge, å bo i kollektiv  og Axel, hun drar hjem til USA. Axel flytter inn hos tanten og begynner i pølsmakerlære, noe som ikke er noe for han skjønner vi. Det er 3. gangen han kommer hjem, fattig og trenger penger , for skrive gjør han ikke.

Lena som han kjenner fra Hydra (L. Cohen sin tidligere kjæreste) blir Axel sin nye kvinne. De vil vekk og flytter fra Oslo til Irland og videre til London. Lena får sønnen  Jacob i 1964. De lever fra hånd til munn og strever. Kun en pub kveld i mnd, men Alex liker seg. De flytter til Fredrikstad, og Alex er opptatt og facinert av Lsd, han prøver ut alt mulig. i 1967 får han datteren Camilla med Lena, ekteskapet halter, hun skjønner han har andre kvinner. Alex opptatt av politikk, taler for Vietnam. 

Bok 5:  3t 13min "Fantastisk" 1968-74. han publiserer ingenting i disse 5 årene. Fortellingen om Lem, naboen til Eb, jobber han med, men det går sakte. Han knytter til seg Terje Brofors - mer kjent under navnet Puchwagner og andre tegnere. Harald Medbø er også en av hans venner ( han som lejte munken i Nidarostommen). Aksel bor sammen med Astrid Bye, men hun doper seg for mye og det bli slutt. Han treffer den indiske Prathiba, gifter seg med henne og drar til India, et land han har drømt om å dra til, de opplever mye og han, utgir boka "Mor India" utgitt 1974.  

Bok 6: 4t, 3min 1974 kjøper Axel Galliasen Zevs fra 1905. Det skal vise seg å bli et dyrt prosjekt (mange dyre  reperasjoner), de hadde den som bolig i 16 år. Utrolig hvordan Axel kunne få så mye penger til drømme-prosjektet sitt om båt ekspedisjonen til ....

I 1976 drar de for andre gang til India, fordi faren hennes er syk og Axel drar opp i fjellene til et forlatt hotell. Der finner han mye int. stoff og begynner i Maranchaens vinterpallas.

Utover i åttiårene er går det opp og ned med alt. Boka Junior og Senior kom ut, men med mange kritiske blikk. Forholdet til barna sine og hvordan det går med dem, får vi høre om, ikke oppløftende. 1985, oppsøker Camilla faren. Det viser seg at Tale (Ingas datter) og Camilla (Lenas datter) er halvsøsken. Tale har respekt for faren, hun utgir boka. Axel (sønnen til Marianne) går det dårlig med. Jackob, alle elsker han, han vanker sammen med kunstnerspirer som ung, men det går dårlig med han. Louis, sønnen han fikk med Ponam (datteren til Prathiba) gikk det heller ikke godt med, hun og Axel motes på Gaustad psykiatriske sykehus. Omsorgsfull far var han ikke. 

1984, drar de med båten ut av den svenske skjærgård til England, for å reparere båten, det blir en skummel overfart, hvor mye skjer. Etter det vil han dra til Egeerhavet, men strander i Oslo og Axel blir festival-keiser ikledd hvit dress av Poesi-festivalen i Oslo 1985. Morsom om hvordan Axel jobber og hvordan det gikk. Axel står også ansvarlig i 1986.  

Bok 7: 2t 33min. Den siste boka handler mye om Salman Rushdie- saken. Aksel lider av sykdommen ALS  og blir sengeliggende, det byr på godt og vondt. Makt og maktesløshet, kunne det være en ny tittel på en ny bok. Han ligger vanligvis på dagtid 1995, om kvelden kommer venner og han sitter i rullestol. Axel er ikke en enkelt person å pleie, Prathiba blir kontrollerende og sliten av alle pleierne, etter mange år. Han skriver og skriver, særlig i avisene og Alex kaller den Nimbus-rapporten. I 1998 får Prathiba ansvaret for å pleie han og flere hjemme. Han mister synet og får diabetes og er lam fra snippen til tærne. Han får god hjelp tilslutt, også med å ferdigstille noen bøker, men er de virkelig skrevet av Axel eller er det mye diktning av Erik (pleieren hans) som tolker og skriver ned hans upubliserte skrift som blir boka Jumbo i 1998.

Dette har vært en utrolig flott skrevet biografi over livet til Axel. Han var en ganske sprø fyr, som sikkert var ganske så umulig å leve med. Alt dopet, sinnet og den egosentriske fremferden hans. Men, han må ha hatt mye sjarm og vært en god ambassadør for seg selv som klarte å fikse så mye ang. penger, forskudd på utgivelser av bøker det ikke ble noe av. Hans ville og lite planlagte utfordringer som reiser, festival osv. Litt av en impulsiv, morsom og utrolig godt beskrevet bok ang. tidsbilder, navngitte folk osv. Takk til forfatteren som leste boka sevl, veldig bra.   

Utgitt på Storytel i 7 lydbøker. Utgitt 2019. Torgrim Eggen fikk Brageprisen for denne boka i 2019 og Språkprisen 2020.

Andre som har lest boka: Tine og Anita (fant ikke omtalen)

Dette ble i hu og hast skrevet, måtte bare få skrevet ned noe fra notatene mine. Jeg reiser på en liten ferietur til Sverige i morgen, så her går det fort i svingene for tiden. 

Karl Ove Knausgård "Ulvene fra Evighetens skog"

Jeg lånte denne boka og fikk startet å lese i den på hurtiglån i 14 dager, de dagene forsvant kjapt og boka måtte leveres. Via andre blogger fant jeg ut at den var på Book Bites, det var fantastisk bra. For det er lang ventetid på biblioteket. 

Jeg trodde først at boka hadde mange fortellinger/noveller, men skjønte snart at alt hadde en sammenheng, etter hvert. 

I den første fortellingen, hører vi Helge fortelle noe han hadde opplevd. Han så lyktene til en bil i vannet. Tenk han kunne ha reddet det menneske i bilen, hadde han ringt, men han gjorde ikke det.

Hovedpersonen i boka er Syvert Løyning, 19 år gammel og har dimittert fra militæret, året er 1986. Han treffer igjen gamle venner, det handler om vennskap, fotball, festing, kjærlighet og sladder. For ikke å glemme moren og lillebroren, Joar som han er flink til å ta seg av. Faren er død, og en dag finner Syvert noen russiske brev som faren etterlot seg? Han finner en som kan oversette brevene til norsk. Dette kommer som et sjokk på han, men sier ingenting om dette til moren og broren. Oversetteren, Krag låner han boka "Forbrytelse og straff" av Fjodor Dostojevskij, du skal lese den som betaling, sier Krag. Syvert får mange rare tanker og begynner å tenke på sitt liv,  opp mot boka til Dostojevskij. 

Syvert er stormforelsket i Lisa, og da moren er på sykehuset og han passer Joar får han besøk av Lisa. Hun, 16 år gammel hadde nok andre forventninger til Syvert. Han jobber ida i et begravelsesbyrå, inntil han skulle finner ut av hva han ville studere. En fortelling om ungdomstid, krav, drømmer om sitt liv og forventningene til det annet kjønn.

Historien om den russiske trailersjåføren som opplever et mareritt. Ble ranet for bil og klær midt på natten og ble skadet. Flyktet i bare underbuksa, var det noen folk som kunne hjelpe han? Politiet... Han møter vi igjen og alle de små sidehistorien faller nydelig i sammen til slutt. 

Andre del handler mest om Russland, og studenten Alevtina, vi får også et blikk om hennes  historier fra ungdomstiden. Hun var en søkende ung kvinne, som endte med å studere biologi, noe som ikke alltid var like enkelt som alenemor med sønnen Seva. Hun var en flink, ensom, stille og arbeidsom student. At hun torde å prøve fleinsopp, var litt sjokkerende. Hun ble både biolog og lege. Alvetina drar sammen med sin sønn, Seva som har blitt voksen for å feire farens 80 årsdag. Hun sliter med følelsene for faren som har det vondt og forholdet til sønnen som ikke oppfører seg slik hun ønsker. Han betrakter seg som voksen og vil gjøre hva han vil. 

Syvert drar i nåtid til Russland, han har giftet seg med Lisa og de har voksne barn og han har blitt begravelsesagent med eget firma. Han skal treffe Alevtina, og har mange drømmer om hva han skal oppleve, det blir både nedturer og oppturer på turen. Her i denne romanen er det også den apokalyptiske situasjonen, med ekstrem varme og det underlige lyset som han beskrev i boka "Morgenstjerne". Det er dette som binder disse to romanen sammen. Hva skjer mellom himmel og jord? 

En veldig spennende roman, om historie, oppvekst, biologi, teknologi, livet etter døden og mye rart. Jeg ble helt i begynnelsen litt irritert på alle historiene, men det tok ikke lang tid før alt falt på plass fortellerteknisk. Knausgård har tatt et fint, spesielt og godt fortellergrep, slik at den ble spennende også. Jeg har storkost meg med denne boka, og kan absolutt anbefales.  

Forlaget oktober 2021.775 sider. Lydboka 24timer 27 min

Brevet fra Betsy av Marianne Storberg

En spennende, fascinerende og god roman om livet til flere kjente kunstner.

En roman man virkelig kan storkose seg med, den er trist, vakkert og en fengende flott skrevet roman. Den omhandler Hans Gude, Kjærulf brødrene, Welhaven og mange flere, om livet, kunsten og kjærligheten på midten av 1800 hundretallet.

Historien startet med våren 1847.

Hjalmar Kjerulf var kunststudent i Düsseldorf, Tyskland og har blitt mer og mer syk med en langt fremskreden lungetuberkulose. Hans gode kunstner venn som han deler leilighet med i Bonn er maleren Hans Gude (f 1825- 1903).  Hans Gude hjelper og pleier sin venn så godt han kan, til broren Komponisten Halfdan Kjerulf (1815 - 1868) kommer nedover for å hjelpe til med stellet av Hjalmar som må ha hjelp til absolutt alt. De tre er gode venner, men noe vondt, et problem har kommet mellom Hans og Halfdan.

Hjalmar sin tegning av Heddal stavkirke (Wikipedia)

Historien går tilbake i tid og vi hører om oppveksten i familien Kjerulf,i Christiania og deres omgangskrets og familie. Far i huset var Riksherold Peder Kjerulf og moren Betzy Lasson. Paret fikk fem barn, 4 gutter og datteren Ida. Ida var forelsket i Johan Sebastian Welhaven, men faren synes ikke han er en god nok mann for datteren Ida, men de forlovet seg rett før Ida døde 23 år gammel. Welhaven sørger voldsomt over henne og han blir boende i det store huset til Kjerulf familien i Christiania.

Welhaven så tegningene til Hjalmar og så at her var det en kunstner med talent, han vil hjelpe han til Tyskland, slik Welhaven fikk overtalt Hans Gude sin far til å sende Hans til Tyskland. 

Hjalmar hadde fra barnsben av hatt en stor drøm om å bli kunstner, men foreldrene ville at han skulle ta en militær karriere. Hjalmar hadde vært en stund i militæret da han fikk permisjon for å dra til Tyskland i 1844.

Han likte seg ikke så godt i starten i Tyskland, men så fikk han noen nye venner gjennom Hans Gude, Fritz Jensen og Bernt Lund. De fire fant et fint samarbeid og det er morsomt å høre hvordan de jobbet sammen og over frustrasjon når de ble refusert.

Sommeren 1845 drar Hjalmar og Gude til Norge for å tegne og male, dette er en nydelig beskrivelse av naturen, lyset, materialene, jenter, ferden og livet som kunstner. Jeg drømte meg vekk!

Det ble et stort fall i familien da faren i huset dør, rett før Ida døde. Dette ble en baklengs klassereise for familien. De som var vandt til mange tjenere og god plass, idet stort hus måtte flyttet til leilighet. De måtte selge nesten alt de hadde for å klare å få alt til å gå rundt i Christiania. Det var bare Halfdan som tjente penger på journalistjobb og å ha piano elever. 

Halfdan måtte undervise i piano noe han ikke likte, helt til han fikk en ny elev, Betsy.

Betsy var en naturbegavelse og hun spilte perfekt piano, en stjerne elev, en svært begavet jente som han forelsket seg i. Hun var fra Anker familien på Hamar, men en dag dro hun plutselig hjem etter at hun har fått en diagnose…..

Hun hadde imponert han og de hadde småflørtet så Kjartan følte at han satt på pinebenken lenge, men at de var gjensidig forelsket i hverandre, det var det vell ingen tvil om? Der tok nok Halvdan feil....

Hva som skjedde, må lese om selv.

Dette var en vakker roman om svært kjente kunstnere fra 1800 tallet. Kunstnerdrømmen til Hjalmar Kjerulf og vennskapet hans med Hans Gude i Tyskland. Kjartan Kjerulf sitt lidenskapelige forelskelse i Betzy Anker.

Endringer i rikdom, sykdom, død og kunstnerskap. Godt og spennende fortalt, med god innlevelse i tidene tragedier, skikk og bruk og lykke og ulykke i kunsten og kjærligheten.              

Anbefaler alle historie og kunstinteressert å lese denne boka, en nydelig fortelling!

Det står i etterordet at Hans Gude og Halvdan Kjerulf forble venner og jobbet sammen, blant annet i 1849 da "Brudeferden i Hardanger" ble avduket og Kjerulfs musikalske verk med samme navn ble fremført.

NB: dette er en roman som er inspirert av virkelige hendelser, men brevet fra Betsy er fiksjon. Romanen bygger ellers på mange historiske kilder.

Kilde, Lytteeksemplar: Lydbokforlaget 2019

spilletid: 10 t. 9 min. Haakon Strøm leser veldig tydelig og godt!

Boka utgitt på Aschehoug 2012,

317 sider.

Jeg har lest en roman fra forfatteren før, den vakre boka som heter "Eplehagen", nydelig bok!

Marianne Storberg er dr.philos. og underviser i historie. 

Jeg fikk så lyst til å ta med disse bildene fra Peder Balkesentereret

De sier litt om tiden og kommunikasjon

Her på Peder Balkesenteret på Toten, Kapp har det blitt noen turer, jeg har hatt utstilling der to ganger. Litt morsomt bilde, man ser Hovinsholmen (midt i bilde) akkurat fra motsatt side av der jeg bor på Hamar.

 Jeg ble så fascinert av vinduene som var dekorert med hilsener fra gamle dager. Her er også en Betsy, med etternavn Wedel Jarlsberg, født 1843 datter til en av Eidsvollmennen - Peder Anker Wedel Jarlsberg fra Vestfold, moren hennes het også Betsy Anker, de giftet seg i Vang kirke 1839. Morsomt, men ikke de samme menneskene.

 Dette ble en trend å gjøre for de velhavende damer som eide en diamantring. Da kunne man "tagge" på vinduene, eller legge igjen en beskjed fra gamle dager slik jeg ser det med dagens øyne.

Marie Anker 1881, vet jeg ikke hvem var.

Leine, Kim "Kalak"

Kim Leine sitt voksenliv, etter å ha bitt seksuelt misbrukt som ung av faren sin i årevis.

Kim Leine vokste opp i Seljord, hvor familien var en del av Jehovas Vitner. Moren hoder han i strenge tøyler, mens faren en dansk frisør forlot familien da Kim var 5 år.

Kim rømmer hjemmefra til far i København, han var da 17 år,(våren 1978) hvor var det far bodde? Han var 6 år da han besøkte København sist. Han finner fram og ringer på døra, "Ja, der er du", sier faren som tydeligvis har blitt kontaktet av mor og er ikke overlykkelig for å få besøk av han.

Far er homoseksuell og bor sammen med Svend, Kim får sove på sofaen. Far lar ikke Kim få fred, men lurer han til seksuelle overgrep. Kim tør ikke si ifra og livredd for og ikke tekkes faren sin.

Etterhvert begynner han på vg. skole 17 år i København. Kim får venner og de drikker seg fulle og husker ikke mye. Faren vil at de skal ha fest hjemme hos oss, faren lager Chili con carne og baker loff. Skolekameratene er opptatt av faren og Svend, de beundrer dem, dette er tøft. «Du hadde verdens kuleste fest, og kuleste far" sier alle kameratene mine, de skulle vist.

Kim utdanner seg til sykepleier, han vil vekk - langt vekk, Afrika er en drøm. Ved å bli sykepleier har man mange muligheter til å jobbe hvor som helst, derfor var det et enkelt valg for han. Kim treffer Lærke, de gifte seg og når han er ferdig utdannet skal vi avgårde til Afrika, drømmen!

Årene går de får Johannes og Marie, flytter til Nuuk på Grønland, (1989). Flytter inn i en leilighet på Radiofjellet, som hører med til Kim sin jobb. 

Kim har en strategi om å lære et grønlandsk ord hver dag. Han lærer seg flytende grønlandsk, selv om det er vanskelig. 
Etter seks års ekteskap skjønner han seg ikke helt på Lærke og han finner de grønlandske pikene svært tiltrekkende. (Lærke er ikke sjalu). Han elsker alt som har med Grønland å gjøre. Folket begynner å kalle han Kalak (jævla grønlender, da er man akseptert som grønlender).

Forholdet til faren er fortsatt vanskelig, når de er hjemme i KBH på ferier og når han får brev fra han, det er opprør i han. De flytter til et annet sted på Grønland etter 2 år. Der skaffer de seg hunder og hundespann, lever det grønlandske livet. Kim har nok å gjøre som sykepleier, masse selvmord og folk som skader hverandre i fylla. Han opplever mange utfordringer som sliter på han psykisk.

De flytter tilbake til Danmark pga av barna og skolegangen deres. Vi var for frelste, hadde det for godt der oppe, måtte hjem for å føle virkeligheten. Kim hater jobben som hjemmesykepleier og får lov av Lærke å dra et halvt år til Grønland. 
De kjøper et hus i Danmark, han tar nattevakter i København og Oslo for å tjene penger, så Nuuk igjen, han klarer ikke være i Danmark, må vekk!

Livet på Grønland, med sex og dop sliter også på han og til slutt ryker ekteskapet med Lærke.

Han innser at han har blitt pillemisbruker, noe som eskalerer etterhvert, mer og mer for døve smertene etter, all depresjonen med far som har misbrukt han, religionen hans og alt ved han. Bor alene og doper seg.

Passer jobben, han regnes som en dyktig sykepleier og har et godt lag med pasientene på Grønland.  Kommer hjem og verden raser, ensomhet, kjedelige jobber, dop. han har lovet og ordner alt til Maries konfirmasjon, han er glad i barna og det ordner seg.

Får i 2002 jobb igjen på sykehuset i Nuuk, sønnen Johannes er med han. Kim sitt pillemisbruk blir oppdaget og han blir sendt til avrusning til KBH. Urinprøvene blir hans stolthet, for han skal slutte og han blir rein for dop.

2004, tilbake på Grønland, forteller ingen om at han har vært misbruker til de andre på jobben. Tilgangen til dop og alle de vonde tankene blir for mye og han starter igjen. En dag banker en kollega på toalettdøra, han legger han igjen sprøyta og kanylen "Et rop om hjelp".

Bortvisning fra Grønland, mister autorisasjonen sin og livet blir snudd på hodet.

Hans forhold til faren blir verre og verre og i brevs form ber han om at han aldri vil se han mer, men brevene fra far kommer, han leser dem ikke, brenner dem. Hatet til faren blir voldsomt!

Dette var en utrolig sterk biografi. Det er ikke bare kvinner som rammes psykisk av langvarig seksuelt misbruk, det er helt sikkert. Nå skjønner jeg hvorfor den siste boka jeg leste av han var så troverdig- Avgrunnen. Hans kjennskap og kunnskap om dop, seksuelle legninger osv. kan han.

Boka kom ut på Cappelen 2007

309 sider. Lånt på biblioteket

Kim Leine skriver alle romanene sine på dansk også på norsk.

Dette var hans første bok, erindringsroman.

Han har skrevet mange fine bøker etter at han ikke kunne være sykepleier mer, både barnebøker og voksenbøker. Han skriver utrolig bra og fengende.

Andre bøker jeg har lest av han:

Profetene i Evighetsfjorden,2012, Fikk nordisk rådslitteraturpris 2013.

Avgrunnen 2015

Rød mann/sort mann 2018.(Ikke lest enda) Fikk han P2 lytterprisen for nå 3. mars 2019